Se og bli sett

Å gjøre seg synlig for medtrafikanter handler om samspill i trafikken. For det er vanskelig å samhandle hvis man ikke aner at det er flere til stede.

Høsten kan ofte være en fin tid for syklister, i hvert fall når regnet uteblir. Men samtidig går vi for alvor inn i mørkere tider. Sist helg ble klokka stilt en time tilbake, mot sommeren. Da opplevde mange å sykle hjem i mørket etter endt arbeidsdag. I denne perioden er det mange som glemmer å tilpasse seg til forholdene.

Alle er dessverre ikke gode nok til å gjøre seg synlige i mørket ved hjelp av lys og refleks – i tråd med lovpålagte krav. Voksne syklister har et ansvar for å montere dette på sykkelen hvis det ikke allerede står på. Og voksne bør også påse at syklene til de unge er riktig utstyrt. Men ansvaret stopper ikke der, lysene må også skrus på i mørket.

Altfor mange syklister mister livet i trafikken. De siste ti årene har mellom 5 og 12 syklister mistet livet hvert år. Årsakene er selvsagt sammensatte, men Transportøkonomisk institutt (TØI-rapport 1478/2016) anslår at ti prosent av de drepte og hardt skadde syklistene kunne vært spart dersom absolutt alle brukte sykkellykt.

Å sykle uten lys når det er mørkt, er dessuten ulovlig og kan bøtelegges av politiet med 1200 kroner. Politiet har imidlertid også vært proaktive i enkelte kampanjer, blant annet sammen med Syklistenes Landsforening, og har heller delt ut lys enn bøter.

Det kan spekuleres i hvorfor bare to tredjedeler av syklistene sykler med lys i mørket, slik Transportøkonomisk institutt har dokumentert (samme rapport som nevnt ovenfor). Uansett årsak har syklistene et uomtvistelig ansvar for å være synlige i mørket.

Alle trafikanter, harde som myke, har et felles ansvar for å ta hensyn og være oppmerksomme. Og bilister har et særlig ansvar overfor de myke trafikantene, som det er stadig flere av i veinettet. Men syklistene kan bidra ved å gjøre seg synlige.

Syklistenes Landsforening tar dette på alvor og gjennomfører hvert år kampanjen «Synlig syklist» en rekke steder i landet. Frivillige i foreningens lokallag står på steder der syklister ferdes for å dele ut lykter og minner om betydningen av både å se og bli sett. I Akershus har Syklistenes Landsforening samarbeidet med fylkeskommunen om disse aksjonene.

Vi er glad for alle som fortsetter å sykle utover høsten – i godt opplyst samspill med våre medtrafikanter.

Lars Salvesen
fylkesvaraordfører i Akershus

Roar Løkken

kommunikasjonssjef i Syklistenes Landsforening

Ja til sykkelhotell

Det er helt klart at flere kan sykle hvis vi legger forholdene til rette for det.

Vi har et nasjonalt mål om at sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre 8 prosent av alle reiser innen 2023. For å få til dette må vi sørge for at syklistene føler at det er trygt å sykle. Trygghetsfølelsen på vegen er svært viktig for at folk velger å ta sykkelen fremfor bilen til jobb eller til kollektive knutepunkter. Det må også være trygt å sette fra seg sykkelen. Derfor er sykkelhotell en så god løsning; der får du muligheten til trygt låse inn sykkelen innendørs.

Vi må satse mer på innfartsparkering for sykkel. Sykkelparkeringen ved kollektivknutepunktene i Akershus varierer i dag fra de større togstasjonene med 4-800 sykler i sommerhalvåret (rundt 10 % av de reisende), til bussholdeplasser der parkeringen er svært beskjeden. I og med at det forventes sterk passasjervekst på de store togstasjonene, og det er vanskelig å øke innfartsparkering for bil i byene, kan etterspørselen etter sykkelparkering der komme til å øke mye. Sykkelparkering tar liten plass og er vesentlig billigere å anlegge enn bilparkering. Som en bonus er også sykling et godt folkehelsetiltak.

