Deltakelse og tilhørighet på steder i endring

Akershus er det fylket med størst befolkningsvekst i landet, og står dermed også overfor utfordringer med å skape tilhørighet i fylkets nye byer og tettsteder. I sommer passerte Akershus 600 000 innbyggere, og urbaniseringen setter spor både som fysiske strukturer i form av bygninger og boliger eller som innflyttere med ulik bakgrunn og erfaring.

Verden flytter seg, utvider seg og globaliseres. Store kriser knyttet til flyktninger, klima og miljø, fattigdom, krig, ekstrem urbanisering og vannproblematikk gir også lokale utslag. Endringer i befolkningssammensetninger setter avtrykk og utfordrer by- og tettstedsutviklingen, også her i Norge og i hovedstadsregionen. Befolkningsvekst, urbanisering, migrasjon og demografiske endringer. Dette er stikkord som baner vei for både muligheter og utfordringer i hovedstadsområdet.

Oslo Arkitekturtriennale (OAT) har vektlagt disse utfordringene og har for 2016 valgt overskriften «After Belonging». Målet er å utfordre arkitekter og byplanleggere til å se på hvordan det kan tilrettelegges for nye byformer som skaper tilhørighet for mennesker som har globale røtter.

Som regional planmyndighet og regional utviklingsaktør er det fylkeskommunens oppgave å bidra til en by- og tettstedsutvikling med plass til alle. I Regional planstrategi for Akershus 2013-2016 er det inkluderende lokalmiljøet definert som en hovedutfordring, mens det i Regional planstrategi for Akershus 2017-2020 er foreslått at mangfold skal være et gjennomgående tema i alle planer. Fylkeskommunen skal - med andre ord - ta mangfoldet og utviklingen i fylket på alvor.

Tilhørighet og inkluderende steder vil trolig være avgjørende suksessfaktorer for fremtidens byer og tettsteder. Om det ikke tas høyde for en tilstrekkelig grad av deltakelse og involvering i utviklingsprosesser vil det kunne bidra til negative konsekvenser som segregering, likegyldighet og uro. Tillit og en opplevelse av tilhørighet er grunnleggende momenter i en stabil samfunnsmodell og det er viktig at også fylkeskommunen lykkes med sine prosesser.

Vi må utfordres, opplyses og få konkrete verktøy i prosessen med å skape gode byer og tettsteder.  Vi ønsker derfor å ha en dialog om hvordan vi lykkes med å involvere flere i prosessene med å bygge byer og tettsteder hvor alle skal kunne føle tilhørighet.

Helhetlig og langsiktig planlegging

I dag hadde jeg gleden av å åpne "Plantreff 2015". Målgruppen et ansatte i kommunene i Akershus som innehar planfaglige oppgaver, samt de som jobber med slike oppgaver knyttet til Akershus hos regionale og nasjonale instanser.

Viktige samfunnsutfordringer i vår region krever løsninger som strekker seg ut over de muligheter hver enkelt kommune har. I noen sammenhenger kan gode løsninger finnes gjennom samarbeid mellom to eller et fåtall kommuner. Andre utfordringer kan best løses gjennom å se hele fylket eller regionen i sammenheng.

Akershus fylkeskommune har de senere år igangsatt arbeid med flere regionale planer. En viktig forutsetning for at disse planene skal bli gode, er at samarbeidet og dialogen med kommunene i Akershus er god. En større planfaglig samling, slik som Plantreffet, mener vi bidrar positivt til den viktige dialogen med kommunene.

Det forventes en fortsatt stor befolkningsvekst i vår region i årene som kommer. Helhetlig og langsiktig planlegging er av avgjørende betydning for å håndtere utfordringene og ivareta mulighetene veksten gir. Veksten innebærer et stadig større transportbehov, og vil gi store utfordringer knyttet til arealbruk og transportløsninger. Fylkeskommunene mener derfor god samordnet areal- og transportplanlegging i regionen er viktigere enn noen gang. Arbeidet med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus har som mål å bidra til dette. Et forslag til regional plan er nå lagt ut til offentlig ettersyn, og fylkeskommunen ser med stor interesse frem til innspillene fra Akershus-kommunene.

Dagen i dag er viet arbeidet med areal- og transportplanlegging i regionen, og det vil bl.a. bli formidlet noen «smakebiter» fra innspillene til høringsforslaget til regional plan, både fra kommunene og andre instanser. Dag 2 av samlingen, i morgen, er i større grad viet næringsutvikling og grønne verdier. Fylkeskommunen mener ivaretakelse av disse hensynene også blir særlig viktig vurdert opp mot den forventede befolkningsveksten i regionen fremover. Både sikring av arbeidsplasser og arealer for rekreasjon er viktig i utviklingen av et godt Akershus-samfunn. Det vil i denne sammenheng også bli orientert om arbeidet med regional plan for handel, service og senterstruktur og regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv.

