God sommer!

Det har vært en travel vår og jeg gleder meg virkelig til at det skal bli sommerferie.  Å våkne sommermorgen og nyte morgenkaffen er fint og ikke minst å vite at man ikke har så mange møter eller planer er en undervurdert følelse.

Det er et privilegium å få være Krf-politiker på heltid. Det å følge vedtak gå fra ide, vedtak og handling er stort. Den viktigste jobben jeg kan gjøre som politier er at flere gjennomfører og består videregående opplæring.  Akershus er landets største skoleeier på videregående nivå, med ansvar for 34 videregående skoler og vi har over 21.000 elver.

En systematisk satsing på elevenes læring gir resultater. Andelen som har fullført og bestått har økt fra 83,5 prosent i skoleåret 2013–14 til 84,4 prosent i 2014–15. Dette er det beste resultatet siden retten til videregående opplæring ble innført i 1994 og vi er best i landet. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene hadde nok en gang størst framgang fra året før. En utfordring er at for få elever oppnår yrkeskompetanse. Dette må vi jobbe videre med.

Det ble foretatt totalt 83,2 millioner kollektivreiser. Det har vært 3,8 prosent vekst i antall påstigninger fra foregående år. Den jevne veksten vi har hatt i kollektivtrafikken de siste årene er svært gledelig, og viser at satsingen på kollektiv gir resultater.

Det ble i 2015 bygget ferdig 14,8 km gang- og sykkelveier i Akershus. Av dette var 13 km gang- og sykkelvei i tilknytning til skolene. Vi satser på en trygg skolevei. Flere gang- og sykkelveiprosjekter ble startet i 2015, med fullføring i 2016 eller 2017. Vedlikeholdsarbeidet på fylkesveiene fortsetter. Det ble i fjor lagt ny asfalt på 168 km fylkesvei. Vi har vært blant de beste fylkeskommunene til å hente inn vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene, etter at vi overtok disse veiene fra staten i 2010. Vi har fram til 2015 hentet inn ca 20 prosent av vedlikeholdsetterslepet.

Akershus har en høy aktivitet innen næringsutvikling og innovasjon, og fylkeskommunen er en pådriver for å innføre miljøvennlige transportløsninger. Andelen av elbiler i Akershus er i verdenstoppen og vi jobber for at hydrogenbiler skal oppnå en tilsvarende suksess som elbilen har.

Jeg er glad for at ny revidert avtale om Oslopakke 3 er i havn. Oslopakke 3 er den viktigste forutsetningen for kollektivsuksessen i Oslo og Akershus. Det har vært en spesiell opplevelse å følge forhandlinger med stadige medieutspill. Avtalen gjør at vi får finansiert mange av de viktige prosjektene som Akershus trenger. Blant de viktigste prosjektene som må hel- eller delfinansieres av bompenger gjennom Oslopakke 3 er blant annet Fornebubanen, baneløsning for Nedre Romerike, ny sentrumstunnel for T-bane, nytt signal- og sikringsanlegg for T-banen, fornying av E18 i Vestkorridoren og riksveg 4 gjennom Nittedal.

Akershus fylkeskommune har et budsjett på over 7 milliarder kroner, med over 4 800 ansatte. Vi har godt økonomisk resultat, men store finansieringsbehov. Som følge av befolkningsøkningen står vi overfor store utfordringer med hensyn til å bygge ut kapasiteten i videregående skole og innen samferdsel. Det er viktig å sikre økonomisk handlefrihet nå for å kunne finansiere framtidige øktebehov.

Jeg ønsker dere alle sammen en riktig god sommer!  

 

Spiller man Jeopardy?

Svaret er sammenslåing av Oslo og Akershus til et felles fylke, men hva er da spørsmålet?

