Forutsetning for effektive og likeverdige tjenester

Det kommunale selvstyret er en viktig verdi i det norske samfunnet og en viktig del av det samlede norske demokrati. Det lokale skjønnet og handlingsrommet er en vesentlig forutsetning for effektive og likeverdige tjenester.

Høsten 2019 er det kommune- og fylkestingsvalg. 60.000 innbyggere står på listene, og om lag 11.000 blir folkevalgte og skal virke til innbyggernes beste, sammen med flere hundre tusen ansatte. Nasjonale, regionale og lokale politikere ønsker at innbyggerne skal ha et godt tjenestetilbud, uavhengig av hvor i landet de bor. Samtidig vet vi at det er variasjoner i tjenestetilbudet, både mellom kommuner og innenfor den enkelte kommune. Mange av disse variasjonene avspeiler et mangfold som alltid vil være til sted i et langstrakt land som Norge, både fordi utfordringene er ulike, og fordi innbyggerne som skal motta tjenestene har svært ulike behov.

Samtidig påpekes det ofte i den nasjonale debatten at variasjonen er uønsket, da offentlige velferdstjenester skal ikke være dårligere i én kommune enn i en annen. Svaret er i mange tilfeller detaljstyring og normering av ressursinnsatsen i kommunene, begrunnet i hensynet til likhet og likeverd. Det siste året har KS gjennomført flere prosjekter om bemanningsnormer og kompetansekrav. Tilbakemeldingene fra kommunene er entydige: Bindende bemanningsnormer og formelle kompetansekrav begrenser det lokale handlingsrommet, de binder opp ressursbruken og er altfor ofte klart underfinansiert.

Kommunene i Norge melder at de konkrete konsekvensene av normene og kravene treffer ulikt fra kommune til kommune, spesielt når det ikke følger med tilstrekkelige midler. Det er fordi normer og krav ikke tar hensyn til at det er store forskjeller kommunene imellom, for eksempel i demografi og sosiale levekår, kostnader, bebyggelse, skole- og barnehagestruktur, arbeidsmarked og tilgang til personell. Normene tar heller ikke hensyn til ulike lokale prioriteringer.

Noen kommuner har for eksempel hatt en tydelig satsing på barnehage, mens andre har vurdert at behovet var større på andre områder.  Noen kommuner har ressursfordelingsmodeller, hvor midler til for eksempel skole og barnehage er ulikt fordelt innad i kommunen ut fra lokale prioriteringer. Bindende bemanningsnormer og formelle kompetansekrav gjør det i det hele tatt vanskelig for dem som kjenner kommunen best å foreta de prioriteringer innbyggerne har valgt dem for å gjøre. 

Vi går inn i en tid der kommunenes evne til omstilling vil være særskilt viktig, jf. Perspektivmeldingens beskrivelse av strammere offentlige finanser og behov for fleksibilitet i løsninger. Da er det spesielt viktig at kommunene og fylkeskommunene har mulighet til å tilpasse tjenestene etter lokale forhold og prioriteringer til innbyggernes beste.  

God utdanning gir bedre folkehelse

Folkehelsen i Akershus er god, men forskjellene mellom kommunene er betydelige. Dette gjenspeiler seg i levekår og levevaner.

Det er et viktig politisk mål å redusere årsaker til tidlig død og helseforskjeller som skyldes sosiale ulikheter. Helseforskjeller har blant annet sammenheng med ulikheter i oppvekstvilkår, helseatferd, helsetilbud, utdanning, arbeid, bosted og inntekt.

Det er betydelige helseforskjeller mellom befolkningsgrupper i Akershus, som skyldes inntekt, utdanningslengde, yrkestilknytning eller en kombinasjon av dette. Ulikt utdanningsnivå skaper sosiale forskjeller som gjenspeiler seg i levekår og levevane. Akershus fylkeskommune har et ansvar for å hjelpe flest mulig gjennom videregående opplæring, for å sikre best mulig folkehelse for våre innbyggere. 

Ifølge folkehelseloven § 21 «skal fylkeskommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Folkehelsen i Akershus i 2013 viser et gjennomgående positivt bilde. Akershus har lenge vært, og er, et av de fylkene som kommer best ut på indikatorer som har betydning for folkehelsen. Frafallstallene i videregående skole er lavere i Akershus enn i landet forøvrig, andelen uføretrygdede under 45 år er lavere enn landsnivået, og hjerte- og karsykdommer er mindre utbredt i Akershus enn ellers i Norge. Samtidig finnes det betydelige forskjeller mellom kommunene i Akershus, som er bekymringsverdige. Her har vi en jobb å gjøre for å motvirke en negativ utvikling.

