Regional planstrategi for Akershus

I disse dager sendes utkast til regional planstrategi for Akershus ut på høring. Formålet med planstrategien er å definere det regionale planbehovet for planperioden. Med andre ord hvilke planer man har behov for i Akershus for å møte fremtiden. 

I henhold til plan og bygningsloven skal regional planstrategi utarbeides minst en gang i hver valgperiode og vedtas innen ett år etter konstituering av nytt fylkesting. Den regionale planstrategien for Akershus skal derfor revideres for inneværende planperiode 2013-2016.

Regional planstrategi gjør regional planlegging mer forpliktende ved at kommuner, statlige organ, organisasjoner og institusjoner i samarbeid med fylkeskommunen prioriterer hvilke planer det er nødvendig å utarbeide. Det gjør at regional planlegging blir mer målretta ved at planarbeidet blir avgrensa og konsentreres til de planoppgavene som er nødvendige for å møte de prioriterte utfordringene for hvert enkelt fylke.

Regional planstrategi er et nytt styringsverktøy etter ny plan- og bygningslov (2009) og nå det eneste planverktøyet fylkeskommunen er forpliktet til å utarbeide. Planstrategien viser hvilke planer som skal utarbeides, samt gir informasjon om formål, organisering og medvirkning knyttet til de ulike planene. Innenfor planperioden på fire år skal de regionale planene som er skissert i planstrategien utarbeides. Den regionale planstrategien skal godkjennes av Kongen i statsråd.

Fylkeskommune har ansvaret for å utarbeide og lede prosessen i arbeidelsen av regionale planer. For planarbeidet gjelder en rekke prosessuelle og materielle bestemmelser beskrevet i plan og bygningsloven. De regionale planene skal utarbeides i samarbeid med stat, fylke og kommuner og organisasjoner. En regional plan skal være langsiktig og målrettet med et langsiktig perspektiv, minst 12 år. Planene skal revideres hvert 4. år og ha et årlig handlingsprogram

Den forrige plan for regional planstrategi for Akershus 2011-2012 ble vedtatt i fylkestinget mai 2011, etter en omfattende medvirkningsprosess med kommuner, regioner, regional stat og elevråd. De valgte temaområder som skal følges opp via videre planlegging er:

• Utdanning og næringsutvikling

• Bomiljø, mangfold og inkludering

• Klima og miljø

• Areal og transport

Disse områdene står seg, men det kan også være andre områder som er viktige. De gjeldende og nye regionale planene skal være styringsdokumenter der en foretar prioriteringer og veivalg for regionens ønskede utvikling i et langsiktig perspektiv. Hver enkel regional plan inneholder derfor mål og relevante strategier og tiltak.

Befolkningsveksten i Akershus har i de siste 50- 60 årene vært høy og innbyggertall har blitt mer enn tredoblet fra 1951 til 2012. Akershus vokser kraftig og kan komme til å øke med ytterligere cirka 170.000 innbyggere til 2030. Dette betyr at Akershus fylke og kommunene står ovenfor varierende utfordringer knyttet til vedvarende befolkningsvekst og stiller krav til samordnet og langsiktig planlegging.

Oppland vil ikke gi pengegaranti for staten

Statens vegvesen har bedt fylkekommuner om garantier for låneopptak for blant annet Rv4 og E6. Dette før de statlige bompengeprosjektene er vedtatt av Stortinget. Saken er nå sendt til statsråd Kleppa for svar. Håper at man for et fornuftig svar på dette.

Opplands fylkesordfører tar opp et viktig tema. Jeg er enig at dette er en svært uheldig løsning. På prinsipielt grunnlag er det svært uheldig at en fylkeskommunen må ta et økonomisk garantiansvar for å forskuttere statlige vegprosjekter som ennå ikke er vedtatt av Stortinget.

Jeg er enig i det prinsippielle, men likevel i Akershus fylkeskommune har vi gjort det for å få fremdrift. Hvis ikke ville det medføre at vi vil få en mindre rasjonell fremdridt som tar lengre tid og ikke minst et dyrere vegprosjekt. Håper at det er siste gangen at man må gjøre Statens jobb.

Les mer om hva Oppland fylkeskommune har sagt på deres hjemmeside.

Togstrekningen Dal- Eidsvoll må gjenåpnes

Jeg ble svært glad for det engasjementet som de rødgrønne ungdomspartiene viser i EUB 24. april. Det er helt klart at Regjeringen må gjenåpne togstrekningen Dal- Eidsvoll for persontrafikk igjen.

I dag er det slik at det er Statsråden for samferdsel, Kleppa, som bestemmer over togtrafikken på bakgrunn av lukkede forhandlinger med NSB om kjøp av togtjenester. Dette bør det også bli en slutt på.

Jeg tror derfor det kan være svært lurt at vi tar et møte med Statsråden om hvorfor det er god samferdselspolitikk og ikke minst god miljøpolitikk å gjenåpne strekningen for persontrafikk. Med den befolkningsveksten som vi har på Øvre Rommerike, større vilje til å reise kollektivt og at Jessheim er regionsenter gjør at Regjeringen må innse dette behovet.

