Kommunesektor og europeisk samarbeid

Interreg-prosjekter gir mulighet til strategisk utviklingsarbeid med flere regionale og lokale aktører, som næringsliv, utdannings- og forskningsinstitusjoner og sivilt samfunn. Ved å ta i bruk felles verktøy, som smart spesialisering, kan man forvente økt potensiale for Interreg-samarbeidet mellom norske og europeiske aktører. Gjennom deltakelse i Interreg kan de nye regionene ta på seg en større koordinerende rolle og samle aktører i det internasjonale arbeidet i regionen.

Interreg er et viktig program for kommunesektoren som har fungert godt over lang tid og bidratt til grensenedbygging og styring av nordisk samarbeid. Erfaring viser at deltakelse i Interreg fungerer som opplæringsarena for europeisk samarbeid. Interreg bidrar til å bygge samarbeidskonstellasjoner som senere brukes til å gå inn i mer spesialiserte programmer, som Horistont2020.

Norge deltar i dag i en rekke av EUs programmer i inneværende budsjettperiode. I 2019 skal regjeringen ta beslutning om hvilke av EU-sektorprogrammer Norge skal kjøpe seg inn i for perioden 2021-2027. I tillegg jobbes det med vurdering av norsk deltakelse i Interreg og det nye byprogrammet European Urban Initiative i neste programperiode.

Europakommisjonen har foreslått å redusere antall EU-sektorprogrammer fra 58 til 37 ved bl.a. å slå sammen flere av dagens programmer. Dette vil øke budsjettomfanget for flere av sektorprogrammene hvor Norge deltar som er tenkt videreutviklet. I tillegg åpner ny programperiode for beslutning om norsk deltakelse i nye programmer og/eller i programmer hvor vi ikke tidligere har deltatt. Her bør Norge kjenne sin besøkelsestid.

Deltakelse i EUs sektorprogrammer, Interreg og bypolitiske EU-initaitiv åpner for finansiering, samarbeidsmodeller og tilstrømning av kompetanse som kommuner og fylker ikke har tilgang på gjennom nasjonale ordninger. Regjeringen bør derfor i sin beslutning om deltakelse i EU-programmer ta hensyn til programmenes direkte relevans for fylkeskommuner og kommuner som forvaltere av fellesskapets goder, som tjenestetilbydere og tilretteleggere for innbyggere og næringsliv.

Det er nødvendig å sikre tilstrekkelig og forutsigbar nasjonal finansiering og støtte for å ta ut effekten av norsk deltakelse i EU-programmer. Nasjonale stimulering- og prosjektutviklingsmidler er nødvendige for å øke sannsynligheten for at norske aktører lykkes med å hente tilbake konkurranseutsatte midler i EU. Hensikten med det hele er å gi et bedre tjenestetilbud for våre innbyggere.

 

Akershus en bioøkonomiregion

Norge har gjennom oljealderen utdannet seg til og øvd seg på store oppgaver på høyt internasjonalt nivå. Denne kunnskapen må vi nå omsette våre til nye næringer og en ny slagkraftig og bærekraftig industri. Akershus har med sine forsknings- og næringsmiljøer gode forutsetninger for å lykkes med å utvikle ny næring og industri innenfor bioøkonomi. Dette er bakgrunnen for at Akershus fylkeskommune satser bredt og betydelig på bioøkonomi.

Nylig hadde jeg gleden av ønske velkommen til Kick-off for Interreg-prosjektet «The Bioeconomy Region». Det er et samarbeid med Region Värmland, Dalarna og fylkeskommunene i Hedmark, Oppland og Østfold og en rekke næringsaktører. Prosjektet er støttet av EU. Det skal øke den internasjonale konkurransekraften for små og mellomstore virksomheter og stimulere til innovasjoner og vekstbedrifter basert på biomasse fra skog. Prosjektet forventes å kunne bidra til nyskaping når aktører som jobber med biomasse fra skog møter aktører fra andre sektorer som for eksempel fra olje og gass, matvareindustrien og legemiddelindustrien.

Bunnplanken i bioøkonomien er bærekraft, og forutsetningen er en kretsløpsøkonomi hvor ressursene er fornybare og kan gjenbrukes. Bioøkonomien innebærer bruk av naturressurser til mat, fôr, helseprodukter, energi, materialer, kjemikalier, papir, tekstiler og andre produkter. Dette forutsetter at mange fagfelt samarbeider. Vi må bruke bioteknologi, nanoteknologi, kjemi og IKT.

I Akershus er vi særlig godt rustet til å skape verdier på biofeltet med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Norsk institutt for bioøkonomi, Veterinærinstituttet, Institutt for teknologisystemer, Forsvarets forskningsinstitutt, Akershus universitetssykehus og forskningssenteret Simula på Fornebu, for å nevne noen.

Bioøkonomien er allerede en betydelig bidragsyter til verdiskaping, sysselsetting og eksport i Norge. Samlet verdiskaping for de biobaserte næringene er på om lag 100 milliarder kroner eller om lag 5 prosent av verdiskapingen i Fastlands-Norge. Det er allikevel en utfordring at en stor del av Norges bioressurser eksporteres uforedlet. Det  handler om ny verdiskaping i kjente ressurser. Akershus fylkeskommune har engasjert seg i og bidratt til flere prosjekter hvor vi kan øke antallet nyetableringer basert på kommersialisering av forskningsresultater. Det er store muligheter innen bioøkonomifeltet i hele Akershus. Vi har arealene, forskningen, næringslivet og de gode hodene.