Akershus KrF har derfor fått flertall i Fylkestinget sammen med H, V og Frp for å få en sak om dette. «Erfaringene fra sykkelhotellet i Asker viser at dette er ettertraktet. Dette må følges opp slik at det lages slike planer for de andre sykkelbyene i Akershus. Det må videre også lages sykkelparkeringsplasser under tak for å få flere til å sykle til innfartsparkeringer i Akershus.»

Lars Salvesen (KrF),

fylkesvaraordfører

Astrid-Therese Theisen (KrF)
2. kandidat til fylkestinget

 

Sykkelstrategi for Akershus

Sykling er effektivt og miljøvennlig. Fylkestinget i Akershus har derfor bedt om at det lages en sykkelstrategi for Akershus. Strategien skal bidra til økt sykkelbruk i fylket.

Vi følger opp nasjonal mål om at sykkeltrafikken i Norge utgjør 8 prosent av alle reiser innen 2023. For å få det til må vi sørge for at syklistene føler at det er trygt å sykle. Trygghetsfølelsen er svært viktig for om folk velger å sykle, og sykkelanleggene må både være sikre og oppleves som trygge. Tiltak for å bedre trygghetsfølelsen kan være å separere syklister fysisk fra andre trafikanter, løse kryssutfordringer, senke fartsgrensene for biltrafikk i byene, stenge gater for biltrafikk og knytte sammen veier og stier til trygge og framkommelige strekninger og traseer.

Rask befolkningsvekst i Oslo og Akershus vil gi økt transportbehov i områder hvor det allerede er stor trafikk. Uten endringer i transportmidler og reisemåter vil vi få redusert luftkvalitet, mer støy og økte CO2-utslipp. Akershus fylkeskommune har mål om at klimautslippene skal reduseres slik at regionen bidrar til å oppfylle nasjonale mål om at Norge skal være klimanøytralt innen 2030. Ca. 60 prosent av klimautslippene i fylket kommer fra veitrafikken. Veksten i persontransporten må derfor tas med kollektiv, gåing og sykling. At flere går, sykler og reiser kollektivt vil bidra til forbedret luftkvalitet, mindre støy og reduserte klimautslipp.

Å sykle mer er både et mål i seg selv fordi det kan være gøy og inspirerende, og et middel fordi det kan bidra til bedre folkehelse og gi bedre framkommelighet i områder med sterk befolkningsvekst. Undersøkelser viser at mennesker i alle aldersgrupper trener mer enn noen gang, men dette kompenserer ikke for at vi ofte er for lite aktive i hverdagen. Den enkleste måten å være fysisk aktiv på er å legge aktiviteten inn i daglige rutiner, som å sykle til og fra skole, jobb og fritidsaktiviteter.

For å lykkes med sykkelstrategien må fortsette med å trygge skolevegen som vedtatt. Det bør legges til rette for at barn som bor i gang- og sykkelavstand til skolen kan gå eller sykle til skolen på en trygg vei. Blant de myke trafikantene er barn de mest sårbare, og derfor er det særlig viktig å ivareta dem i trafikken. Deretter må vi utvikle sammenhengende sykkelveinett lokalt og regionalt

Vi må lokalisere skolebygg, regionale anlegg for idrett og friluftsliv og andre fylkeskommunale virksomheter slik at flest mulig kan gå og sykle. I de ulike strategiske planer må vi prioritere å løfte frem sykkel, sykkelparkering og myke trafikanter som et viktig interesseområde i planbehandling og dialog med kommunene og andre aktører

Selv om det gjøres mange fysiske tiltak må man nok innrømme at det kan være en mental barriere. Vi må bidra til økt bruk av sykkel gjennom kommunikasjon og aktivitetsskapende arbeid. Erfaringer fra skandinaviske byområder som har oppnådd høye sykkelandeler, tyder på at det bør satses mer målbevisst på trygge og forutsigbare anlegg for sykling hele året. Det skal derfor arbeides med standardutvikling som sikrer vintervedlikehold på de viktigste traseene.

Det er ingen grunn til at ikke sykkel skal være det naturlige transportmiddel for mange flere i Akershus 

Raskere bygging av gang- og sykkelveier

Jeg er glad for at Eidsvoll Ullensaker Blad den 13. april satt søkelyset på behovet for gode samferdselsløsninger på Øvre Romerike. Det er engasjement som jeg deler. Likevel er nok overskriften «alarmerende vegetterslep» litt misvisende, da det ene gjelder behov for gang og sykkelveg og det andre er vedlikehold. Et samlet fylkesting er tydelig på prioriteringen av utbygging av gang- og sykkelveier, særlig i tilknytning til skoleveier.