Togtrafikken stenges i 4 uker

På radio i dag kan man høre at togtrafikken gjennom Oslo blir stengt dobbelt så lenge som planlagt i sommer. Et drastisk tiltak, men jeg er redd at det er nødvendig. Målet er å få gjort mer omfattende arbeid i Oslotunnelen og på Skøyen stasjon for å hindre at det oppstår feil som fører til stadig togkaos.

Det er avgjørende at det tas grep for å bedre togtrafikken. Det er svært mange pendlere som har hatt en uholdbar situasjon i vinter. Slik kan det ikke fortsette. I dag er slik at antallet togpassasjerer går ned i Akershus pga togproblemene, mens kollektivtrafikken ellers vokser.

Det er litt merkverdig at Statsråd Kleppa ikke kan love mer når det gjelder av resultater i det å rydde opp i problemene. Mangler man oversikt over problemet eller penger? Statsråden bør gjøre det hun kan for å skaffe den oversikten som er nødvendig og mangler man penger så må det komme fra.

Vi ha belønningspenger

Fylkesutvalget i Akershus ønsker å prioritere midler til nytt pris- og sonesystem i søknaden til statens belønningsordning for bedre kollektivtrafikk og mindre bilbruk.

Staten har etablert en belønningsordning for å bedre kollektivtilbudet og redusere bilbruken i større byområder. Oslo kommune fremmer søknaden til ordningen på vegne av hovedstadsområdet. Ruter AS koordinerer søknaden. Vi stiller seg bak søknaden og støtter at det søkes om en 4-års avtale for tildeling av belønningsmidler.

Søknaden omfatter tiltak for bedre framkommelighet, infrastruktur og miljø, satsing på trygghet på metro og trikk og forenkling og omlegging av sone- og prissystem. Alle disse tiltakene vil bidra til hensikten med belønningsordringen; å øke andelen kollektivreisene ytterligere. Fylkesutvalget mener det spesielt er viktig å prioritere nytt og forenklet pris- og sonesystem. Gjennom belønningsordningen kan staten være med å finansiere et viktig løft for å gjøre det enklere for folk å bruke kollektivtransport i hovedstadsområdet.

Det er svært gode grunner for å få en avtale om belønningsmidler som strekker seg over 4 år. Det er en stor utfordring å utvikle et godt kollektivtilbud og redusere bilbruken i en region med sterk befolkningsvekst og aktivitetsvekst. Statens bidrag gjennom belønningsordningen er en viktig del for å få dette til.

Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har derfor bedt om et møte med statsråden om behovet for å få en 4-års avtale om belønningsmidler. Målet er å få enda flere kollektivreisende.

Samferdsel og lokaldemokratiets prioriteringer

Samferdsel er en høyt prioritert oppgave i Akershus. Det satses store penger til investering og drift av kollektiv, samt drift og vedlikehold av veger. I tillegg til egne midler og rammetilskudd fra staten, utgjør bompengefinansiering et betydelig tilskudd. Til sammen skal Akershus Fylkeskommune bruke nærmere 8 mrd. kroner til drift og investeringer i kollektiv og vei de neste 4 årene.

Det statlige rammeoverføringen utgjør 238 mill. kr i 2010. Noe av fordelen med forvaltningsreformen er at vi nå kan se både kollektivtransport, nye og gamle fylkesveier under ett. Flertallspartiene har valgt å holde tilbake 66 mill kroner i 2010, men foreslår at de brukes til innfartsparkering og andre miljøtiltak i 2011.

Fra 2009 – 2011 øker det fylkeskommunale tilskuddet til drift av kollektiv med over 30 mill kroner i forbindelse med nytt takst- og sonesystem. Med de avsatte reservene kan dette økes med 50 mill. kroner.

Det er positivt at ressursene til vei og kollektivtrafikk er samlet på samme forvaltningsnivå. Det vil gi størst sikkerhet for at pengene blir brukt mest mulig effektivt, der brukernes og samfunnets behov er størst. Det gjelder både i dag og i framtida.

En stortingsrepresentant fra Akershus har likevel reist spørsmål i Stortingets spontanspørretime om Akershus fylkeskommune har lov til å bruke de frie midlene i forbindelse med overtakelsen av riksvegene til andre formål enn riksveger.

Dette er ikke første gangen, da det ikke er første gangen. Jeg har lagt merke til at enkelte partier prøver systematisk å bruke det rød - grønne flertallet i Stortinget til å overkjøre lovlige fattede vedtak i fylkestinget. Vi så det i forbindelse med behandlingen av Oslopakke 3, vi har opplevd det i forbindelse med prosessen knyttet til Plansamarbeidet mellom Oslo og Akershus, og nå altså – vedtak fattet i forbindelse med økonomiplanen 2010-13.

Heldigvis har de involverte statsråder og statssekretærer opptrådt ryddig og avvist alle forsøk på å sette til side lovlig fattede vedtak. Det samme gjorde Kommunalminister Liv Signe Navasete i svaret til den representanten. Akershus fylke er i likhet med alle de andre fylkene som har fattet lignende vedtak i sin fulle rett til å disponere de økte statlige midler slik de ønsker. Dette er i trå med forvaltningsreformen og det kalles lokaldemokrati.