Prognosene viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med 350.000 personer i løpet av de neste 20 årene. Antallet arbeidsplasser forventes å øke med 8 000 –9 000 pr. år. Hvor skal disse menneskene bo, arbeide og hvordan skal de reise i fremtiden er en viktig utfordring, men jeg er ikke enig med Ap sin programkomité som derfor foreslår å utrede et storfylke ved å slå sammen Akershus og Oslo.

Litt lettvint har man i debatten sagt at alt tilsier sammenslåing og ramser opp: transport, bolig, klima. Jeg blir faktisk da litt forundret, da jeg ikke tror at det blir ikke bedre transport. Det blir ikke bygd flere boliger og det å opprette et felles regionråd er neppe heller svaret på klimakrisen. Det vises også NOU "Grenser til besvær" fra 1997 om lokaldemokrati og forvaltning i hovedstadsområdet. Det er spennende lesning for den som er politisk interessert, men jeg tror ikke de svarene lenger er så relevante.

Siden sist så har Oslo og Akershus samordnet seg godt gjennom Ruter som er felles kollektivselskap.  Dette tok sin tid, men nå er det en realitet. Der samordner man kollektivtrafikken for vår region. Det er slik at Oslo og Akershus har oppnådd en formidabel vekst i kollektivtrafikken, og andelen av Oslos befolknings motoriserte reiser er nå om lag 46 %, klart bedre enn i andre norske byområder. Tilsvarende er andelen 20 % for Akershus. Kollektivtrafikkens andeler har økt til tross for en befolkningsøkning på opp mot 10 %. Biltrafikken er også 10% lavere enn i 2007 dersom en tar utgangspunkt i antall innbyggere. Det er riktig at befolkningsveksten gir behov for mer økonomiske tilskudd, men tror ikke den støtten fra Regjering er avhengig av et felles regionråd.

Like viktig er den felles area- og transportplan som både Oslo og Akershus samarbeider om. Den vil for øvrig være ferdig i 2014. Plansamarbeidet har som mandat å utarbeide et forslag til en regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Alle som bor i og rundt Oslo må regne med å bo tettere enn før, og transportutfordringene må hovedsakelig løses av kollektivtilbud. I tillegg må man ikke glemme at forvalter 100 milliarder sammen som følge av Oslopakke 3 samarbeidet. 

En sammenslåing vil være uheldig av flere grunner. Foredelen med Oslo i forhold Akershus er at man har areal og transport på samme hånd. Reguleringsmyndigheten ligger fortsatt i kommunene i Akershus så fremt man ikke vil frata kommunene dette ansvaret vil en ny fylkesstruktur bety at Oslo mister denne samordnende effekten. Hva skal egentlig Oslo med et organ til?

Jeg tror også at for eksempel de kommunene som i dag føler at de er i utkanten av Akershus vil føle dette enda sterkere på kroppen.  Det vil være enda vanskeligere å argumentere for buss på bygda når man sammenligner de med Storbyens problemer. Kommunen i Akershus vil derfor komme fjernere fra det regionale nivået enn det de er i dag.

Hvis man er opptatt av å gjøre strukturelle endringer så burde man kanskje eller starte på kommunenivå. I dag er de fleste av kommunene i Akershus er for små til å ha et 13-årieg skoleløp og de har for liten økonomi til å ha ansvaret for kollektivtrafikken. Kommunesammenslåing bør derfor komme før en eventuell fylkessammenslåing.

Jeg tror faktisk flere av Akershus sine innbyggere ville takket nei til en sammenslåing med Oslo hvis de være med å bestemme.  

Oslopakke 3 og veien videre

Jeg har fått flere henvendelser om Oslopakke 3. Spesielt etter at SVs Marianne Borgen var ute i NRK Østlandssendingen og i praksis skrinla den viktige samferdselspolitiske avtalen om Oslopakke 3. Jeg opplever det som om de melder seg litt ut av debatten.

