Kvinner som våger

Er det fortsatt behov for å fremme kvinnelig deltakelse i norsk næringsliv? Ja, svaret er opplagt.  Den norske økonomien skriker etter innovasjon og nyetableringer.  Fortsatt er kjønnsforskjellene for store blant mange yrkesgrupper, og særlig blant gründere. Sju av ti gründere er menn, og det er for få kvinnelige gründere med vekstambisjoner.

Hvert år etableres det rundt 50 000 selskaper her til lands, men mange av disse selskapene er enkeltpersonforetak der gründerne ikke har ambisjoner utover å skape sin egen arbeidsplass. Blant etablererne av aksjeselskap er det bare tjue prosent kvinner (SSB). Det er jo veldig rart at Norge som nasjon bare skulle bruke 50 prosent av befolkningen for å skape verdier. 

I 2008 la daværende regjering frem en 4 årig-handlingsplan for entreprenørskap for kvinner hvor målsettingen var at «kvinneandelen blant nye entreprenører skal være minst 40 prosent innen 2013».  Dette målet er fortsatt ikke nådd. I 2014 utgjør andelen kvinnelige etableringer av enkeltpersonsforetak i Norge 38,3 prosent, det ligger fortsatt under 40 prosent, - mens tallet for Follo er 40,6 prosent.

Ser en på samtlige selskapsformer ligger også Follo over landsgjennomsnittet med 40, 2 prosent, mens Akershus som fylke har 39,3 prosent og Østfold 35,8 prosent.  Sammenlignes tallet fra 2013-2014 for Akershus viser at det har vært en økning på 1,5 prosent - Dette betyr at vi sakte går riktig vei. 

For å lykkes med vekst må bedriftene i tillegg til å samarbeide også tørre å satse. Fylkeskommunen er opptatt av at Kvinnovasjonsprogrammet skal satse på vekstprogrammer og kompetanseutvikling. Økt kompetanse gir større trygghet til å satse.  Undersøkelser viser at det er menn som står for den største omsetningen, men også oftest går konkurs. Kvinner tar mindre risiko og bruker lengre tid på å vokse. 

Men hvordan skal vi få enda flere kvinnelige gründere?  Utfordringen for kvinnelige entreprenører er å gå fra å være et enkeltmannsforetak til å sette seg mål og å få bedriften til å vokse gjennom nye allianser og samarbeid.

Akershus fylkeskommune har siden slutten av 1990-tallet støttet opp under etableringen av bedriftskvinnenettverk i fylket. Og jeg er stolt over at det i de siste 15 årene har det vært aktive bedriftskvinnenettverk i alle delregionene i fylket - som har gjennomført kurs og kompetanseutvikling i tillegg til møter og nettverksarbeid. 

Satsing på ungdom er et annet viktig område for å øke andelen kvinnelige gründere.  Derfor er jeg veldig glad for at denne konferansen også har fokus på ungdomsbedrifter og studentbedrifter. Akershus har flest ungdomsbedrifter i Norge og her er andelen jenter høy.

Ett tiltak vi benytter er å stimulere jenter som er ledere i ungdomsbedriftene til et eget program i regi av Ungt Entreprenørskap Akershus som heter Jenter og ledelse og som fylkeskommunen finansierer.  Fylkeskommunen bidrar også med midler til et nytt poenggivende studentbedriftskurs ved Universitetet på Ås, NMBU.

Vi planlegger også et pilotprosjekt i Asker og Bærum for å rekruttere flere unge gründere.  Kvinnenettverket i Asker og Bærum, Kvinner i Business har også en satsing på unge kvinnelige gründere – og startet nylig opp en egen ungdomsgruppe.

Siste statistikk fra 2014 viser fortsatt at Follo gjør det bedre enn resten av Akershus når det gjelder andelen kvinnelige grundere – det er veldig bra. Noen av kommunene i Follo viser en liten tilbakegang. Men kommuner som Ski med 46,2 prosent og Ås med 43,1prosent kvinnelige grundere har hatt en bra økning.

Det er viktig at kvinnelige grundere tør å satse videre – og bli større.  Nettverk er veldig viktig når du etablerer ditt eget selskap. Når du starter opp for deg selv, er det mange nok av dem som ikke har tro på deg. Derfor bør man ha folk rundt deg som vil deg vel. Nettverkene for kvinnelige gründere må brukes for å hjelpe og støtte hverandre.

 

 

Billigere å reise kollektivt i Follo

Endelig er sone 2S og 3S i Ruters sonesystem slått sammen. Det gjør det enklere og billigere å reise kollektivt i Follo, både på korte turer i nærområdet og til Oslo.

