Miljøvennlige Viken

KrF ønsker å forme Viken til å bli et foregangsfylke på klima og energi. Vi vil legge FNs bærekraftmål til grunn for alle våre prioriteringer. KrF vil være pådriver for klimavennlige løsninger. Viken må et fremtidsrettet og miljøvennlig kollektivtilbud, der det å reise kollektivt er et reelt alternativ i folks hverdag.

Klimagassutslippene er redusert i Viken – men har økt nasjonalt. Fra 2009 til 2017 er de samlede utslippene fra kommunene i Viken redusert med 9,6 prosent. Det tilsvarer en reduksjon på 452 069 tonn CO2-ekvivalenter. Nasjonalt har imidlertid reduksjonen i klimagassutslipp i samme tidsrom vært marginalt, på kun 0,8 prosent

Vi tar ansvar for å redusere klimagassutslipp. Vi planlegger for fremtiden med helhetlige tiltak og virkemidler som skal føre til reduserte klimagassutslipp i Viken. Vi bidrar til forskning på miljø, klima og fornybar energi. Sammen med kommunene, næringslivet, organisasjonene og innbyggerne skal vi oppnå felles miljø- og klimamål. 

KrF har fått gjennomslag for flere ambisiøse mål i arbeidet med det grønne skiftet. FNs klimapanel har advart om at vi har mindre tid enn vi trodde i utgangspunktet til å begrense utslippene våre. Hvis vi skal nå målet om nullutslipp i 2050, må det handling til. Tiltakene må gjøres i samspill med næringslivet. Handlingsplaner og bransjeavtaler må bli mer enn pene ord på papiret, når drastiske endringer kreves må det ligge en god plan bak.

KrF foreslo allerede i 2006 at alle biler burde være utslippsfrie i 2025. Den gangen lo alle av oss. Det gjør de ikke lenger. Norge har vært et foregangsland i å utfase fossilbiler. Denne suksessen må vi overføre til andre deler av transportsektoren også.

Det må også bli enklere for innbyggerne våre å ta miljøvennlige valg. Det gjøres ved politisk vilje til å legge til rette for kildesortering, grønn industri og innovative løsninger og gründerskap. Vi trenger alle på lag. Vi må ta klimakrisen på alvor, slik at vi sikrer at dette er et godt sted å bo også for de som skal ta over etter oss.

Deltakelse og tilhørighet på steder i endring

Akershus er det fylket med størst befolkningsvekst i landet, og står dermed også overfor utfordringer med å skape tilhørighet i fylkets nye byer og tettsteder. I sommer passerte Akershus 600 000 innbyggere, og urbaniseringen setter spor både som fysiske strukturer i form av bygninger og boliger eller som innflyttere med ulik bakgrunn og erfaring.

Verden flytter seg, utvider seg og globaliseres. Store kriser knyttet til flyktninger, klima og miljø, fattigdom, krig, ekstrem urbanisering og vannproblematikk gir også lokale utslag. Endringer i befolkningssammensetninger setter avtrykk og utfordrer by- og tettstedsutviklingen, også her i Norge og i hovedstadsregionen. Befolkningsvekst, urbanisering, migrasjon og demografiske endringer. Dette er stikkord som baner vei for både muligheter og utfordringer i hovedstadsområdet.

Oslo Arkitekturtriennale (OAT) har vektlagt disse utfordringene og har for 2016 valgt overskriften «After Belonging». Målet er å utfordre arkitekter og byplanleggere til å se på hvordan det kan tilrettelegges for nye byformer som skaper tilhørighet for mennesker som har globale røtter.

Som regional planmyndighet og regional utviklingsaktør er det fylkeskommunens oppgave å bidra til en by- og tettstedsutvikling med plass til alle. I Regional planstrategi for Akershus 2013-2016 er det inkluderende lokalmiljøet definert som en hovedutfordring, mens det i Regional planstrategi for Akershus 2017-2020 er foreslått at mangfold skal være et gjennomgående tema i alle planer. Fylkeskommunen skal - med andre ord - ta mangfoldet og utviklingen i fylket på alvor.

Tilhørighet og inkluderende steder vil trolig være avgjørende suksessfaktorer for fremtidens byer og tettsteder. Om det ikke tas høyde for en tilstrekkelig grad av deltakelse og involvering i utviklingsprosesser vil det kunne bidra til negative konsekvenser som segregering, likegyldighet og uro. Tillit og en opplevelse av tilhørighet er grunnleggende momenter i en stabil samfunnsmodell og det er viktig at også fylkeskommunen lykkes med sine prosesser.

