Ny rekord i Akershus!

Akershus er et fylke med mange talenter og høy kompetanse.  Vi har store ambisjoner for våre elever, lærlinger og praksiskandidater. Vi har en lang og stolt tradisjon for fag-opplæring, og har til enhver tid mer enn 2500 lærlinger i bedrifter. Det er mange gode lære bedrifter i Akershus med godt motiverte lærlinger.

I 2017 ble det også hele 2041 nye utdannede fagarbeidere, som er ny rekord sammenlignet med 1833 kandidater som besto fag- eller svenneprøve i Akershus i 2016. Dette har vi jobbet for lenge, så det er veldig flott. Samfunnet etterspør fagarbeidere, og da er det ekstra gøy å se at vi lykkes. Å få flere til å ta yrkesfag er også viktig for nasjonen. Vi kan trygt si at trenden har snudd og at flere velger yrkesfag. I tillegg bestod 95 prosent av alle lærlingene som gikk opp til fag- eller svennebrevprøven. Det er en krevende prosess som ligger bak det de har oppnådd. Det er hardt arbeid, og slik skal det også være. Likevel: Gleden og stoltheten når man lykkes viser at det var verdt innsatsen.

De som har valgt å ta et fag- eller svennebrev, har alle muligheter for fremtiden og har gjort et godt valg. Ofte at vi ser aviser og andre medier skrive at vi ikke vet hva slags kompetanse vi trenger om 20 til 30 år. Men vi vet med en stor grad av sikkerhet at Norge vil trenge fagarbeidere i årene som kommer.  Vi vet i hvert fall at noen må ta ansvar for barn, ungdom og eldre i fremtiden, mens andre skal bygge husene vi bor i og lage veiene vi kjører på. Nordmenn kommer heller ikke til å slutte å reise, eller ta imot turister fra andre land. Kjøp og salg av tjenester har eksistert i årtusener og vil heller ikke forsvinne.

Kanskje yrkene forandrer seg i fremtiden, men behovet for fagarbeidere vil være der, som det alltid har vært. Med et fagbrev kan du enkelt bygge videre på utdannelsen Både fagskole og høyskole kan være en aktuell vei videre for å møte endringer hvis det skulle være behov.

For å få til en god fag- og yrkesopplæring kreves det et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, opplæringskontorene og yrkesopplæringsnemnda. Akers-hus trenger mange dyktige fagarbeidere, og i et moderne arbeidsliv er vi avhengige av hverandre. Vi lever av hverandres arbeid, og vi lever i et samfunn med betydelige teknologiske endringer. Samfunnet har stor bruk for den kompetansen.

Ja til læreplassgaranti

Akershus fylkeskommune og fire opplæringskontorer inngikk nylig en avtale om læreplassgaranti for elever innen bygg og anlegg. Samarbeidsprosjektet vil gi elever som søker yrkesfag et mer forutsigbart utdanningsløp og gi bedre oppfølging i overgangen mellom skole og læretid.

Avtalen er en av vårt arbeid med yrkesfagløftet i Akershus fylkeskommune. Slike avtaler er viktig for å bedre samarbeidet med opplæringskontorene og bedre omdømmet til bransjen. Avtalen er en videreføring av et pilotprosjekt som har pågått i tre år. Bygg- og anleggselever som oppfyller et sett kriterier knyttet til fravær, karakterer og generell motivasjon for faget får en garanti om læreplass ved endt opplæringsløp i skolen.

Når ungdom søker yrkesfag er det en forventning om at de skal kunne ta fag- eller svenneprøve og deretter gå ut i jobb. Så enkelt har det ikke alltid vært, men nå får elever læreplassgaranti. Dette gir elevene en sikkerhet for framtiden, og det har mye å si for rekrutteringen til yrkesfag generelt. Målet er at en slik garanti kommer på plass for alle yrkesfag som tilbys ved de videregående skolene i Akershus.

Opplæringskontorene som skrev under forlengelsen av avtalen var Murmesternes forening Oslo, Opplæringskontoret for tømrerfaget i Oslo og Akershus, Lærling Øst, og Malermesternes opplæringskontor. Avtalen gir et tydelig signal til både elever og foreldre om at så lenge man gjør det man skal på skolen, så blir du tatt i godt imot av arbeidslivet.

En av de største gevinstene vi ser, er at elevene måler seg mot de konkrete kriteriene, og skjerper innsatsen for å nå dem. Vi ser også at garantien begynner å feste seg, og at flere føler det er trygt å søke seg til byggenæringen. Akershus fylkeskommune som skoleeier deltar i prosjektet med sine skoler med byggfag avdeling og lærlingekoordinatorer ved følgende videregående skoler: Eidsvoll, Skedsmo, Nesbru og Vestby videregående skoler.