I tillegg til planfaglig påfyll fra podiet, er Plantreffet også en fin møteplass for erfaringsutvekslinger og nettverksbygging i pauser og under den sosiale tilstelningen på kveldstid. Jeg vi få ønske dere alle velkommen til Plantreff, og håper dere får to hyggelige og lærerike dager!

 

Skolestruktur i et 20-års perspektiv

Akershus vokser kraftig. Allerede i dag er vi Norges største innenfor videregående. Veksten gir oss muligheter til å tenke langsiktig og ikke minst planlegge for hvordan vi kan gi et best mulig ti bud for elever og samfunnet. Skolestrukturen må sees i en 20- års perspektiv hvor det legges vekt på kapasitet, fagmiljøer, regional utvikling, næringslivets behov og reiseavstand.

Fra 2003 til 2013 har Oslo og Akershus vokst med ca 190000 innbyggere. I samme periode har antall elevplasser i videregående opplæring i Akershus økt med 6600. Prognosene viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med ytterligere 350.000 innbyggere i løpet av de neste 20 årene.  Sammenliknet med skoleåret 2013-14, er det et behov for 4500 flere elevplasser i videregående opplæring i 2033 (et 20 års perspektiv).  Allerede i 2022, om åtte år, er det behov for ca 1800 flere elevplasser.

Veksten er i hele Akershus fylke, men fordeler seg noe ujevnt på regionnivå og med noe ulikt tempo.  Fylkestinget vedtok derfor følgende i forbindelse med økonomiplan 2012: «I lys av den oppvurderte elevtallsveksten fylket står ovenfor, er det behov for å se på skolestrukturen i fylket på nytt. Skolestrukturen må sees i en 20- års perspektiv hvor det legges vekt på kapasitet, fagmiljøer, regional utvikling, næringslivets behov og reiseavstand. Det fremmes en sak om hvordan man kan organisere dette arbeidet, også sett i lys av areal- og transportplanlegging.»

Planarbeidet vil kreve et bredt tverrfaglig samarbeid med kommuner, partene i arbeidslivet og ulike kompetansemiljø.  Utover at saken omfatter opplæring i vid forstand, vil forhold knyttet til samferdsel, kultur, folkehelse og by og tettstedsutvikling settes i fokus.

Eksisterende videregående skoler er i stor grad høyt utnyttet, og for å skaffe det nødvendige antall elevplasser vil det være behov for ombygginger, utbygginger av eksisterende skoler og eventuelt nye skoler. Arbeidet med kartlegging av eksisterende bygningsmasse og gjennomgang av reguleringsplaner er igangsatt.  Høsten 2014 vil fylkestinget bli forelagt sak om skolebruksanalyse med vurdering av utbyggingsmuligheter samt en vurdering av og behov for nye tomter for skolebygg.  Endelig sak om ny skolestruktur fremmes for fylkestinget sommeren 2015.

Det er et stort fokus i videregående opplæring på at elevene skal fullføre og bestå. Opplæringen må tilpasses den enkelte elevs forutsetninger, evner og interesser. Alle elever har lovfestet rett til ett av tre valg.  Elevenes valg samsvarer ikke nødvendigvis med næringslivets og samfunnets behov.  I disse sammenhengene er fokus på samarbeid med kommunene viktig for blant annet å sikre god og rett rådgiving, og på denne måten påvirke elevens valg og minske feilvalg. 

Utover å være elevenes opplæringsarena er videregående skoler en viktig ressurs for samfunnet i forbindelse med folkehelse og næringsutvikling.  Det er et ønske at skolebyggene gir muligheter for sambruk/flerbruk, og at skolene kan benyttes større deler av døgnet/året.  Ved planlegging av nye elevplasser er det ønskelig å samarbeide med kommunen om behov for idrettshaller og områder for fysisk aktivitet.  Skolebyggene skal også være arena for kulturelle aktiviteter og frivillige organisasjoner. Transport og skoleskyss må vektlegges og ivaretas også i et miljøperspektiv.

I arbeidet med planlegging av nye elevplasser, må utdanningsinstitusjonenes rolle som lokale og regionale utviklingsaktører vektlegges i sterkere grad.  Skolestruktur må sees i sammenheng med regional plan for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringsutvikling, og bidra til å styrke konkurransekraften i regionenes næringsliv. Næringslivet bør tettere inn i skolen på alle nivå, og elever må i enda større grad få mulighet til hospitering på ulike arbeidsplasser.

Det er viktig med samarbeid med kommunene og regionen på følgende problemstillinger:

•                    Kommunenes utbyggingsplaner, bolig og skole

•                    byggingsmuligheter på både eksisterende skoler og evt nye tomter

•                    Fremtidens næringslivsstruktur og kompetansebehov

•                    Samarbeid om utvikling og sambruk av idrettsanlegg

•                    Mulig sambruk av skolebygg

•                    Lærlingeplasser

Ønsker et løft for vedlikehold

Offentlig vedlikehold er viktig, enten det er skoler eller veg. Jeg er derfor glad for fylkesveinettet var den store vinneren i KrFs forslag til Nasjonal transportplan for 2014 – 2023.  Fylkesveiene rundt om om i landet og spesielt i Akershus må bli bedre.