Soneendringen betyr at du som reiser har en sone mindre å forholde deg til. Det blir enklere å pendle. Samtidig sparer pendlere med 30-dagersbillett fra tidligere sone 3S til Oslo 534 kroner i måneden for voksenbillett, og 321 kroner for studenter. Å slå sammen de to sonene er en viktig forenkling som også gjør det rimeligere å reise kollektivt i Folloregionen. Ikke minst for studentene ved NMBU på Ås.

Innad i sonen er ikke prisen endret, men området har blitt større da kundene som tidligere har hørt til sone 3S tilhører nå 2S.  Det betyr at steder som Drøbak og Ås (tidligere 3S) nå er i samme sone som blant annet Nesodden, Kolbotn, Ski, Vinterbro og Enebakk. Samtidig ble Vestby, som tidligere var sone 4S, endret til sone 3S

Dette innebærer en kraftig forenkling for kollektivreisende. Sonesammenslåingen vil stimulere til flere kollektivreiser innad i regionen, samtidig som det vil bli enda mer attraktivt å pendle til blant annet Oslo. Det er Akershus politikerne som har gitt Ruter oppdraget med å iverksette den politisk fattede beslutningen om å slå de to sonene sammen.

Det var en unaturlig grense som nå er fjernet i en region med sterk vekst med utvikling av Ski og Ås som regionale bysentra og med økende tverrgående rutetilbud. En viktig målsetning med sonesammenslåingen er å stimulere til flere kollektivreiser innad i regionen.

Vi følger dermed opp Regional areal- og transportplan for Akershus som legger føringer for hvordan Akershus og Oslo planlegger og legger til rette for befolkningsvesken. Det er viktig at det legges godt til rette for økt vekst i Ski og Ås med ny Follobane. Ski har potensial innen handel, service og tjenesteyting, og Ås som universitetsby med utvikling innen life science.

Det er cirka 100 000 reisende som vil bli berørt av denne gledelige endringen i en region hvor kollektivtransportens andel er nesten doblet siden 2005. Det viser at den betydelige styrkingen av høyfrekvente busslinjer vi har gjennomført i Follo de siste ti årene har vært riktig.

Bedre kollektivtrafikk i Follo

Det er på tide å redusere antallet soner for kollektivtrafikken Follo. En slik justering av sonestrukturen for kollektivtrafikken i Follo vil også gjøre det billigere for Ås-studentene.

I 2011 fikk vi en stor omlegging av takst- og sonesystemet i kollektivtrafikken i Akershus, og antall soner ble reduser fra 88 til dagens 8 soner. Denne omlegginga betydde ikke bare en forenkling, men også store reduksjoner i billettprisene for veldig mange reisende i Akershus.

Nå skal vi evaluere sonestrukturen i Akershus, spesielt i Follo. Follo kom dårligere ut enn de andre regionene i Akershus ved omlegginga i 2011 og det er derfor bedt om fylkesrådmann og Ruter nå ser nærmere på dette frem til budsjettbehandlingen i 2015.

Vi har opplevd og opplever at antall kollektivreiser øker år for år. Mens biltrafikken nærmest står på stedet hvil, har antallet kollektivreisende økt markant. I Akershus har antall kollektivreiser økt med 42 prosent siden 2007, samtidig som befolkningsveksten i samme periode har vært på 12 prosent. Denne veksten skal fortsette. Derfor må vi fortsette å gjøre det attraktivt og enkelt å reise kollektivt inn og ut av Oslo. Akershus har en befolkningsvekst på 10 000 nye innbyggere hvert år, så vi er avhengige av gode kollektive løsninger.

Siktemålet er å få på plass en evaluering og justering av sonegrensene i Follo til januar 2015. Målet er å gjøre det enda mer attraktivt å reise kollektivt.

 

Follomesterskap for ungdomsbedrifter

I dag hadde jeg den stor glede å åpne det andre Follomesterskapet for ungdomsbedrifter. Ungdomsbedrift handler om kunnskaper og ferdigheter, om å lære og samarbeide, men også om å bruke kreativitet, om å ha det gøy og om å konkurrere.

Fjorårets arrangement ble en stor suksess. Folloregionen og ikke minst næringslivet i Follo har satt Ungt entreprenørskap høyt på sin dagsorden. Fylkeskommunen er glad for å kunne være en samarbeidspartner og  jeg tror dette arbeidet lover bra for fremtidig nyskaping og vekst i Follo.

