Tog for ekspressbuss

Kjell Maartmann-Moe etterlyser flere ekspressbusser i et debattinnlegg i Budstikka 19. mars, og ønsker å få tilbake ekspressbussrutene 163 og 164 fra Tanum og Skui til Oslo.  I Skui og Tanum er de 19 avgangene med ekspressbuss byttet ut med 85 ekstra avganger med lokalbusser. Tilbudet er økt betraktelig også på lørdager med 31 avganger og søndager med 55 avganger.

Det nye tilbudet gir en betydelig økt fleksibilitet i forhold til ekspressbusstilbudet, spesielt på ettermiddag og i helg. Disse 85 avgangene har gitt en trafikkvekst på over 40 prosent for linje 761 og 762. Linjene 163, 164, 761 og 762 har samlet hatt en trafikkvekst på over 10 prosent. Det er et resultat av omfordeling av de samme ressursene, det vil si nedleggelse av ekspress og økning av lokalavganger.

Det viser at vi har lykkes med omleggingen og styrkingen av tilbudet for å få flest mulig reiser for et begrenset budsjett. Det har gitt et bedre lokalt tilbud også utenfor rushtidene. Flere har valgt å reise kollektiv og tilbudet kommer flere av innbyggerne i området til gode. Ruteendringen 9.12.12. har ført til høyere frekvens, flere rutekilometer og mindre tomkjøring, økt trafikkvekst og ikke minst et kollektivtilbud som gjør at en kan bo på Skui og Tanum uten å eie bil.

For avganger vest i Akershus har Ruter i 2013 fått økte midler til drift av fylkeskommunen. Disse midlene kombinert med de midler som spares ved å effektivisere rutetilbudet, gjør at det nå er hyppigere avganger lokalt i Bærum. Ruters tellinger viser at flertallet av de som reiser i Bærum ikke skal til Oslo sentrum. Dette gjelder også reiser med bil.

Buss i kombinasjon med tog til Oslo er nødvendig for å løse kapasitetsutfordringene på veiene og i kollektivtrafikken. Selv om noen opplever omleggingen som et dårligere tilbud, er dette et riktig og framtidsrettet grep. Før ruteomleggingen ble gjennomført forsøkte en å finne mest mulig ut om reisemønsteret. Pendlerne benyttet i mye mindre grad ekspressbussene, men sannsynligvis reiste med henholdsvis tog og lokalbuss i ettermiddagsrush, fordi bussene  sto i kø sammen med bilene mellom Lysaker – Sandvika. Bare en tredjedel av de reisende benyttet ekspressbussene i begge retninger for Skui og Tanum. Det betyr at flertallet av de Oslorettede pendlerne har fått et bedre tilbud i ettermiddagsrush etter ruteomleggingen. Kjell Maartmann-Moe ønsker i innlegget å snu en endring som ikke bare gjør tilbudet bedre for flertallet av pendlerne på Skui og Tanum, men også til næringsvirksomheten på Vøyen som er en av satsningsområdene for Bærum kommune.

Det er nå tilnærmet 10 minutters avganger fra Sandvika til Oslo S hele dagen. Tog og buss må fungere i samspill, der jernbanen er ryggraden i kollektivtransporten. Tog har størst kapasitet, og kapasiteten Oslo har for å ta i mot flere busser er sprengt. Med tanke på den forventede trafikkveksten i årene framover er vi overbevist om at kombinasjonen av et lokalt busstilbud kombinert med tog til Oslo er den beste løsningen ut fra både økonomiske og miljømessige hensyn. Da kan vi ikke gå for mellomløsninger med ekspressbusser som kjører parallelt med tog.

Staten har ansvar for togtilbudet. Det er vår oppgave som lokal- og fylkespolitikere å påvirke for å få et enda bedre togtilbud i hele Østlandsområdet. Så skal vi sørge for å få til et best mulig kollektivtilbud lokalt og regionalt som kan utnytte togkapasiteten best mulig.

 Innlegget er skrevet sammen med Anette Solli (H), leder av hovedutvalg for samferdsel til Budstikka

 

Akershus demografi og befolkningsvekst

Det er ikke noe nytt at Akershusbefolkningen vokser, men hvordan veksten er fordelt på kommunene, hvem som flytter til fylket og hvorfor er imidlertid spørsmål færre av oss kan besvare. 