Vi vil fortsette å arbeide for at vi får realisert det store potensialet som ligger i Akershus. Vi lover også å ta det med oss inn i regionen Viken, når den dagen kommer. Vå satsing på bioøkonomi er med på å gjennomføre det grønne skifte.

 

Vannforvaltning en demokratisk oppgave

Vann er en viktig felles ressurs for samfunnet. God og helhetlig forvaltning, som ivaretar de samlede samfunnsinteressene knyttet til vann, krever lokal og regional kunnskap og engasjement i det offentlige, næringslivet og hos de frivillige.

Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet foreslår likevel betydelig endringer i organiseringen av arbeidet med vannforskriften.  Forslaget innebærer at vannforvaltningsarbeidet flyttes fra demokratiske arenaer lokalt og regionalt til statlige kontorer, når de mener staten selv er best egnet til å forvalte vannet vårt. Vannressursene er vår felles ressurs og kan ikke defineres som et sektoransvar. God forvaltning av vannressursene er nødvendig i en bærekraftig utvikling, et klima i endring, for næringsutvikling og for folkehelsen. Håndtering av en slik sentral utfordring krever innsats på tvers av sektorer og myndighetsnivåer.

Norge har fått internasjonal anerkjennelse for organiseringen av arbeidet med vanndirektivet. Gode medvirkningsprosesser, bygging av tillit, og tverrfaglig samarbeid på tvers av geografiske grenser tar tid, men gir resultater. Departementene konkluderer etter et år og ikke på bakgrunn av resultater når de nå vil frata fylkeskommunene vannregionmyndighet. Det er et prosessmessig, miljømessig og demokratisk tilbakeslag.

Vannforvaltningsplanene må fortsette å vedtas som regionale planer etter plan- og bygningsloven. Dette er et felles redskap for å få god balanse mellom økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn. Det er grunnlaget for samordning mellom statlige, regionale og kommunale etater. Det sikrer gode og helhetlige avveiinger og prioriteringer om samfunnets samlede behov.

Stortinget forutsetter at regionreformen skal gi regionene et større ansvar for samfunnsutviklingen og at fylkesmannens ansvar knyttes til tilsyn, kontroll og beredskap. Regjeringens ekspertutvalg må gjøre sine vurderinger før departementene kan beslutte ny organisering. Departementet vil ha mer fragmentert sektorstyring i direktorater og departement fremfor å bidra til tverrfaglig og helhetlig vannforvaltning.

Regjeringen understreker i Meld. St. 22 (2015-2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver at gjennomføring av nasjonal politikk krever avveininger på lokalt og regionalt nivå. Regjeringen mener at regional planlegging skal ta tak i sektoroverskridende utfordringer og oppgaver. Disse skal underlegges politisk avveining og prioritering. Regional planlegging tilpasses nasjonal politikk og til lokale og regionale forhold. Regionale planprosesser skjer i partnerskap med kommuner, stat, næringslivet og frivillige organisasjoner.

Endringene som nå foreslås bryter med regjeringens mål om å styrke det lokale selvstyret. Det svekker lokal areal- og ressursforvaltning fordi nasjonale statlige myndigheter ikke har lokal eller regional kompetanse til å avveie samfunnets samlede behov. Kommunenes rolle som areal- og ressursforvalter og regionenes samfunnsutviklerrolle svekkes.

Dagens organisering har vært nybrottsarbeid og den sikrer politisk forankring, engasjerte lokalsamfunn og aktiv deltakelse fra alle berørte parter. Det er den beste og mest bærekraftige måten å oppnå, og langsiktig sikre god økologisk tilstand i våre vann og vassdrag. Nasjonal vannpolitikk er avhengig av lokal og regional samfunnsutvikling.

Norge bryter samarbeid med EU

I statsbudsjettet for 2017 er midlene til i EU-programmet for Øresund, Kattegat og Skagerrak (Interreg ØKS) kuttet fra 20 til 3 millioner. Dersom det norske bidraget ikke kommer tilbake på opprinnelig nivå i statsbudsjettet for 2018 vil Norge permanent skrives ut av programmet.

Frem til 2017 har bedrifter, bransjeorganisasjoner, universiteter, høgskoler, kommuner og fylkeskommuner i åtte fylker (Østfold, Akershus, Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder samt Oslo kommune) hatt muligheter til å delta i EU-programmet Interreg ØKS. Dette programmet er det viktigste praktiske verktøyet for grenseregionalt samarbeid i et område med over ni millioner innbyggere.

Programmet fordeler 143 millioner Euro mellom 2014 og 2020. Den norske andelen i Interreg ØKS er ca. 20 millioner nkr pr år. Midlene har vært bevilget via statsbudsjettet, men er beklageligvis kuttet drastisk i statsbudsjettet for 2017 (fra 20 til 3 millioner kr).

Dette betyr at norske aktører går glipp av mulighetene for aktiv utnyttelse av ØKS-programmet, noe som ikke kan ha vært intensjonen med det vedtatte kuttet. Vi blir oppfattet som uforutsigbare partnere og mister muligheter til å engasjere oss i nye prosjekter. I tillegg får det konsekvenser for samarbeid med våre skandinaviske naboer i region Midtjylland, Nordjylland, Halland, Västra Götaland, Skåne, Region Hovedstaden og Region Sjælland.