Vi må utfordres, opplyses og få konkrete verktøy i prosessen med å skape gode byer og tettsteder.  Vi ønsker derfor å ha en dialog om hvordan vi lykkes med å involvere flere i prosessene med å bygge byer og tettsteder hvor alle skal kunne føle tilhørighet.

Varmere, våtere og mer ekstremt

Det forventes en temperaturøkning på 2-3 grader mot 2050 og 2100 for Akershus. Men nedbøren antas å øke mye mer; opp mot 10-12 prosent for samme periode. Det blir altså varmere, våtere og mer ekstremvær.

De forventede klimaendringene vil gi ustabile vintre og kraftigere nedbørepisoder. Dette vil igjen kunne gi økt avrenning og erosjon og økte tilførsler av næringsstoffer til vassdrag og kystområder – og utvasking av miljøgifter.  Slike endringer vil kunne påvirke samfunnet langt utover de naturlige endringene.

Dagens kapasitet i avløpsnettet vil ikke være tilstrekkelig til å oppbevare vannet. Dette vil i så fall gi økt forekomst av overløp og lekkasjer i avløpssystemene. Kraftige regnskyll kan gi påfølgende oversvømmelser og problemer med overvann i bebygde områder. Dette kjenner vi allerede i dag, og vet at slike hendelser påfører samfunnet store kostnader.

Prognoser viser at havnivået ved Oslofjorden vil øke med om lag 40 cm de neste 100 årene. Dette vil kunne by på alvorlige utfordringer, særlig for store bebygde kvikkleireområder og lavtliggende bysentre. Kombinert med kraftigere lavtrykk og mer pålandsvind, står vi ovenfor uforutsette og dramatiske utfordringer.

I tillegg kommer det en betydelig befolkningsvekst. Det i dag bor nesten 2 millioner mennesket i Vannregion Glomma, og befolkningen antas å kunne vokse til nærmere 2,4 millioner i 2030. Det tilsier 24 % økning fram mot 2030. Dette er en betydelig sterkere vekst enn forventet i resten av landet. Det forventes at veksten i hovedsak vil skje i byer og tettsteder. I Oslo og flere av kommunene i Akershus forventes befolkningen å øke med ca. 25-57 % fram mot 2030.

Vannregion Glomma er en svær region som strekker seg over mange fylker og over 100 kommuner. Ingen kommune er stor nok til å forberede seg på klimaendringene alene. Dette stiller store krav til samarbeid og at vi møter utfordringene på regionalt nivå sammen.

Forvaltningen av ressursene og ansvaret for at alt vann skal ha god økologisk tilstand eller godt økologisk potensiale innen 2021 er fordelt mellom mange etater, kommuner, fylkeskommune, Mattilsynet, NVE og direktorater. I tillegg har fylkesmann og fylkeskommune ansvar for fag og prosess for å nå målene.

Det er en krevende men svært viktig øvelse å få ale til å jobbe mot det samme målet rent vann. Gjennom å redusere effekter av klimaendringene og befolkningsvekst kan vi oppnå at drikkevannskvaliteten ikke forringes. God arealplanlegging er en nøkkeloppgave. Vi må påse at vannet får fordrøyning. dvs en metode for å utjevne varierende vannføringer slik at nedstrøms ledningsnett og renseanlegg ikke blir overbelastet av vannmengde eller forurensningsmengde, slik som for eksempel gjennom «grønne byer» (grønne tak og fordrøyningsområder i tette strøk). Vi må påse at våtmarker forblir våtmarker og at utsatte områder ikke planeres og at vannet får renne fritt. På denne måten kan vi redusere negative konsekvenser som økte vannmengder og flom.

Er vi godt forberedt kan vi spare oss for store kostnader, og redusere risiko for tap av store verdier. Varmere og våtere vær vil være en stor utfordring for vernet byggemasse og viktige kulturminner - og igjen veldig dyrt å vedlikeholde.

Kommunens må videre prioritere satsning på utbedring av ledningsnett, og redusere fremtidig mangel på kapasitet slik at vi vi forhindre lekkasjer og oppblomstring av uønskede alger og bakterier.