Forskning viser at det er en sammenheng mellom utdanning og senere helse i livsløpet og helseulikheter i befolkningen. Utdanning kan gi en form for kompetanse som gjør oss bedre i stand til å mestre utfordringer, og gi et livsløp som fører til bedre levekår og helse. Utdanningsnivå gir faktisk tydelige sosiale forskjeller, hvor de med videregående skole har bedre helse enn de med kun grunnskoleutdanning, og de med høyere utdanning har bedre helse enn de med kun videregående.

Det er et uttalt mål å få flere til å fullføre og bestå videregående opplæring. Andelen som fullfører og består videregående opplæring i Norge har vært stabil siden Reform 94. I tillegg til sosioøkonomisk status er det først og fremst skoleprestasjonene fra grunnskolen som synes å påvirke hvorvidt man fullfører og består videregående opplæring. Svake skoleresultater er også, ved siden av mobbing, en viktig risikofaktor for psykiske vansker blant ungdom.

Foreldrenes utdanningsbakgrunn er den enkeltfaktoren som har størst betydning for hvordan barn presterer på skolen. Det er dessverre lite som tyder på at dagens skole virker sosialt utjevnende, men samtidig har foreldrenes utdanningsnivå mindre å si på skoler hvor elevene har en positiv opplevelse av læringsmiljøet sitt.

Det viktigste enkelttiltaket er å få flest mulig til å fullføre og bestå videregående skole. Selv om andelen som består videregående opplæring i Akershus i dag er høy – rundt 80 prosent – kan vi ennå bli bedre. Målsetningen er 86 prosent innen utgangen av neste skoleår

Skolestruktur i et 20-års perspektiv

Akershus vokser kraftig. Allerede i dag er vi Norges største innenfor videregående. Veksten gir oss muligheter til å tenke langsiktig og ikke minst planlegge for hvordan vi kan gi et best mulig ti bud for elever og samfunnet. Skolestrukturen må sees i en 20- års perspektiv hvor det legges vekt på kapasitet, fagmiljøer, regional utvikling, næringslivets behov og reiseavstand.

Fra 2003 til 2013 har Oslo og Akershus vokst med ca 190000 innbyggere. I samme periode har antall elevplasser i videregående opplæring i Akershus økt med 6600. Prognosene viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med ytterligere 350.000 innbyggere i løpet av de neste 20 årene.  Sammenliknet med skoleåret 2013-14, er det et behov for 4500 flere elevplasser i videregående opplæring i 2033 (et 20 års perspektiv).  Allerede i 2022, om åtte år, er det behov for ca 1800 flere elevplasser.

Veksten er i hele Akershus fylke, men fordeler seg noe ujevnt på regionnivå og med noe ulikt tempo.  Fylkestinget vedtok derfor følgende i forbindelse med økonomiplan 2012: «I lys av den oppvurderte elevtallsveksten fylket står ovenfor, er det behov for å se på skolestrukturen i fylket på nytt. Skolestrukturen må sees i en 20- års perspektiv hvor det legges vekt på kapasitet, fagmiljøer, regional utvikling, næringslivets behov og reiseavstand. Det fremmes en sak om hvordan man kan organisere dette arbeidet, også sett i lys av areal- og transportplanlegging.»

Planarbeidet vil kreve et bredt tverrfaglig samarbeid med kommuner, partene i arbeidslivet og ulike kompetansemiljø.  Utover at saken omfatter opplæring i vid forstand, vil forhold knyttet til samferdsel, kultur, folkehelse og by og tettstedsutvikling settes i fokus.

Eksisterende videregående skoler er i stor grad høyt utnyttet, og for å skaffe det nødvendige antall elevplasser vil det være behov for ombygginger, utbygginger av eksisterende skoler og eventuelt nye skoler. Arbeidet med kartlegging av eksisterende bygningsmasse og gjennomgang av reguleringsplaner er igangsatt.  Høsten 2014 vil fylkestinget bli forelagt sak om skolebruksanalyse med vurdering av utbyggingsmuligheter samt en vurdering av og behov for nye tomter for skolebygg.  Endelig sak om ny skolestruktur fremmes for fylkestinget sommeren 2015.