Da vi startet opp for tre år siden var det en unik avtale og jeg tror det er flere fylkeskommuner som vurderer å inngå lignende typer avtaler. Vi har et ansvar for de som velger yrkesfag får en garanti om at de får fullført opplæringen sin. Dette er den tryggheten som trengs for å velge yrkesfag og samfunnet trenger denne kompetansen. Målsettingen er at tilsvarende avtaler skal signeres innen alle utdanningsprogrammer.

Ja til læreplassgaranti

Når ungdom søker yrkesfag er det med et ønske og en forventning om at de skal kunne ta fag- eller svenneprøve og deretter gå ut i jobb. Så enkelt har det ikke alltid vært, men nå får service og samferdselselever læreplassgaranti. Dette gir elevene en sikkerhet for framtiden, og det har mye å si for rekrutteringen ikke bare til service og samferdsel, men yrkesfag generelt. Målet er at en slik garanti kommer på plass for alle yrkesfag som tilbys ved de videregående skolene i Akershus.

Vi må ta et felles ansvar for at det ikke bare er en mulighet, men en garanti, at de får fullført opplæringen sin. Dette er den tryggheten de trenger for å velge yrkesfag i utgangspunktet, og samfunnet trenger denne kompetansen

Avtalen som ble signert fredag 2. september gir læreplassgaranti til elever innen service og samferdsel som er kvalifisert til læreplass.  Mer spesifikt gjelder garantien logistikkfaget, yrkessjåførfaget, salgsfaget og sikkerhetsfaget.  Service og samferdsel er det andre faget hvor denne garantien tilbys i Akershus.  Dett er et stort framskritt for yrkesfagopplæringen.

Det er økt behov for fagkompetanse innen transportfaget. Det har ikke vært så vanlig å ta fagbrev som yrkessjåfør. Men vi ser en økt viktighet av fagkompetanse. Det er i dag er stor underdekning av kvalifiserte fagarbeidere, særlig innen transportfag. Gjennomsnittsalderen på yrkessjåfører er 55 år, med andre ord trengs det ung arbeidskraft. Vi opplever at de nyutdannede sjåførene er godt kvalifiserte og ender opp med god kompetanse ved endt læretid. Dessuten har de gode muligheter for jobb, siden det er en såpass stor underdekning av faglærte yrkessjåfører i Norge.

I januar signerte representanter for bygg- og anleggsfag den første samarbeidsavtalen i Akershus som ga garanti om læreplass til kvalifiserte bygg- og anleggselever. Tilsvarende avtale ble signert innen service- og samferdselsfag. Målsettingen er at en tilsvarende avtale skal signeres innen alle utdanningsprogrammer.

De avtalene nå som er signert innen service og samferdsel og bygg- og anleggsfag vil bane vei for at også andre fag og bransjer vil gå inn for å tilby samme garanti. Akershus fylkeskommune gjennomfører også møter med kommunene i Akershus, hvor et av målene er å få kommunene til å forplikte seg til avtaler om læreplass.

Vi er på god vei, og avtaler som denne representerer et stort framskritt for yrkesfagopplæringen i Akershus.

Lars Salvesen (KrF)

fylkesvaraordfører

Arne- Rune Gjelsvik (Frp)

Hovedutvalgsleder utdanning

Vi trenger fagarbeidere

Vi har et underskudd på fagarbeidere her i landet. Med flere dyktige fagarbeidere vil vi som samfunn stå bedre rustet til å møte framtida. Derfor har Akershus fylkeskommune utarbeidet en strategi for et yrkesfagløft og følger opp den nasjonale satsingen på dette området. Vi har høye ambisjoner på vegne av våre elever og lærlinger og et stolte av de mange talentene vi finner i skolene og lærebedriftene i Akershus.

Nylig hadde jeg derfor gleden av å ønske velkommen til årskonferansen for opplæringskontorene. Dette er en viktig møteplass for alle dere som gjør en god jobb for yrkesopplæringen og lærlingene våre.

I yrkesfagløftet ønsker vi å forsterke fag- og yrkesopplæringens omdømme. Vi skal framsnakke yrkesfagene, både i vår egen organisasjon og blant våre samarbeidspartnere. Vi ønsker å opprettholde det engasjementet og den interessen rundt yrkesfagene som vi ser i samfunnsdebatten.