Endringer i klima vil gi størst belastning på den fysiske infrastrukturen, særlig vann og avløp og transport. Prognosene om endringer i klima og befolkningsøkningen må sees i sammenheng.  All utbygging og rehabilitering må ta høyde for endringer i klima og befolkningstetthet.

Vi må ikke planlegge for det som er vært, men for det som kommer! Det er utfordrende, ettersom det er dette vi mangler kunnskap om. Vi må håndtere en ny risiko og usikkerhet. Vi må tørre å prioritere slik at vi får til både økt matproduksjon, god fossilfri energi, gode miljøvennlige løsninger og god vannkvalitet.

Elbil-fylke nummer 1

Akershus fylkeskommune satser aktivt på tilrettelegging for alternative drivstoff i regionen. Fylkestinget ønsker prioriterer infrastruktur for alternative drivstoff for transport. Vi er allerede elbil-fylket nummer 1 i Norge, og ved fortsatt utbygging av ladepunkter kan Akershus bli det fylke med best tilrettelegging for elbiler og plugg-inn-hybrider.

Utslipp fra transport øker både i Akershus og i hovedstadsregionen. SSBs tall for Akershus viser at transport står for mellom 70 og 80 prosent av klimagassutslippene i Akershus. Biltrafikken er største kilden til utslipp. Samtidig med dette er det økende etterspørsel etter ladbare biler øker og vi kommer til å oppleve en rask økning de neste par årene.

Det vil derfor være viktig med en godt planlagt og fungerende infrastruktur for både hurtiglading og normal lading for elbiler. De nye elbilmodellene har en rekkevidde på 100- 150 km, noe som gjør at elbilene kan brukes ved de fleste transportbehov. 92 prosent av alle som reiser med bil i Norge kjører inntil 130 km pr. dag, og de har dermed en daglig reiselengde som ligger innenfor elbilens rekkevidde.

Akershus fylkeskommune samarbeider derfor med fylkeskommunene i Hedmark, Oppland og Østfold  om sammenhengende ladeinfrastruktur for de fire fylkene. Utredningen er utført av Civitas. Hovedmålet er å danne grunnlag for en ladeinfrastruktur som gjør elbiler til et praktisk sett like godt alternativ som fossilt drevne biler.

Prosjektet har innhentet informasjon for å kartlegge behovet for ladestasjoner både i tettbygde strøk og langs hovedveiene. Utredningen er et strategisk grunnlag for den videre satsingen på utbygging av ladeinfrastruktur i Akershus. Hjemmeladning utgjør basis for energibehovet og skal være dekkende for det meste av kjøringen.

Det er likevel behov for en betydelig utbygging av ladeinfrastruktur for å gi elbiler mobilitet og rekkevidde som i større grad er likestilt med andre biler. Fylkeskommunene etterlyser derfor en klarere nasjonal strategi og prioritering for ladeinfrastrukturetablering frem mot 2020. Dagens vekst i infrastrukturtilbud er vesentlig lavere enn veksten i antall kjøretøy.

Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold fylkeskommuner vil bidra til en ladeinfrastruktur som kan håndtere det forventede antall elbiler innen 2020. Ved å dele erfaringer mellom fylkene, og samarbeide i utbygging vil vi kunne sikre en best mulig bruk av ressursene til ladeinfrastrukturen.

Kartlegging av tekniske løsninger, steder og tettheten av ladestasjoner vil muliggjøre en utbygging som enda mer enn i dag løfter frem nullutslippsbiler som et reelt alternativ til den fossile bilen i vår region.

Klimakutt

Kommunesektoren har mulighet til å ta minst en tredel av de nasjonale målene for CO2-reduksjoner. Men for at disse utslippskuttene skal realiseres, trengs det en egen finansieringsordning for lokale og regionale tiltak.

Dette bør være et viktig premiss i den kommende Klimameldingen. I den skal Regjeringen fortelle hvordan man vil innfri målene i Stortingets klimaforlik, som blant annet går inn for å kutte nasjonale CO2-utslipp tilsvarende nesten en tredel av dagens utslipp. Klimameldingen er utsatt flere ganger, og vil tidligst bli lagt frem på nyåret.

Knappe budsjetter gjør det vanskelig for mange kommuner å gå fra planer til handling i klimaarbeidet. Derfor er det stort behov for nye virkemidler og finansieringsordninger. Det bør derfor være en ordning der kommunene får betaling fra staten for lokale planer og klimatiltak. Effekten av tiltakene, målt i CO2-ekvivalenter, skal beregnes og kontrolleres av en uavhengig instans.

