Akershus en bioøkonomiregion

Norge har gjennom oljealderen utdannet seg til og øvd seg på store oppgaver på høyt internasjonalt nivå. Denne kunnskapen må vi nå omsette våre til nye næringer og en ny slagkraftig og bærekraftig industri. Akershus har med sine forsknings- og næringsmiljøer gode forutsetninger for å lykkes med å utvikle ny næring og industri innenfor bioøkonomi. Dette er bakgrunnen for at Akershus fylkeskommune satser bredt og betydelig på bioøkonomi.

Nylig hadde jeg gleden av ønske velkommen til Kick-off for Interreg-prosjektet «The Bioeconomy Region». Det er et samarbeid med Region Värmland, Dalarna og fylkeskommunene i Hedmark, Oppland og Østfold og en rekke næringsaktører. Prosjektet er støttet av EU. Det skal øke den internasjonale konkurransekraften for små og mellomstore virksomheter og stimulere til innovasjoner og vekstbedrifter basert på biomasse fra skog. Prosjektet forventes å kunne bidra til nyskaping når aktører som jobber med biomasse fra skog møter aktører fra andre sektorer som for eksempel fra olje og gass, matvareindustrien og legemiddelindustrien.

Bunnplanken i bioøkonomien er bærekraft, og forutsetningen er en kretsløpsøkonomi hvor ressursene er fornybare og kan gjenbrukes. Bioøkonomien innebærer bruk av naturressurser til mat, fôr, helseprodukter, energi, materialer, kjemikalier, papir, tekstiler og andre produkter. Dette forutsetter at mange fagfelt samarbeider. Vi må bruke bioteknologi, nanoteknologi, kjemi og IKT.

I Akershus er vi særlig godt rustet til å skape verdier på biofeltet med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Norsk institutt for bioøkonomi, Veterinærinstituttet, Institutt for teknologisystemer, Forsvarets forskningsinstitutt, Akershus universitetssykehus og forskningssenteret Simula på Fornebu, for å nevne noen.

Bioøkonomien er allerede en betydelig bidragsyter til verdiskaping, sysselsetting og eksport i Norge. Samlet verdiskaping for de biobaserte næringene er på om lag 100 milliarder kroner eller om lag 5 prosent av verdiskapingen i Fastlands-Norge. Det er allikevel en utfordring at en stor del av Norges bioressurser eksporteres uforedlet. Det  handler om ny verdiskaping i kjente ressurser. Akershus fylkeskommune har engasjert seg i og bidratt til flere prosjekter hvor vi kan øke antallet nyetableringer basert på kommersialisering av forskningsresultater. Det er store muligheter innen bioøkonomifeltet i hele Akershus. Vi har arealene, forskningen, næringslivet og de gode hodene.

Vi vil fortsette å arbeide for at vi får realisert det store potensialet som ligger i Akershus. Vi lover også å ta det med oss inn i regionen Viken, når den dagen kommer. Vå satsing på bioøkonomi er med på å gjennomføre det grønne skifte.

 

Ahusbanen skal bygges!

Hvis det skulle være usikkerhet om Ahusbanen på grunn av dagens medieoppslag. Ahusbanen skal bygges. 

Det er ikke Ruter som bestemmer. De skal utrede og komme med en anbefaling. Beslutningen er det Akershus fylkeskommune og Oslo kommune som skal ta.

Regionen vokser og et godt kollektivtilbud er avgjørende for å møte veksten. Så fort planene om Ahusbanen foreligger, skal Akershus KrF gjøre vårt både i fylke og Storting for at penger til byggingen kommer på plass.

Akershus i vekst

Akershus opplever befolkningsvekst og dette medfører behov for flere tjenester og god samfunnsplanlegging. Vi tilrettelegger for at nye skoler bygges og at transportløsninger utvikles. Alt dette krever godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor og langsiktige finansiering.