Fylkeskommunene fikk i 2010 overført ansvaret for store deler av det norske veinettet, men de statlige overføringene til vedlikehold av disse veiene har vært altfor lave. Å rette opp i forfallet på fylkesveiene vil koste mellom 45 og 75 milliarder kroner. Spesielt for broer og tunneler viser det seg at det er særlig store etterslep på vedlikehold. Samtidig har størrelsen på kjøretøyer økt, og dette gir spesielle utfordringer.

Selv om Akershus fylkeskommune er blant de som er best i klassen når det gjelder vegvedlikehold, så er det et stort behov for mer penger. Det er et samlet behov for 1, 2 milliarder for å fjerne forfall og gjøre nødvendige oppgraderinger i Akershus. Dette fordi forfall er et trafikksikkerhetsproblem i seg selv, men også fordi befolkningsveksten er så stor at det både må satses på kollektivtrafikk og mer gang- og sykkelveger. Dette finansieres også over fylkesvegbudsjettet.

Jeg mener at staten må følge opp med bevilgninger til fylkeskommunene slik at de er i stand til å ta hånd om vedlikeholdet på en god måte. Spesielt er nye krav til tuneller og vedlikehold av broer og kaier økonomisk krevende. Her er også rassikring sentralt. Det må være et mål at alle offentlige veier skal være sikret mot ras innen 2030. Til og med i Akershus har vi slike utfordringer. Les fylkesvei 33 som går gjennom Feiring. Behovet er ca 500 millioner og jo mer statlig bidrag jo mindre bompenger trenger man for å utbedre veien.

Jeg mener regjeringen nedprioriterer fylkesveiene. I forkant av Senterpartiets landsmøte varslet regjeringen en bevilgning på 10 mrd. kroner til fylkesveinettet, fordelt over ti år. Men så viser det seg at regjeringen tar tilbake betydelige beløp ved å fjerne rentekompensasjonsordningen. Slik gir regjeringen med den ene hånden og tar med den andre. Det trengs en mer offensiv satsing på fylkesveiene. Derfor må man videreføre rentekompensasjonsordningen med en ramme på 1 mrd. kroner årlig de neste ti årene.

Oslopakke 3 gir oss mange muligheter i Akershus , men fremdeles vil vi ha behov for et statlig løft på Glommakryssning ved Fetsund for Riksvei 22 og E18 øst og ikke minst E 18 vest. I tillegg bør man få til tunnelløsning ved Rotnes i Nittedal ved Riksvei  4.  Selv om man bevilget penger i dag så ville man ikke fått bygget disse prosjektene. De er ikke ferdig planlagt. 10 år er normalen, men da har man ikke møtt noen problemer. Dette må halveres. Vil gjerne at Rv 22 kan bli et forsøksprosjekt for dette.

Staten må også ta sitt ansvar for bidrag til baneløsninger. Det er en rar filosofi som sier at det er bilister som skal betale den tyngste infrastrukturen i dette landet. Man trenger mange biler for å finansiere 500.000 kroner per løpemøter for en T-bane/Metroløsning.

19 milliarder trenger vi for å bygge gang og sykkelveier langs alle våre veger. Det er ikke mulig å få til. Konsentrerer man seg om skolevegene kommer man kanskje ned på 7 milliarder. Det sier seg selv at dette er vanskelig. 

Økt framkommelighet er avgjørende

Sterk befolkningsvekst og behov for løsninger av dagens transportsystem vil gi enda større utfordringer framover.

Rundt 2030 vil kapasiteten gjennom Oslo sentrum nærme seg en kritisk grense for kollektivtrafikken. Kapasitetsutfordringene for de ulike transportkorridorene må derfor sees i sammenheng.

Økt framkommelighet og bruk av kollektivsystemet, spesielt mot Oslo i rushtiden, er avgjørende for regionens funksjonalitet. På den annen side er hovedstadsregionen avhengig av velfungerende transportkorridorer.  Det arbeides også for at veksten i personreiser i enda større grad skal foretas med kollektivtransport, sykkel og gange.

Her trenger Akershus fylkeskommune et tett samarbeid med Ruter, Oslo kommune, Statens Vegvesen, Jernbaneverket og flere for å oppfylle forventninger og utnytte muligheter til felles satsing bl.a. via Oslopakke 3, plansamarbeid og andre samarbeidsallianser.

Av fylkene i Norge har Akershus de siste årene hatt størst utslipp av klimagasser målt i volum når vi korrigerer for utslippene fra industri og olje- og gassvirksomheten.  Hovedflyplassen på Gardermoen og trafikken dit forklarer en god del av dette utslippet.