Dette er i tråd med et forslag fra kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS, kalt KLOKT (Klimakutt gjennom lokale tiltak). Her blir utslippskuttene nærmest en vare som det forhandles en pris for. Fylkeskommunen er gitt rollen som forhandler på vegne av sine kommuner.
En slik innkjøpsordning vil også fremme samarbeid om tiltak mellom flere kommuner, og gjøre det lettere å finne fram til de mest effektive tiltakene,

Det bør også om være øremerkede midler til energi- og klimarådgivere i kommuner og fylkeskommuner, for å styrke den lokale kompetansen og sikre kvaliteten på lokale klima- og energitiltak. I Sverige som i flere tiår har drevet med energi- og klimaarbeid på regionalt og kommunalt nivå har dette. Staten betaler en halv stilling i hver kommune, og alle svenske kommuner har i dag egne energi- og klimarådgivere.

Mer handling og mindre prat

I dag skal jeg delta på et spennende møte som arrangeres på Eidsvoll. Tema er klima - bare prat? Mitt utgangspunkt i klimapolitikken er forvalteransvaret. Vår politikk er basert på en forutsetning er satt til å forvalte skaperverket. God forvaltning foregår i et generasjonsperspektiv. Målet for all politikk må være å løse dagens utfordringer uten at det går på bekostning av kommende generasjoner.

Klimatrusselen er et eksempel på at praktisk politikk ofte fører til det motsatte. Fremtidige generasjoners muligheter undergraves og innskrenkes i iveren etter å finne kortsiktige løsninger på akutte behov.

KrFs visjon i klimapolitikken er ”lavutslippssamfunnet”. Løsningen på klimautfordringer ligger i å frikoble økonomisk vekst fra vekst i klimagassutslippene. Vi må redusere klimagassutslippene dramatisk samtidig som store deler av verdens befolkning må løftes ut av fattigdom.

Dette er ingen liten utfordring. Det vil kreve stort politisk mot og handlekraft. Norges må gå foran i dette arbeidet.

I 2005 nedsatte Knut Arild Hareide Lavutslippsutvalget. Mandatet var å utrede hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn – noe utvalget gjorde på glimrende vis. Siden da har vi fått Klimaforliket og Klimakur. Men utslippene er fortsatt like høye og politikken som føres er den samme. Vi har også sett de internasjonale klimaforhandlingene havarere i København.

Nå trengs det lederskap. KrF står fast på målsetningene fra klimaforliket. Norges utslipp skal reduseres med 30 prosent i forhold til 1990-nivå innen 2020. Vi skal være klimanøytrale i 2030. To tredjedeler av utslippskuttene skal tas i Norge. For å få dette til må alle lønnsomme og billige tiltak i Klimakur iverksettes umiddelbart. Norge trenger en helhetlig klima- og energihandlingsplan hvor alle sektorer og tiltak sees i sammenheng og vedtak settes ut i livet. Alle offentlige etater og myndighetsutøvere må forpliktes til å følge opp nasjonale klimapolitiske målsetninger.

Jeg tror både på pisk og gulrot i klimapolitikken, men det trengs noen store gulrøtter. Skatter og avgifter må innrettes slik at det lønner seg å handle miljøvennlig – enten det gjelder transport, forbruk eller energibruk. Vi tror på positive tiltak som avgiftsfritak for biodrivstoff og miljøbilpremie ved kjøp av miljøbiler. Her har vi en lang vei å gå!

Vi trenger mer handling og mindre prat.

Klima- og miljøseminar i Akershus

Hovedutvalg for samferdsel og miljø i Akershus skal arrangere et klima- og miljøseminar som gjennomgår klimautfordringene vi står ovenfor i regionen. Jeg ønsker derfor alle velkommen til klimaseminar 25. november 2010 i fylkestingssalen.

Målet med et klimaseminar er å gjøre de folkevalgte bedre i stand til å drive regional klimapolitikk i Akershus. Miljø og klima er et av de overordnede prinsippene i regional planstrategi og et klimaseminar skal fokusere på den regionale rollen og fylkeskommunen som relevant nivå i klimaarbeidet.