Det er et stort fokus i videregående opplæring på at elevene skal fullføre og bestå. Opplæringen må tilpasses den enkelte elevs forutsetninger, evner og interesser. Alle elever har lovfestet rett til ett av tre valg.  Elevenes valg samsvarer ikke nødvendigvis med næringslivets og samfunnets behov.  I disse sammenhengene er fokus på samarbeid med kommunene viktig for blant annet å sikre god og rett rådgiving, og på denne måten påvirke elevens valg og minske feilvalg. 

Utover å være elevenes opplæringsarena er videregående skoler en viktig ressurs for samfunnet i forbindelse med folkehelse og næringsutvikling.  Det er et ønske at skolebyggene gir muligheter for sambruk/flerbruk, og at skolene kan benyttes større deler av døgnet/året.  Ved planlegging av nye elevplasser er det ønskelig å samarbeide med kommunen om behov for idrettshaller og områder for fysisk aktivitet.  Skolebyggene skal også være arena for kulturelle aktiviteter og frivillige organisasjoner. Transport og skoleskyss må vektlegges og ivaretas også i et miljøperspektiv.

I arbeidet med planlegging av nye elevplasser, må utdanningsinstitusjonenes rolle som lokale og regionale utviklingsaktører vektlegges i sterkere grad.  Skolestruktur må sees i sammenheng med regional plan for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringsutvikling, og bidra til å styrke konkurransekraften i regionenes næringsliv. Næringslivet bør tettere inn i skolen på alle nivå, og elever må i enda større grad få mulighet til hospitering på ulike arbeidsplasser.

Det er viktig med samarbeid med kommunene og regionen på følgende problemstillinger:

•                    Kommunenes utbyggingsplaner, bolig og skole

•                    byggingsmuligheter på både eksisterende skoler og evt nye tomter

•                    Fremtidens næringslivsstruktur og kompetansebehov

•                    Samarbeid om utvikling og sambruk av idrettsanlegg

•                    Mulig sambruk av skolebygg

•                    Lærlingeplasser

Unikt i verden

Fetsund Lenser er det eneste gjenværende, helhetlige fløtingsmiljøet i Norge. Hele området representerer store verdier av nasjonal og internasjonal betydning, både kulturhistorisk, med hensyn til naturmangfold og som grunnlag for opplevelse, rekreasjon og reiseliv.

 Det ligger et betydelig potensiale i Fetsund Lenser, Nordre Øyeren og våtmarksdeltaet til å bli et område som fanger internasjonal interesse og oppmerksomhet. Det 2,5 km lange fløtingsanlegget, som ligger i Glomma, er unikt i verden. Området har derfor store utviklingsmuligheter. Nordre Øyeren naturinformasjonssenter var det første natursenteret i landet med en omfattende utstilling om våtmark. Nordre Øyeren naturreservat er ett av Norges største Ramsar-områder samt Nord-Europas største innlandsdelta.

 For å øke attraktiviteten er det nødvendig med en helt annen tilrettelegging enn i dag.  Situasjonen er at Fetsund Lenser, som landets eneste helhetlige fløtingsmuseum, kun har sommeråpne utstillingslokaler. Dagens natursenter, som fortsatt er landets største våtmarks-senter er for lite til å dekke dagens behov. Bygningen setter klare begrensninger til videreutvikling og nyskaping. Naturreservatet er svært lite tilrettelagt for fugleobservasjon og naturstudier.

Område ligger sentralt i forhold til samarbeid med mange attraksjoner innen kultur- og reiseliv på Nedre Romerike. Urskog-Hølandsbanen og Bingen Lense i Sørum er helt sentrale samarbeidspartnere for å kunne fortelle større biter av fløtingshistorien og vise «De gamle reiseveier». Den gamle oppgangssaga bygd opp i Sagelva i Strømmen og små rester etter sagsbrukshistorien i Lillestrøm kan være elementer i historiefortellingene som også inkluderer plankekjøringen til Oslo. Langs hele Rælingslandet og ut til Enebakk finnes mange rester etter industrieventyr som bør løftes fram i dagen

For å gjøre dette det viktig med samarbeid å synliggjøre tømmerfløtingen som en sentral del av norsk industri- og kulturhistorie.  Norsk tømmer var en avgjørende strategisk ressurs i hele Nord-Europa i flere hundreår. Tidligere har kunnskapen om tømmerfløterhistorien i stor grad vært forbeholdt historikere og andrefagfolk.