Akershus er den største skoleeieren i landet på videregående nivå. I de neste 20 årene er det behov for enda flere elevplasser og nye skolebygg. Fylkestinget har over mange år vært opptatt av å få flest mulig elever til å fullføre og bestå. Andelen som fullfører og består er høy, og for skoleåret 2013-14 har vi det beste resultatet siden retten til videregående opplæring ble innført i 1994. Den systematiske satsingen på elevenes læring på våre videregående skoler fortsetter. Det er gledelig å konstatere at hele 83,5 prosent av elevene fullfører og består videregående opplæring. Spesielt gledelig er det å se at framgangen fra året før var størst på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene

Vi har ambisiøse mål om en kraftig reduksjon av klimautslippene. Transport står for hoveddelen av klimautslippene i vår region. Å få flest mulig til å ta kollektivtransport, sykle eller gå er en sentral del av strategien for å oppnå målene. Akershus fylkeskommune har som mål å være et foregangsfylke når det gjelder å innføre utslippsfrie kjøretøyer. Andelen av elbiler i Akershus er i verdenstoppen og vi jobber for at hydrogenbiler skal oppnå en tilsvarende suksess som elbilen har.

Befolkningsveksten i Akershus gir store muligheter til å utvikle byer og tettsteder med arbeidsplasser og gode bomiljøer med lett tilgang til fritidsaktiviteter, friluftsliv og kulturopplevelser. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus skal vedtas i løpet av 2015. Jeg tror planen vil legge et veldig godt grunnlag for hvordan akershussamfunnet kan vokse og utvikles. Planen gir retning for en vekst der innbyggerne gis muligheter og livskvalitet, og en vekst med gode miljøløsninger for arealbruk og transport.

Den jevne veksten vi har hatt i kollektivtrafikken de siste årene er svært gledelig, og viser at satsingen på kollektiv gir resultater. Å bygge ut kollektivtilbudet gir fornøyde kunder, bedre miljø og det demper veksten i biltrafikken. Siden oppstarten av Ruter i 2008, har kollektivtransporten tatt all motorisert trafikkvekst i hovedstadsregionen. Dette er bare begynnelsen på en kraftig vekst i kollektivtrafikken i årene som kommer. Det blir derfor behov for større kapasitet i kollektivtrafikken, bedre framkommelighet for biler og busser, og flere gang- og sykkelveier. Planleggingen av Fornebubanen er godt i gang, og løsninger for bane til Lørenskog/Lillestrøm utredes. For å finansiere de helt nødvendige kollektivinvesteringene i hovedstadsområdet kreves det at staten og private aktører bidrar med betydelige midler.

Det er viktig for demokratiet at innbyggerne har tiltro til at de offentlige midlene vi forvalter gir gode tjenester. Akershus fylkeskommune oppnår gode resultater på de fleste områder. Dette hadde ikke vært mulig uten godt kvalifiserte og motiverte medarbeidere.

Ahusbanen er viktig

Gode samferdselsløsninger er viktig for å løse befolkningsveksten i vår region. Jeg kan derfor berolige Rødts Ben Borgen i dagens RB om at jeg følger opp arbeidet med Ahus/Romeriksbanen. 

Målet er å forlenge dagens T-bane fra Ellingsrud. En fremtidig Ahusbane vil på en god måte knytte sammen Oslo/Groruddalen, Ahus i Lørenskog og Lillestrøm-området inkludert skole- og forskningsmiljøene på Kjeller.  KrF jobber for at når Konseptvalgutredningen er ferdig skal vi på plass videre fremdrift og finansiering av banen. Regjeringen har forpliktet seg til å betale 50 prosent av kostnadene og den muligheten må vi gripe tak i.

Den forventede befolkningsveksten i Oslo og Akershus vil medføre en sterk vekst i trafikken. Dette krever økt innsats på samferdsel.  Kollektivtransporttilbudet må videreutvikles for å håndtere forventet persontransportvekst. Ahusbanen er et strategisk viktig tiltak i den forbindelsen. Men like viktig er det å videreutvikle banen for Romerike. Vi har behov for å knytte sammen regionen på tvers og ikke bare på langs. Vi har et potensiale for skape flere arbeidsplasser på Romerike. Ahus er godt  utgangspunkt for å videreutvikle et kompetansemiljø innen life science, og bør sammen med Kjellerområde  kunne bli en nasjonal bærebjelke for kompetansevirksomhet.