Follomesterskapets mål er at Follo skal bli den beste region på Ungdomsbedrifter. Det er et ambisiøst mål, men like fullt mulig. Ikke minst på grunn av det arbeidet som legges ned i Follomesterskapet, og fra næringslivets sterke engasjement. Jeg vil berømme Follo Næringsråd som har tatt initiativet til Follomesterskapet og som også gjennom andre entreprenørskapstiltak hjelper ungdommene til å forberede seg i konkurransen.  Ungdomsbedriftene i Follo har gjennom høsten hatt tilbud om å delta på Kick-off, Grunderidol og har fått hjelp fra mentorer i næringslivet. 

Folloskolene vant i 2013 fylkesmesterskapets hovedpris, nemlig årets Ungdomsbedrift, i konkurranse med 175 andre ungdomsbedrifter i fylket, i tillegg til 9 andre priser. Og ikke minst tok de en sterk 2. pris i Ungdomsbedrifts NM. Til historien hører også at ungdomsbedriften som vant 2. prisen i NM både hadde to mentorer fra næringslivet i Follo,  og fikk hjelp fra næringslivet til å utvikle en prototype.  Også i 2013 er disse tiltakene videreført, slik at flere ungdomsbedrifter har fått produsert flere prototyper her i Follo.  Folloregionen  utmerker seg i Akershus som den eneste regionen hvor alle de videregående skolene har aktivitet innen Ungdomsbedrift.  Nasjonalt ligger Frogn videregående skole på 3. Plass når det gjelder entreprenørskapsaktiviteter totalt. Dette er veldig bra.

I 2013 var det hele 28 000 unge som var engasjert i Ungt Entreprenørskap sine aktiviteter, en økning på 5000 elever fra 2012. Akershus har både flest elever og størst aktivitet blant fylkene, og har de siste to årene vunnet flest priser i NM for ungdomsbedrifter.  I NM i fjor var det Ski bedriften ProSleeve som tok en sterk 2. plass som årets Ungdomsbedrift. I tillegg fikk Akershus 3 førstepriser, 3 andrepriser og 2 tredjepriser.  3 av disse prisene gikk til videregående skoler i Follo. 2 lærere på Mailand vg. fikk også den nasjonale prisen som årets entreprenørskapslærere.

Samarbeidet mellom fylkeskommunen og Ungt Entreprenørskap har bidratt til at flere tusen barn og unge har fått større kjennskap til sitt lokalmiljø og fått lære om bedriftsetableringer. Ungdomsbedrift- konseptet står sterkt i de videregående skolene og Ungdomsbedrift er også foreningens flaggskip. Men for at elevene skal ha maksimal utbytte er samarbeidet både med lokalmiljøet og næringslivet viktig.

I Follo er dette samarbeidet godt utviklet. Follo Næringsråd har sørget for at det har blitt erfaringsutveksling på tvers av generasjoner, bransjer, offentlig og privat sektor. Ikke minst har næringslivet i Follo blitt kjent og synliggjort for ungdommene og skoleverket.

Forskning viser at «Ungdomsbedriftselever vet hvordan de skal sette ideer ut i livet, og at de gjør noe med dem». Disse elevene velger i større grad å satse på grundervirksomhet og søker seg også oftere til jobber med lederansvar.

Follomesterskapet bidrar til at Ungdomsbedriftene i Follo får konkurrere seg imellom. Alle som deltar i konkurransen får konkrete og gode tilbakemeldinger på hva de må forbedre. Dette er viktig for å hevde seg i den videre konkurransen i fylket og nasjonalt. 

Å fange hukommelsestyven

Noe av de hyggelige tingene jeg gjør som politiker er å treffe mennesker og snakke om ting som betyr noe for folk. Årets TV-aksjon gjør det. Over 70 000 mennesker i Norge har Alzheimer eller en annen demenssykdom. I løpet av de neste tiårene vil antallet fordobles.

TV-aksjonen 2013 går derfor til Nasjonalforeningen for folkehelsen og deres arbeid med sykdommen demens. Aksjonen arrangeres søndag 20. oktober. I den anledning var jeg nylig på Follos regionsamling i anledning TV-aksjonen. Jeg gleder meg til dette arbeidet.  Gjennom TV-aksjonen NRK 2013 skal vi styrke tilbudet til mennesker med demens og deres nærmeste. Det er en nådeløs sykdom, men med hjelp og aktivitet kan de gode dagene bli flere og bedre.

Pengene fra TV-aksjonen 2013 skal brukes på tre områder:

·        Forskning på demens for å kunne løse gåten disse sykdommene er.

