Ny gang- og sykkelveg i Rælingen

En gledens dag i Rælingen på torsdag 15. oktober. Spaden stikkes i jorda og byggingen av 1,2 km. ny gang- og sykkelveg langs fv. 120 mellom Nordbyveien og Nordby skole er i gang.

Hensikten med prosjektet er å legge til rette for en trygg gang- og sykkelveg mellom Nordbyvegen og Nordby skole og å få en sammenhengende gang- og sykkelveg helt til Lillestrøm. Et mål i Nasjonal transportplan er at 80 prosent av barn og unge går eller sykler til skolen innen 2023.

Undergangen under fylkesveg 120, ved oppkjøringen til Myrdammen, skal forlenges slik at det blir plass den 1,2 kilometer lange gang- og sykkelvegen ved siden av vegen. Fjellskjæringen i svingen ved Myrdammen rettes ut. Samtidig legges ny kommunal hovedvannledning langs hele strekningen og Hafslunds høyspentledning skal legges i bakken.

 

Hele strekningen får nytt veglys. Rett nord for krysset Nordbyvegen – fv. 120 skal det etableres en støttemur med støyskjerm. Prosjektet i sin helhet har en kostnadsramme på 55 mill. kr. Prosjektet er planlagt ferdig mot slutten av 2016. Statens vegvesen er byggherre på vegne av Akershus fylkeskommune som finansierer gang- og sykkelvegen.

Unikt i verden

Fetsund Lenser er det eneste gjenværende, helhetlige fløtingsmiljøet i Norge. Hele området representerer store verdier av nasjonal og internasjonal betydning, både kulturhistorisk, med hensyn til naturmangfold og som grunnlag for opplevelse, rekreasjon og reiseliv.

 Det ligger et betydelig potensiale i Fetsund Lenser, Nordre Øyeren og våtmarksdeltaet til å bli et område som fanger internasjonal interesse og oppmerksomhet. Det 2,5 km lange fløtingsanlegget, som ligger i Glomma, er unikt i verden. Området har derfor store utviklingsmuligheter. Nordre Øyeren naturinformasjonssenter var det første natursenteret i landet med en omfattende utstilling om våtmark. Nordre Øyeren naturreservat er ett av Norges største Ramsar-områder samt Nord-Europas største innlandsdelta.

 For å øke attraktiviteten er det nødvendig med en helt annen tilrettelegging enn i dag.  Situasjonen er at Fetsund Lenser, som landets eneste helhetlige fløtingsmuseum, kun har sommeråpne utstillingslokaler. Dagens natursenter, som fortsatt er landets største våtmarks-senter er for lite til å dekke dagens behov. Bygningen setter klare begrensninger til videreutvikling og nyskaping. Naturreservatet er svært lite tilrettelagt for fugleobservasjon og naturstudier.

Område ligger sentralt i forhold til samarbeid med mange attraksjoner innen kultur- og reiseliv på Nedre Romerike. Urskog-Hølandsbanen og Bingen Lense i Sørum er helt sentrale samarbeidspartnere for å kunne fortelle større biter av fløtingshistorien og vise «De gamle reiseveier». Den gamle oppgangssaga bygd opp i Sagelva i Strømmen og små rester etter sagsbrukshistorien i Lillestrøm kan være elementer i historiefortellingene som også inkluderer plankekjøringen til Oslo. Langs hele Rælingslandet og ut til Enebakk finnes mange rester etter industrieventyr som bør løftes fram i dagen

For å gjøre dette det viktig med samarbeid å synliggjøre tømmerfløtingen som en sentral del av norsk industri- og kulturhistorie.  Norsk tømmer var en avgjørende strategisk ressurs i hele Nord-Europa i flere hundreår. Tidligere har kunnskapen om tømmerfløterhistorien i stor grad vært forbeholdt historikere og andrefagfolk.

For å kunne utvikle og koordinere kulturminnene trenger man et bredt anlagt samarbeid mellom kommer og fylke. Akershus fylkeskommune vil at Akershusmusem og Fetsund lenser skal spille en nøkkelrolle. Det vil være naturlig å nyttiggjøre seg av de betydelige musklene som ligger i museene i de tre fylkene Akershus, Østfold og Hedmark. Sistnevnte fylke har landets nest største museum, mens Akershus er det fjerde største. Sammen med Østfold bør det ligge til rette for at vi kan løfte fram denne historien. Tømmerfløtingen fulgte ikke kommunegrensene. Samtidig vil vi samlet kunne fortelle en mye større historie enn hva vi kan gjøre hver for oss.  

I tillegg til å skape opplevelser og attraksjoner for flere og å formidle en viktig historie, vil en bedre og mer helhetlig profilering av tømmerfløtingshistorien kunne fungere som stedsbyggende og identitetsskapende for hele regionen.