ØKS- området har 15 regioner, to hovedsteder og over 20 universitet og høyskoler. Området er sammenkoblet av både hav og historie. Nære forbindelser, samt det faktum at språkene er like hverandre, gir oss et godt utgangspunkt og gode forutsetninger for å arbeide sammen. Her er det et velutviklet miljø- og klimaarbeid, og området bør kunne bli en drivkraft for bærekraftig utvikling og konkurransekraft internasjonalt.

Samtidig står Danmark, Sverige og Norge overfor mange felles samfunnsutfordringer. Befolkningen blir stadig eldre, og færre mennesker må forsørge stadig flere. Vi trenger bedre planlagte veier og jernbane for å kunne transportere personer og gods raskere, billigere og mer miljøvennlig.

Interreg-midlene er av stor betydning for gjennomføring av regionale planer og handlingsprogram med hensyn til verdiskaping og grønn omstilling, transportkorridorer og grønn transport på land og sjø, kyst og havspørsmål, klima og miljøspørsmål, utdanning- og kompetanse og arbeidsmarkeds- og sosiale spørsmål.

Midlene gir med andre ord et viktig bidrag til samfunnsutviklingen i Norge.

Hva vil regjeringen?

Regjeringen forslår å fjerne den statlige støtten på 20 millioner kroner til det nordiske samarbeidsprosjektet Øresund-Kategat-Skagerak.  Dette vil få svært uheldige konsekvenser for det regionale utviklingsarbeidet vi gjør i samarbeid med andre regioner i Sverige og Danmark, blant annet innen transport, næringsutvikling og miljø.

Det er svært beklagelig å registrere at regjeringen foreslår kutt i rammene for de norske Interreg-midlene og deltakelsen i EUs territorielle samarbeidsinstrument.  Bevilgningene fra Norge er allerede på et lavt nivå i forhold til samarbeidslandene innenfor EU.

Norge har siden 1996 deltatt i EUs territorielle samarbeid Interreg. Interreg er det verktøyet som betyr mest og er benyttet av flest aktører fra kommunal sektor. Interreg er også viktig for forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner, næringsliv og organisasjoner. Deltakelsen har gjort det mulig for norske kommuner og regioner å delta i grenseregionale, transnasjonale og europeiske samarbeidsprosjekt av stor verdi for lokal og regional utvikling.

Kuttet i Interreg-programmene for 2016 er ikke i tråd med de strategier og målsettinger som Regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har for sitt europapolitiske engasjement. Regjeringen har ved flere anledninger oppfordret til økt aktivitet og utnyttelse av EU-programmer fra norsk side. Posten for norsk deltakelse i Interreg-programmene både de grenseregionale, de transnasjonale og interregionale bør holdes på det nivå som er avtalt gjennom programarbeidet. . Kutt i budsjettet i en programperiode er et dårlig signal for framtidig samarbeid med EU om regional utvikling og Interreg, og er et dårlig signal overfor våre samarbeidsland/-regioner i Europa.

Akershus er sammen med flere andre fylker aktive partnere i Interregprogrammet for Øresund-Kattegat-Skagerrak. Dersom regjeringens forslag blir stående, betyr det at det ikke avsettes midler i 2017. Da er det fare for at programmet må skrives om og godkjennes av EU-kommisjonen på nytt uten Norge, noe som vil medføre ulempe for svenske og danske regioner.

Programperioden er fra 2014-2020. Det fremstår da som underlig at man midt i perioden går inn for å stoppe bevilgningene. Det framstår som lite forutsigbart og vil være svært negativt for forholdet til våre samarbeidsregioner.

Grenseoverskridende samarbeid

Nylig ønsket jeg velkommen til første møte om mulighetene for grenseoverskridende samarbeid i EUs program Interreg Svergie-Norge. 

Vi står nå foran den tredje programperioden hvor Akershus deltar. Akershus har deltatt i Interreg Sverige-Norge siden 2000. I første programperiode begrenset til den delen av Romerike som ligger øst for Glomma og i andre periode fikk vi med hele Romerikeregionen.

De ca. 3 kilometerne med svenskegrense ved Setskog, og som gjør Akershus til et grensefylke, har vært veldig nyttige for oss. Interreg-programmene har gjort oss i stand til styrket innsats i utviklingsprosjekter som har vært viktige for vår region. Og ikke minst: Interreg har åpnet mulighet for samarbeid med nabofylkene i Sverige på en helt annen måte enn ellers ville skjedd. Värmland har mye som gjør regionen til en attraktiv samarbeidspartner: et universitet med høy kompetanse på viktige områder, internasjonalt konkurransedyktige næringsmiljøer og aktive offentlige aktører både på regionalt og lokalt nivå.

I tillegg til å styrke vårt samarbeid mot svenske naboregioner har deltakelsen i Indre Skandinavia også bidratt til mer kontakt og samarbeid mellom Akershus og Hedmark, som også har oppgaven som programsekretariat på norsk side. Samarbeidet mellom Hedmark og Akershus har vært godt i etablering av prosjekter.

I programperioden som vi har bak oss har det vært gjennomført prosjekter med mange ulike temaer innen fornybar energi, informasjonsteknologi, kompetanseutvikling, samferdsel, utdanning og idrett for å nevne noen. Mange av disse prosjektene har gitt et verdifullt bidrag til arbeidet med regional utvikling i vår region.  Det er et paradoks at vi får mer penger til utvikling av vår region fra EU enn fra den norske stat.