 I 2012 økte befolkningen i Akershus med om lag 10 000 mennesker. Fordelingen er imidlertid langt fra lik fra kommune til kommune. I dag er Asker og Bærum desidert størst, men fortsetter veksten som nå er det forventet at Nedre Romerike vil bli større enn disse to kommunene innen 2020. Ullensaker, Sørum og Ås er blant kommunene som opplever størst prosentvis vekst for tiden.

Årsaken til veksten er sammensatt. I 2001 skyldtes befolkningsveksten fødselsoverskudd. I senere år har arbeidsinnvandring bidratt til stor vekst, særlig etter at grensene ble åpnet for europeisk arbeidsinnvandring i 2005. Tilflyttingen til Akershus fra andre fylker øker også, etter hvert som hovedstaden vokser, og vi opplever nå en historisk høy innflytting fra andre fylker.

Akershus er et innvandringssterkt fylke, og Akershus den nest høyeste innvandrerandelen i landet, rett bak Oslo. Aller størst er innvandringen fra Polen, Sverige og Pakistan. Det er også en stor vekst av antall innvandrere fra Litauen, 56 prosent flere i 2012 enn i foregående år.

Selv om det er liten tvil om at Akershus-befolkningen vokser, er det vanskelig å anslå nøyaktig hvor mye større vi skal bli de neste 20 til 30 årene. Akershus kan ha alt fra 675 000 til nærmere 900 000 innbyggere i 2040, avhengig av avgjørelser som tas på nasjonalt og internasjonalt hold. Til tross for dette må det påpekes at mange nye mennesker i fylket ikke nødvendigvis trenger å bety mange nye boliger.

21 prosent av husholdningene i Akershus består av par uten hjemmeboende barn, og 34 prosent er aleneboende. Det er et paradoks at 55 prosent av husholdningene i fylket er små, men at vi har så mange store boliger. På lokalt nivå kan man faktisk ha en sterk befolkningsvekst uten å måtte bygge nye boliger. Dette er også viktig å ha i tankene i den videre by- og tettstedsplanleggingen. 

10 prosent trafikkøkning

Tellinger en måned etter ruteomleggingen fra områdene Skui og Tanum i Bærum viser at antall passasjerer har økt med 10 %. Flere har valgt å reise kollektiv og tilbudet kommer flere av innbyggerne i området til gode.

 I Skui og Tanum er de 19 avgangene med ekspressbuss byttet ut med 85 ekstra avganger med lokalbusser. Tilbudet er økt betraktelig også på lørdager med 31 avganger og søndager med 55 avganger. Det nye tilbudet gir en betydelig økt fleksibilitet i forhold til ekspressbusstilbudet. Spesielt på ettermiddag og i helg.

For ruter vest i Akershus har Ruter i 2013 fått økte midler til drift av fylkeskommunen. Disse midlene kombinert med de midler som spares ved å effektivisere rutetilbudet, gjør at det nå er hyppigere avganger lokalt i Bærum. Ruters tellinger viser at flertallet av de som reiser i Bærum ikke skal til Oslo sentrum. Dette gjelder også reiser med bil.

Basert på den informasjonen er de samlede effektene av ruteomleggingen positive, og det er ikke grunnlag for gjeninnføring av ekspressbussrutene 163 og 164, selv om noen opplever omleggingen som ugunstig. Fylkeskommunen har begrensede ressurser og Ruter må derfor legge opp til et best mulig rutetilbud innen den økonomiske rammen de er tildelt av fylkeskommunen.

Jeg mener at det å kjøre ekspressbusser parallelt med jernbanen ikke er riktig bruk av offentlige midler. Tog og buss må fungere i samspill, der jernbanen er ryggraden i kollektivtransporten. Det er nå tilnærmet 10 minutters frekvens fra Sandvika til Oslo S hele dagen. Med denne frekvensen er det mulig å få til effektive bytter mellom buss og tog. Dette gir mer effektiv transport i den vestre delen av Akershus.

Et bedre lokalt tilbud også utenfor rushtid er nøkkelen for å få flere til å velge kollektiv fremfor bil, både når det gjelder reiser til/fra arbeid så vel som i fritiden. Dette er fornuftig for å nå målsettingen om at kollektivtransporten skal ta trafikkveksten.

