Beste tursti i Akershus!

Kongeveien i Fet ble nylig kåret til Akershus beste turrute! Gjensidigestiftelsen har i sommer hatt en avstemning for å kåre fylkets beste turrute. Den beste fra hvert fylke/region går videre til en superfinale, der Norges beste turrute blir kåret under stikonferansen i 2019.

Bakgrunn for kåringen har faktisk vært tidenes mest omfattende spleiselag for en bedre folkehelse.  Ambisjonen har vært å gjøre det enklere for folk flest å gå på turer i nærområdet sitt. De siste 4 årene har det blitt laget 63 900 unike turskilt og 7 300 informasjonstavler. Nær 100 000 frivillige arbeidstimer har gått med på å montere skiltene, og det er søkt om over 10 300 grunneiertillatelser til å skilte og merke turruter over offentlig og privat eiendom. 

Målet har vært å etablere et lavterskeltilbud, og å gjøre det enda enklere for folk å komme seg ut på tur der de bor. Man må ikke nødvendigvis opp på vidda for å gå på tur, nå venter naturopplevelser til fots, på sykkel og også i kajakk bare 250-500 meter fra boligområder over hele landet.

Effekten av dette arbeidet har også vist seg å gi målbare resultater. En rapport utført av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), viser at det å merke allerede eksisterende turstier fører til flere nye brukere av stiene. Eksempelvis viser tellinger at ferdselen langs tre studerte stier i Brumunddal økte med 50 prosent etter at skiltene ble satt opp. I Vestby var den tilsvarende økningen langs de fire stiene som ble studert der, på 20 prosent. Så dette fungerer!

Turskiltprosjektet har vært et viktig samarbeid for styrke tilrettelegging for friluftsliv i fylket, øke aktiviteten og synliggjøre de flotte turmulighetene vi har. Selv om turskiltsamarbeidet med Gjensidigestiftelsen er ferdig vil vi fortsette å støtte denne type tiltak i Akershus framover gjennom spillemiddelordningen.

Jeg er svært glad for det frivillige engasjementet som er lagt i skilting og merking, og det var mange gode kandidater til kåringen av beste turrute i Akershus. Kongeveien skiller seg ut som en klar vinner.  Det var derfor gledelig å overrekke prisen for Akershus beste turrute til Kongeveien, som er skiltet og tilrettelagt av Fet historielag og Styrk, i samarbeid med grunneiere og kommunen. Med dette oppfordrer vi alle innbyggere i Akershus til å benytte anledningen i høst til å oppleve Kongeveien, som er fylkets beste turrute eller noen av de mange andre fine turene i ditt nabolag.

 

 

Unikt i verden

Fetsund Lenser er det eneste gjenværende, helhetlige fløtingsmiljøet i Norge. Hele området representerer store verdier av nasjonal og internasjonal betydning, både kulturhistorisk, med hensyn til naturmangfold og som grunnlag for opplevelse, rekreasjon og reiseliv.

 Det ligger et betydelig potensiale i Fetsund Lenser, Nordre Øyeren og våtmarksdeltaet til å bli et område som fanger internasjonal interesse og oppmerksomhet. Det 2,5 km lange fløtingsanlegget, som ligger i Glomma, er unikt i verden. Området har derfor store utviklingsmuligheter. Nordre Øyeren naturinformasjonssenter var det første natursenteret i landet med en omfattende utstilling om våtmark. Nordre Øyeren naturreservat er ett av Norges største Ramsar-områder samt Nord-Europas største innlandsdelta.

 For å øke attraktiviteten er det nødvendig med en helt annen tilrettelegging enn i dag.  Situasjonen er at Fetsund Lenser, som landets eneste helhetlige fløtingsmuseum, kun har sommeråpne utstillingslokaler. Dagens natursenter, som fortsatt er landets største våtmarks-senter er for lite til å dekke dagens behov. Bygningen setter klare begrensninger til videreutvikling og nyskaping. Naturreservatet er svært lite tilrettelagt for fugleobservasjon og naturstudier.