Målet er at man etter gjennomført seminar skal deltakerne være godt innsatte i relevante klimautfordringer i regionen, samt avveininger og mulige konflikter mellom ulike løsninger. Dette forutsetter en diskusjon om hvilke tiltak som er mulig å gjennomføre i henhold til de forutsetninger som finnes, samt en kostnadsvurdering av alternative tiltak.

Et annet mål med seminar vil også være å kartlegge behov for mer skolering eller videre utvikling av en seminarserie. Avhenging av behov kan en eventuell utvikling av en seminarserie inkludere et eget opplegg med tilbud til folkevalgte på kommunenivå i regionen.

Utgangspunktet for programmet er fokus på Akershus fylkeskommune sine regionale utfordringer og fylkeskommunen sin rolle i den nasjonale klimapolitikken.

Miljøvennlige busser

Fra 1. juli er det oppstart for nytt bussanbud for Asker og Bærum, nærmere bestemt i Slemmestad, Skui og Lommedalen. Bussparken oppgraderes, med 140 nye lysegrønne regionbusser og for første gang skal 14 av disse skal kjøre med biogass som drivstoff.

I Slemmestad settes det i drift 58 nye busser, og på Skui blir det 49 nye busser. I Lommedalen blir det 35 nye busser i drift, og 14 av disse skal kjøre med biogass som drivstoff. Dette er del av miljøsatsingen til Akershus fylkeskommune for å redusserer klimagassutslippene.

Biogass-bussene vil kjøre ekspressavgangene på linje 144 mellom Lommedalen og Oslo, morgen og ettermiddag.Det er første gang Ruter tar i bruk biogassbuss i ordinær rutetrafikk. Biogass er det reneste drivstoffet som kan brukes til kjøretøyer. Det er med andre ord grønnere tider for Asker og Bærum.

Det er betydelige miljøgevinstene som det her er snakk om. Biogass er metan som utvinnes fra avfall. Med dagens avgiftspolitikk er det lønnsomt for busselskaper å bruke diesel eller bensin, og ikke biogass. Denne skjevheten må rettes opp. Jeg regner med de eraringene som Ruter nå får vil kunne gi nyttige erfaringer for andre steder i landet. Da det hvedes at det finnes biogass nok til å forsyne bussparken i de største byene her i landet.

Busskjøring med biogass er miljøvern av beste merke og sørger sørger for å ta vare på en energiressurs som ellers ville gått til spille. Bussene forbrenner et drivstoff som gir helt ubetydelige utslipp. Ved å ta bruk gass blir luften renere, og en overgang fra diesel og bensin til biogass gir også mindre utslipp av klimagasser.

Biogass har også et potensial som drivstoff for personbilparken. Bare en ørliten del av bilparken kan gå på naturgass eller biogass. Vi skal ikke lenger enn til Sverige for å se forskjellen. Der går flere tusen biler på dette drivstoffet, og det er utbygd et omfattende nett for gasstanking. Jeg har derfor tro på at denne bussatsingen kan gi oss nødvendige erfaringer og kunnskap for fremtidens miljøvennlige samferdsel.

I tillegg til miløgevinstene er Akershus fylkeskommune også opptatt av universell utforming, klimaanlegg og sanntid. Alle busser er av laventre-type. Det vil si at bussene har lavt innstigningsparti og flatt gulv til og med området ved midtdøren. Bussene tilfredsstiller altså fullt ut de hensyn som kreves med hensyn til universell utforming. Bussene har klimaanlegg, regulerbare seter og sanntidsinformasjonsutstyr.

Månelandingen på Mongstad utsettes

Regjeringen utsetter beslutningen om rensing av gasskraftverket på Mongstad i Hordaland. En avgjørelse om å bevilge penger til prosjektet vil komme tidligst i 2014.

Gasskraftverket på Mongstad har vært en kilde til strid internt i den rødgrønne regjeringen. SV gikk motvillig med på oppstart av anlegget, uten CO2-rensing de første årene.

I mellomtiden vil Mongstad fortsette slippe ut 2,2 millioner tonn CO2 årlig frem til 2018, utslipp tilsvarende 900 000 biler.

Renseanlegget på Mongstad blir ikke ferdig før i 2018. Einar Håndlykken, daglig leder i miljøstiftelsen ZERO, er skuffet over avgjørelsen. Han sier det er flaut for regjeringen. Det er Stortingsvalg i 2013, noe som gjør at dagens utsettelse i praksis betyr at man overlater beslutningen til et nytt Storting. De sier i realiteten fra seg hele saken.