T-bane til Fornebu

Forslag om automatbane, trikk, buss eller T-bane har blitt vurdert som Fornebus nye kollektivløsning. T-bane er det beste forslaget. Den klart dyreste løsningen, men samtidig den eneste garantien for at man ikke bygger seg inn i problemer, da buss eller trikk ville i årene fremover ha ført til et enda større trykk på gatenettet i Oslo sentrum.

Det haster med en fremtidsrettet og bærekraftig løsning på Fornebu. I dag går det 37 busser i timen mellom Fornebu og Oslo, og Ruter har varslet at flaskehalsen på Lysaker er faretruende nær smertegrensen. Det er også hevet over en hver tvil at Fornebu representerer samtidig det beste og største markedsgrunnlaget for å bygge en ny metrolinje.  En T-bane får kapasitet til å dekke fremtidig trafikkvekst og bidrar til å redusere belastningen på overflatenettet. T-bane er derfor det eneste bærekraftige alternativet over tid.

T-bane ble derfor enstemmig vedtatt i Akershus fylkestings hovedutvalg for samferdsel. En moderne T-banelinje fra Fornebu til Majorstuen vil ta 12 minutter og har en foreløpig prislapp er på 4,5 milliarder. Det videre arbeidet skal skje i samarbeid med Oslo kommune, Bærum kommune og Staten som må ta sin naturlige del av ansvaret for finansiering

T-bane til Fornebu er langt fra finansiert. Banen er fra før sikret 500 millioner grunneierne på Fornebu har forpliktet seg til å spytte inn.  Såkalt OPS (offentlig-privat samarbeid) er derfor naturlig. Et OPS vil si at det offentlige samarbeider med private aktører som tar seg av finansiering og bygging, eventuelt også vedlikehold og drift av T-bane.

Deloitte har på oppdrag fra Ruter lagt frem en alternativ finansieringsmodell. Forslaget innebærer at halvparten av de nødvendige 4,5 milliardene kommer fra staten, den andre halvparten fra Oslopakke 3 og øvrige bidrag i form av allerede innbetalte grunneierbidrag og andre tilskudd fra private aktører.

Konsulentselskapet KPMG konkluderer også i en annen rapport med at Fornebubanen kan egne seg som et OPS-prosjekt. Næringslivet bør derfor inviteres med i spleiselaget. Gulroten er at de kan få påvirke ulike løsninger og at tomteprisene trolig vil stige med en moderne Metro i nærområdet. Raskere bygging av banen er en gulrot i seg selv.

Budstikkas leder den 8. september argumenter også godt for at private bidrar: «Dette handler ikke bare om å ta samfunnsansvar, det handler om at de ansatte skal kunne komme seg på jobben. I dag er det bare noen hundre boliger og 15.000 arbeidsplasser på Fornebu, om 15 år vil tallene være nærmere 10.000 og 30.000. Om de tunge aktørene gjennom økonomiske bidrag kan medvirke til at Fornebubanen er på skinnene ti år tidligere, må valget være svært enkelt.»

OPS har aldri vært benyttet i baneprosjekter i Norge, men jeg tror også man få til nyskapninger ved at private selskaper inviteres inn i et samarbeid. T-bane med både statlig og privat finansiering vil være den beste løsning for fremtidig kollektivtilbud til og fra Fornebu.

Gratulerer Rud videregående!

Rud videregående skole er ikke en skole man bør se, men en skole man må oppleve for å skjønne litt av identiteten og sjelen til Rud-elevene. Dette er en skole hvor det er rom for mange forskjellige identiteter. Individualitet og det faglige engasjementet er to gode kjennetegn.

Rud videregående skole feiret 75-årsjubileum 23. november med en flott festforestilling . Skolen ble etablert i Sandvika i 1937, som Bærum yrkesskole, og er den eldste yrkesskolen i Akershus. Skolen skiftet ikke navn til Rud videregående skole før i 1975. Bærum yrkesskole hadde landets første musikkavdeling fra 1972.