For å kunne utvikle og koordinere kulturminnene trenger man et bredt anlagt samarbeid mellom kommer og fylke. Akershus fylkeskommune vil at Akershusmusem og Fetsund lenser skal spille en nøkkelrolle. Det vil være naturlig å nyttiggjøre seg av de betydelige musklene som ligger i museene i de tre fylkene Akershus, Østfold og Hedmark. Sistnevnte fylke har landets nest største museum, mens Akershus er det fjerde største. Sammen med Østfold bør det ligge til rette for at vi kan løfte fram denne historien. Tømmerfløtingen fulgte ikke kommunegrensene. Samtidig vil vi samlet kunne fortelle en mye større historie enn hva vi kan gjøre hver for oss.  

I tillegg til å skape opplevelser og attraksjoner for flere og å formidle en viktig historie, vil en bedre og mer helhetlig profilering av tømmerfløtingshistorien kunne fungere som stedsbyggende og identitetsskapende for hele regionen.

Behov for bedre vannkvalitet

Utfordringer for vannområdene i Akershus er fremtidig press på vannressursene på grunn av befolkningsvekst, behov for arealbruksendringer som følge av klimatilpasning blant annet i potensielle kvikkleireområde og opprydning av miljøgifter i indre Oslofjord.

Gjennom EUs vannrammedirektiv har landene i EØS-området påtatt seg å gjennomføre et betydelig løft for miljøplanlegging innen vannsektoren. Akershus Fylkeskommune er vannmyndighet for de fem vannområdene Hurdals-vassdraget/Vorma, Øyeren, Leira-Nitelva, Indre Oslofjord Vest og Pura (Bunnefjorden med vassdrag). Vi deltar dessuten i de tre vannområdene Morsa (med Hølenvassdraget), Haldenvassdraget (begge med betydelig areal i Akershus) og Bekkelagsbassenget (primært i Oslo).

De samlede hovedutfordringer for disse 8 vannområdene er som følger:

1.               Befolkningsveksten legger press på areal- og vannbruk. Dette gjelder først og fremst Bekke-lagsbassenget, Leira-Nitelva, Indre Oslofjord Vest, PURA og Morsa.

2.               Produksjon av matkorn bidrar til erosjon og overgjødsling. Dette gjelder først og fremst Haldenvassdraget, Leira-Nitelva, Hurdalsvassdraget/Vorma, Øyeren, PURA og Morsa.

3.               Forurensning som skyldes tidligere næringsvirksomhet, og utlekking fra forurenset grunn. Dette gjelder først og fremst vannområdene rundt Indre Oslofjord: Bekkelagsbassenget, Indre Oslofjord Vest og PURA, men også Leira-Nitelva, Hurdalsvassdraget/Vorma og Morsa.

4.               Klimaendringer endrer risikobildet for jordbruk, bebyggelse og infrastruktur, hvor spesielt ras på grunn av kvikkleire er en problemstilling for Leira-Nitelva, men også Øyeren og nedre del av Hurdalsvassdraget/Vorma.

5.               Miljøgifter som da er et stort problem i indre Oslofjord.

For vannregion Glomma og Akershus fylke vil økende befolkningsvekst med tilhørende utbygning og infrastruktur fort komme i konflikt med ønsket om god vannkvalitet. Både kommuner, forvaltningsmyndigheter, industri og sektormyndigheter vil måtte bidra økonomisk til den oppryddingen og planlegningen som trengs for å få rent vann i regionen. Akershus har likevel muligheten til å møte veksten med tidlig planlegging. Vi kan bidra til at innovative prosesser blir innarbeidet i fremtidens by- og tettstedsplaner. Vi må kombinere rent vann, matproduksjon, kraftproduksjon og befolkningsvekst. Kunnskapen finnes, men viljen til å gjennomføre må samles da det er i dag for lang avstand mellom dagens miljøtilstand og målene om å oppnå god vannkvalitet innen 2021.

