En spennende politisk høst

Etter en flott sommer og høst er det ingen tvil om at vinteren står for døren. Selv om det nok er travelt for oss alle i hverdagen er må vi se på oppgavene for neste år. I 2015 er det valg igjen.

Jeg vil derfor minne om de fantastiske mulighetene som det ligger i å bli listekandidat og folkevalgt. Mangfold er bra, og politikken trenger mange ulike stemmer skal det bli gode vedtak. Det trenges trengs om kommunen og fylke skal bli bedre. Det er mange som kan tenke seg å stå på liste eller å være medlem i styre. De trenger bare å bli spurt. Og så er jeg allerede glad og inspirert av at faktisk mange vil stå på kommunevalglister og bli med på laget.

Nå i oktober var endelig en av de store milepælene i kollektivtrafikken på plass. Vi åpnet nå de tre siste stasjonene Kolsåsbanen helt fram til Kolsås. Det har vært mye jobb og det har kostet hele 2,9 milliarder, men desto mer moro å se at den er ferdig. Vi jobber nå videre med Fornebubanen og Ahus/Romeriksbanen. Vi må tenke langsiktig og det vi ikke bygger nå vil vi angre på at vi ikke fikk på plass.

I disse dager har også statsbudsjettet blitt lagt fram. Jeg synes at budsjettet ikke har en god nok sosial KrF-profil. Men heldigvis er KrF og Venstre i en nøkkelposisjon på Stortinget slik at vi faktisk kan påvirke resultatet.  Stortinget har fått større betydning enn det hadde med en rødgrønn flertallsregjering. Det er overraskende mange som nå sier at de håper at vi kan hjelpe dem, men jeg må jo si det er snålt når man møter representanter fra H og Frp som sier dette.

Akershus har sterk befolkningsvekst og forventer en enda større vekst i årene som kommer. Med vekst kommer også store infrastrukturutfordringer. Dette er fullstendig tilsidesatt i dette budsjettet. Det er litt overraskende at man fremover vil få mindre penger til kollektiv med den nye regjeringen. Min største bekymring er hvis ambisjonen er å reversere kutt, så har man egentlig ikke vunnet noe seier, men man står på stedet hvil.

Vi får en spennende høst med mange muligheter til å påvirke. Målet må være å gjøre hverdagen bedre for vår neste slik at det faktisk betyr noe for både lokal- og storsamfunn at man er med på å bestemme.

En riktig god høst til dere alle!

Hvem blir Ny KrF-leder?

Det er aldri kjedelig å være KrF-medlem. Det er alltid liv, men i det siste har det vært vel mye.

Dagfinn Høybråten tok et klokt valg da han meldte fra om han ville trekke seg. Han kommer til å bli savnet.

Det har vært mye debatt om KrF og ikke så mye debatt om hva KrF vil gjennomføre. Jeg håper at vi nå får mer debatt om gode saker og ikke så mye debatt om interne forhold.

Hvem som blir ny KrF-leder er et godt spørsmål. Det er heldigvis mange gode kandidater til både leder og nestledere så det er jeg ikke så bekymret for. Jeg regner også med at Akershus får inn Knut Arild inn i ledelsen hvis han selv ønsker å stille.

Det er viktig at valgkomiteen nå gjør en god og ryddig jobb slik at vi får et godt team som kan velges på Landsmøte til våren 2011.

Kontroll av skolevei

I dag var jeg med på politikontroll av skolevei i Follo sammen med Knut Arild Hareide. Politiet gjør en viktig jobb ved å være synlig i trafikken. Det gir oppmerksomhet om trafikkadferd, men også det at man tar dem som kjører ulovlig.