Skolens profil som er læring for livet passer godt. Rud har viktig tilbud innen yrkesfag og har gode engasjerte lærere som identifiserer seg med yrket sitt. Skolen har et omfattende opplæringstilbud tilbyr: Bygg og anlegg ( Vg2), Musikk, dans og drama, Design og håndverk, Elektrofag, Helse og oppvekstfag og påbygg. Dette gir skolen en spennende sammensetning av utdanningsprogram med både studiespesialiserende og yrkesfaglige retninger. Praksisbegrepet står sterkt ved skolen, noe som gjør elevene godt forberedt på hva som venter dem etter endt skolegang.

Skolen gir også noen grunnleggende verdier ved å tilby tilrettelagte opplæring for mange elever. De tar vare på, og gir opplæring til elever med svært store og omfattende hjelpebehov. Skolen tilbyr også opplæring til elever som trenger mer tid og tettere oppfølging for å nå målet om fag og svennebrev eller kompetanse som kvalifiserer til ordinært arbeid. Og som om ikke det var nok har skolen ansvar for deler av voksenopplæringen og opplæringen ved Ila fengsel.  Altså: Læring for livet.

Skolens internasjonale engasjement  er også viktig og har hatt et omfattende samarbeidsprosjekt med den latviske skolen Valmiera Paragauja Gimnazija, noe som har medført at skolen er nominert til Ungdommens fredspris i år.

Det går knapt en uke uten at man leser om Rud-elevene i lokalavisen, enten det gjelder popgruppa Kid Astray som blir kåret til ukas Urørt på NRK P3, eller humorgruppa Punchline som har deltatt i Norske Talenter. Med artister som Tuva Syvertsen, Jarle Bernhoft og Alexander Rybak blant skolens tidligere elever blir Rud stadig satt på kartet.

Akershus og Bærum har all grunn til å være stolte av skolen deres. Fortsett med den gode jobben og lykke til videre!

Endelig gjenåpning av Gjønnes

I dag hadde jeg gleden av å være med på gjenåpningen av Gjønnes stasjon for første gang siden 2006. Fra og med idag vil Gjønnes være endestasjon på Kolsåsbanen.

Den gamle T-banen til Bekkestua og Kolsås hadde et skrikende behov for oppgradering.  Begrenset kapasitet og svak punktlighet hadde store ringvirkninger for hele T-banenettet, men nå har blitt en tradisjon å møtes en gang i året for å åpne en ny stasjon på Kolsåsbanen. Siden man åpnet Bekkestua i fjor er det bygget 800 meter nærmere det endelige målet på Kolsås.

Kostnaden ved denne nye parsellen er ca. 120 millioner kroner og dette er dekket inn gjennom den opprinnelige kostnadsrammen for Jar – Bekkestua. Kolsåsbanen er av de høyt prioriterte prosjektene innenfor Oslopakke 3 og Akershus fylkeskommune har lagt vekt på tilføre prosjektet de økonomiske midlene det til en hver tid har vært behov for. Fylkeskommunen har også prioriterer etablering av innfartsparkeringsplasser langs banen og på Gjønnes har man fått etablert 200 plasser.

Med den gode tilpasning til hovedvegsystemet og med muligheten til å reise videre med T-banen med «Oslotakst», gjør at man har god grunn til å være optimistisk med hensyn til det fremtidige belegget på disse plassene. Det er nok ikke lenge til vi må sette oss ned sammen med Bærum kommune for å planlegge en utvidelse av parkeringskapasiteten – f.eks. gjennom å etablere parkering i 2 etasjer.

Vi ser også fram til at utbyggingen av boliger på Gjønnes gård kan starte. Det er ingen hemmelighet at mange hadde sett at området ble utbygd med en høyere utnyttelsesgrad, men utbygging nær stasjonene er uansett viktig og vi ønsker de fremtidige beboerne velkommen som trafikanter på T-banen.Utvikling av de stasjonsnære områdene vil i tiden fremover bli helt vesentlig hvis vi skal løse de problemene som den store forventende befolkningsøkningen stiller oss overfor.

Ros til alle dem som har vært med å planlegge å bygge dette flotte anlegget og ikke minst takk til Bærum kommune for et utmerket plansamarbeid om hele Kolsåsbaneprosjektet.

Jeg gleder meg allerede til neste etappe på Kolsåsbanen som er stasjonene Haslum og Avløs.

Akershus beste fylke

Akershus er best, Troms er greit, mens Finnmark er verst i følge egne innbyggere.