Blant våre samarbeidspartnere står opplæringskontorene helt sentralt. Deres arbeid og innsats er helt avgjørende for at vi skal få flere lærlinger og læreplasser og få fagkompetansen dimensjonert etter arbeidslivets behov. Av de ca. 2 500 løpende lærekontraktene i Akershus er ca. 1 500 gått gjennom opplæringskontorene. Vi ønsker oss flere.

 Rekruttering av dyktige fagarbeidere er et ansvar som hviler både på partene i arbeidslivet, politikere og skoleeierne.  Rekrutteringen til yrkesfagene starter allerede på ungdomsskolen. Yrkesfagløftet berører dermed også grunnskolen i kommunene.

 
Lærebedriftene gjør en god jobb. Av de elevene som får læreplass, består de fleste fag- eller svenneprøve. Gjennomføringsprosenten har ligget på mellom 93 og 95 prosent de siste fem årene.
Likevel har ikke dette ført til flere fagarbeidere. Derfor skal vi stille tydelige krav til at elevene, lærlingene og lærekandidatene våre får en praksisnær opplæring som er relevant for arbeidslivet og foregår i et godt læringsmiljø, slik at flere ønsker å fullføre med fag- eller svennebrev.

En strategi og tiltaksplan i yrkesfagløftet betyr ikke at jobben er gjort. Vi skal fortsette arbeidet med den gode akershusopplæringen. En fag- og yrkesopplæring med høy kvalitet både i skole og bedrift er en forutsetning for å utdanne godt kvalifiserte fagarbeidere som kan møte behovene for kompetanse i morgendagens arbeidsliv. På den måten kan yrkesfagene få sin rettmessige status og respekt, slik at flere søker seg til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

    

Anbefaler yrkesfag!

Akershus trenger yrkesfagelever. Bekymringen vår er at bare 6 prosent velger yrkesfag.  I 2014 var det 22 888 søkere til skoleplass og 1 247 som søkte seg til læreplass.                                                                                       

Dette vil vi gjøre noe med og vi har derfor oppnevnt en arbeidsgruppe for å utrede hvilke tiltak vi skal iverksette. Vi vil også invitere også bransjene til å være med på å ta et ansvar slik at vi får tilstrekkelig lærlingplasser i fylket.  Vi tror at mange såkalte ”skoleflinke” også ønsker å ta et yrkesfaglig løp. Vi må vise dem hva yrkesfag faktisk innebærer og at det kan være vel så spennende.  Akershus har også et tilbud om studiekompetanse etter yrke fagutdanningen, dersom det er ønskelig.

Vi trenger flere søkere til byggfag og helse- og oppvekstfaget. Når vi nå står over for et nytt kull som skal søke seg til en videregående utdanning i 2015 og flere bør velge en yrkesfaglig utdanning. Akershus opplever at færre søker seg til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Denne trenden kan ikke fortsette og vi har derfor satt av 15 millioner kroner til et yrkesfagløft

Omtrent 90 % av søkerne i Akershus fikk sitt primærønske oppfylt, om program og skole i 2014. Dette er det høyeste tallet vi har hatt, og vi legger til rette for at denne trenden skal fortsette. Det er viktig at elevene får sine ønsker innfridd slik at de fullfører og består sin videregående utdanning. Resultatene i 2014 viser at 83,5 % av elevene i Akershus gjorde det. Vi er på rett vei, men våre ambisjoner er å få enda flere gjennom det videregående løpet. 

Årsmeldingen fra elev- og lærlingombudet bekrefter at vi har en god videregående skole og at elevene trives i skolen. Meldingen forteller oss at ordningen med ombud fungerer godt og har en god hånd om elevrådsskoleringen. Av de totale henvendelsene til ombudet ble 38 tilfeller registrert som saker i 2014. Det som er bekymringsfullt er at de fleste av henvendelsene er fra lærlinger. Det som går igjen fra elever og lærlinger er manglende oppfølging og veiledning. Dette burde det være enkelt å gjøre noe med, men det er dessverre forhold som går igjen år for år. At elever og lærlinger opplever mobbing må det umiddelbart tas tak i.

Flertallspartiene i fylket H, FrP, V og KrF har ambisjoner er å gjøre Akershus videregående skole til den beste i Norden. Vi har landets dyktigste lærere så det ligger vel til rette for at målet kan nås og sammen med dem skal vi gjøre vårt for å oppnå dette

Søknadsfristen til den videregående skolen i Akershus er 1. mars, og vi ønsker alle førstegangssøkere til videregående lykke til med valget. Et yrkesfaglig valg kan anbefales.

Gratulerer Rud videregående!