I 2011 ble det vedtatt at alle gang- og sykkelveger i en fire kilometer radius til skolene i Akershus skulle trygges innen 2016, og bevilget 250 millioner kroner i ekstra midler til gang- og sykkelveier for perioden 2013-16.

På bakgrunn av Fylkestingets prioritering om å trygge skoleveiene har Statens vegvesen i samarbeid med kommunene pekt ut de farligste skolevegene i Akershus som bør prioriteres. Det er jobbet med å kvalitetssikre gjeldene reguleringsplaner og utarbeide skisseprosjekter av de prioriterte prosjektene. Det vil gi en enklere prosess med reguleringsplanarbeidet og dermed raskere fremdrift til godkjente reguleringsplaner.

I de siste to årene har Statens vegvesen styrket kapasiteten og kompetansen og står nå bedre rustet enn før til å gjennomføre vedtatt 10-års plan for utbygging av gang- og sykkelveier tilknyttet skolene i Akershus.

Statens vegvesen har jobbet med tiltak for mer effektiv planlegging og gjennomføring. Fremdriften er avhengig av gode planer og ikke minst at det finnes vedtatte reguleringsplaner for strekningene som er prioritert. Det er derfor satt i gang et prosjekt som ser på muligheten til raskere fremdrift i planprosessen. De formelle rammene i plan- og bygningsloven gir mulighet til en planleggingstid på 5-7 år, men erfaring viser en lengre planleggingstid.  

Det er de siste årene satt fokus på hvordan planleggingstiden skal kunne kortes ned. Samtidig som vi ønsker kortere planleggingstid er det viktig at det settes av nok tid til interesseavveininger og til å finne løsninger som er økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftige. Det skal være tid til åpne og demokratiske prosesser som både ivaretar ulike samfunnshensyn og rettssikkerheten til berørte parter. Akershus har mange tettbebygde områder hvor arealene er begrenset og hvor mange interesser skal ivaretas.

Kostnadene for de høyest prioriterte prosjektene summerer seg til om lag fire milliarder kroner. Forutsatt at det bevilges tilstrekkelig penger vil det være mulig å sikre alle de prioriterte skolevegene i Akershus i løpet av 9 år. Utbygging av gang- og sykkelveier for å sikre skoleveiene er noe vi har høyt på vår politiske dagsorden, og vi vil de neste årene se en stor økning av nye gang- sykkelveier i Akershus.

I løpet av året skal det legges 254 kilometer ny asfalt på fylkesveiene i Akershus. Vi har prioritert asfaltering av fylkesveiene i Akershus. Det vil gi bedre veier for trafikantene og øke trafikksikkerheten. I tillegg skal drøyt 32 km gang- og sykkelvei i Akershus asfalteres.

Totalt skal det brukes 174 millioner kroner til dekkelegging. For 2015 økte H, Krf, V og FrP bevilgningene til vedlikehold av fylkesveier med 15,5 millioner kroner utover fylkesrådmannens budsjettforslag. I 2010 overtok fylkeskommunen ansvar for veier som staten tidligere eide, og fikk dermed ansvaret for totalt 1816 km veier i Akershus. Veiene vi overtok fra staten hadde et vedlikeholdsetterslep på ca. 1,2 mrd. kr. I løpet av 2015 regner vi med å ha redusert dette vedlikeholdsetterslepet med om lag 18 prosent.

 

Ja til gange, kollektivtransport og sykling!

Det er vanskelig å være uenig med Hulda Tronstad fra Syklistenes Landsforening som RB 1. november etterlyser bedre muligheter for å sykle til jobb, men det er ikke slik at det bare er lærere som skal sykle til jobb i Akershus når man sater på å trygge skolevegen.