Sentio Research Norge har kommet med en fersk undersøkelse som tar for seg hvor fornøyd den norske befolkningen er med kommunen og fylket de bor i. Akershus-kommunene endte opp med et snitt på 79 poeng, mens Finnmark er på bunn med 72.

Gjennom månedlige undersøkelser fram til august i år har 7.000 nordmenn over 15 år blitt spurt om hvordan de har det der de bor.

Sentio kaller målingene for Borgerundersøkelsen, og spørsmålet handler om alt en kommune kan tilby, fra kommunale tjenester til fritidstilbud, formulert slik: ”Hvor fornøyd er du totalt sett med din kommune som en plass å bo og leve?”

Av de 5 beste kommunene i Norge er 4 av dem fra Akershus:

1. Bærum - 87. Fra andre i juni til førsteplass i august

2. Asker - 86. Fra tredje i juni til andreplass i august

3. Ullensaker - 83. Fra fjerde til tredjeplass

4. Kristiansand - 82. Fra 12. plass rett inn på fjerde

5. Lørenskog - 81. Fra 13. plass i juli til femte i august. Var inne på lista i mai

Unge entreprenører i Asker og Bærum

Nylig ble det for første gang i Asker og Bærum arrangert mesterskap for ungdomsbedrifter. 150 elever fra videregående skoler i distriktet deltok i en lokalkonkurranse om kåringen av Asker og Bærums beste ungdomsbedrift. Det var mange gode presentasjoner av unge grundere ble vist i Sandvika og både skole og elever fortjener ros for innsatsen. I tillegg fortjener primus motor Carl Nicolai Bugge Vold, Senterdirektør ved Sandvika Storsenter, skryt for alt det arbeidet de hadde gjort for å få dette til.

Akershus Fylkeskommune satser på ungt entreprenørskaps i utdanningen. Fylkestinget i Akershus vedtok i desember en økt satsing på dette med det mål at Akershus skal være best i landet.

Ungdomsbedrift er Ungt Entreprenørskaps bedriftsprogram i videregående skole. Elevene starter, driver og avvikler sin egen bedrift med lærer som veileder og en mentor fra lokalt næringsliv. Elevene arbeider ut fra reelle ideer og realiserer disse gjennom produksjon, markedsføring og salg. Arbeid med ungdomsbedrift gir konkret kunnskap om bedriftsetablering, men erfaringen bidrar også til å utvikle personlige egenskaper og holdninger.

Tidligere elever vet hvordan de skal sette ideer ut i livet og det gir viktige ferdigheter som arbeidslivet har nytte av. De kan vise til mange gode tiltak og resultater i videregående skole. De siste 10 årene har vi hatt 8000 elever med på ungdomsbedrift som blant annet har startet 728 nye bedrifter i Akershus.

Nasjonale undersøkelser viser også at de som har drevet Ungdomsbedrift har 30 prosent høyere etableringsrate enn de øvrige i samme aldersgruppe. Østlandsforskning har gjennomført en undersøkelse på egenetablering blant personer i alderen 24-25 år. Rapporten viser at blant de som har drevet Ungdomsbedrift på skolen har 17 prosent etablert bedrift eller holder på å etablere.

Konkurransen som foregikk i Sandvika var en god oppvarming til fylkesmesterskapet, som kommer senere i år, og eventuelle bedriftsetableringer senere i livet.

Dobbeltspor Lysaker-Sandvika åpnet

I dag var jeg på en hyggelig markering av det nye dobbeltsporet fra Lysaker til Sandvika. Lysaker-Sandvika er siste etappe i arbeidet på et 10 års arbeid med dobbeltspor på strekningen Lysaker-Asker. En problematisk flaskehals blir nå borte.

Kapasiteten på banen vil etter hvert kunne dobles, reisetiden vil bli redusert og punktligheten vil bli langt bedre. Dette har vært et stort løft. Utbyggingen har tatt 10 år. Åtte milliarder kroner er investert.

Det nye dobbeltsporet vil etter hvert gjøre hverdagen enklere for togpendlerne i regionen, og gi positive ringvirkninger for togtrafikken i hele landet. Dette er et ledd i en stor og nødvendig forbedring for norsk jernbane.