I dag var det skolestart, og tusenvis av unge skoleelever ser frem til å starte skoleåret. Gjennom aksjonen ”Aktive skolebarn” retter politidistriktene, UP, Trygg Trafikk og Statens vegvesen søkelyset på fordelene ved å gå til skolen.
For høy hastighet kombinert med uoppmerksomhet på veier der skolebarn ferdes, er en farlig kombinasjon som kan føre til ulykker. Politiets oppgave er også å forebygge gjennom å være synlige og å gi råd.

Både barn og foreldre kan føle at skoleveien er trafikkfarlig. Av den grunn velger derfor mange å kjøre sine barn til skolen. Problemet er at dette fører til ennå mer trafikk, og dermed enda større fare for flere ulykker.

Sammen med politidistriktene vil Utrykningspolitiet gjøre sitt til for at trafikksikkerheten rundt alle landets skolebarn blir bedre. UP vil være tilstede langs en rekke av landets skoleveier med uniformert politi ved skolestart og –slutt. De vil gjennom forebygging og kontroller, rette oppmerksomheten mot våre yngste trafikkanter.

Nytt program, nye muligheter

I disse dager starter mange politiske partier arbeidet med å lage nytt program til kommune og fylkestingsvalget. ¨

Jeg har fått gleden av å være leder av programkomiteen for Akershus KrF til fylkestingsvalget. Målet er å lage et godt program som er så konkret at det forklarer velgerne hvorfor KrF i Akershus er et godt alternativ og riktig valg for innbyggerne i Akershus.

Det første møtet i programkomiteen avholdes 7. juni. Målet er at programforslaget skal behandles og vedtas på Akershus KrFs årsmøte i 2011. Programmet gjelder for neste fireårsperiode (2011-2015), og inneholder Akershus KrFs viktigste politiske mål på fylkesnivå.

Vi legger opp til en åpen og inkluderende prosess rundt programarbeidet. Det betyr at man kan komme med innspill og forslag. Hvis du har en sak du brenner for, eller vet om noe man burde sette fokus på så må du bare ta kontakt.

I tillegg vil lokallagene rundt om i Akershus utarbeide egne programmer.

Klimahandlingsplan for Akershus

Nylig behandlet vi i fylkestinget forslag til klimahandlingsplan. Målet er å halvere utslipp av klimagasser innen 2030.

Jeg har en visjon om at utviklingen i Akershus vil bli så bærekraftig og med så lave utslipp at fylket framstår som en foregangsregion. Med denne planen forserer fylkeskommunen sin tiårige satsning for en bærekraftig klima- og energipolitikk

For å redusere klimautslipp prioriterer planen tiltak blant annet innen transportsektoren. Dette forutsetter at Akershus fylkeskommune har et tett samarbeid med Oslo kommune og staten. Ruter og samarbeidet om Oslopakke 3 er viktige forutsetninger for å nå målene i planen. Utkastet til handlingsplan beskriver videre tiltak innen avfallshåndtering og energi, klimaberedskap og klimatilpasning. Planen legger også vekt på å øke kompetansen på klima.

Skal vi nå målene kreves det også et betydelig statlig bidrag spesielt til investeringer og drift av kollektivtrafikk i hovedstadsregionen. Det må et nytt finansieringssystem på plass for å realisere planene.

Det er et paradoks at det er bompenger som skal finansiere landets tyngste infrastruktur til skinnegående trafikk som metro og trikk. Det er også paradoks at transport står for ca. 80 % av klimagassutslippene i Akershus, og vi skal redusere utslippene med 20 % innen 2030, men samtidig har fylkeskommunen ikke kontroll over det viktigste virkemiddelet jernbanen. Jeg tror ikke det er riktig at lokaltogtilbudet i vår region styres av kjøp av tjenester fra Samferdsels-departementet. Det er en manglende forståelse av at 50 prosent av NSBs kunder er fra Akershus. Det sier også sitt når Oslo og Akershus bruker mer på kollektivtransport lokalt, enn det staten bruker på hele NSB.