Det har vært gjennomført en omfattende prosess for å få plass et nytt program som reflekterer regionens utfordringer. Som vi også har opplevd ved starten av foregående programperioder, har også oppstarten av 2014-20 programmet blitt sterkt forsinket. Første utlysning er bebudet først i februar neste år.

 Det nye programmet er basert på følgende hovedsatsingsområde:

• Smart vekst – økonomi basert på kunnskap og innovasjon

• Bærekraftig vekst – ressurseffektiv, miljøvennlig og konkurransekraftig økonomi

• Vekst for alle – stimulere til høy sysselsetting med sosial og regional utjevning.

Jeg tror at de valgte innsatsområdene for det nye Sverige-Norge programmet er i god overenstemmelse med de prioriterte områdene for utviklingsarbeidet i Akershus og Romerike.  Jeg håper aktørene som er representert på dette møtet vil finne at programmet blir et nyttig verktøy for eget utviklingsarbeid og at vi kan se frem mot mange gode resultatet av dette samarbeidet.

 

Norsk deltakelse i EU

Norge har vært fullverdig medlem i flere av EUs programsatsinger siden EØS-avtalen trådte i kraft, og programdeltakelsen er en viktig del av Norges samarbeid med EU. EU er nå i ferd med å forberede en ny programperiode fra 2014 til 2020 og på norsk side er man i gang med å vurdere deltakelse i de ulike programsatsingene.

Det er stor politisk enighet om å legge vekt på dialog og samarbeid med EU og er opptatt av å bruke de muligheter og handlingsrom EØS-avtalen gir for a fremme norske interesser på en best mulig mate (jfr. St.meld. 5 (2012-2013)). Deltakelse i EUs programarbeid er en viktig innfallsvinkel til å følge opp dette i praksis.

Deltakelse i EUs programmer spiller en viktig rolle i politikkutviklingen i EU og er dermed også en sentral kanal for norske myndigheter. Fylkeskommunene på Østlandet deltar aktivt i flere regionale politiske organisasjoner i Europa og disse arenaene og nettverkene åpner for politisk påvirkning så vel som mulighet til konkret prosjektdeltakelse finansiert gjennom EUs sektorprogram.

Norsk deltakelse i sentrale EU-program åpner dermed for at regioner, kommuner og aktorer fra regionalt og lokalt nivå aktivt kan ta del i og utnytte denne type europeisk samarbeid. Prosjektene bidrar bl.a. til økt kunnskap, nettverk, utvikling av felles losninger og arbeidsmetoder, utveksling av beste praksis og utprøving av modeller i ulike settinger for sa a å dele kunnskap og erfaring ¡V som igjen leder til bedre tjenester og tilbud til befolkningen. Det er derfor svært positivt at Norge har vedtatt å gå inn i det nye Horizon 2020 programmet. Dette er et viktig program for forskning, utvikling og innovasjon i Europa og Østlandssamarbeidet ser mulige koblinger til fylkeskommunenes regionale forskningsfond og til eierskap i Innovasjon Norge

Av program som Norge til nå ikke har deltatt i vil vi gjerne framheve betydningen av EUs program for miljø og klima LIFE. Energi- og klimapolitikk er et av de mest sentrale områdene for Norges relasjon til EU. Dette framheves i arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker 2013. Det nye LIFE + programmet vil bl.a. få et eget sub-program for klima der en både legger vekt på aktiviteter for å møte klimaendringene, på klimatilpasning og på kommunikasjon og informasjon rundt klima-utfordringene. Innenfor alle disse områdene er det viktig for lokalt- og regionalt nivå i Norge å kunne delta i europeisk samarbeid.

I tillegg bør man vurdere å knytte Norge inn mot det nye programmet for infrastruktur innen transport, IKT og energi - Connecting Europe Facility. Transport og infrastruktur er et hovedtema for Østlandssamarbeidet og grensekryssende infrastruktur på vei og bane og korridorer mellom Norge og Europa står høyt på dagsorden. Sammenhengende korridorer mellom Norge og Europa er viktig for konkurranseevnen og for transport av gods og personer til/fra Norge. Norge har tidligere deltatt i Marco Polo programmet, som nå blir en del av Connecting Europe Facility. Det vil derfor være bra for Østlandet og Norge at vi deltar i det nye CEF initiativet.

Det er viktig å styrke dialogen med berørte parter og lokale og regionale myndigheter i det løpende arbeidet med viktige EU/EØS-saker. De aktuelle fagdepartement bør derfor arbeide med sikte på norsk deltakelse i de nevnte programmene for 2014 – 2020 og bruke de nødvendige midler til deltakelse via departementenes budsjetter. Lokale- og regionale myndigheter og andre relevante aktører på norsk side vil være positive med hensyn til utnyttelse av programmenes muligheter og sette av egne ressurser til prosjektdeltakelse.

Grønn teknologi

Klimaendringene og faren for global oppvarming er vår tids største utfordring. Det kreves innsats på mange fronter, og også industrien må bidra. Vi må bruke vår kunnskap og våre ressurser til forskning og utvikling av ny klimavennlig teknologi og ren energi.