Skulle vi satt et krav om å ha gang og sykkelvei langs alle våre fylkesveger ville det da kreve et sted mellom 30-40 milliarder. Det ble for urealistisk med dagens økonomiske rammer. Det gjør at man må ta det viktigste først. Vi skal de neste 10 årene bruke mer enn 2.3 milliarder for å trygge skoleveien i fylket. Mange av skolene våre ligger slik til at de også styrker de lokale sentrum i våre kommuner. Gjennom bygging av flere gang- og sykkelveger vil vi legger til rette for å ta den økte fremtidige trafikkbelastningen gjennom gange, kollektivtransport og sykling.

Det er en rar politisk diskusjon når man mener at vi satser for mye på barn (og lærer) og ikke på de voksne syklister. Vi er likevel ikke politisk uenig med Syklistenes Landsforening intensjon om å få flere til å sykle. Fylkeskommunen ønsker å øke andelen syklister både når det gjelder ekspressykling og fritidstransport. Standarden på det etablerte gang- og sykkelvegnettet er imidlertid av variabel kvalitet. På noen strekninger er det behov for å separere fotgjengere og syklister. Dessuten er det behov for utbedringer i kryss. Dette gjelder både i kommunene Skedsmo, Lørenskog og Oslo.

I Akershus går mange statlige sykkelruter langs fylkesveg. Staten finansierer prosjekter på statlige sykkelruter, som ligger langs fylkesveg. I vedtatt handlingsprogram for riksveger for perioden 2014 – 2017 er det prioritert midler til investeringer på sykkelvegnettet mellom Lillestrøm og Oslo både langs E6 og langs rv. 163 Østre Aker vei. Tilskuddene til disse sykkelrutene ønsker vi at skal økes, da stat og fylkeskommunen har et felles mål om at veksten i persontransporten skal tas med gange, kollektivtransport og sykkel.  En koordinering av tiltak på fylkesvegnettet og riksvegprioriteringer er i alles interesse.

Det er ønskelig med et helhetlig og best mulig tilbud til gående og syklende. Fylkeskommunen vil som eier av fylkesvegnettet bidra til at flere går og sykler i hele Akershus.

KrF sier ja til ny E18

SVs Ekeland er i Budstikka 19. mai opptatt av KrFs mening om ny E 18. Takker for anledningen til å snakke om landets mest belastede stamveg. Denne stamvegen skal KrF kjempe for slik at vi får en god løsning for våre innbyggere.

E18 Vestkorridoren har i dag store trafikkavviklingsproblemer for både buss- og biltrafikk. E18 er en riksvei, og dermed et statlig ansvar, men for meg som fylkespolitiker har realiseringen av denne vegen vært en viktig bærebjelke i Oslopakke 3.

E18 har funksjon som stamveg, hovedveg og lokalveg, i og med at det ikke er etablert et parallelt lokalvegnett som kan betjene det lokale reisebehovet. Ved reforhandling av avtalen om Oslopakke 3 i 2012 ble vi enige om at utbygging av E18 Vestkorridoren skulle søkes gjennomført basert på en finansieringspakke bestående av statlige bidrag, en egen bompengeordning, samt midler fra Oslopakke 3.

Utbygging av E18 Vestkorridoren skal forbedre tilgjengeligheten med et robust vegnett med god fremkommelighet spesielt for næringstransport. Det skal legge til rette for økt bruk av miljøvennlige transportformer som alternativer til bil, og redusere trafikkskapte miljøproblemer langs korridoren.

Som en del av de nye planene er det foreslått å lage en egen trasé for bussene. Denne skal være adskilt fra de øvrige feltene på E18 for å sikre god fremkommelighet for kollektivtransport. Med befolkningsveksten må vi sikre at kollektivtrafikken komme raskt frem, og ikke hindres av annen trafikk.

I tillegg får vi til en egen sykkelekspressveg. Det er et stort potensial for å øke sykkeltrafikken fra Asker til Bærum og Oslo. Dette gjelder både antall syklister og den delen av året det sykles. Utbygging av E18 vil innebære en kontinuerlig sykkeltrase av høy kvalitet.

Ny E 18 skal også realisere god stedsutvikling, skape lokalmiljø med mindre støy og sist, men ikke minst sikre trafikksikkerhet.

Nasjonal transportplan 2014-2023 ble behandlet i Stortinget i juni 2013, Det er fremdeles stor usikkerhet i beregningsgrunnlaget, og taksten vil i særlig grad bli påvirket av lånerente, innkrevingsperiode og statlig bidrag. Lavere byggekostnader og eventuelle grunneierbidrag vil også kunne redusere bomtakstene.