Å redusere klimautslipp fra transport er en stor utfordring. Fylkestinget har ambisjon om at Akershus skal være et klimapolitisk foregangsfylke, og vil bidra til at Osloregionen tar en tydelig rolle i det internasjonale klimaarbeidet.

Presset arealbruk som følge av befolkningsvekst

Akershus har 11 prosent av befolkningen i Norge og fylke vil vokse videre. Det vil presse arealbruken ytterligere rundt om i kommunene våre.

Antallet innbyggere pr. 1.1.2013 var 566 399. Den forventede befolkningsveksten og endringer i befolkningssammensetningen er underliggende drivkrefter for utviklingen i regionen.

Framskrivning fra SSB viser at befolkningstallet totalt i Akershus kan øke med ca. 200 000 mot år 2040. Økningen kommer til å variere fra kommune til kommune. SSB forventer fortsatt stor innenlandstilflytting til Akershus, og sterk innflytting fra utlandet.

Befolkningsveksten vil føre til enda større transportbehov og press på arealbruken. For å kunne bygge ut nye boliger, den tekniske infrastrukturen og nye næringsarealer, bør arealutnyttelsen i flere tettsteder i Akershus effektiviseres.

Igangsatt regionalt areal- og transportplansamarbeid mellom Oslo og Akershus vil gi føringer for utnyttelsesgrad og utbyggingsprinsipper på tvers av kommunene. Utbyggingsmulighetene må avveies mot landbruk, grønne områder og Marka.

Det er en utfordring å sikre at befolkningen får anledning til å drive friluftsliv i nærområdene sine, samt å sikre det biologiske mangfoldet. Den største delen av veksten i boliger og kontorarbeidsplasser bør derfor lokaliseres ved kollektivknutepunkter.

Befolkningen vår viktigste ressurs

Jeg har fått noen tilbakemeldinger at Akershuspolitikere er for positive til befolkningsvekst og at veksten bør stabiliseres. Jeg er enig at rask befolkningsvekst gir en del utfordringer. Dette gjelder både tilrettelegge av infrastruktur slik som veier, kollektivtrafikk, renovasjon og andre kommunale tjenester. 

Mitt poeng er likevel at man bør ikke bare se på alle utfordringer, men også se hvilke muligheter som vekst skaper. Det er ikke endringen i seg selv som er problemet men hvordan vi velger å håndtere den. Vi får mulighet til å forandre og utvikle samfunnet med nye og innovative løsninger i et større i et område med vekst. En økende tilflytting er en ressurs som kan bidra til å styrke velferdsstaten.

 Siden 50 tallet har befolkningen i stadig større grad samlet seg i byer og tettsteder. Dette er en trend som skjer over hele verden.  Årsaken til urbaniseringen skyldes de store mulighetene storbyen kan tilby. I byene er det store valgmuligheter både når det gjelder å finne arbeid, fritidsaktiviteter og underholdning og ikke minst etablere familie.

Takket være blant annet høyt utdannet befolkning regnes Osloområdet som en av de mest innovative og attraktive regionene i Norge å etablere seg i. Det er en økende trend internasjonalt at kunnskapsbaserte bedrifter lokaliserer seg i innovative miljøer hvor tilgangen til attraktiv arbeidskraft er god.

Det er ventet fortsatt stor vekst i sysselsettingen i årene framover, dels som følge av at mange av de kunnskapsbaserte næringene som ventes å ha vekstpotensial, er lokalisert i Oslo og Akershus. Dels som følge av at økt befolkning vil gi grunnlag for flere arbeidsplasser innenfor offentlig og privat tjenesteyting. Tilgangen på kvalifisert og faglært arbeidskraft er svært viktig for framtidig utvikling. Befolkningen vil være vår viktigste ressurs.

Akershus og Oslo har i de siste årene opplevd en historisk vekst i innbyggertall. Fra 2006 til 2011 har Akershus hatt en vekst i befolkning på 8,9 %. SSB har utarbeidet flere framskrivninger av befolkningstallet i Akershus. En framskrivning viser at befolkningstallet kan komme til å øke med 200 000 personer til 2040. Dette tilsvarer en vekst på 37 %  fra 556 254  til 763 892 innbyggere. Selv om SSB sier at det er stor usikkerhet knyttet til denne veksten, særlig om innvandringen er det mye bedre å være forberedt enn det motsatte. Disse framskrivinger er nyttige som tankegods og for å kunne planlegge, men de er ingen spådommer.

Fylket tar ansvar

I RB 13.oktober er Arve Reklev fra Sørumsand opptatt av gode samferdselsløsninger og planlegging i Akershus. Det er et engasjement som jeg deler. Økt fremkommelighet for alle trafikantgrupper er et overordnet mål for Akershus fylkeskommune. 