Nylig hadde jeg gleden av å være med en paneldebatt i regi av Cleantech Norway og OREEC. De står bak møteplassen Cleantuesday. OREEC er et nettverk av bedrifter, forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner innen fornybar energi og miljøteknologi i Osloregionen. Tema var klima og energiutfordringen gir oss muligheter. Nordisk ministerråd hadde som tittel på en av sine sesjoner: ”Grønn vekst – veien ut av krisen?”. Temaet berører oss alle, siden grønn vekst gir oss muligheten til å slippe fossilt brensel og skape nye jobber i den grønne økonomien. Eller som Jørgen Randers sier det «Grønn vekst er det nye fremskrittet. På 1900-tallet var det storskala industri som gjaldt, i dette århundret blir det smarte grønne løsninger som vinner.»

94 prosent av Europas transportsektor beror i dag på fossilt brennstoff. Behovet for å introdusere alternative drivstoff på det europeiske markedet er med andre ord kritisk, og dette er bakgrunnen for at EU-pakken «Clean Power for transport: A European alternative fuels strategy» nå er under behandling i Europaparlamentet.

Norsk industriell erfaring og kompetanse må benyttes til å utvikle eksisterende industri og samtidig være en viktig premissleverandør på tiltakssiden inn mot det fornybare samfunnet. KrF vil derfor ha et tettere samarbeid med industrien for løsninger som både ivaretar industriens behov, og i tillegg svarer på de politiske utfordringene som klimaendringene stiller oss overfor. Bærekraftig vekst går gjennom fornybar energi.

Norge har i tillegg til vannkraft et stort potensial for produksjon av ny fornybar energi fra vindkraft, både på land og offshore. Vi har gode forhold for tidevannskraft og muligheter knyttet til solenergi, saltvannskraft og bølgekraft. Vi har også tilgang til store mengder bioenergi, hovedsakelig i form av tilvekst i skogene. Det er dessuten viktig å stimulere til at matavfall fra husholdninger og næringsmiddelindustrien utnyttes som alternativ til fossilt drivstoff.

Akershus har utmerket seg internasjonalt med tidlige innfasing av hydrogendrivstoff. Akershus fylkeskommune har som ambisjon å være et miljøpolitisk foregangsfylke, og sammen med HyER, organisasjonen for elektromobilitet og hydrogen i den europeiske regionen, ønsker vi å sette temaet grønn transport på den europeiske dagsordenen.

Den 30. og 31. oktober i år avholdes den internasjonale konferansen «Regional Power for Clean Transport» i Oslo. Akershus fylkeskommune og HyER er arrangørene bak konferansen, som handler om hvordan regioner kan jobbe sammen for et grønnere Europa. En rekke internasjonalt anerkjente politikere, forskere og representanter fra industrien vil delta. Blant dem er representanter fra EU-kommisjonen, Europaparlamentet, Mercedes-Benz Daimler, Toyota, Hyundai, AGA-Linde, Air Liquid og Nordic Energy Research, samt de europeiske regionene Rotterdam, Amsterdam, Nordrhein-Westfalen og selvfølgelig Akershus.

Målet er skape grønne løsninger for transport.

Mer fossilfritt drivstoff i Akershus

Utslipp fra transport utgjør hoveddelen av klimautslippene i Akershus og transportandelen har vært voksende i mange år. Derfor har fylkeskommunen prioritert arbeidet med å redusere transportbehovet ved å fremme tettstedsutvikling, øke kollektivtransportandelen, og fra 2003 å fremme bruk av fossilfrie drivstoff.

De siste år har Akershus fylkeskommune bidratt til at Oslo og Akershus har Europas best utbygde ladeinfrastruktur, også for hurtigladning. Det er gitt vesentlige bidrag til realisering av Hydrogenveien i hovedstadsområdet, og vår region er nå internasjonalt ledende også for bruk av hydrogen til transport. Dette åpner mulighet for tidlig innfasing av hydrogenbiler i Norge, men dette vil kreve infrastrukturutbygging før 2020, og betydelig statlig innsats.

Akershus fylkeskommunen har så langt avsatt, etter forslag fra KrF og V, H og Frp ,rundt 80 mill. kroner på tidlig innfasing av elektromobilitet, og det er i ferd med å legge strategi fram til 2025, for utvikling av transport basert på fossilfrie drivstoff. Vi er i god dialog med Transnova i dette arbeidet, men vi savner et tyngre statlig engasjement. Dette vil være nødvendig for å gjennomføre den storstilte endringsoperasjonen som kreves for å stoppe all bruk av fossile energibærere i transportsektoren.

Samferdselsdepartementet har i den anledning bedt om innspill til norske synspunkter om EU-strategi for infrastrukturutbygging av alternative drivstoff .  Akershus fylkeskommune vurderer Europakommisjonens forslag Clean Power for Transport Package for lavutslipps- og fossilfrie drivstoff, som et viktig og nødvendig skritt for å løse utfordringene med utfasing av fossilbaserte drivstoff, og vil høsten 2013 arrangere en internasjonal transportkonferanse med strategien som et viktig tema.

Jeg støtter EU-kommisjonens forslag i ”Clean Power for Transport Package” om at nasjonalstatene må forplikte seg til å videreutvikle dagens infrastruktur for elektrisitet og hydrogen. Det ville være svært uheldig om myndighetene ikke gir tilstrekkelig støtte til videre drift og utvikling av hydrogenstasjonsnettet på Østlandet.