Målet er å få til felles omforente løsninger og det var har vært flere møter om dette tema og med det målet. Styringsgruppen for Oslopakke 3 har hatt flere møter etter at rapporten fra sekretariatet ble lagt frem. Styringsgruppen består av fylkesordføreren i Akershus og samferdselsbyråd Ola Elvestuen (V) i Oslo, veidirektør Terje Moe Gustavsen og jernbanedirektør Elisabeth Enger.

Gruppen arbeider nå med en skisse for det videre arbeidet med Oslopakke 3 som skal legges frem til behandling. De politiske partiene som har inngått kompromisset om Oslopakke 3 skal involveres. Skissen må være klar innen 20. februar.

Utgangspunkt for forhandlingene er pakken som det var enighet om i 2006. Rapporten fra Oslopakke 3-sekretariatet inneholder en oppramsing av prosjekter som var aktuelle å finansiere. Vi holder oss til de opprinnelige prosjektene, deriblant ny E18.

Det satses på at man holder fremdriften, men vi har et tidspress for å få levert en innstilling til Stortinget slik at prosjektene kommer med i statsbudsjettet.

Samferdsel og Pål Jensen

I ØB 14. juli er Pål Jensen opptatt av samferdsel, Oslopakke 3 og om utbedring av E18er god miljøpolitikk.

Jeg mener at å bedre dagens E 18 vestover er god samferdselspolitikk. Dagens situasjon på E 18 skaper unødige forsinkelser for bilister, næringslivets transporter og ikke minst busstrafikken havner i den samme køen som bilene.

Der er også påkrevet å få et bedre skille mellom gjennomgangstrafikk og lokaltrafikk og samt bedre forholdene for kollektivtrafikken. Det er også viktig å fjerne barrieren mot sjøen. En slik løsning for E18 vil frigi rom for tettsted- og miljøutvikling og minst åpne Asker, Bærum og Oslo mot fjorden.

Det er fremdeles mye som ikke er ferdig utredet angående ny vegløsning så den detaljdiskusjonen får vi komme tilbake til, men jeg har stor tro på at vi vil finne gode løsninger for å møte regionens fremtidige transportbehov og ‐utfordringer.

God samferdselspolitikk for Akershus

I ØB 1. juli er Pål Jensen opptatt av samferdsel og miljø. Et engasjement som jeg deler. Takker også Pål Jensen for ros og den er gjensidig. Når det gjelder behovet for veiutbygging og spesielt ny E 18 vestover i Oslopakke 3 så er vi kanskje uenige.

De overordnede målene for Oslopakke 3 slik de er formulert i lokalt forslag og St. meld. 17 (2008‐2009) er at det utvikles et transportsystem som kan tilby god og forutsigbar framkommelighet for alle trafikantgrupper i takt med ventet befolkningsvekst. Samtidig skal transportpolitikken i hovedstadsområdet ivareta mål for trafikksikkerhet, lokalt miljø og klima.

Jeg er ikke enig med dem som sier at en bedre løsning for dagens E 18 ikke er god miljøpolitikk. Dagens situasjon på E 18 skaper unødige forsinkelser for bilister, næringslivets transporter og ikke minst busstrafikken havner i den samme køen som bilene. Der er påkrevet å få et bedre skille mellom gjennomgangstrafikk og lokaltrafikk og samt bedre kollektivtrafikken. Det er også satt av et eget ekstrasnitt på 13 kroner i Bærum for å betale ekstra for ny 18. Det er også viktig å fjerne barrieren mot sjøen. En slik løsning for E18 vil frigi rom for tettsted- og miljøutvikling og minst åpne Asker, Bærum og Oslo mot fjorden.

Det brukes i dag midler fra bompengefinansieringen til drift av kollektivtrafikken. Det vil si at den allerede nå har en viktig effekt. Kollektivtrafikken har derfor blitt styrket de siste årene på grunn av bilister.

Det skal nå gjøres en helhetlig vurdering av transportsystemet med fokus på de tre hoved‐korridorene: Vestkorridoren, Sørkorridoren og Nord‐østkorridoren. I tilegg skal man ta for indre by (Oslo innenfor ring 3). For Follos befolkning blir Sørkorridoren viktig.