Det er også en gåte at de store samferdselsprosjektene finansieres i stor grad av bompenger. Hvis vi lykkes med å få flere til å reise kollektivt, mister vi inntekter fra bompengene. Det at vi lykkes i Norge som klimanasjon er avhengig av at vi lykkes i hovedstadsregionen. Det er derfor viktig at regjeringen sikrer midler til kollektivtransporten i landets største samferdselsregion.

Fylkestinget ønsker en bred involvering av politikere og fagfolk og jeg vil understreke at vi også er avhengige av at kommunene gjør sin del av jobben for å redusere klimagassutslippene. Høringsfristen er 1. mai.

Akershus i 2050?

Lørdag var jeg på årsmøte til Akershus KrF. Det var god stemning i det som mange kaller for "RekkehusKrF". I mitt innlegg tok opp hvordan Akershus ville se ut i 2050: Det bor to millioner innbyggere i hovedstadsregionen. I 2030 er vi 1.5 millioner innbyggere.

Vår hovedstadregionen er preget av rask utvikling og påvirkes både i stor grad av den globale økonomien og den teknologiske utviklingen, men også det vi tilrettelegger av veier, boliger, tettsteder og byer. De valgene vil påvirke oss i lang tid framover og skaper mønster for handling. Derfor må vi tenke på hvordan det vi gjør i dag både påvirker og fungerer i framtidas samfunn.

Jeg stilte spørsmål om hva som jeg mener er verdt å tenke på:
 Hvordan klarer vi å møte befolkningsveksten?
 Vil vi klare å ta vare på mangfold?
 Hva skjer med miljøet, energi og klima?
 Hvordan møter vi kompetanseutfordringen?
 Hvordan møter vi eldrebølgens utfordringer?
 Hvordan skaper vi et trygt samfunn med høy livskvalitet?
 Hvordan løser vi arealbehovet og transport?
 Hva skal vi leve av?

Disse spørsnålene er viktige for hvordan skal vi lykkes i framtida. Mange drivkrefter bestemmer samfunnets utvikling.For å oppnå ønsket resultat og påvirke utviklingen er det nødvendig med langsiktig planlegging og at vi holder fast ved strategiene over lang tid.

Vi må vite hvor vi skal og hvor vi ikke vil. I Akershus fylkeskommune har vi laget Scenariene ”Hovedstadregionen 2050”. Der forsøker å trekke opp noen mulige utviklingstrekk. Disse framtidsblikkene prøver å synliggjør regionens utfordringer og de dilemma vi står overfor.

Skal vi lykkes med utfordringne i forhold til vekst, trafikk, kollektiv osv må vi tenke langsiktig og vi må tenke nytt.

Tungetale med to tunger

Jeg har lest et bra innlegg på bloggen til Torbjørn Røe Isaksen som fortjener oppmerksomhet:

"Det er ikke nytt at Fremskrittspartiet flørter med deler av KrFs velgerkorps. Det er også helt greit. På noen områder har Frp en politikk som deler av kristenheten liker, som støtten til Israel. På andre områder er partiets politikk stikk i strid med traidsjonelle standpunkter i deler av kristen-Norge, som alkoholpolitikken, de dramatiske kuttene i bistandsbudsjettene eller den liberalistiske verdipolitikken som sier ja til aktiv dødshjelp. Eller i bioteknologispørsmålet, hvor Frp og Ap har gått i allianse".

Les resten på konservativ.no Torbjørn Røe Isaksen sin blogg.

I de innerste sirkler

Takket være @alexanderfa leser jeg nå Aslaug Hagas "I de innerste sirkler" Jeg har ikke lest den ferdig, men jeg er allerede enig med Aftenposten om at dette er "Ingen dårlig røverhistorie".

Da den kom ut tenkte jeg ikke å lese den, men etter å ha hørt flere si at det er en ok krimbok måtte jeg vel lese den.