Les mer om dette på www.Zero.no

Klimakur for transportsektoren

KrF la idag fram sitt forslag til klimakur for transportsektoren i Norge.

Det er et forslag til hvordan man på en konkret og forpliktende måte å feie for egen dør i forhold til denne sektoren som er en viktig kilde til klimautslipp i Norge.

I et så svært kollektivtrafikkfylke som Akershus er det viktig at man får til et mer langsiktig satsting av finansieringen av kollektivtrafikken. Akershus er også et landets største togfylke og jernbanen må derfor rustes opp til å takle utfordringene.

De andre partiene utfordres nå til å bli med på et klimaforlik, nr 2 med spesielt fokus på transport.

Du kan lese om forslagene våre samlet på www.krf.no.

Akershus - vekst og utfordringer

I denne uken har Stortingets transportkomite vært på befaring i Akershus. Utfordring til Stortinget er at man må planlegge for den befolkningsveksten som kommer og de utfordringer som kommer.

Dagens system er sprengt:
– Bilkø hver morgen og ettermiddag
– Fulle eller forsinkete tog og busser

400.000 mennesker til Oslo og Akershus de neste 20 årene. Veksten kan gi over 30 prosent vekst i biltrafikk. Målet må være å ta all veksten kollektivt

Ruter har i dag 250 millioner passasjerer årlig.
– Av disse 26 millioner lokaltogreiser, dvs 50% av samtlige togreiser i Norge.
– Over 60 prosent av Norges kollektivtrafikanter
– Stort potensial for at langt flere velger kollektivt

Dagens finansiering gir kun rom for at halvparten av veksten kan tas kollektivt. Skal all veksten tas kollektivt betyr det en dobling av tilbudet. Dette krever en ny finansieringsordning

Togkaos, del II

Det har vært nok en turbulent jernbaneuke. Det viser tydelig at vi har utfordringer som må løses. Jeg har klare forventninger til at jernbaneverket, NSB og regjeringen tar grep.

Nå er det på tide at man setter i gang konkrete tiltak. Er det tiltak, folk eller penger som er problemet må det løses. Nå er det på tide at man setter i gang konkrete tiltak og har visjoner for jernbanen og klimautfordringene.

Det nytter ikke med flere "gjennomganger" hos Kleppa. For noen år siden slet SAS med sine fly pga tekniske problemer. De løste problemene og det bør man klare for jernbanen også.

Mangler Regjeringen visjoner?

Kollektivsatsing og klima

Vi må bruke mer pengene på miljøvennlig transport i Norge. Passasjerer på allerede stappfulle busser og tog, kan få selskap av 400.000 flere passasjerer i løpet av de neste 20 årene. Og med en så kraftig befolkningsvekst i Oslo og Akershus sier det seg selv at kollektivtilbudet må rustes kraftig opp.

Landets fylkeskommuner vil ikke ha råd til økte driftskostnader for kollektivtrafikken. Klimaløftene er så store at verken Akershus eller andre fylkeskommuner som har byområdene i seg, greier å ta det på egen hånd. Derfor må også Regjeringen gjøre mere. Befolkningsveksten gjør at kollektivtilbud må rustes kraftig opp. Regjeringen bør derfor kjøpe klimakvoter fra kollektivtrafikken og hvis regjeringen ikke vil ta sin del av regningen, kan dette være svært dårlig nytt for målene for kutt i klimagassutslipp.

Vi må bruke mer penger på miljøvennlig transport her hjemme. Det er ikke nok å kjøpe seg fri i utlandet, vi kan heller bruke pengene her, da får vi til et bedre klima i nærmiljøet. Det betyr mye for hele Norges befolkning. Hvis vi greier å ta veksten i hele transportbehovet de neste 20 årene over på kollektiv, så vil det spare samfunnet for 1 million tonn CO². Prislappen for klimakvoter for denne mengden CO² vil være 1,5 milliard NOK. Et slikt bidrag fra regjeringen vil både være god klimapolitikk og styrke kollektivsatsningen i osloregionen. En kompensasjon på drift på halvannen milliard i året ville vært et brukbart tilskudd i Oslo og Akershus fremover.

Kollektivtrafikken må få større ansvar for å få ned klimautslippene i Norge og det er derfor behov for mer solid satsing på kollektivtrafikken.