Rud videregående skole er ikke en skole man bør se, men en skole man må oppleve for å skjønne litt av identiteten og sjelen til Rud-elevene. Dette er en skole hvor det er rom for mange forskjellige identiteter. Individualitet og det faglige engasjementet er to gode kjennetegn.

Rud videregående skole feiret 75-årsjubileum 23. november med en flott festforestilling . Skolen ble etablert i Sandvika i 1937, som Bærum yrkesskole, og er den eldste yrkesskolen i Akershus. Skolen skiftet ikke navn til Rud videregående skole før i 1975. Bærum yrkesskole hadde landets første musikkavdeling fra 1972.

Skolens profil som er læring for livet passer godt. Rud har viktig tilbud innen yrkesfag og har gode engasjerte lærere som identifiserer seg med yrket sitt. Skolen har et omfattende opplæringstilbud tilbyr: Bygg og anlegg ( Vg2), Musikk, dans og drama, Design og håndverk, Elektrofag, Helse og oppvekstfag og påbygg. Dette gir skolen en spennende sammensetning av utdanningsprogram med både studiespesialiserende og yrkesfaglige retninger. Praksisbegrepet står sterkt ved skolen, noe som gjør elevene godt forberedt på hva som venter dem etter endt skolegang.

Skolen gir også noen grunnleggende verdier ved å tilby tilrettelagte opplæring for mange elever. De tar vare på, og gir opplæring til elever med svært store og omfattende hjelpebehov. Skolen tilbyr også opplæring til elever som trenger mer tid og tettere oppfølging for å nå målet om fag og svennebrev eller kompetanse som kvalifiserer til ordinært arbeid. Og som om ikke det var nok har skolen ansvar for deler av voksenopplæringen og opplæringen ved Ila fengsel.  Altså: Læring for livet.

Skolens internasjonale engasjement  er også viktig og har hatt et omfattende samarbeidsprosjekt med den latviske skolen Valmiera Paragauja Gimnazija, noe som har medført at skolen er nominert til Ungdommens fredspris i år.

Det går knapt en uke uten at man leser om Rud-elevene i lokalavisen, enten det gjelder popgruppa Kid Astray som blir kåret til ukas Urørt på NRK P3, eller humorgruppa Punchline som har deltatt i Norske Talenter. Med artister som Tuva Syvertsen, Jarle Bernhoft og Alexander Rybak blant skolens tidligere elever blir Rud stadig satt på kartet.

Akershus og Bærum har all grunn til å være stolte av skolen deres. Fortsett med den gode jobben og lykke til videre!

Fylkeskommunen tar viktige valg for Akershus

I år er det både kommune og fylkestingsvalg. Jeg tror at de fleste er opptatt av skikkelig veistandard, godt kollektivtilbud og kvalitet i den videregående skolen.

La meg gi den noen eksempler. Akershus fylkeskommune er størst på vei. I Akershus har fylkeskommunen ansvar for totalt 1809 km vei. Staten har ansvaret for 419 km. Fylkestinget i Akershus har vedtatt at innen 2015 skal det være gang- og sykkelveier ved alle skolene i Akershus. Det er fylkespolitikerne som prioriterer hva veipengene skal brukes til.

Størst på kollektivtransport. Akershus er en motor i togtransporten i Norge. Over 50 prosent av alle NSBs kunder kommer fra Akershus. Fylkeskommunen har ansvar for kollektivtransport med buss, båt og T-bane/trikk og legger føringer for togtilbudet gjennom planer og økonomi.
Oslo kommune og Akershus fylkeskommune eier i fellesskap Ruter AS. Hittil i år er trafikkveksten på 12,6 prosent. Dette er en trafikkvekst langt over det som var forventet.

Akershus er inne i T-banealderen. Ny Kolsås-bane til omtrent 2 milliarder kroner er åpnet for trafikk til Bekkestua. Banen skal stå ferdig helt frem til Kolsås i 2014. Det er et mål å forlenge T-banen til Lørenskog og Ahus. Planlegging av kollektivløsning til Fornebu er i gang.

Fra 1. oktober reduseres antall takstsoner i Oslo og Akershus fra 77 til 8. Da vil for eksempel prisen på 30-dagersbillett fra Asker, Ski og Lillestrøm reduseres med 290 kroner. Det blir en enklere kollektivhverdag og billigere reiser for de aller fleste. Akershus fylkeskommune øker tilskuddet med 100 millioner kroner pr. år for å finansiere det nye pris- og sonesystemet.