For hver korridor skal samlet transportbehov og ‐kapasitet på veg, jernbane og kollektiv vurderes og virkninger av tiltak utredes. Ulike tiltak skal vurderes ut fra transport‐ og miljøvirkninger for hele korridoren og for det regionale transportsystemet. Lokale virkninger for miljø, trafikksikkerhet og stedsutvikling må dessuten vurderes for hvert enkelt tiltak. Konsekvenser av og for arealutviklingen i regionen skal det tas hensyn til, og arbeidet må ses i sammenheng med det pågående plansamarbeidet i Oslo og Akershus.

Jeg har derfor stor tro på Oslopakke 3 er på rett spor for å møte regionens fremtidige transportbehov og ‐utfordringer.

Demokrati i fylkestinget

I dag ønsker jeg å gi min blogg til Inge Solli (V) som er fylkesvaraordfører i Akershus. Han scarer på fylkestingsrepresentant Jens-Petter Hagen (Ap) som hevder at flertallet (H, FrP, V, KrF) er udemokratisk når vi i fylkestinget fatter vedtak i saken om bygging av ny videregående skole på Jessheim.

Det er selvfølgelig ikke riktig, men enda mer urimelig blir beskyldningene når Ap gjør det samme som flertallet i saken om handlingsprogram for Oslopakke 3. Er mindretallet udemokratisk, da?

Saken er at fylkestinget har bedt om et utredning for å bygge ny Jessheim videregående skole som et OPS-posjekt (offentlig privat samarbeid). Saken viser at OPS kan være egnet, men fylkesrådmannen anbefaler likevel ikke en slik løsning på grunn av noen usikkerhetsmomenter. Dette er en sak med vesentlige budsjettmessige konsekvenser, og flertallspartiene trengte noen faktaavklaringer og interne drøftinger før vi kunne konkludere i saken. Vi foreslo derfor å ta saken til orientering i hovedutvalg for utdanning og kompetanse, men sa at vi jobber med et forslag som innebærer at Jessheim videregående skole gjennomføres som et OPS-prosjekt. Alle partier fikk mulighet til å komme med sine synspunkter i hovedutvalget.

I forkant av fylkestinget uken etter utarbeidet flertallet det forslaget vi varslet i hovedutvalget, og la dette fram for fylkestinget. Det ble en god og demokratisk debatt der flertallets forslag om OPS ble vedtatt med 26 mot 17 stemmer. Representanten Hagen gjentok i fylkestinget sine beskyldninger om at flertallet er udemokratisk. På dette tidspunkt var han fullstendig klar over at lenger ned på sakslisten sto handlingsprogram for Oslopakke 3. Ap, SV, Sp hadde hatt pressekonferanse dagen før, og i Romerikes Blad sto det oppslag om at de rødgrønne i Akershus bryter samarbeidet om Oslopakke 3. I denne saken fremmet mindretallet et nytt forslag som vi ikke fikk mulighet for å drøfte i forkant. Udemokratisk? Nei, men mulighetene for å få vedtatt forslag som kastes fram i siste sekund er relativt små.

Oslopakke 3 fortsetter

De store og nødvendige innvesteringene innenfor samferdsel i Oslo og Akershus fortsetter. Det har i ulike media vært stor oppmerksomhet om brudd i Oslopakke 3. Det er heldigvis ikke tilfelle. Debatten i Akershus Fylkesting gjorde klart at arbeidet fortsetter. De rødgrønne partiene sa også klart at de ”selvsagt fortsetter arbeidet med Oslopakke 3”.

Fylkestinget vedtok enstemmig plan for neste år, dvs. 2011, og man godkjente at det tas opp lån på om lag 500 millioner kroner blant annet til Kolsåsbanen og andre større prosjekter.