Det er forventet en befolkningsvekst på 30 prosent frem til 2030 i Akershus, noe som betyr en utfordring for flere områder innen samferdsel. Det medfører økt belastning på eksisterende infrastruktur og økte krav til tilrettelegging av kollektivtransport, veg og for sykkel og gange. Dette innebærer et fokus på økt tilskudd til kollektivtrafikken og å opprettholde standarden på infrastrukturen innen veg og kollektivtransport, samt et fortsatt fokus på fremkommelighet for syklende og gående.

For å nå målet om økt fremkommelighet for alle trafikantgrupper legges det til grunn en

strategi for økt bruk av kollektivsystemet, spesielt inn mot Oslo og store knutepunkt i rushtiden. For 2013 skal NSB innføre ny rutemodell og nytt togmateriell. Dette øker frekvens, kapasitet og kvalitet på togtilbudet i Akershus. Ruter vil da gjennomføre en endring av busstilbudet i Akershus for å utnytte denne kapasiteten best mulig. Det betyr at der det er hensiktsmessig legges det opp til økt mating til tog, og at der det frigjøres kapasitet benyttes dette til økt pendling på tvers i regionene.

Innfartsparkering er også en viktig del av strategien for å få flere reisene over på kollektive transportmidler i fylket. Akershus fylkeskommune vil derfor i samarbeid med

Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter AS har sette i gang et arbeid for å utarbeide en

bedre omforent strategi for innfartsparkering i Oslo og Akershus. Strategien skal bidra til en

tydeligere ansvarsdeling, felles målsettinger og prinsipper for utvikling og drift av parkeringstilbudet for biler og sykler. Arbeidet med strategien skal legges frem til

politisk behandling våren 2013.

For å få til gode løsninger i Akershus må man få til gode løsninger i samspill mellom stat, fylke og kommune. Det gjør man blant annet i en felles areal- og transportplan for Oslo og Akershus som vil bli ferdigstilt i 2014. Planen vil legge føringer for den videre prioriteringen innen samferdselssektoren. I dette planarbeidet skal det også utarbeides skisse for forpliktende avtaler mellom kommunene og fylkeskommunen for utvikling av infrastruktur og kollektivtrafikk og arealutvikling. Dette krever samarbeid slik at vi kan skape gode løsninger for å møte fremtiden. 

Å planlegge for fremtiden

400.000 nye innbyggere i Oslo og Akershus de neste 30 år trenger et sted å bo. Denne utviklingen kan vi heldigvis planlegge, men vi kommer nok til å måtte bo tettere og høyere i framtida.

Akershus og Oslo skal utarbeide en felles areal- og transportplan på tvers av kommunegrensene for å avgjøre hvilke områder som skal få størst bosetningsvekst fram mot 2040. Prognoser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at Akershus og Oslo vil få over 400.000 flere innbyggere fram mot 2040.

Målet er å få til denne veksten som gir gode bosteder som ivaretar folks behov. Samtidig er gode transportløsninger nøkkelen for å hindre kø, kork og kaos. Veksten i transporten må derfor skje med kollektiv transport. Derfor vil det meste av boligutbyggingen legges langs etablerte kollektivtraseer og knutepunkter for T-bane, jernbane og busstraseer.

Samarbeidet som nå igangsettes, skal avgjøre hvilke bydeler i Oslo og hvilke byer og tettsteder i de 22 kommunene i Akershus som skal få den største veksten. Det foreligger flere foreløpige alternativer, og et av dem går ut på å konsentrere veksten til noen få tettsteder i Akershus, slik at Minnesund med 500 innbyggere i dag, Sørumsand med 4.400 innbyggere og Fetsund med 7.000 innbyggere kan vokse til byer på størrelse med Drammen og få 50-60.000 innbyggere i løpet av 30 år. I Oslo peker man på Ensjø, Hasle, Løren, Økern, Ulven og Vollebekk som vekstområder, områder som i dag har mye gammel industribebyggelse.  Her er mye av infrastrukturen på plass.

Jeg må presisere at dette er planer for hva man skal utrede. Målet er at utviklingen skal skje på en bærekraftig måte, men foreløpig er det ikke utelukket det ikke at det kan bli nødvendig å bruke skogs- og jordbruksarealer. Hvis det hele tatt skal være aktuelt må det være svært tungtveiende argumenter for dette.

Man trenger ikke være en stor spåmann for å spå at man får mange spennende diskusjoner i det videre arbeidet.  Vi må ha som mål at vi lager gode planer for fremtida slik at man om 30 år konkluderer at det var bra at man tenkte langsiktig for våre innbyggere.  

Ny plan for innovasjon og nyskaping

Akershus fylkeskommune har startet opp arbeidet med en regional plan for innovasjon og nyskaping. Planen skal utarbeides som en regional plan etter reglene i Plan- og bygningslovens kapittel 8, og skal erstatte den gamle fylkesdelplanen for Akershus fylkeskommune på områder. I den forbindelse sender vi nå forslag til planprogram regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 ut på høring.