Klimasamarbeid reduserer utslippsvekst

I klimapolitikken er det mulig å få til resultater. Klimagassutslippet i Osloregionen var i 2006 ca 15 prosent høyere enn i 1990-1991. Dette er 5-7 prosent lavere enn klimastrategiens trendframskrivning.

Klimasamarbeidet har bidratt til denne lavere utslippsveksten, ved å øke oppmerksomheten om behovet for utslippsreduksjon og bidra til økt kunnskapsnivå. Dessuten er det iverksatt utslippsreduserende tiltak, hvor forsert fjernvarmeutbygging er det mest omfattende.

På grunn av utslippsveksten fra transport, vil det ikke være mulig for Osloregionen å oppfylle Kyoto-forpliktelsen. Det er en utfordring som vi må ta, men samtidg er det viktig å påpeke at dette bildet er anderledes når man ser på bakgrunn av utslipp per innbygger. På grunn av befolkningsvekst er imidlertid Osloregionens klimagassutslipp per capita om lag uendret fra 1991til 2006.

Klimahandlingsplan på høring

Fylkestinget sender nå ut utkast til klimahandlingsplan for Akershus på høring. Målet er å halvere utslipp av klimagasser innen 2030. For å redusere klimautslipp prioriterer planen tiltak blant annet innen transportsektoren. Dette forutsetter et tett samarbeid med Oslo kommune og staten. Ruter og samarbeidet om Oslopakke 3 er viktige forutsetninger for å nå målene i planen.

Visjon er at utviklingen i Akershus er bærekraftig, med så lave klimagassutslipp at fylket framstår som en foregangsregion og med denne planen forserer fylkeskommunen sin tiårige satsning for en bærekraftig klima- og energipolitikk. Skal vi nå målene kreves det et betydelig statlig bidrag spesielt til investeringer og drift av kollektivtrafikk i hovedstadsregionen. Det må et nytt finansieringssystem på plass for å realisere planene

Klimahandlingsplan for Akershus

Nylig behandlet vi i fylkestinget forslag til klimahandlingsplan. Målet er å halvere utslipp av klimagasser innen 2030.

Jeg har en visjon om at utviklingen i Akershus vil bli så bærekraftig og med så lave utslipp at fylket framstår som en foregangsregion. Med denne planen forserer fylkeskommunen sin tiårige satsning for en bærekraftig klima- og energipolitikk

For å redusere klimautslipp prioriterer planen tiltak blant annet innen transportsektoren. Dette forutsetter at Akershus fylkeskommune har et tett samarbeid med Oslo kommune og staten. Ruter og samarbeidet om Oslopakke 3 er viktige forutsetninger for å nå målene i planen. Utkastet til handlingsplan beskriver videre tiltak innen avfallshåndtering og energi, klimaberedskap og klimatilpasning. Planen legger også vekt på å øke kompetansen på klima.

Skal vi nå målene kreves det også et betydelig statlig bidrag spesielt til investeringer og drift av kollektivtrafikk i hovedstadsregionen. Det må et nytt finansieringssystem på plass for å realisere planene.

Det er et paradoks at det er bompenger som skal finansiere landets tyngste infrastruktur til skinnegående trafikk som metro og trikk. Det er også paradoks at transport står for ca. 80 % av klimagassutslippene i Akershus, og vi skal redusere utslippene med 20 % innen 2030, men samtidig har fylkeskommunen ikke kontroll over det viktigste virkemiddelet jernbanen. Jeg tror ikke det er riktig at lokaltogtilbudet i vår region styres av kjøp av tjenester fra Samferdsels-departementet. Det er en manglende forståelse av at 50 prosent av NSBs kunder er fra Akershus. Det sier også sitt når Oslo og Akershus bruker mer på kollektivtransport lokalt, enn det staten bruker på hele NSB.

Det er også en gåte at de store samferdselsprosjektene finansieres i stor grad av bompenger. Hvis vi lykkes med å få flere til å reise kollektivt, mister vi inntekter fra bompengene. Det at vi lykkes i Norge som klimanasjon er avhengig av at vi lykkes i hovedstadsregionen. Det er derfor viktig at regjeringen sikrer midler til kollektivtransporten i landets største samferdselsregion.

Fylkestinget ønsker en bred involvering av politikere og fagfolk og jeg vil understreke at vi også er avhengige av at kommunene gjør sin del av jobben for å redusere klimagassutslippene. Høringsfristen er 1. mai.