Akershus er Norges største jernbanefylke og et godt jernbanetilbud er over 1/3 av kollektivtilbudet i fylket. Stor ros il Bærum kommune for den jobben man har gjort.

Starten på Løkkeåstunnelen

I går markerte vi oppstart av arbeidet med Løkkeåstunnelen. Det skal bygges en tunnel gjennom Løkkeåsen for å lede trafikken utenom Sandvika sentrum. Dette er blir et godt prosjekt som vil være til god nytte for alle som ferdes i trafikken.

Tunnelen gjennom Løkkeåsen, fra Engervannsveien til Skytterdalen/Leif Larsens vei, har en lengde på ca. 180 meter medregnet portalen. Tunnelen skal lede trafikken utenom Sandvika sentrum. Søndre del av fv. 164 Leif Larsens vei bygges ned til atkomstveg til boliger. Det bygges gang-/sykkelveg fra sentrum til rundkjøring i Brynsveien.

Trafikkfarlige utkjørsler til fv. 164 Brynsveien og fv. 164 Leif Larsens vei fjernes ved at det lages ny felles atkomst til Skytterstien via Gamle Solbergvei. I forbindelse med arbeidet skal det anlegges diverse kabel- og ledningstraséer.

Anleggsstart var mai 2011 og ferdigstillelse er beregnet til desember 2012, Tunnelen åpnes sommeren 2012. Byggherre er Statens vegvesen på vegne av Akershus fylkeskommune. Entreprenør er Veidekke Entreprenør AS og kontrakten er på 84 mill. kr eks. mva.

Prosjektet “Fv 164 Løkkeåstunnelen” gjennomføres for å:

- Bedre fremkommeligheten for gående og syklende
- Bedre trafikksikkerheten for gående og syklende
- Ivareta og fremme verdifullt bygningsmiljø og landskapsrom
- Fremme byutviklingen i Sandvika sentrum ved å videreføre Sandviksringen

T-banen utvides

Nylig åpnet vi Kolsåsbanen til Bekkestua og Ringstadbekk. . Bekkestua blir et sentralt knutepunkt for kollektivtrafikken i Bærum og om tre år står banen ferdig helt til Kolsås

Det er lagt stor vekt på den visuelle utformingen av stasjonene Bekkestua og de nye stasjonene vekker derfor oppsikt. Aftenposten har også rost de arkitektoniske grepene på Bekkestua. Kolsåsbanen er et "flaggskip" for kollektivtrafikken med full metrostandard og universell utforming. I tillegg blir Bekkestua stasjon et stort og viktig knutepunkt hvor både banen, bussen og etter hvert trikken møtes.

I løpet av 2012 kan forhåpentligvis passasjerene glede seg over at trikken også kommer til Bekkestua. Trikken må kjøre på T-banens sikkerhetssystem den siste biten, og da må det monteres automatisk togstopp ombord i alle trikkene. Dette er et spennende nybrottsarbeid som ikke har vært gjort i Norge før.

Prosjektet har så langt levert på tid hver eneste gang, og ligger godt under budsjett - ganske unikt når det gjelder store byggeprosjekter. Neste milepæl for Kolsåsbaneprosjektet er Gjønnes i 2012, deretter Avløs før banen kommer helt frem til Kolsås i 2014 dersom alle planer går som forutsatt.

Det er også andre planer for flere utvidelser. Kolsåsbanen skal frem til Kolsås, Fornebu – banen vil få sin oppstart så fort byggeplanene er klare og reguleringsplanene på plass. Forlengelsen av Ellingsrudås-banen til Akershus Universitetsykehus vil også bli fremskyndet.

Seks alleer med toppkarakter i Akershus

Statens vegvesen har kartlagt og klassifisert 290 alleer og trerekker i Oslo og Akershus i en ny rapport. Seks av alleene fikk toppkarakter. Asker har flest med toppkarakter i Akershus.

Alleene og trerekkene er klassifisert fra A til D, der A-alleene er de med størst verdi for både kulturhistorie og landskap. Tre av alleene med toppkarakter ligger i Asker, mens Fet, Ås og Bærum har en A-allé hver. Disse seks er eksempler på svært flotte alleer som har stor kulturhistorisk verdi og stor verdi for landskapet de står i.Vi kan også få flere i fremtiden. Selv de flotteste og største alleene en gang har vært spinkle og nyplanta. Med riktig skjøtsel er det flere av de unge alleene som kan bli fine landemerker når trærne blir større og eldre.