Den nye regionale planen skal være et styringsgrunnlag for stat, fylke, kommuner og næringsliv. Hensikten med planen er å utvikle helhetlige, oppdaterte strategier som omfatter hovedstadsregionen og som bidrar til koordinering, rolledeling og samordning mellom alle aktørene på regionalt og lokalt nivå. En regional plan for innovasjon og nyskaping skal også gi et oppdatert grunnlag for prioritering av fylkenes egne virkemidler, og for virkemidler forvaltet av statlige aktører.

Den regionale planen for innovasjon og nyskaping skal erstatte fylkesplanen fra 2004-2009. Det er derfor ønskelig at flest mulig av aktører i det regionale partnerskapet får eierforhold til prosess og plandokument. Derfor legges det opp til en planprosess med stor grad av involvering av næringsaktører, organisasjoner og offentlige myndigheter. Kvalitet på prosess og involvering tillegges også stor vekt som kvalitet på endelig plandokument.

I forbindelse med oppstarten av planarbeidet skal det utarbeides et eget planprogram. Hensikten med planprogrammet er å klargjøre rammene for det påfølgende planarbeidet. Et forslag til planprogram, det vil si hva man skal utrede, ble behandlet av fylkesutvalget i Akershus i september 2012 og ble sendt ut på høring.

Man bør uttalelser knyttet til alle deler av forslaget til planprogram for en regional plan for innovasjon og nyskaping, men ber særlig om tilbakemeldinger på:  
- forslaget til formål med den regionale planen
- hva slags ambisjoner skal planen ha forutviklingen av  innovasjon og nyskaping i Akershus
- forslaget til innhold og tematiske avgrensninger i planen.
- kunnskapsgrunnlaget– hva vet vi, og hva mangler vi kunnskap om
- forslaget til medvirkningsprosesser – hvordan sikre at alle relevante interesser blir hørt?

Forslaget til planprogram for regional plan for innovasjon og nyskaping  kan hentes elektronisk fra fylkeskommunens hjemmesidefor regional planlegging. Høringsfristen er satt til syv uker. Merknader til forslaget til planprogram sendes skriftlig innen til: postmottak@akershus-fk.no

Regional planstrategi for Akershus

I disse dager sendes utkast til regional planstrategi for Akershus ut på høring. Formålet med planstrategien er å definere det regionale planbehovet for planperioden. Med andre ord hvilke planer man har behov for i Akershus for å møte fremtiden. 

I henhold til plan og bygningsloven skal regional planstrategi utarbeides minst en gang i hver valgperiode og vedtas innen ett år etter konstituering av nytt fylkesting. Den regionale planstrategien for Akershus skal derfor revideres for inneværende planperiode 2013-2016.

Regional planstrategi gjør regional planlegging mer forpliktende ved at kommuner, statlige organ, organisasjoner og institusjoner i samarbeid med fylkeskommunen prioriterer hvilke planer det er nødvendig å utarbeide. Det gjør at regional planlegging blir mer målretta ved at planarbeidet blir avgrensa og konsentreres til de planoppgavene som er nødvendige for å møte de prioriterte utfordringene for hvert enkelt fylke.

Regional planstrategi er et nytt styringsverktøy etter ny plan- og bygningslov (2009) og nå det eneste planverktøyet fylkeskommunen er forpliktet til å utarbeide. Planstrategien viser hvilke planer som skal utarbeides, samt gir informasjon om formål, organisering og medvirkning knyttet til de ulike planene. Innenfor planperioden på fire år skal de regionale planene som er skissert i planstrategien utarbeides. Den regionale planstrategien skal godkjennes av Kongen i statsråd.

Fylkeskommune har ansvaret for å utarbeide og lede prosessen i arbeidelsen av regionale planer. For planarbeidet gjelder en rekke prosessuelle og materielle bestemmelser beskrevet i plan og bygningsloven. De regionale planene skal utarbeides i samarbeid med stat, fylke og kommuner og organisasjoner. En regional plan skal være langsiktig og målrettet med et langsiktig perspektiv, minst 12 år. Planene skal revideres hvert 4. år og ha et årlig handlingsprogram

Den forrige plan for regional planstrategi for Akershus 2011-2012 ble vedtatt i fylkestinget mai 2011, etter en omfattende medvirkningsprosess med kommuner, regioner, regional stat og elevråd. De valgte temaområder som skal følges opp via videre planlegging er:

• Utdanning og næringsutvikling

• Bomiljø, mangfold og inkludering

• Klima og miljø

• Areal og transport

Disse områdene står seg, men det kan også være andre områder som er viktige. De gjeldende og nye regionale planene skal være styringsdokumenter der en foretar prioriteringer og veivalg for regionens ønskede utvikling i et langsiktig perspektiv. Hver enkel regional plan inneholder derfor mål og relevante strategier og tiltak.

Befolkningsveksten i Akershus har i de siste 50- 60 årene vært høy og innbyggertall har blitt mer enn tredoblet fra 1951 til 2012. Akershus vokser kraftig og kan komme til å øke med ytterligere cirka 170.000 innbyggere til 2030. Dette betyr at Akershus fylke og kommunene står ovenfor varierende utfordringer knyttet til vedvarende befolkningsvekst og stiller krav til samordnet og langsiktig planlegging.