Størst på videregående skole. Akershus er landets største eier av videregående skole med 34 skoler og nesten 21 000 elever. 2,7 milliarder kroner, eller 65 prosent av fylkeskommunens budsjett, går til videregående opplæring. Fylkeskommunen var tidlig ute med å rette søkelyset mot elever som ikke fullfører og består. Akershus er i dag det fylket i Norge med høyest andel elever som fullfører videregående opplæring på normert tid. Den største utfordringen har vi innen yrkesfagene. Det vil kreve et eget yrkesfagløft i årene fremover.

Fylkeskommunen er satt til å forvalte store verdier og til å treffe viktige valg for Akershus. Lar du være å stemme, overlater du til andre å bestemme. Det er ditt valg.

Ja til yrkesfag!

I dag deltok jeg i en paneldebatt på Sogn videregående i regi av NHO Oslo og Akershus. I Norge har vi et stort behov for faglært arbeidskraft, samtidig ser vi at elever som velger yrkesfag har et stort frafall og bare to tredjedeler av de som begynner fullfører utdanningen. At flere lykkes på yrkesfag er viktig både for den enkelte og samfunnet.

Vi trenger flere lærlinger. Lærlinger er en viktig og nødvendig rekrutteringskilde, samtidig som det sikrer unge inngang i yrkeslivet, Det er stor mangel på lærlingplasser som for eksempel helsefagarbeidere. Vi vet med sikkerhet at vi vil ha behov for flere tusen helsefagarbeidere i årene som kommer.

For ungdommen er det viktig at vi har en trygg og god yrkesopplæring. Ungdom som vil noe, må få muligheten til å lære og til å nå sine mål. Vi må derfor heve statusen til yrkesfagene.

Jeg har ingen tro på raske og enkle løsninger, men på et langsktig arbeid over tid.

Arbeidslivet etterlyser lærlinger med bedre forkunnskaper i det faget man tegner lærekontrakt. Både lærere og en rekke bransjeorganisasjoner har etterlyst tydeligere yrkesretting også i andre sentrale fellesfag; norsk, matematikk og naturfag.Fag- og bransjekunnskap handler i mange tilfeller også om å kunne lese fagstoff og arbeidsmanualer på andre språk enn norsk og engelsk. Yrkesopplæringen i de bransjene dette gjelder, må ta hensyn til dette

Vi trenger en innsats for rekruttering av yrkesfaglærere fra arbeidslivet, som kan gjøre opplæringen mer relevant gjennom fersk bransjeerfaring.

Det er også et behov for økt fleksibilitet og alternative opplæringstilbud for elever som sliter. I dag er det vanskelig å komme i gang med slike tiltak uten lange forutgående utredningsrunder i PP-tjenesten/spesialpedagogiske hjelpeapparatet. Dette oppleves som unødig stigmatiserende og elevene taper fremdrift i utdanningen.

Nei til diskriminering av yrkesfagselever

I dag er det slik at gjeldende regelverket ikke gjør mulig for yrkesfagelever å ta et utvekslingsår i utlandet slik elever på studieforberedende utvekslingsprogram har. Dette regelverket må endres, da dette er en diskriminerende praksis.

Internasjonalisering av utdanning er satsingsområde for Akershus fylkeskommune og i fylkets internasjonale strategi er et av målene at flere elever tar deler av utdanningen i et annet land. Akershus Fylkeskkommune har siden Kunnskapsløftet ble innført ventet på at den nye godkjenningsordningen skulle komme på plass.

Vi har tatt dette opp med Utdanningsdirektoratet for å få en rask avklaring på de nye bestemmelsene. Vi har ennå ikke mottatt svar på denne forespørselen. I fjor søkte vi også Kunnskapsdepartementet om godkjenning av utenlandsopphold knyttet til vg2 naturbruk ved Stabekk videregående skole. Vi fikk avslag på bakgrunn av at vi må vente på de nye forskriftene. Senest for noen uker siden sendte fylkeskommunen en ny forespørsel til departementet, og fikk som svar at saken skal ut på høring i løpet av våren. Vi håper derfor at de nye bestemmelsene snart kommer ut på høring, og at de vil legge til rette for at elever i yrkesfag skal kunne ta et utvekslingsår i utlandet.

Riktig nok har yrkesfagelever anledning til å reise på utenlandsopphold gjennom Leonardo da Vinci-programmet dersom skolen deltar i et slikt prosjekt. Varigheten på slike opphold kan være fra 2-39 uker. Reiser man gjennom skolen er oppholdene vanligvis rundt 3 uker, mens hvis man reiser ut som lærling kan oppholdet vare i flere måneder. Kan være en løsning for noen, men dette blir for kortere opphold.