Det er troverdig beskrivelser om selve miljøet. Det vil si beskrivelsene om personene er jeg litt mer usikker på. En venn fra facebook sier den har ”utrolig drøye karakteristikker og er tidenes karaktermord av en sittende statsminister”. Det er kanskje svakheten ved boken at det er vanskelig å lese en slik bok fra en tidligere stasråd om en tidligere kollega. Det er vel helller ikke slik at noen bare er snille og andre bare slemme. Det blir for enkelt.

Jeg kan også forstå litt av den følselsen av at, enten man liker det eller ikke, så blir man ikke uberørt av hva som står i aviser og media. Haga er kanskje også den som best har kjent det på kroppen.

Konklusjonen er likvel at boken er morsom å lese. Anbefales!

Bekjemp mobbing!

Flere tusen elever gruer seg hver eneste dag til å gå på skolen. De vet at de igjen skal plages, bli utstøtte og ensomme. Det skal ikke mye fantasi til å forstå at disse elevene ikke lærer mye i timene når de gruer seg til hvert eneste friminutt. Mange bruker hele livet sitt til å bearbeide vonde opplevelser fra barne- og ungdomsårene. Dette må vi få en slutt på.

KrF, V, H og Frp har derfor bestemt at det skal være nulltoleranse mot mobbing i Akershusskolen og at alle videregående skoler skal delta i antimobbeprogram. Det er derfor litt rart når Siri Baastad fra Ap i RB 20. januar skriver leserinnlegg med overskriften: "Vrøvel om mobbing fra KrF”. Vi synes det er en avsporing av hele debatten og viser kanskje at man ikke ser problemet. Etter at tok opp dette tema i RB har vi fått mange sterke og gode tilbakemeldinger på at dette er et problem.

I 2002 startet Bondevik II-regjeringen «Manifest mot mobbing» og lanserte sin nullvisjon. Mens mobbingen økte med gjennomsnittlig ti prosent i året i perioden 1995 til 2001, var mobbingen i 2004 redusert med 30 prosent. Flere undersøkelser som er lagt frem de siste år viser at utviklingen igjen går den gale veien. En landsomfattende undersøkelse ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger viser at 28.000 elever fra 5. til 10. klasse blir mobbet hver uke. Det er 10.500 flere elever enn i 2004 og utgjør 7,5 prosent av alle elevene i disse årsklassene.

Ingen skal behøve å grue seg til å gå på skolen på grunn av mobbing. Kampen mot mobbing i skolen må pågå hele tiden og vi har ikke råd til et hvileskjær.

Innlegget er skrevet av Åse Røisland og undertegnende.

Et pionertiltak: kunstvisitt til pasienter

Pasienter ved 16 helseinstitusjoner i Akershus får i løpet av 2010 fire kunstvisitter i form av utstillinger som hver står i en måned.

I følge Nasjonalmuseet er det et pionertiltak og et eksempel til etterfølgelse for landets øvrige fylkeskommuner. Så langt har ingen andre fylkeskommuner tatt etter. I ca. 30 år har pasienter i Akershus fått besøk av Kunstvisitten. Fortsatt er Akershus det eneste fylket i landet med et slikt tilbud.

Gjennom Kunstvisitten vil vi gi pasientene noe annet å tenke på, et "frikvarter" med berikelse på kunstens premisser, sier Kirsten Mørck, Kunstvisittens leder.
Kunstvisittens bygger på to hovedprinsipper:
- ”Å se”- utstillingsvirksomhet hvor vi gjennom opplysning om kunst vil stimulere til opplevelse av kunst.
- ”Å gjøre” – hvor vi vil stimulere brukerne på institusjonene til å få kontakt med og utvikle egne kreative evner.

Kunstvisittens virksomhet i helse- og sosialinstitusjoner i Akershus er et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune, kultur.akershus og Akershus Kunstsenter. Kunstvisitten, som er en avdeling under Akershus Kunstsenter organiserer virksomheten og kunstnere står for formidlingen ut til helse- og sosialinstitusjonene i fylket. Fylkeskommunen tar regningen. I år er det bevilget i overkant av en million kroner.