Gjerdrum møter fremtiden

Nylig behandlet Akershus fylkesutvalg høring på kommuneplan for Gjerdrum. En kommunekommuneplan som fortjener ros. Gjerdrum har gjennomført en planprosess med "demokratisk overskudd" og kommunen berømmes for den brede medvirkningen kommunen har gjennomført i kommuneplanprosessen.
Det har blant annet vært folkemøter, dialogmøter med interesseorganisasjoner og plansmie Ask 2040 og ikke minst at barn og unge har blitt involvert i prosessen blant annet gjennom tegneaksjon med mer.

Flere kommuner kan lære noe av Gjerdrum i denne prosessen. Ønsker også å gi ros til KrFs Dagrun Ødegård som var leder av utvalget som la plan for medvirkning fra innbyggere, utbyggere og lag/foreninger. Den planen er fulgt til punkt og prikke, og høydepunktet var selvsagt plansmia. Det anbefaler jeg andre å gjøre og de fikk fram utrolig mye på kort tid.

Gjerdrum er en attraktiv kommune ikke bare for sine innbyggere, men også for mange av dem som ønsker å flytte dit og må derfor møte befolkningsveksten. Jeg tror at det er viktig at kommunens utbyggingspolitikk styres gjennom kommuneplan, økonomiplan og boligbyggeprogram. Kommuneplanen angir rammene for befolkningsvekst og utbyggingsarealer, økonomiplanen inneholder rammer for nødvendige investeringer som følge av befolkningsvekst og boligbygging, mens boligbyggeprogrammet skal styre utbyggingstakt.

Ved årsskiftet 2010-2011 passerte Gjerdrum 6 000 innbyggere. Gjennom kommuneplanarbeidet har kommunen besluttet å legge opp til en befolkningsvekst på ca. 2,5 prosent, som er i tråd med veksten de siste årene. Dette vil gi en befolkning på ca. 8 400 personer i år 2024 og vil innebære en gjennomsnittlig årlig boligbygging på 60-70 enheter.

Vi støtter derfor kommunens positive til kommuneplan for Gjerdrum, og at kommunen har fortetting av Ask sentrum som hovedstrategi. Det er fornuftig ikke å legge ut nye byggeområder i åsen før det er laget en helhetlig plan for området. Støtter også strategien om å øke antallet arbeidsplasser i kommunen, og at kompetansearbeidsplasser søkes lokalisert i Ask for å bidra til redusert utpendling og danne grunnlag for et mer variert næringsliv.

Det registreres en stadig større etterspørsel etter deponeringsplasser for masser i Osloregionen, og det er derfor svært positiv til at kommunen setter av egnede arealer til masselagring i kommuneplanen og vil understreke behovet for kontroll av kvaliteten på massene som deponeres og forutsetter at deponiene ikke fører til uønskede utslipp til vann. Akershus fylkeskommune starter i 2012 arbeid med en regional plan for masseforvaltning.

Forenkling og reformering av plansystemet

Planlegging av veg- og jernbaneutbygging skal være et hjelpemiddel for å finne de beste løsninger, men systemet er blitt ”et monster” i tidsbruk og utsettelser. Før anleggsmaskinene kan starte jobben, kan planprosessen ofte ta 7 – 10 år, av og til lenger.

Prosessen er omfattende: Mulighetsstudier, konseptvalgutredning, kvalitetssikring i flere faser, planprogram, konsekvensutredning, kommunedelplaner, reguleringsplan, bompengeutredninger i flere faser, proposisjoner, byggeplanlegging samt innsigelser og klagebehandling i mange ledd. Da er det lett å forstå at tida går og handlekraften blir deretter. Det hender sågar at når et prosjekt endelig skal gjennomføres, er lokale premisser blitt endret, og nye planer må utarbeides. Den tidkrevende og omstendelige planprosessen virker som en rasjoneringsmekanisme i samferdselsbudsjettet.

Det er et betydelig behov for forenkling og reformering av plansystemet. Kvalitetssikring av konseptvalg (KS1) må ta hensyn til tidligere planlegging og politiske prosesser mellom stat, fylkeskommuner og kommuner som kan ha pågått over mange år for å nå fram til omforente løsninger. Kvalitetssikring er både rasjonelt og nødvendig, men må ikke lede til store forsinkelser slik man for eksempel ser i forbindelse med jernbanetunnelen gjennom Moss, som Stortinget besluttet gjennomført for mer enn ti år siden.

På den annen side bør staten i større grad vurdere å benytte seg av statlig regulering for å få gjennomført nye prosjekter for riksveger og jernbane på en rasjonell måte, slik det ble gjort ved for eksempel planprosessene for Gardermoen, Gardermobanen og nytt dobbeltspor Oslo-Ski.