Kartleggingen og klassifiseringen av alleene er en del av miljøarbeidet til vegvesenet. Arbeidet ble startet av Miljøseksjonen i Vegdirektoratet og er et samarbeid mellom Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) på Ås, Riksantikvaren og Statens vegvesen. Alle de 290 registrerte alleene og trerekkene har det til felles at de består av minst fem trær av noenlunde samme størrelse, som står ved siden av hverandre på rekke langs en europa-, riks- eller fylkesveg. I en allé står trærne på begge sider av vegen, mens en trerekke er trær på en side av vegen.

Om våren og sommeren lager alleene en grønn og levende ramme rundt vegene våre, de er fargesprakende om høsten og på snørike vinterdager blir grenene hvite. Samlet sett gir trær langs vegen små og store trafikanter en opplevelse av skjønnhet og natur som er svært verdifull.
Trær langs vegen ikke må gå på bekostning av trafikksikkerheten. Trær tett inn til vegen representerer en betydelig trafikksikkerhetsrisiko ved påkjørsel. Vi å derfor derfor ha begge disse hensyn i hodet samtidig, slik at vi oppnår en fornuftig balanse mellom naturopplevelser og trafikksikkerhet for trafikanten.

Les mer hos Statens vegvesen.

Ny E18-trasé gjennom Bærum

Det har vært stor debatt i Budstikka om at Statens vegvesens løsninger for ny E18. Forslagene omfatter E18 fra Lysaker til Slependen, tverrforbindelse fra Stabekk til Fornebu og nye traseer for buss og sykkelvei på strekningen. Ny E18 er faktisk i motsetning til hva man skulle tro nesten i mål når det gjelder planlegging. KrF har lenge kjempet for at vi nå endelig skal få E 18 på plass.

En utbygging av E18 i Vestkorridoren er høyt prioritert i handlingsprogrammet for Oslopakke 3 som sørger for finansiering av veien. Det har derfor vært viktig for KrF at man nå fremmer formelle planer for strekningen så raskt som mulig slik at man faktisk vet hva som skal finansieres.

Silingsrapporten skal bidra til å velge de løsningsalternativene som skal utredes videre. Bakgrunn for rapporten er av i alt åtte forslag anbefaler Statens vegvesen at følgende to alternativer videreføres og bearbeides i kommunedelplan og konsekvensutredning. De to forslagene som anses som mest aktuelle innebærer kort tunnel på Høvik, E18 i dagen ved Blommenholm og Solvik og lang tunnel i Sandvika - eller lang tunnel på Høvik som går gjennom Blommenholm og Solvik og E18 i dagen gjennom Sandvika.

Det høres kanskje rart ut for mange at man utreder to løsninger, men dette er faktisk et del av det kvalitetssikringsarbeidet som vi har i dagens regime for samferdsel. Vi registrer også med glede at det faktisk ikke er så stor forskjell på kostnadene på begge alternativene, men at tunnelløsningene gir positive effekter for nærmiljø og utvikling av regionen.

Vi mener at E 18 må legges i tunnel forbi Høvik og at E18 og E16 legges i tunnel under Sandvika og vil arbeide for å finne pengene til en god løsning for dette. Vi skal sørge for at Sandvika frigjøres mot E 18. Det skal i fremtiden være like rart å tenke på at Bærums rådhus som ligge rett opp i E 18 slik som Oslo rådhus gjorde før.

Det kommer til å bli en formidabel vekst i trafikken. Dette må vi følge opp med godt utbygde kollektivfelter og et godt sykkelveitilbud.E18 vestover fra Oslo er landets mest belastede stamveg. Å løse samferdselsutfordringene for stamveiene er et nasjonalt anliggende, men gjennom Oslopakke 3 får man til nødvendige midler for E 18.

Avslutningsvis vil vi oppfordre Akershus til å stå samlet om dette slik at det ikke går partipolitisk splid eller at man setter Akershus regionene opp mot hverandre. Erfaringene fra andre deler av landet er at det er samarbeid som i samferdselspolitikken for å ting til.