I overskuelig framtid vil være nødvendig å basere seg på infrastruktur for flere drivstoffalternativer; for Akershus vil dette i tillegg til flytende, biobasert drivstoff i hovedsak være infrastruktur for hydrogen, elektrisitet og biometan i kollektivtransport. I hovedstadsområdet vurderer fylkeskommunen følgende satsing som avgjørende:

- Sikring av hydrogenstasjonsdrift og utvikling av infrastruktur for Østlandet for å følge utvikling av hydrogenbilparken.

- Utvikling av hydrogenbilflåter for bedrifter og offentlige virksomheter de neste fem år.

- Videre satsing på regional ladeinfrastruktur med vekt på hurtigladeløsninger og økt satsing på nasjonal ladeinfrastruktur for å øke elbilenes rekkevidde.

- Tilrettelegging for lading av plug-in hybridbiler for å muliggjøre rask innfasing.

Norge bør vektlegge et mål om minst mulig miljøbelastning ved bruk av energikilder til transport, og at størst mulig energieffektivitet etterstrebes. Det vil være en fordel å forplikte nasjonalstatene både for elektrisitet og hydrogen. Dette vil kunne bidra til både økonomisk vekst og ikke minst det vil være bra for miljøet.

ØKS mot Interreg V

Nylig møtes regionspolitikere fra Danmark, Norge og Sverige i Malmö for å diskutere nytt program for interregionalt samarbeid  Interreg Øresund-Kattegat-Skagerrak (ØKS) 2014-2020. Forskning og innovasjon, klima og miljø, infrastruktur og et grenseregionalt arbeidsmarked var blant de foreslåtte prioriteringene i ØKS-programmet for neste periode.

Bakgrunn for møte var et felles ønske fra alle regioner om å starte opp det nye programmet så snart som mulig i 2014. For å få til dette må man jobbe aktivt med utviklingen av det nye programmet slik at man kan få et godt begrunnet forslag til nytt handlingsprogram  som mulig.

Dagens Interreg IVA ØKS 2007-2013 omfatter regioner /fylker i Sverige og Danmark og Norge. I Norge deltar Oslo kommune og  Østfold, Akershus, Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner. Programmene har en kombinert finansiering fra EUs regionale utviklingsfond, danske, svenske og norske myndigheter, regioner og kommuner og har tilgang til ca. 111 millioner Euro fra EU samt ca. 16,5 millioner Euro fra den norske stat. Dertil kommer en tilsvarende sum penger i form av medfinansiering fra de tre landene. Programmet opererer med en støtte på maksimalt 50 % av de støtteberettigede omkostningene.

Akershus fylkeskommune har i internasjonale arbeid et særlig fokus på Norden og ikke minst Skandinavia. I den sammenhengen ser vi på Interreg som det mest sentrale og beste verktøyet for å utvikle et grenseoverskridende regionalt utviklingssamarbeid. Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid.

På møte i Malmø ble det fra en samlet politisk strategigruppe slått fast at man ønsker kontinuitet når det gjelder inndeling i delområder og man ble enige om å prioritere investeringer i forskning og innovasjon, klima- og miljøspørsmål, infrastruktur og et grenseregionalt arbeidsmarked.

Jeg tror derfor det nye ØKS-programmet vil bli et velegnet virkemiddel for oppnå de regionale utviklingsmålene for Akershus. Akershus og Oslo opplever sterk vekst på alle områder. En vekst som ventes å fortsette i årene fremover og fra vår side er det derfor særlig spennende på hvilken måte vi kan få til et utvidet og forbedret samarbeid med de andre storbyområde i ØKS på områder som infrastruktur, arbeidsmarked og innovasjon. I det videre arbeid med programmet bør programmet derfor vurdere følgende:

·         Å fremme ØKS-dimensjonen i programet som grunnlag for flere, bedre og større strategiske prosjekter

·         Viktigheten av å involvere næringslivet i de valgte tematiske prioriteringene o gjøre det enklere og mer motiverende for næringslivet til å delta.

·         Muligheten for synergi mellom temaer, for eksempel miljø og samferdsel/infrastruktur

Det er også satt i gang en tilsvarende prosess for å forberede arbeidet med et nytt Sverige-Norge program som det ØKS allerede har vært i gjennom.

Målet er at den nye ØKS-programmet skal ut på høring i juni og at et komplett programforslag skal oversendes de tre landene innenfor ØKS - Norge, Sverige og Danmark innen 1. november 2013.

Mer fra møtet i strategigruppa her

Mer EU i skolen

Skolen er en viktig arena for økt kunnskap og kompetanse om Norge i Europa og om muligheter og utfordringer knyttet til EØS-avtalen og Norges avtaler med EU. Den generelle kunnskapen om Norge og EU/EØS på ungdomstrinnet og i videregående opplæring bør derfor økes. 

Det er viktig at kunnskapsformidling om EU/EØS og Norges øvrige avtaler med EU ikke forveksles med ja eller nei til medlemskap i unionen. Det må derimot sees på som grunnleggende samfunnskunnskap med hensyn til politikk og samfunnsutvikling - og som et tema av stor betydning for den enkeltes hverdag, framtidig studier, jobbmuligheter og samfunnsforståelse.

Kunnskapsdepartementet har nylig gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å justere læreplanene i de gjennomgående fagene for å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene i læreplanene. Iden forbindelse bør man se nærmere på samfunnsfag og man bør i den sammenheng framheve betydningen av kunnskap om EU/EØS og Norges avtaler med EU.