Det må også settes spørsmålstegn ved om det er avsatt nok ressurser fra nasjonale myndigheter til å kunne gjennomføre tiltak. Jeg etterlyser derfor større bidrag fra staten til å gjennomføre klassifisering og overvåkningsprogram uten betydelige forsinkelser. Dette er viktige verktøy for å målrette tiltak i det kommende arbeidet med tiltaksanalyse og tiltaksprogram for samtlige vannområder. Gode, målrettede tiltak vil virke dempende på målkonflikter og øke kost-nytte effekten.

Lisa gikk til skolen

Men flere enn Lisa bør gå til skolen. Å gå til skolen er bra for folkehelsa og god klimapolitikk. Men skal barna gå til skolen, må vi være sikre på at de komme trygt frem. 

For å få flere elever til å bruke beina eller sykle til skolen har Akershus fylkesting vedtatt at alle skoleveier langs fylkesveier skal være trygge i løpet av 2015. Men før man kan gjøre skoleveiene tryggere, må man finne ut hvilke skoler og veier det gjelder rundt om i kommunene i Akershus. Dette kartlegges nå av statens vegvesen. For at vi skal få gjort noe med farlige skoleveier må også kommunene regulere ferdig prosjektene slik at man vet hvor mye de koster og slik at man vet at prosjektene kan gjennomføres.

I dag har alle grunnskolelever rett til gratis skoleskyss dersom de bor over en viss avstand fra skolen. For 1.-klassinger er avstanden to kilometer, mens den for 2.- til 10.-klassinger er fire kilometer. Vi håper at tryggere skoleveier vil gjøre det enklere å velge beina eller sykkelen. Det vil også før til redusert behov for skoleskyss innenfor gangavstand til skolene.

Det er også med særlig med tanke på å øke den fysiske aktiviteten hos barn at man mener det er viktig å gå til skolen. En kartlegging Norges idrettshøgskole har gjort for Helsedirektoratet viser at om lag 40 prosent av seksåringene og 65 prosent av niåringene og 15-åringene går eller sykler til skolen. Hver fjerde førsteklassing blir kjørt til skolen selv om avstanden er mindre enn 500 meter, har Transportøkonomisk institutt tidligere påvist. Kommunene bør vurdere å legge begrensninger på kjøring rundt og i nærheten av skolene. Det må bygges sammenhengende gang- og sykkelveier for at skolebarna kan få en trygg skolevei. Det er både sunnere, tryggere og mer miljøvennlig at barna går til skolen.

KrF har foreslått en egen Barnas transportplan som en del av Nasjonal Transportplan.  Trygg skolevei, sikre soner med redusert fart og restriksjoner for biltrafikk rundt skolene, flere gang- og sykkelveier, underganger, sikre holdeplasser med fysiske tiltak og systematisk trafikkopplæring i skole og barnehage er tiltak som ligger i forslaget.

Det er også foreslått økte bevilgninger slik at det kan bygges flere gang- og sykkelveier. Vi vil ha en statlig belønningsordning for gang- og sykkelvei. Dette skal være en ordning der staten bevilger ekstra penger til de kommuner og fylker som øker sykkelandelen.

Mange foreldre kjører barna sine selv om det ikke er nødvendig. Foreldre må selvsagt gjøre det de mener er best for barna, men vi håper at tryggere skoleveier vil gjøre det lettere å sende barna på skolen på egen hånd.

Regional planstrategi for Akershus

I disse dager sendes utkast til regional planstrategi for Akershus ut på høring. Formålet med planstrategien er å definere det regionale planbehovet for planperioden. Med andre ord hvilke planer man har behov for i Akershus for å møte fremtiden. 

I henhold til plan og bygningsloven skal regional planstrategi utarbeides minst en gang i hver valgperiode og vedtas innen ett år etter konstituering av nytt fylkesting. Den regionale planstrategien for Akershus skal derfor revideres for inneværende planperiode 2013-2016.

Regional planstrategi gjør regional planlegging mer forpliktende ved at kommuner, statlige organ, organisasjoner og institusjoner i samarbeid med fylkeskommunen prioriterer hvilke planer det er nødvendig å utarbeide. Det gjør at regional planlegging blir mer målretta ved at planarbeidet blir avgrensa og konsentreres til de planoppgavene som er nødvendige for å møte de prioriterte utfordringene for hvert enkelt fylke.