Disse får besøk:
• Follo: Psykiatrisk dagsenter i Ski, Sunnaas sykehus, psykiatrisk dagsenter i Ås og psykiatrisk helsetjeneste i Vestby
• Asker / Bærum: Blakstad sykehus, Mølla Kompetansesenter og allmennpsykiatrisk poliklinikk i Bærum
• Romerike: Akershus universitetssykehus' avdelinger på Elvestad, Lurud og Åråsen, Mosletta aktivitetssenter, MS-Senteret, Maisenteret, Østbytunet, aktivitetshuset Volt, Mølla Kompetansesenter i Skedsmo og Bjerkegården brukerhus

Les mer om dette på hjemmesiden til Akershus.

Togkaos og miljøløft?

Store forsinkelser på jernbanen har skapt store problemer for pendlerne på Østlandet. Togkaoset er den verst mulige markedsføring av toget som transportmiddel. Hvis det ikke settes i verk effektive strakstiltak rammes rykte til hele kollektivtrafikken. Flere pendlere vil da gå over til bil i stedet. Det er viktig at både Storting og regjering tar alvoret i problemene.

Første strakstiltak er å bedre situasjonen for de som er avhengige av toget til daglig. NSB må stille opp med alternativ transport. Det ventes for lenge med å sette inn busser og i tillegg bør man tilby alternativ transport som for eksempel drosjerekvisisjoner og ikke kreve at den enkelte i ettertid krever penger tilbake.

De fleste pendlere synes også det er rart at når man venter på et forsinket tog så kan det komme et ledig tog forbi, men det kan man ikke ta. Begrunnelsen er at det er flytog eller et langdistanse- tog som er forbeholdt andre enn pendlere. Hadde det vært mer fokus på kundene hadde man gjort noe med dette og tatt ombord de passasjerene man kunne når det er innstilte tog. Folks opplevelse av at kollektivtrafikken hadde blitt bedre av dette.

Det både samfunnsmessig fornuftig og miljøriktig at alle tiltak bidrar til å gi pendlere et bedre tilbud fram til 2012, når togtilbudet i Oslo og Akershus skal bli bedre. Det bør også vurderes om ikke mange av strakstiltakene bør bli et permanent tiltak.

Etter krisehåndtering er det på tide å tenke langsiktig. Et viktig virkemiddel er faktisk kundeorientering. Pendlere bør få kompensasjon ved kjøp av neste månedskort når man stadig opplever forsinkelser. NSB har oversikt over hvilke tog som har vært forsinket mer enn 30 minutter. De bør i tilegg få oversikt over hvor mange dette gjelder. Flexuskort gjør at det er mulig å gi fratrekk for dager forrige måned med slike forsinkelser.

Det er problem med dagens jernbane at det er begrenset kapasitet på spor og vogner. Det er på Østlandet vi finner de største befolkningskonsentrasjonene og de største utslippene fra veitrafikken. Toget må være et konkurransedyktig alternativ til bilen. For få dette til må hele tog kapasiteten på intercity-triangelet (Oslo- Halden, Lillehammer og Skien) forbedres. Det må bygges ut sammenhengende dobbeltspor i hele intercity-triangelet. I tillegg må Oslotunnelen utvides. Tunnelen er sprengt og er flaskehalsen i jernbanetrafikken i Oslo-området. Den binder sammen togtrafikken gjennom Oslo øst- og vestover.

Jernbanen bør bli budsjettvinner med en dobling av investeringene og sterk økning av vedlikeholdsmidler. I Tyskland, Spania og Sveits er 95–98 prosent av togene i rute. Det er også mulig å få til i Norge. Vi bør be om råd fra land som vi liker å sammenligne oss med for å bli den jernbanenasjonen vi ønsker å være. Skal man møte befolkningsveksten må fremtidens tilbud være kort reisetid, mange avganger, punktlighet, konkurransedyktige billettpriser og tilstrekkelig setekapasitet.