I Europautredningen (NOU 2:2012) ble det framhevet at økt kunnskap og kompetanseutvikling i forhold til Europa/EU-EØS som et område det er behov for mer kunnskap. En undersøkelse utført i tilknytning til Europautredningen viste at særlig de unge hadde dårlig kunnskap om EU og Norges avtaler med EU.

Kunnskap om EU/EØS og Norges avtaler med EU er ikke bare er et tema innen internasjonale forhold, men en sentral del av det norske samfunnssystemet. Kunnskap om EU/EØS og Norges relasjon til EU bør derfor også tas inn som en del av læreplanens kompetansemål innenfor politikk og demokrati og i forhold til individ, samfunn og kultur i Vg. 1/Vg. 2. I læreplanene for 10 trinn bør tema inngå i kompetansemålet for samfunns- kunnskap der en i dag skal gjøre greie for politiske institusjoner i Norge og deres rollefordeling samt i forhold til tema medvirkning, demokrati og deltakelse.

I henhold til høringsutkastet er formålet med samfunnsfaget å medvirke til en forståelse og oppslutning om grunnleggende menneskerettigheter, demokratiske verdier og likestilling, og å stimulere til aktivt statsborgerskap og demokratisk deltakelse. Videre nevnes det at kunnskap om samfunn og politikk har en verdi i seg selv og er en forutsetning for demokratisk deltakelse og for personlig utvikling. 

Interreg et strategisk verktøy

Internasjonal samarbeid er et viktig verktøy for å nå vedtatte politiske mål på alle politikkområdene i fylkeskommunen.  Et godt virkemiddel i det internasjonale arbeid er deltakelse i EUs Interreg-program.

Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Programmet ble etablert i 1991 for å styrke samarbeidet mellom naboregioner som var delt av nasjonale grenser innenfor og på grensen av EU. Norge har deltatt i samarbeidet siden 1996 og Akershus ble med i 2000.

Interregprogrammene organiseres budsjettmessig i egne, 7-årige programperioder. Inneværende programperiode gjelder for perioden 2007-2014 og neste programperiode vil begynne i 2014 og vare frem til og med 2020. Det er tre ulike typer Interregprogram – A, B og C-programmer:

• A-programmene handler om grenseregionalt samarbeid, det vil si samarbeid mellom regioner som ligger på hver sin side av en nasjonal riksgrense. Akershus inngår i to slike program.
• B-programmene handler om transnasjonalt samarbeid, det vil si samarbeid mellom land og regioner i en større geografi. Akershus omfattes av Interreg IVB Nordsjøen og Østersjøen.
• C-programmet handler om interregionalt samarbeid mellom regioner eller områder på tvers av hele Europa.

De fylkeskommunene som grenser til Sverige, Finland, Russland og Danmark har adgang til Interreg A-programmene, mens de andre fylkene kun har adgang til B- og C-programmene.  Akershus har adgang til A-, B- og C-programmene.  Akershus deltar (2007-2014) i to Interreg A-program, Sverige-Norge og Øresund-Kattegat-Skagerak, B-programmene for Østersjøen og Nordsjøen og i C-programmet. Interreg A-programmene hvor Norge deltar, finansieres i prinsippet med 25 % fra EU og 25 % fra norske stat v/Kommunal og regionaldepartementet. De resterende midlene må finansieres av lokale/regionale aktører og myndigheter på EU siden og i Norge, det vil si 25 % på hver side av grensen.

EU har startet det forberedende arbeidet med neste programperiode (Interreg V) fra 2014-2020. Det er regionene i de ulike programområdene som skal utarbeide disse hvor Akershus fylkeskommune deltar.  Vi har prioritert tre faglige sentrale områder for vårt internasjonale arbeid; infrastruktur og samferdsel, næringsutvikling og ikke minst utdanning og ungdom.  Disse tre områdene vil det være naturlig at vi bidrar til at det blir en del av satsingene i de nye Interreg-programmene.

Forskningsinstituttet IRIS evaluerte i 2011 oppfølgingen av Interreg A-, B- og C-prosjekter i norske fylkeskommuner. IRIS fant at prosjektene har satt varige spor i det regionale utviklingsarbeidet. Oppfølgingen av prosjektene har bidratt til strategiske effekter i fylkeskommunene i form av økt kompetanse, økt omfang av nettverkssamarbeid med regioner i andre land, økte bevilgninger, nye tjenestetilbud og infrastrukturtiltak. Interreg-samarbeidet har vært av avgjørende betydning for å utvikle regional partnerskapstenkning som en del av det strategiske, regionale utviklingsarbeidet i Norge de siste 10-15 årene.

Trenger regionene i Europa-politikken

Nylig var jeg på møte i Europapolitisk forum hvor Utenriksdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet diskuterte Europautredningen med fylkeskommunene og kommunene. Formålet var å få innspill til norsk europapolitikk.

Europautredningen (NOU 2012:2 Utenfor og Innenfor) ble lagt fram 17. januar, og tar for seg alle avtalene Norge har med EU. Utredningen ble presentert for Europapolitisk forum 9. februar, arenaen hvor regjeringen drøfter EU- og EØS-spørsmål med Sametinget, fylkeskommuner og kommuner. Europautredningen har høringsfrist 6. mai 2012. Utenriksdepartementet forbereder samtidig en stortingsmelding om EU og EØS, som legges fram til høsten.