Fylkestingets flertall V, H, Frp og KrF vedtok videre handlingsprogram for Oslopakke 3 for 2011-2014. Der legger det opp til en framdrift for Kolsåsbanen, Rv 22, E16 og E18 Vestkorridoren som er i tråd med tidligere innspill fra Akershus. Videre bemerket man at handlingsprogrammet innebærer at Kolsåsbanen kan bygges fram til Kolsås, at rv. 22 kan ferdigstilles i perioden og at det legges til rette for avklaringer og oppstart av E18 vest. Det legges også fram avklaring med den hensikt å få gjennomført deler av fylkesvei 152 i Follo og riksvei 4 gjennom Nittedal.

Forslaget er en videreføring av handlingsprogrammet for 2010-13 og det innebærer ingen nye store prosjekter, med unntak av penger til planlegging av Manglerudtunnelen i Oslo og statlige penger til oppstart av arbeid med ny bussterminal i 2014.

De rødgrønne fremmet forslag om utarbeide en ny plan for økonomien i Oslopakke 3 som legges fram i løpet av 2010, samt å være med styringsgruppe for Oslopakke 3, mens Frp fremmet alternativt forslag om at det forutsettes at Oslopakke 3 finansieres over statsbudsjettet. Disse forslagene fikk ikke flertall i fylkestinget.

Handlingsprogrammet er 19,3 milliarder kroner i perioden, der 8,1 milliarder kroner er statlige jernbaneinvesteringer. Bompengene står for nesten 75 prosent av midlene til Oslopakke 3, bortsett fra statens bidrag til jernbaneinvesteringer. Hvert år skal 267 millioner kroner gå til drift og mindre investeringer i kollektivtrafikken i Akershus. Totalt for Oslo og Akershus er tilskuddet til kollektivtrafikk 603 millioner kroner hvert år. Det utgjør 29 prosent av de forventede bompengeinntektene.

Å stoppe Oslopakke 3 vil innebære at man måtte i kutte i kollektivtilbudet med 600 millioner per år. Jeg er derfor glad for at samarbeidet om å finne gode løsninger fortsetter. Et brudd i Oslopakke 3 ville i realiteten innbære at man stopper utviklingen innenfor samferdsel i regionen vår. Det fortjener ingen.

Oslopakke 3

I dag har Akershus fylkestinget behandlet Oslopakke 3. Det var en god debatt, men i realiteten var det ikke noen endringer fra opposisjonen. Jeg er glad for at de rødgrønne partiene langt på vei avlyste omkampen om Oslopakke 3. Jeg er også glad for at det er full oppslutning om tiltakene i handlingsprogrammet for 2011

Fylkestingets flertall sluttet seg til styringsgruppens forslag til handlingsprogram for Oslopakke 3 for 2011-2014. Fylkestinget godkjenner at det tas opp lån på om lag 500 millioner kroner blant annet til Kolsåsbanen og andre større prosjekter. Forslaget om låneopptak ble enstemmig vedtatt.

Forslaget til handlingsprogram 2010-11 legger opp til en framdrift for Kolsåsbanen, Rv 22, E16 og E18 Vestkorridoren som er i tråd med tidligere innspill fra Akershus. Forslaget er en videreføring av handlingsprogrammet for 2010-13. Det innebærer ingen nye store prosjekter, med unntak av penger til planlegging av Manglerudtunnelen i Oslo og statlige penger til oppstart av arbeid med ny bussterminal i 2014.

Fylkestinget vil spesielt bemerke at handlingsprogrammet innebærer at Kolsåsbanen kan bygges fram til Kolsås, at rv. 22 kan ferdigstilles i perioden og at det legges til rette for avklaringer og oppstart av E18 vest. Det bør også legges fram avklaring med den hensikt å få gjennomført deler av fylkesvei 152 i Follo og riksvei 4 gjennom Nittedal.