I Akershus er det strekningen fra Lysaker i Bærum via Slependen til Drengsrud i Asker som er en del av planene for utbyggingen av «E18 Vestkorridoren». Byggestart for strekningen Lysaker – Ramstadsletta vil være tidligst 2016/2017.

SVs forhold til Oslopakke 3 minner om den personen som kommer på spleiselag uten å betale. De har lyst til å feste og ha det moro, men de vil ikke være med å ta regninga.

God samferdselspolitikk for Akershus

De nærmeste tiårene har Akershus sammen med Oslo størst befolkningsvekst i landet. God samferdselspolitikk for Akershus må derfor ivareta behovet for effektive og miljøvennlige transportmuligheter for befolkningen og verdiskaping for næringslivet. Det er derfor viktig å utbygge et kollektivtilbud som kan ta hånd om økningen i transportbehovet.

Selv om vi i år har en gledelig vekst på 10 prosent må vi fremover må vi planlegge for en fordobling av antall kollektivreiser. Dette krever langsiktig og forutsigbar finansiering som premierer passasjervekst. Vi må også ha bedre kollektivtransport på kryss og tvers av Akershus gjennom økt frekvens og bedre regularitet. I områder med få kollektivreisende skal vi videreutvikle tilbudet om bestillertransport slik at alle får et tilbud.

KrF har vært en ivrig talsmann for det nye takst- og sonesystemet som innføres i Akershus fra oktober i år. Der slå vi sammen alle dagens 88 billettsoner til maks tre soner for dem med månedskort og maks fem soner for den med enkeltbillett. Det gjør at de fleste får det billigere billetter og at det blir enklere å reise kollektivt i Akershus, for eksempel på tvers innenfor sonene og inn til tog og ekspressbusser. Det vil bidra til en ytterligere økning i kollektivtrafikken. Utfordringen blir å skaffe nok materiell til å ta unna veksten.

I tillegg til et bedre kollektivtilbud må vi ha et tilbud på innfartsparkering for bil og sykkel på større holdeplasser/stasjoner. Dette er et viktig supplement til kollektivtilbudet. Vi vil ha en tredobling av innfartsparkeringsplasser i Akershus.

Veksten vil også gi økt trykk på veiene ellers i regionen. KrF vil bygge ut og gjennomføre trafikksikkerhetstiltak på vegene våre. Det må bygges ut gang- og sykkelveier og vi ønsker å prioritere utbygging av gangveier nær tettsteder og skoler, og sykkelveier. KrF ønsker å øke satsingen på bedre framkommelighet for myke trafikant. Vi vil også ha en kraftig økning av bevilgningene i riksvegbudsjettet til et sammenhengende gang- og sykkelveinett langs alle hovedveiene i Akershus.

Ullensaker, Skedsmo og Oppegård og Asker valgt til ”sykkelby”

Akershus fylkeskommune har utnevnt Ullensaker, Skedsmo og Oppegård og Asker til ”sykkelby”. Målet er at flere kommunen vil legge forholdene til rette så flere kan velge sykkel.

Det er viktig å legge til rette for mer miljøvennlig transport, og sykkel er en viktig del av dette. Disse fire kommunene ønsker at flere vil velge sykkel som transportmiddel, enten helt til endepunktet for reisen eller til et kollektivknutepunkt. Da må man legge forholdene til rette, blant annet gjennom god standard på sykkelveinettet og trygg sykkelparkering.

Utvikling av ”sykkelbyer” er en del av sykkelstrategien i Nasjonal transportplan. Målet er at sykkelandelen i Norge skal økes fra 4-5 prosent til 8 prosent i løpet av perioden 2010-2019, og i byene skal sykkeltrafikken dobles.
Kriteriene er at kommunen har en godkjent plan for det overordende sykkelvegnettet og at kommunen er aktiv deltaker i prosjektet, også økonomisk. En ”sykkelby” må også ha over 5000 innbyggere.

Flere av kommunene er godt i gang med arbeidet. Vi håper at utnevnelsen til ”sykkelby” vil hjelpe kommunene videre i arbeidet og andre kommuner i Akershus kan lære av dette.