Område ligger sentralt i forhold til samarbeid med mange attraksjoner innen kultur- og reiseliv på Nedre Romerike. Urskog-Hølandsbanen og Bingen Lense i Sørum er helt sentrale samarbeidspartnere for å kunne fortelle større biter av fløtingshistorien og vise «De gamle reiseveier». Den gamle oppgangssaga bygd opp i Sagelva i Strømmen og små rester etter sagsbrukshistorien i Lillestrøm kan være elementer i historiefortellingene som også inkluderer plankekjøringen til Oslo. Langs hele Rælingslandet og ut til Enebakk finnes mange rester etter industrieventyr som bør løftes fram i dagen

For å gjøre dette det viktig med samarbeid å synliggjøre tømmerfløtingen som en sentral del av norsk industri- og kulturhistorie.  Norsk tømmer var en avgjørende strategisk ressurs i hele Nord-Europa i flere hundreår. Tidligere har kunnskapen om tømmerfløterhistorien i stor grad vært forbeholdt historikere og andrefagfolk.

For å kunne utvikle og koordinere kulturminnene trenger man et bredt anlagt samarbeid mellom kommer og fylke. Akershus fylkeskommune vil at Akershusmusem og Fetsund lenser skal spille en nøkkelrolle. Det vil være naturlig å nyttiggjøre seg av de betydelige musklene som ligger i museene i de tre fylkene Akershus, Østfold og Hedmark. Sistnevnte fylke har landets nest største museum, mens Akershus er det fjerde største. Sammen med Østfold bør det ligge til rette for at vi kan løfte fram denne historien. Tømmerfløtingen fulgte ikke kommunegrensene. Samtidig vil vi samlet kunne fortelle en mye større historie enn hva vi kan gjøre hver for oss.  

I tillegg til å skape opplevelser og attraksjoner for flere og å formidle en viktig historie, vil en bedre og mer helhetlig profilering av tømmerfløtingshistorien kunne fungere som stedsbyggende og identitetsskapende for hele regionen.

Seks alleer med toppkarakter i Akershus

Statens vegvesen har kartlagt og klassifisert 290 alleer og trerekker i Oslo og Akershus i en ny rapport. Seks av alleene fikk toppkarakter. Asker har flest med toppkarakter i Akershus.

Alleene og trerekkene er klassifisert fra A til D, der A-alleene er de med størst verdi for både kulturhistorie og landskap. Tre av alleene med toppkarakter ligger i Asker, mens Fet, Ås og Bærum har en A-allé hver. Disse seks er eksempler på svært flotte alleer som har stor kulturhistorisk verdi og stor verdi for landskapet de står i.Vi kan også få flere i fremtiden. Selv de flotteste og største alleene en gang har vært spinkle og nyplanta. Med riktig skjøtsel er det flere av de unge alleene som kan bli fine landemerker når trærne blir større og eldre.

Kartleggingen og klassifiseringen av alleene er en del av miljøarbeidet til vegvesenet. Arbeidet ble startet av Miljøseksjonen i Vegdirektoratet og er et samarbeid mellom Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) på Ås, Riksantikvaren og Statens vegvesen. Alle de 290 registrerte alleene og trerekkene har det til felles at de består av minst fem trær av noenlunde samme størrelse, som står ved siden av hverandre på rekke langs en europa-, riks- eller fylkesveg. I en allé står trærne på begge sider av vegen, mens en trerekke er trær på en side av vegen.

Om våren og sommeren lager alleene en grønn og levende ramme rundt vegene våre, de er fargesprakende om høsten og på snørike vinterdager blir grenene hvite. Samlet sett gir trær langs vegen små og store trafikanter en opplevelse av skjønnhet og natur som er svært verdifull.
Trær langs vegen ikke må gå på bekostning av trafikksikkerheten. Trær tett inn til vegen representerer en betydelig trafikksikkerhetsrisiko ved påkjørsel. Vi å derfor derfor ha begge disse hensyn i hodet samtidig, slik at vi oppnår en fornuftig balanse mellom naturopplevelser og trafikksikkerhet for trafikanten.

Les mer hos Statens vegvesen.