Ap, SV og Sp fremmet et alternativt forslag om å utarbeide en ny plan for økonomien i Oslopakke 3 som legges fram i løpet av 2010, samt å endre styringsmodellen for Oslopakke 3. Det fikk ikke flertall.

Bompengene står for nesten 75 prosent av midlene til Oslopakke 3, bortsett fra statens bidrag til jernbaneinvesteringer. Hvert år skal 267 millioner kroner gå til drift og mindre investeringer i kollektivtrafikken i Akershus. Totalt for Oslo og Akershus er tilskuddet til kollektivtrafikk 603 millioner kroner hvert år. Det utgjør 29 prosent av de forventede bompengeinntektene.

Rare greier fra SV

Registrerer med undring utspillene fra SV om å ikke bygge ny E 18 vestover i Akershus. Jeg opplever det som om SV melder seg ut av samferdselsdebatten i Oslo og Akershus.

Enig at det er behov for investeringer i samferdsel, men at SV i Oslo tror at de kan få alt som de ønsker er banalt og samtidig litt selvsentrert.

Det oppleves som veldig rart og usolidarisk å ta vekk et kollektiv, vei og miljøprosjekt i Akershus fordi man vil ha mer til kollektiv i Oslo. Det er også satt opp en egen bom nettopp for å finansiere E18. Ingen andre tiltak har et eget bomsnitt.

Synes også at dette illustrerer at man har gitt opp sin egen regjerings evene til å gi mer penger til nødvendig satsing pga befolkningsveksten

15 kroner mer i bomringen?

Bompengene til Oslo bør øke med 10-15 kroner mener SVs gruppeleder i fylkestinget, Erlend Helle som lanserer takstøkningen. Han skal ha ros for at man er villig til å ta diskusjonen.

Jeg kan dele Helles bekymring for finansieringen av Oslopakke 3, men jeg er ikke villig til å øke satsene i bommen. Jeg er villig til å høre på alle gode forslag for hvordan flest mulig av Oslopakke 3 prosjektene kan realiseres. Men umiddelbart høres en økning på 10 -15 kroner veldig mye ut. Jeg tror heller ikke at kollektivtrafikken er rustet opp til å møte de nye kollektivreisende som vil kunne komme. Det vil med andre ord sette folk opp i en vanskelig situasjon hvor kollektivtrafikken ikke er god nok, samt at mange egentlig ikke har råd til å reise med bil for å komme til jobb.

Det påpekes at man allerede i dag bruker 1 milliard kroner mer i året enn det er penger til i Oslopakke 3. Bare den ene milliarden tilsvarer 10 kroner ekstra i bompenger frem til 2017, og det før vi har begynt å realisere tunge prosjekter vi ikke vet hvor mye vil koste.

Jeg synes også det er viktig å presisere at dette er en pakke på 20 år og det vil derfor være unaturlig å fastlegge alle tiltakene før fremtidige politikere har kommet til. Hvordan kan dagens politikere vite hva man ønsker å prioritere om 10 år?

Jeg mener at en større del av midlene som er satt av til sekkeposter i pakka, bør overføres til fylkesveiene. På den måten kan vi få gjennomført flere av prosjektene i Oslopakke 3 i henhold til intensjonene.

Flere av veiene som er dyre i Oslopakke 3 er strengt tatt statlige prosjekter. De bør ikke betales av fylkeskommunen eller bilistene i Akershus. Staten bør være med å betale mer, framfor å lempe regningen over på bilistene. Det må ikke være opp til bilistene å løse alle problemene i samferdselssektoren i vår region.

Fylkestinget skal til høsten vedta handlingsprogram for Oslopakke 3 for 2011, og skissere hvordan man ser for seg fremdriften for prosjektene de tre påfølgende år. Når arbeidet med ny E18 skal starte, har lenge vært omstridt.Da pakken ble lansert i 2006 ble 2014 antydet som tidspunktet for byggestart. Senere har man ønsket at anleggsarbeidene må komme i gang i løpet av 2013.