Hva er den beste måten å bevare matjorda?

Det er viktig å bevare matjord, men hvordan gjøres det på en best mulig måte?

Oslo og Akershus har særlige utfordringer med et sterkt utbyggingspress mot dyrka mark. Så å si all jord er av god matjordkvalitet. Jeg mener at vernehjemmel i jordloven ikke er riktig virkemiddel for å sikre de mest verdifulle jordressursene mot nedbygging

Verneprosesser kan komme i konflikt med planprosesser etter plan og bygningsloven, og kan bli svært konfliktfylt fordi arealet ligger der infrastruktur og boliger er. I den nye plan- og bygningsloven er det flere nye virkemidler som kan være vel så egnet til å fremme formålet, som fastsettelse av regionale planbestemmelser og hensynssoner med retningslinjer. Vernehjemmel i jordloven som foreslått er derfor ikke riktig virkemiddel for å sikre de mest verdifulle jordressursene mot nedbygging. Planprosesser etter plan- og bygningsloven vurderes å ha i seg alle de faktorer som er nødvendig for å kunne ivareta jordvernhensynet.

Vi har helt spesielle utfordringer som følger av en stor og voksende befolkning. Oslo og Akershus har ca 800 000 dekar dyrket jord hvorav så å si alt areal kan nyttes til matkornproduksjon og er blant de beste matproduserende arealene i landet. En stor andel av jordbruksarealet er sammenhengende, tettstedsnære og utbyggingstruet, og derfor innenfor de foreslåtte vernekriterier.

I Oslo og Akershus bor det i dag ca 1 070 000 innbyggere. Befolkningsprognosene tilsier en vekst på 340 000 fram mot 2030. Eksisterende utbyggingsmønster og infrastruktur ligger i vesentlig grad omgitt av dyrket mark. Presset mot dyrket mark vil vedvare, men vern vil virke mot sin hensikt.

Hvordan ser Akershus ut i 2050?

Hvilke utfordringer kan vi få i framtiden? Hva er de viktigste utfordringene for Akershus og hvilke planer og vedtak trenger vi for å møte utfordringene? Dette er kjernen i arbeidet med regional planstrategi for Akershus.

Fylkesplanutvalget vil derfor i februar og mars arrangere møter for Akershuskommunene. Hensikten med dialogmøtene er å få innspill om hva som er regionens viktigste hovedutfordringer og hvordan vi skal følge opp disse utfordringene. Innspillene vil være grunnlaget for å utarbeide et utkast til regional planstrategi.

Som grunnlag for den politiske dialogen har Akershus fylkeskommune i samarbeid med ulike fagmiljøer utarbeidet to grunnlagsdokumenter. Disse er basert på en bred prosess der ulike fagområder har deltatt og drøftet framtidens utfordringer. Dette arbeidet har resultert i framtidsbilder for hovedstadsregionen 2050 samt et debatthefte som bygger på problemstillingene som ble er drøftet i forbindelse med prosessen.

For å få til god prosess har vi delt dette i tre faser:

1. fase: Scenario-prosess. Diskusjonsgrunnlaget skal være utgangspunktet for politisk diskusjon om hva som er de viktigste planutfordringene for neste fireårsperiode. Grunnlagsdokumentene består av:
- Scenarioer for hovedstadsregionene 2050 - beskriver utviklingsmuligheter
- Utfordringsdokument til diskusjon - statistisk trendbeskrivelse av utviklingsretninger (pdf)

2. fase: Politisk diskusjon
Fylkespolitikere og kommunepolitikere skal møtes for å diskutere utfordringer i Akershus.

3. fase: Forslag til regional planstrategi - høring - Den tredje fasen er en høringsfase. Regional planstrategi sendes ut til kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner og statlige etater.