·        Bedre livskvaliteten for demenssyke og deres pårørende.

·        Skape økt åpenhet og forståelse for sykdommen som mange opplever som tabubelagt i dag.

Rundt 7000 frivillige skal mobiliserer og organiserer 100 000 bøssebærere til aksjonsdagen. TV-aksjonen er faktisk verdens største dugnad og innsamlingsaksjon. Om du vil gå med bøsse, arbeide i en kommunekomite, eller noe annet: TV-aksjonen er noe for deg. Aksjonen er også helt avhengig av din innsats. 

Det som gjør aksjonen helt unik er likevel det lokale engasjementet. De frivillige er TV aksjonens største ressurs og det er deg og meg som gjør aksjonen til en suksess. Jeg håper vi kan legge gode rammer om aksjonen og at Follo-samfunnet vil engasjere seg. Målet er at alle husstander skal få besøk – da må man ha fullbøssebærerdekning. 

Follo har også et annet stort potensial til å gjøre det bedre når det kommer til totalbeløpet. Her kan næringslivet spille en viktig rolle, sammen med andre innsamlingskanaler utenom bøssene.

TV-aksjonen har også en verdi; at man knytter flere sammen, man gjør noe sammen og man bygger nettverk. Vi ser også at lokalt eierskap gir større engasjement. Aksjonen er også verdens største gruppearbeid.

Mer informasjon finner dere på TV-aksjonens hjemmesider og bli gjerne med i facebookgruppen til "TV-aksjonen Akershus» også.

Økt konkurransekraft gjennom samarbeid

Utvikling av våre kunnskapsmiljøer er viktig for å sikre vekst og utvikling i Akershus. Gjennom internasjonale arbeid bidrar vi til god regional utvikling. Interreg er ett av de viktigste virkemidlene vi har i den sammenheng. Vi har derfor valgt å bruke betydelig mer av våre midler til dette enn det vi får fra nasjonale myndigheter til dette formålet.

Det har i den forbindelse vært en stor glede å følge et Interreg-prosjektet  KASK:VIE . Prosjektet er et kunnskapssamarbeid om innovasjon og entreprenørskap mellom Norge, Sverige og Danmark, hvor Universitet for miljø og biovitenskap (UMB) har vært med. Fokuset i prosjektet har vært på tverrfaglige klustre, «matcmaking» og overføring av kunnskap fra universitetene til eksterne aktører i så måte er en veldig verdifull kunnskap å ta med seg videre. Vår fremtidige velferd avgjøres av evnen til å omsette kunnskap og teknologi til levedyktige virksomheter og arbeidsplasser.

Grenseregionalt samarbeid innenfor rammene av Interreg bereder grunnen for kompetanseoverføring som fører til at både institusjonene selv og regionen de tilhører øker sin konkurransekraft.  I tillegg gir det merverdi i form av læring og stimulans internt i organisasjonen.

Jeg er derfor glad for at Universitet for miljø og biovitenskap engasjerer seg internasjonal.  UMB har som mål at de skal være internasjonalt i forskningsfronten og utdanne kandidater godt rustet til å bidra til en bærekraftig fremtid. Dette er gode mål å ta med seg også inn i internasjonale prosjekter hvor vi ønsker å utvikle fylke til å bli en ledende region både nasjonal og internasjonalt i satsing på klima og miljø.

   

UMB og andre sentrale aktører i regionen kan styrke sin posisjon både nasjonalt og internasjonalt gjennom internasjonalt samarbeid. Vi ønsker å fortsette det gode samarbeidet og at man også fremover kan bidra i felleskap til at UMB og miljøet i Follo kan utvikle seg gjennom internasjonalt arbeid. Gjennom godt samarbeid får frem gode resultater muliggjør dere en økt konkurransekraft for vårt regionale og lokale næringsliv. En slik utvikling vil Akershus fylkeskommune fortsette å bidra til samarbeid om dette.

I forlengelse av det håper og tror jeg at partnerne i KASK:VIE vil fortsette det gode samarbeidet også etter avslutningen av prosjektet. Gjennom et godt samarbeid og erfaringsutveksling har skandinaviske forsknings og utdanningsinstitusjoner gode forutsetninger for å hevde seg på den internasjonale arenaen. 

Kontroll av skolevei

I dag var jeg med på politikontroll av skolevei i Follo sammen med Knut Arild Hareide. Politiet gjør en viktig jobb ved å være synlig i trafikken. Det gir oppmerksomhet om trafikkadferd, men også det at man tar dem som kjører ulovlig.