For å få dette til er det nødvendig med gode, miljøvennlige transportløsninger. Jernbane og T-bane er ryggraden for persontransport. Skinnegående trafikk med hyppige avganger er selve nøkkelen i den videre utviklingen. Busstrafikk er fortsatt viktigst, men har en viktig oppgave å skape et godt tilbud på tvers og mate til skinnegående trafikk hvor det er naturlig.

Målet er å skape en attraktiv region hvor det er godt å jobbe, bo og leve i.

Startskudd for planlegging av Ahusbanen

Gledelig at det nå settes i gang arbeidet med en konseptvalgutredning om kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo. Ahusbanen er et viktig samferdselsprosjekt, både for miljøet og for brukerne. For å få dette realisert må vi ha et forpliktende samarbeid om arealbruk og finansiering.

Hovedutvalg for samferdsel i Akershus godkjente nylig forslag til videre utredning og planlegging av Ahusbanen. Det skal nå utarbeides en konseptvalgutredning med tilhørende kvalitetssikring. Dette er nødvendig for å gi prosjektet en grundig oppstart som kan få fram alle relevante forhold som vil kreve spesiell oppmerksomhet. På denne måten vil man kunne spare tid senere i prosessen. Ikke minst vil dette være til stor nytte ved senere politiske behandlinger av prosjektet.

En KVU er en faglig utredning i tidlig fase som skal gjennomføres før prosjektplanlegging etter plan- og bygningsloven. I en KVU analyseres transportbehov og andre samfunnsbehov og det vurderes ulike prinsipielle måter å løse behovene på (konsepter). Rapporten «Baneløsning Nedre Romerike» foreligger imidlertid og det forutsettes at denne utgjør et grunnlag for en KVU. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune er oppdragsgiver for prosjektet. RUTER får oppdraget med å utarbeide en konseptvalgutredning med en tilhørende kvalitetssikring av utredningen.

I forslag til revidert Oslopakke 3 er det satt av 1279 millioner til Ahusbane. I perioden 2018 til 2023 er det satt av 308 millioner og ytterligere 971 millioner kr. i perioden 2024 til 2027. Det forutsettes at 1,2 mrd. kr dekkes fra annen finansiering.  Totalt er baneforlengelsen tidligere beregnet å koste 2,5 mrd. kr (2010).

Som utgangspunkt for framdriftsplanen står målet om ferdig regulering av traseen innen høsten 2017. Det blir viktig at det gjøres nødvendige prioriteringer hos aktørene for å nå de først milepælene, og at midlene som Akershus fylkeskommune har satt av til prosjektet prioriteres for å få gjennomført KVU og KS1 meget raskt. Arbeidene med en KVU anslås å ha et totalt ressursbehov på ca. 15 millioner kroner.

Markedsgrunnlaget for å realisere banen i dag er for svakt i forhold til å kunne forsvare de kostnader, men svært gledelig på grunn av befolkningsveksten er dette mulig å løse. Fremtidig vekst i Oslo/Akershus er anslått til i overkant av 30 % innen 2030. Befolkningsveksten sammen med arbeidsplasser på Ahus hvor det kommer et betydelig antall arbeidsplasser og med en regional funksjon som sykehus også for Groruddalen i Oslo kommune gir økt behov for transport.

Det er enighet på Stortinget om at man må møte fremtidig befolkningsvekst med kollektivtrafikk. Det er også en felles borgerlig enighet om at Staten skal bidra med 50 prosent finansiering ved tunge innvesteringer i kollektivtrafikk som skinnegående trafikk er.  Det vil derfor ikke være urimelig at staten bidrar i finansieringen av denne banen.  I tillegg må man huske at på at nedleggelsen av Aker sykehus og overføringen av dette pasientgrunnlaget baserer seg på statlige vedtak.

Vi er på rett spor. Bygging av Ahusbanen skal gjennomføres, men vi har mye arbeid foran oss før vi alle kan gå om bord.