Dette gjør at vi sammen kan løse mange av de felles utfordringene som Akershus står ovenfor.

Les mer om dette arbeidet på Akershus fylkeskommune hjemmeside.

Hvem orker 30 år til?

Jernbanen er i vinden for tiden. Det er stor frustrasjon og ja det er kaldt og surt å vente på et tog som ikke kommer i kulda. Jeg mener at pendlere nå fortjener et løft.

Det er viktig at folk har et kollektivtilbud som gjør at de kan regne med å komme på jobben på en sikker måte. Det har vært og bør være et viktig politisk mål å få flest mulig til å ta toget og det er viktig for miljøet at folk hver dag reiser miljøvennlig. Folk er motiverte for å reise kollektivt, men da må man stille opp med et tilbud som vil folk forventer.

Ifølge NSB vil det ta 30 år dersom man følger bevillingstakten som er vedtatt i NTP. Uten finansielle begrensninger mener de problemene kunne vært løst om 5-10år. Det orker jeg ikke å vente på. Vi skal få til et moderne jernbanetilbud. Jernbaneverket mener derimot at det er kompetanse som er problemet. Det viser at problemet er sammensatt.

Jeg ble litt målløs da jeg så på TV2 at statsråd for samferdsel ikke noen svar på hva man skal gjøre med jernbanen. Enig med flere at dette er et sammensatt problem. Det er likevel ingen unnskyldning for å lage et moderne og pålitelig tilbud som vil reise med. Vi trenger langsiktige løsninger for å bedre togtrafikken på østlandet.

Det er også viktig å planlegge for fremtiden. Oslo og Akershus forventer til sammen en befolkningsøkning på 300 - 400.000 mennesker i 2030, en økning på 35 %. Med den store befolkningsveksten som vi får må vi få til gode samferdselsløsninger. Det er derfor viktig å få til en god løsning for jernbanetrafikken sin del, men også for den videre utvikling av Norge som miljønasjon. Alternativet er mer kø, kork og kaos.

Les mer om hva NSB sier om de neste 30 år i VG.

Ny Taxi3 på Romerike

Taxi3 har tatt i bruk sin konsesjon på ny sentral for Nedre Romerike. De fikk i fjor konsesjon fra Akershus fylkeskommune til å opprette en sentral inkludert 20 taxiløyver for å konkurrere med Nedre Romerike Taxi som har 160 løyver, inkludert reserveløyver, på Nedre Romerike. Sentralen ligger i Lillestrøm

Oppstarten av Taxi3 Romerike fant sted 1. november 2009. På den korte tiden har de ikke fått konkurrert om anbud på offentlig kjøring, men resultatene er gode og de ønsker seg flere løyver. De har knyttet sjåfører til alle løyvene og bilene er ute på veiene. Bilene kjører foreløpig kun enkeltturer fra holdeplasser eller etter telefonhenvendelser. I tillegg er sjåførene er kjente og har selv noen faste kunder.

Resultatet sammenlignet med Østfold er bra. Hver bil på Romerike kjørte i perioden 1. november til 31. desember i snitt inn 27 prosent mer enn bilene i Østfold. Markedet og de gode tallene har ført til at eierne nå ønsker seg enda flere biler under sin paraply og de har søkt fylkeskommunen om å opprette ti nye løyver, samt fem reserveløyver, på Nedre Romerike.

Ved forrige løyvetildeling hadde selskapet 117 søkere, hvorav 97 var kvalifiserte. I tillegg skal sjåfører ha søkt om å overføre sitt løyve fra Nedre Romerike til Taxi3, men de vil først skape en solid trygg base av nye sjåfører tilknyttet selskapet og som er kjent med retningslinjer, regler og serviceholdning. De sier til Romerikes Blad 11. januar at de er klar for å starte konkurransen, også om offentlige anbud.