I dag var det skolestart, og tusenvis av unge skoleelever ser frem til å starte skoleåret. Gjennom aksjonen ”Aktive skolebarn” retter politidistriktene, UP, Trygg Trafikk og Statens vegvesen søkelyset på fordelene ved å gå til skolen.
For høy hastighet kombinert med uoppmerksomhet på veier der skolebarn ferdes, er en farlig kombinasjon som kan føre til ulykker. Politiets oppgave er også å forebygge gjennom å være synlige og å gi råd.

Både barn og foreldre kan føle at skoleveien er trafikkfarlig. Av den grunn velger derfor mange å kjøre sine barn til skolen. Problemet er at dette fører til ennå mer trafikk, og dermed enda større fare for flere ulykker.

Sammen med politidistriktene vil Utrykningspolitiet gjøre sitt til for at trafikksikkerheten rundt alle landets skolebarn blir bedre. UP vil være tilstede langs en rekke av landets skoleveier med uniformert politi ved skolestart og –slutt. De vil gjennom forebygging og kontroller, rette oppmerksomheten mot våre yngste trafikkanter.

God samferdselspolitikk for Akershus

I ØB 1. juli er Pål Jensen opptatt av samferdsel og miljø. Et engasjement som jeg deler. Takker også Pål Jensen for ros og den er gjensidig. Når det gjelder behovet for veiutbygging og spesielt ny E 18 vestover i Oslopakke 3 så er vi kanskje uenige.

De overordnede målene for Oslopakke 3 slik de er formulert i lokalt forslag og St. meld. 17 (2008‐2009) er at det utvikles et transportsystem som kan tilby god og forutsigbar framkommelighet for alle trafikantgrupper i takt med ventet befolkningsvekst. Samtidig skal transportpolitikken i hovedstadsområdet ivareta mål for trafikksikkerhet, lokalt miljø og klima.

Jeg er ikke enig med dem som sier at en bedre løsning for dagens E 18 ikke er god miljøpolitikk. Dagens situasjon på E 18 skaper unødige forsinkelser for bilister, næringslivets transporter og ikke minst busstrafikken havner i den samme køen som bilene. Der er påkrevet å få et bedre skille mellom gjennomgangstrafikk og lokaltrafikk og samt bedre kollektivtrafikken. Det er også satt av et eget ekstrasnitt på 13 kroner i Bærum for å betale ekstra for ny 18. Det er også viktig å fjerne barrieren mot sjøen. En slik løsning for E18 vil frigi rom for tettsted- og miljøutvikling og minst åpne Asker, Bærum og Oslo mot fjorden.

Det brukes i dag midler fra bompengefinansieringen til drift av kollektivtrafikken. Det vil si at den allerede nå har en viktig effekt. Kollektivtrafikken har derfor blitt styrket de siste årene på grunn av bilister.

Det skal nå gjøres en helhetlig vurdering av transportsystemet med fokus på de tre hoved‐korridorene: Vestkorridoren, Sørkorridoren og Nord‐østkorridoren. I tilegg skal man ta for indre by (Oslo innenfor ring 3). For Follos befolkning blir Sørkorridoren viktig.

For hver korridor skal samlet transportbehov og ‐kapasitet på veg, jernbane og kollektiv vurderes og virkninger av tiltak utredes. Ulike tiltak skal vurderes ut fra transport‐ og miljøvirkninger for hele korridoren og for det regionale transportsystemet. Lokale virkninger for miljø, trafikksikkerhet og stedsutvikling må dessuten vurderes for hvert enkelt tiltak. Konsekvenser av og for arealutviklingen i regionen skal det tas hensyn til, og arbeidet må ses i sammenheng med det pågående plansamarbeidet i Oslo og Akershus.

Jeg har derfor stor tro på Oslopakke 3 er på rett spor for å møte regionens fremtidige transportbehov og ‐utfordringer.

Høyt asfaltbudsjett

Årets asfaltbudsjett er høyere enn tidligere.

Akershus fylke satser på å redusere etterslepet på vegdekkene. Dermed vil flere strekninger få nytt dekke i år. Asfalteringen starter i begynnelsen av mai og varer til oktober.

Statens vegvesen skal asfaltere riks- og fylkesveger i Asker og Bærum for 21 millioner kroner. Om lag 25 kilometer tofelts fylkesveger og ca. 12 kilometer kjørefelt på E18 får dermed nytt og tryggere dekke.

Statens vegvesen skal asfaltere riks- og fylkesveger i Follo for 32 millioner kroner. Om lag 58 kilometer får dermed nytt og tryggere dekke.