En plan for framtiden

Ruter la nylig fram sitt strategidokument «K2012», hvor selskapet trekker opp linjene for kollektivtransporten fram mot 2060. Vi vil trenge en tredobling av kollektivtrafikken i løpet av de neste 50 år. Skal vi klare dette, må planarbeid og tiltak igangsettes allerede nå. . K2012 er med andre ord en plan for framtiden

Oslo og Akershus er Europas kanskje aller raskest voksende storbyområde. I tillegg vi folkemengden for Akershus i 2030 være rundt 750 000 innbyggere. Dette utgjør en vekst på om lag 30 prosent i Akershus i løpet av perioden. Prognosene for fortsatt vekst stiller oss overfor store utfordringer og vi trenger en offensiv kollektivsatsing. Det er derfor behov for at staten øker de økonomiske rammer for kollektivtrafikken på tilfredsstillende måte å kunne håndtere fortsatt vekst

For at kollektivtrafikken skal fortsette å øke må vi kunne tilby økt kapasitet for å kunne ta hovedtyngden av veksten i den motoriserte trafikken. Dette som bidrag til funksjonsdyktighet og miljø i en region i sterk vekst. Vi ha en større statlig satsing på kollektivtrafikken i hovedstadsområdet. Det er derfor en klar forventning om at de politiske partiene følger opp løftene om statlige penger til kollektivtrafikk i de store byene.

Jeg er opptatt av at vi skal klare å møte befolkningsveksten og det er derfor flere ting jeg ønsker å trekke fram i rapporten om blant annet Ruters anbefaling for Fornebubanen med T-baneløsning og ikke minst en T-bane til Ahus som er et annet viktig prosjekt. For Ahus er det viktig å finne en god løsning i samarbeid med Oslo og Lørenskog kommuner som har reguleringsmyndighet. Det legges også opp til et høyfrekvent busstilbud i de mest befolkningstette områdene i Akershus. I tillegg er det er bra at det nå er definert et grunntilbud som også inneholder tilbud om bestillertransport i områder med lite kundegrunnlag.

Strategiplanen K2012 oversendes nå til Oslo kommune og Akershus fylkeskommune og til interesserte organer for øvrig innen areal- og transportplanlegging politisk behandling. Strategiplanen vil være et premissdokument for utviklingen av kollektivtrafikktilbudet, både for utviklingen av jernbane og øvrig kollektivtrafikk i regionen, og arealbruken i kommunene.

Etterlyser vilje og midler til kollektiv

Kollektivtrafikk er en av oppgavene til landets fylkeskommuner. Jeg etterlyser mer vilje og midler fra staten.

Jeg er bekymret for hvordan kollektivsituasjonen kommer til å se ut om noen år. Vi vet at Oslo og Akershus kommer til å få en betydelig større befolkning de neste 20 årene, men de fremtidige utgiftene til kollektivtransport samsvarer ikke med de midlene en fylkeskommune har til rådighet.

Akershus trenger 1,8 milliarder kroner til universiell utforming av kollektivtransporten i fylket. I tillegg mangler Akershus fylkeskommune penger til biodrivstoff til bussene. Akershus planlegger også to T-banelinjer, én til Fornebu og én til Akershus Universitetssykehus. Foreløpig er prosjektene ventet å koste mellom tre og fem milliarder kroner hver. Det koster å bygge ut kollektivtilbudet til en voksende befolkning.

Jeg frykter dårligere kollektivtransport i hele landet. Jeg er enig med TØI som advarer mot de langsiktige virkningene av prisøkninger på kollektivtrafikk. Folk godtar prisøkning på kort sikt, men vurderer annen transport etterhvert.

Vil ha Ahus-bane

I gårsdagens Fylkesting vedtok man djerve kollektivmål.
Fylkestinget behandlet utredningen ”Baner på Nedre Romerike”.

Fylkestinget vedtok at det skal innledes samarbeid med staten, Ahus, Lørenskog og Oslo kommuner om å få forpliktende avtaler om arealbruk og finansiering.

Det bør vurderes et offentlig/privat samarbeid (OPS) for å få banen på plass. Framskynding av banen må ses i sammenheng med Oslopakke 3-utredning om nordøstkorridoren.