Ny gang-/sykkelveg i Rælingen

I denne uka åpnet vi en etterlengtet gang-/sykkelveg langs fylkssveg 120, fra Smestad til Fjerdingby. Dette innebærer at det er sammenhengende gang-/sykkelveg fra Lillestrøm til Hektnersletta.

Den nye gang-/sykkelvegen er 2,5 km lang og det er bygd 250 m fortau. Gang-/sykkelvegen krysser fylkesveg 120 i kulvert, slik at det ikke oppstår konflikter mellom biler og myke trafikanter. I tillegg er gang-/sykkelvegen fra Hektnersletta til Musikkhytta rustet opp. Det er også bygd felles gang-/sykkelveg og atkomstveg fra Musikkhytta til Jakobsbråtan.

Vegen på strekninger er smal, svinget, uoversiktlig og det er stor trafikk med til dels mye tungtrafikk. For gående og syklende i området har dette vært et etterlengtet prosjekt. Gang og sykkelveg vil fremme trafikksikkerheten. Strekningen har vært trang og svingete. Mange foreldre har vært redde å sende barna sine der fordi veien har vært uoversiktelig. Dette har vi nå endelig fått gjort noe med.

Det er foretatt omfattende trafikksikkerhetstiltak ved at flere direkte avkjørsler til fylkesvegen er stengt. Det er derfor bygd 580 meter samle- og atkomstveger. For i det hele tatt å komme fram med gang-/sykkelvegen er det bygd to store murer. Det er samtidig bygd et omfattende vann- og avløpssystem for Rælingen kommune og fylkesvegen er utbedret på to strekninger og framstår nå som mer åpen og oversiktlig.

Vegen frem til åpningen har vært lang og for mange for lang. For mer enn 20 år siden begynte Østlandske Ingeniør og Entreprenørservice å planlegge Smestad boligfelt, men først i de siste årene har det vært fart på saken.

Samlet kostnad for hele prosjektet er 67 millioner kroner. Dette inkluderer ca. 10 millioner kroner som skal dekkes av kommunen og kabeletater. De resterende 57 millioner kroner er finansiert med 34 millioner kroner i bompenger og 23 millioner i fylkeskommunale midler.

Planstrategi eller stedsstrategi?

Kommunene på Romerike skal, etter påtrykk fra sentrale myndigheter, utarbeide en såkalt felles planstrategi. Det betyr en strategi for et framtidig utbyggingsmønster.

I den forbindelse mener gruppeldereren for Nittedal KrF at alt for mange er opptatt av arealpolitikk og ikke stedsutvikling: "I likhet med mange andre som legger premisser for videre utbyggingspolitikk, er man mer opptatt av arealforvaltning enn stedsutvikling. Forbausende nok, men dessverre godt i tråd med norsk plantradisjon, er man mer opptatt av hvordan arealene der folk ikke bor skal forvaltes, enn der folk bor. Det er viktigere å ha en politikk for dyrka mark og for Marka enn for tettstedene og stedsutvikling.

Flere burde stilt seg spørsmålet om hvilke områder som egner seg for videre stedsutvikling, i forhold til eksisterende stedsstruktur, offentlig transport, service- og kulturtilbud m.m. Da ville bruk av dyrka mark eller Marka til tettstedsutvikling gitt seg selv, ut fra situasjonen en har i hver enkelt kommune.

Ordører i Rælingen, Sand, lanserer antakelig en god utviklingsstrategi for Rælingen, men den kan ikke overføres til strategi for hele regionen. Dersom det skal nedfelles som en felles strategi for Romerike at tettstedene konsekvent skal utvikles i Marka, og ikke på dyrka mark, vil det mange steder videreføre et fragmentert utbyggingsmønster, som ikke gir god stedsutvikling. Gode steder handler om komplette steder.

Riktig regional planstrategi (eller utbyggingsstrategi) må bygge på tre sentrale prinsipper:
• Strategien må bygge videre på eksisterende stedsstruktur i hver kommune, hovedsakelig må all vekst skje i kommunesentrum
• Strategien må utvikle kvalitative og komplette steder
• Strategien må være langsiktig (50-100 år)

En må selvsagt ha kontroll med evt nedbygging av dyrka mark (ref. tredje kulepunkt), men vi kan ikke skjerme dyrka mark fra utbygging dersom tettstedsutvikling på dyrka mark i en kommune gir den beste stedsutviklinga, dvs. gir de beste rammene for folks liv, gir størst miljøgevinst og gir beste lokalsamfunnsutvikling.

Dette er et godt innlegg i debatten, men det kan være at det ikke gir hele svaret. Har du innpill til dette tema så vil jeg gjerne høre den. Dette er en debatt som etter mitt skjønn ikke har et riktig svar.