Utdanningstorg for 10. klassinger med foreldre

Akershus fylkeskommune og de videregående skolene i Asker og Bærum inviterer ungdomsskoleelever og foreldre til stort utdanningstorg. Innen 1. mars skal elevene på 10. trinn velge utdanningsprogram i videregående opplæring.

Det er satt opp egne dager for de forskjellige ungdomsskolene, og også et eget tilbud for minoritetselever med foreldre.

Det vil både være fellesgjennomganger i sal og muligheter til å besøkestands fra alle utdanningsprogram. Dere vil møte engasjerte ledere, rådgivere, faglærere og elever fra de videregående skolene i distriktet.

Det er eget tilbud for minoritetselever med foreldre med tolk i Asker kulturhus tirsdag 11. januar kl. 17.30. Les mer her.

For skolene i Bærum skjer det 12. og 13. januar i Bærum kulturhus og Kommunegården.Les mer her.

Miljøvennlig teknologi i kollektivtrafikken

I dagens Aften tar avisa opp bruk av biogassbusser. Akershus bruk av biogasser som er 100 prosent miljøvennlig er et viktig pionerprosjekt. Fra 1. juli i år tok Akershus fylkeskommune gjeonnom Ruter i bruk 14 biogassbusser fra Lommedalen til Oslo. Nå skal vi høste erfaringene før vi setter i gang på andre steder også.

Linje 144 ble valgt som testrute for å «høste erfaringer» med biogass. Fordelen med kun å kjøre i rushen, er at det kan gjøres eventuelle justeringer på dagtid uten at det går utover rutetilbudet. Den gang anbudet ble utformet, var det usikkerhet knyttet til hvor mye biogass som kunne leveres. En kombinasjon av fokus på driftsstabilitet og leveransekvalitet på biogass gjorde at vi valgte å starte forsiktig.

Det er et politisk ønske om å bruke biogassbusser mest mulig. Men dette er opp til Ruter å evaluere og vurdere om de eventuelt kan brukes andre steder som mener det er fornuftig å starte forsiktig. Dette er et pionérprosjekt, og det er alltid usikkerhet knyttet til nye drivstofftyper.

Erfaringene så langt er gode, og vi har ambisjoner om å ta i bruk flere biogassbusser på flere linjer på sikt.

Kolsåsbanen åpnet til Bjørnsletta

Vi har åpnet en ny etappe for Kolsåsbanen. Nye Bjørnsletta stasjon blir nytt midlertidig endepunkt for T-banelinje 6 inntil Jar stasjon åpnes i begynnelsen av desember. Anleggsarbeid pågår nå for fullt videre til Bekkestua, og planene tar form for siste etappe helt ut til Kolsås. Dette er gode nyheter for miljøet og alle dem som skal bruke banen

Første etappe av nye Kolsåsbanen ble tatt i bruk i august 2008 ved åpningen av stasjonene Montebello, Ullernåsen og Åsjordet. Arbeidene med videre forlengelser pågår for fullt. Banen sto nå ferdig til Bjørnsletta i august 2010, til Jar 6. desember 2010, og til Ringstabekk og Bekkestua i august 2011.

Den nye stasjonen har fått universell tilgjengelighet, med atkomst fra flere kanter. En romslig undergang under Bærumsveien like ved bensinstasjonen gir trappefri atkomst til begge stasjonsplattformene og forbindelse til ny gangvei mot Sportsveien. I vestre ende av stasjonen fører bekvemme gangramper ned til Bærumsveien og til boligområdene nord for banen.

Ved Lysakerelven skal trikkelinjen fra Lilleaker føres inn på T-banesporet. Jar stasjon vil bli betjent av både T-bane og trikk. Stasjonen åpnes i desember 2010. Både trikk og T-bane vil deretter føres fram til Bekkestua. Anleggsarbeidene på strekningen Jar - Ringstabekk - Bekkestua er i full gang. Banen ventes klar for åpning til Bekkestua i august 2011. Trikkens framtidige endestasjon blir på Bekkestua, mens T-banen skal føres videre til Kolsås, med forventet åpning dit i 2014, etter delåpning til Gjønnes i 2012 og Avløs i 2013.

Med andre ord er den etterlengtede banen i rute til glede for gamle og nye brukere.