Banen skal bygges til Ahus, men etappevis utbygging av vurderes, heter det i fylkestingets vedtak.

Forundret over RB i Ahussaken

I RB har det vært debatt om Ahusbanen. Banen er et godt prosjekt for fremtiden, men vi har fått en rapport som sier at det er en utfordring for banen med dårlig kundegrunnlag. Den utfordringen skal vi ta det i felleskap slik at det blir et godt prosjekt.

Jeg registrerer derfor med undring at RBs politisk redaktør Hansen konkluderer 4. juni med at jeg ”ikke setter endelig bom for miljøvennlig T-bane på Romerike. Desto større blir vel forundringen når RBs leder 5. Juni konkluderer med at uttalelser fra undertegnende ”tyder på at flertallet har bestemt seg for å legge T-baneplanene på is”.

Jeg kan derfor berolige alle om at dette ikke er tilfelle og at saken verken har vært til politisk behandling i gruppemøter eller politiske organer. Det er med andre ord en avsporing fra RB i en ellers altfor viktig sak. Oppfordrer også samtidig opposisjonen til å lese den faglige rapporten som er laget før de kommenterer den.

Utfordring med dårlig kundegrunnlag for banen må vi ta og alle aktører må gjøre det vi kan for at dette skal bli et godt prosjekt. Da nytter det ikke å benekte virkeligheten. Bakgrunnen er en rapport som er bestilt for å synliggjøre mulige løsninger for en fremtidsrettet transportløsning for Lørenskog og det nye universitetssykehuset. Det blir jo bare dumt hvis Lørenskog kommune, Skedsmo kommune og Oslo kommune ikke møter denne rapporten positivt og sørger for at bor nok folk som kan bruke denne banen.

Jeg har ingen tro på at Samferdselsdepartement, Riksrevisjon eller for den saks skyld andre eksterne vil si at en 4 milliarders investering er riktig hvis banen ikke har et godt kundegrunnlag. En ekstern rapport vil da stoppet banen.
Å bygge T-bane er en kostbar løsning så det er nødvendig å se en slik løsning i sammenheng med passasjergrunnlaget. Skal vi greie å forsere dette, må vi få Stortinget til å vedta et nytt finansieringssystem for bygging og drift av kollektivtransporten i Norge. Ahusbanen er et tiltak i det lokale forslaget til Oslopakke 3 med vedtatt oppstart etter 2020. Dette gir oss tid til å foreta en grundig vurdering av løsningsalternativer.

Jeg har tro på en god baneløsning til Ahus og dette skal vi få til i felleskap.

Bane til Ahus

Det er mange som spør meg hvordan det står til med planene for en baneløsning til Ahus. planene

Det jobbes nå administrativt med Ahusbanen for å se på ulike løsninger. Rapporten kommer til politsik behandling. Spørsmålet har også blitt mer aktuelt på grunn av planene om å overføre ansvaret for pasienter i Groruddalen fra Aker til Ahus, var det naturlig å be om å få utredet nettopp sammeknytning av T-banens linjer 2 (Furusetbanen) og linje 5 (Grorudbanen). Vedtaket i sykehussaken har bekreftet at dette var fornuftig.

Rapporten vil bli lagt frem for hovedutvalget 8. juni og fylkesutvalget 10. juni. Det vil ikke bli tatt stilling til de ulike alternativene på disse møtene.Rapporten vil bli sendt på høring til bl.a. Oslo kommune, Lørenskog kommune, Skedsmo kommune og Rælingen kommune med antatt høringsfrist midt i oktober.

Etter høring vil fylkestinget kunne fatte et prinsippvedtak i desember 2010. Etter vedtaket vil det startet opp en formell planprosess som bl.a. vil fastlegge traseen i detalj

Det er vanskelig å si noe bestemt om kostandsbilde nå, det er bl.a. store variasjoner i kostnadsbildet for de ulike alternativene. Vi må avvente fylkestingets vedtak før vi kan si noe om dette.

Les mer om bakgrunn her.