Et alternativ til dette kan være at berørte kommuner i utbyggingsprosjektet – som for eksempel kommunene langs Vestfoldbanen – forplikter seg til å holde en framdrift i kommunale plan- og vedtaksprosesser som går like raskt som ved en eventuell statlig reguleringsplanprosess.

Selv med mange trinn i planprosessen er det gode muligheter for å kjøre flere av trinnene parallelt og således korte ned plan- og gjennomføringstiden; blant annet parallellkjøring av konsekvensutredning, reguleringsplan og teknisk planlegging, parallellkjøring av anleggsarbeid og teknisk utrusting.

Regional planstrategi for Akershus

I dagens Fylkesting vedtok vi dag regional planstrategi for Akershus. Regional planstrategi skal være grunnlaget for framtidig planlegging og beskriver viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer og vurderer langsiktige utviklingsmuligheter.

Planstrategien er viktig for den helhetlige planleggingen i Akershus over sektor- og kommunegrenser. Det forutsetter samordning og et forpliktende samarbeid mellom stat, fylke og kommuner for å utarbeide gode regionale planer. Dette er også den første regionale planstrategien som er utarbeidet i Akershus fylkeskommune etter ny plan og bygningslov.

Planstrategien for Akershus trekker fram utdanning og kunnskap sett i sammenheng med næringsutvikling som et viktig tema der det er behov for videre planarbeid. Planstrategien peker på at den store innflyttingen fra inn- og utland til Akershus krever et fokus på mangfold og inkludering.

Gode og attraktive byer og tettsteder med et mangfold av aktivitetstilbud og møteplasser blir viktige temaer for videre planarbeid i regionen. Behovet for en tydelig klima- og energipolitikk trekkes fram som et annet prioritert tema. Energiøkonomisering, avfallshåndtering og klimatiltak i kommuneplanleggingen nevnes som sentrale temaer for framtidig planlegging.

Til slutt er areal og transport et prioritert tema. Det utarbeides en egen planstrategi for areal og transport felles for Oslo og Akershus som framstilles i et eget dokument. Planstrategi for areal og transport er nå på høring med høringsfrist 1. juli.

Jeg mener at planstrategien gir et godt grunnlag for regional planlegging over kommune- og sektorgrenser.

Les mer her.

Planstrategi for areal og transport

Den forventede befokningsveksten i Oslo og Akershus vil stille store krav til samordnet planlegging. Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus er nå på høring.

Plansamarbeidet skal legge til rette for å håndtere den sterke veksten i folketallet og sikre at transportsystemet bidrar til effektiv arealbruk, konkurransedyktig næringsliv og økt kollektivandel. Samtidig skal planleggingen sikre langsiktige mål om klimagassreduksjon, og ta hensyn til jordvern og naturmangfold.

Formålet med planstrategien er å beskrive tema og problemstilligner som skal følges opp i videre arbeid med en samordnet areal og transportplan. Planstrategien redegjør for hovedutfordringer i regionen, viktige utviklingstrekk innen temaet areal og transport, og skisserer tre alternative modeller som kan bidra til langsiktige løsninger og måloppnåelse.

Les mer her.

Kvelende planprosess?

Det å bygge veier i Norge krever en omfattende planprosess. I den forbindelse ønsker jeg å trekke fram hva fylkesordfører Thore Westermoen sa i sitt innlegg til stortingets transport og kommunikasjonskomités besøk i Vest-Agder tidligere denne uken.

Han rettet han et hjertesukk og mente det bør gjennomføres en evaluering av prosessene rundt konseptvalgsutredninger og kvalitetssikringsutredninger. Prosessene er svært ressurskrevende. Det er et spørsmål om nytteverdien står i forhold til innsats og kostnader.

Han etterlyste også at det, frem til den neste Nasjonale transportplanen skal foreligge, må utvikles modeller som bedre fanger opp samfunnsnytten ved veiinvesteringer.

Les mer her.

Ja til tettsted i Gjerdrum

I fylkesutvalget har vi nylig vedtatt høringsuttalelse til planprogram for kommuneplan for Gjerdrum. Vi anbefaler Gjerdrum at kommuneplanen legger til rette for utvikling og fortetting av Ask sentrum.

Gjerdrum er en kommune med stor befolkningsvekst, og utfordringen er hvordan man skal legge til rette for veksten på en god måte. Et godt kollektivtilbud er også avhengig at det folk bor slik at det er mulig å betjene område på en god måte.
Dette er også en utfordrng for mange andre kommuner Akershus Fylke. Derfor er det bra at planprogrammet slår fast at bruk og vern av arealer skal være et sentralt tema i rulleringen av kommuneplanen.

Ask som sentrum bør fortsette å utvikle seg som det handelsmessige tyngdepunktet i kommunen. Det bør også innarbeides langsiktig avgrensing mellom utbyggingsområder og verneområder, og at det legges føringer for en samordnet areal- og transportplanlegging.