Regional planstrategi er et nytt styringsverktøy etter ny plan- og bygningslov (2009) og nå det eneste planverktøyet fylkeskommunen er forpliktet til å utarbeide. Planstrategien viser hvilke planer som skal utarbeides, samt gir informasjon om formål, organisering og medvirkning knyttet til de ulike planene. Innenfor planperioden på fire år skal de regionale planene som er skissert i planstrategien utarbeides. Den regionale planstrategien skal godkjennes av Kongen i statsråd.

Fylkeskommune har ansvaret for å utarbeide og lede prosessen i arbeidelsen av regionale planer. For planarbeidet gjelder en rekke prosessuelle og materielle bestemmelser beskrevet i plan og bygningsloven. De regionale planene skal utarbeides i samarbeid med stat, fylke og kommuner og organisasjoner. En regional plan skal være langsiktig og målrettet med et langsiktig perspektiv, minst 12 år. Planene skal revideres hvert 4. år og ha et årlig handlingsprogram

Den forrige plan for regional planstrategi for Akershus 2011-2012 ble vedtatt i fylkestinget mai 2011, etter en omfattende medvirkningsprosess med kommuner, regioner, regional stat og elevråd. De valgte temaområder som skal følges opp via videre planlegging er:

• Utdanning og næringsutvikling

• Bomiljø, mangfold og inkludering

• Klima og miljø

• Areal og transport

Disse områdene står seg, men det kan også være andre områder som er viktige. De gjeldende og nye regionale planene skal være styringsdokumenter der en foretar prioriteringer og veivalg for regionens ønskede utvikling i et langsiktig perspektiv. Hver enkel regional plan inneholder derfor mål og relevante strategier og tiltak.

Befolkningsveksten i Akershus har i de siste 50- 60 årene vært høy og innbyggertall har blitt mer enn tredoblet fra 1951 til 2012. Akershus vokser kraftig og kan komme til å øke med ytterligere cirka 170.000 innbyggere til 2030. Dette betyr at Akershus fylke og kommunene står ovenfor varierende utfordringer knyttet til vedvarende befolkningsvekst og stiller krav til samordnet og langsiktig planlegging.

Løsningen er kommunesammenslåing?

Å slå sammen kommuner har i ulike oppslag vært løsningen med stor L, spesielt for dem som ikke har noe med kommunesektoren å gjøre. Selvsagt kan kommunegrensene endres med gode lokale prosesser, men ikke gjennom statlig overstyring. Jeg mener at det har vært en overdreven tro på de potensielle gevinstene ved sammenslåinger og en bagatellisering av problemene ved sammenslåing.

Kommunestrukturen har vært stabil siden 1978. Samtidig har oppgavene til kommunene økt vesentlig, uten at kommunestrukturen i seg selv har hindret dette eller svekket kvaliteten på utføringen av oppgavene. Nye samferdselsprosjekter har redusert reisetiden mellom kommuner har i liten grad påvirket kommunetallet. Større endringer i folketallet i kommuner og regioner, positivt eller negativt, har heller ikke resultert i mange strukturendringer.

Kommunestrukturen kan ikke sees isolert frå de oppgavene som kommunene skal løse. Et omfattende ansvar for velferdstjenester og samfunnsplanlegging krev robuste og selvstendige kommuner, så vel økonomisk som organisatorisk.

De utvidede oppgavene til kommunene og trangen for samarbeid over kommunegrensene har blitt møtt med ulike interkommunale samarbeidsløsninger. Det er bra, men summen av de ulike samarbeidsløsningene har vært økende i kommunene og skaper utfordringer for den samlede folkevalgte styringen. Derfor mener at man ut i fra demokratihensyn bør gjøre noe med dagens grenser og at kommunene selv må gripe denne utfordringen.

Stortinget kan gjerne sette overordnet rammer for langsiktige endringer i kommunestrukturen. Men dette må tilpasses lokale forhold og innbyggerne og lokalpolitikere må kunne ha den styrende innvirkning på prosessene.

Gjerdrum møter fremtiden

Nylig behandlet Akershus fylkesutvalg høring på kommuneplan for Gjerdrum. En kommunekommuneplan som fortjener ros. Gjerdrum har gjennomført en planprosess med "demokratisk overskudd" og kommunen berømmes for den brede medvirkningen kommunen har gjennomført i kommuneplanprosessen.
Det har blant annet vært folkemøter, dialogmøter med interesseorganisasjoner og plansmie Ask 2040 og ikke minst at barn og unge har blitt involvert i prosessen blant annet gjennom tegneaksjon med mer.

Flere kommuner kan lære noe av Gjerdrum i denne prosessen. Ønsker også å gi ros til KrFs Dagrun Ødegård som var leder av utvalget som la plan for medvirkning fra innbyggere, utbyggere og lag/foreninger. Den planen er fulgt til punkt og prikke, og høydepunktet var selvsagt plansmia. Det anbefaler jeg andre å gjøre og de fikk fram utrolig mye på kort tid.

Gjerdrum er en attraktiv kommune ikke bare for sine innbyggere, men også for mange av dem som ønsker å flytte dit og må derfor møte befolkningsveksten. Jeg tror at det er viktig at kommunens utbyggingspolitikk styres gjennom kommuneplan, økonomiplan og boligbyggeprogram. Kommuneplanen angir rammene for befolkningsvekst og utbyggingsarealer, økonomiplanen inneholder rammer for nødvendige investeringer som følge av befolkningsvekst og boligbygging, mens boligbyggeprogrammet skal styre utbyggingstakt.

Ved årsskiftet 2010-2011 passerte Gjerdrum 6 000 innbyggere. Gjennom kommuneplanarbeidet har kommunen besluttet å legge opp til en befolkningsvekst på ca. 2,5 prosent, som er i tråd med veksten de siste årene. Dette vil gi en befolkning på ca. 8 400 personer i år 2024 og vil innebære en gjennomsnittlig årlig boligbygging på 60-70 enheter.

Vi støtter derfor kommunens positive til kommuneplan for Gjerdrum, og at kommunen har fortetting av Ask sentrum som hovedstrategi. Det er fornuftig ikke å legge ut nye byggeområder i åsen før det er laget en helhetlig plan for området. Støtter også strategien om å øke antallet arbeidsplasser i kommunen, og at kompetansearbeidsplasser søkes lokalisert i Ask for å bidra til redusert utpendling og danne grunnlag for et mer variert næringsliv.

Det registreres en stadig større etterspørsel etter deponeringsplasser for masser i Osloregionen, og det er derfor svært positiv til at kommunen setter av egnede arealer til masselagring i kommuneplanen og vil understreke behovet for kontroll av kvaliteten på massene som deponeres og forutsetter at deponiene ikke fører til uønskede utslipp til vann. Akershus fylkeskommune starter i 2012 arbeid med en regional plan for masseforvaltning.

Hvordan ser Akershus ut i 2050?

Hvilke utfordringer kan vi få i framtiden? Hva er de viktigste utfordringene for Akershus og hvilke planer og vedtak trenger vi for å møte utfordringene? Dette er kjernen i arbeidet med regional planstrategi for Akershus.

Fylkesplanutvalget vil derfor i februar og mars arrangere møter for Akershuskommunene. Hensikten med dialogmøtene er å få innspill om hva som er regionens viktigste hovedutfordringer og hvordan vi skal følge opp disse utfordringene. Innspillene vil være grunnlaget for å utarbeide et utkast til regional planstrategi.

Som grunnlag for den politiske dialogen har Akershus fylkeskommune i samarbeid med ulike fagmiljøer utarbeidet to grunnlagsdokumenter. Disse er basert på en bred prosess der ulike fagområder har deltatt og drøftet framtidens utfordringer. Dette arbeidet har resultert i framtidsbilder for hovedstadsregionen 2050 samt et debatthefte som bygger på problemstillingene som ble er drøftet i forbindelse med prosessen.

For å få til god prosess har vi delt dette i tre faser:

1. fase: Scenario-prosess. Diskusjonsgrunnlaget skal være utgangspunktet for politisk diskusjon om hva som er de viktigste planutfordringene for neste fireårsperiode. Grunnlagsdokumentene består av:
- Scenarioer for hovedstadsregionene 2050 - beskriver utviklingsmuligheter
- Utfordringsdokument til diskusjon - statistisk trendbeskrivelse av utviklingsretninger (pdf)

2. fase: Politisk diskusjon
Fylkespolitikere og kommunepolitikere skal møtes for å diskutere utfordringer i Akershus.

3. fase: Forslag til regional planstrategi - høring - Den tredje fasen er en høringsfase. Regional planstrategi sendes ut til kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner og statlige etater.

Dette gjør at vi sammen kan løse mange av de felles utfordringene som Akershus står ovenfor.

Les mer om dette arbeidet på Akershus fylkeskommune hjemmeside.