Gjennom EØS og avtaler med EU, har Norge overtatt om lag 3/4 av EU-retten sammenlignet med EU-statene som er med på alt. Dette virker inn på alt fra offentlige innkjøp til muligheten politikerne har til å yte tilskudd til næringsutvikling. Når EU nå diskuterer sine langtidsbudsjetter for 2014-2020, har dette også stor betydning for Norge. Siden Norge ikke er medlem, deltar ikke norske myndigheter i budsjettdebattene.

Jeg tror at det er viktig at fylker og kommuner tar en aktiv rolle og gir lokale og regionale innspill til Europautredningen og den kommende stortingsmeldingen. Europapolitikken utøves på mange flere nivåer enn i UD eller Stortinget.

Jeg mener at spesielt Fylkeskommunene kan jobbe mer for å få større påvirkningskraft. Samtidig er det stor regional påvirkningskraft. Geir Sør-Reime, representant for Rogaland fylkeskommune og Vestlandsrådet, mente at fylkeskommunene kan gjennom medlemskap i europeiske samarbeidsorganisasjoner har minst like stor innflytelse i EU som det regjeringen kan. Dette engasjementet og samarbeid bør man bli flinkere å få frem.

Akershus og EU

Globale utfordringer og utviklingen i Europa setter også dagsorden for hovedstadsområdet. Globalisering reduserer betydningen av avstand og landegrenser både for enkeltpersoner og organisasjoner. Samtidig som samhandling blir enklere er vi økonomisk, økologisk, teknologisk, kulturelt og politisk blitt mer gjensidig avhengige.

Akershus er ett av landets minste fylker, men samtidig tettest befolket. Vi er sammenvevd med hovedstadsregionen og nærområdene over grensen til Sverige og er en godt integrert region i Europa.

EU er Norges viktigste handelspartner. EØS-avtalen sikrer Norge adgang til EUs indre marked med fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital. Samtidig forplikter avtalen Norge til å innføre EUs regelverk på sentrale politikkområder, noe som har direkte betydning for fylkeskommuner og kommuner. Avtalen gjør det også mulig for norske aktører å delta i europeiske samarbeidsprosjekter for å finne løsninger på felles utfordringer gjennom samarbeid.

Regionene i Europa berøres av regelverket og er også med på å forme politikkutviklingen i EU. I Stortingsmelding nr. 23 (2005-2006) Om gjennomføring av europapolitikken slår regjeringen fast at ulike myndighetsnivå og alle deler av samfunnet bør engasjere seg i europapolitikken. Selv om Norge ikke er medlem i EU har norske aktører ofte fullverdig medlemskap i allianser og faglige nettverk med egne kanaler for å påvirke EUs politikk.

Fylkeskommuner deltar i slike nettverk som kan påvirke EUs politikkutforming mer direkte enn hva den norske regjeringen har adgang til. Dermed blir blant andre fylkeskommuner et viktig verktøy for å nå målet om en aktiv europapolitikk som ivaretar Norges og/eller regionens egne interesser. Fylkeskommunen har også en koordinerende rolle som medspiller og tilrettelegger for aktører i egen region som vil utvikle seg gjennom internasjonalt samarbeid.

Vi har også en befolkningssammensetning som også gjenspeiler deler av det globale mangfold. Høy befolkningsvekst, ung befolkning, høy sysselsetting, høyt kunnskapsnivå og gode levekår gir hovedstadsområdet Oslo og Akershus viktige konkurransefortrinn. Disse fortrinnene må utnyttes dersom man skal hevde seg i en stadig sterkere internasjonal konkurranse. Dette har stor betydning for etablering av arbeidsplasser, næringsutvikling og utvikling av attraktive tettsteder og byer.

EUs hvitbok om framtidig transportpolitikrtpolitikk

Hvitboken om fremtidens transportpolitikk ble lagt frem av EU-kommisjonen 28. mars. Den er et overordnet policydokument som vil legge rammene for europeisk transportpolitikk og legge føringer for konkrete regelverksinitiativ som vil bli fremmet de neste 10 årene. I tillegg inneholder Hvitboken EU-kommisjonens visjoner for transportpolitikken frem mot 2050.

Målet for neste tiår er å opprette ett enhetlig europeisk transportområde ved å eliminere gjenværende barrierer mellom transportformene og de nasjonale systemene. Nøkkelordet er høy mobilitet. Utfordringen er å bryte transportsystemets avhengighet av olje, uten å ofre behovet for effektivitet og mobilitet.

Dekarbonisering av transportsektoren trekkes frem som et sektorovergripende mål. Innen 2050 skal EUs transport system nå følgende mål:
• Ingen kjøretøy med konvensjonelt drivstoff i byene
• 40 prosent av drivstofforbruket i luftfartssektoren skal bestå av miljøvennlige drivstoff, og utslipp fra sjøtransport (shipping) skal reduseres med 40 prosent.
• 50 prosent av passasjer og godstransport mellom byene skal overføres fra veg til jernbane og sjø. 30 prosent av godstransport på veg (over 300 km) forutsetts overført til sjø og bane innen 2030.
• Dette vil totalt sett bidra til en 60 prosent reduksjon i CO2 utslippene i transportsektoren innen 2050

Bakgrunnen for EU-kommisjonens mål er utfordringene EUs transportsektor står ovenfor i fremtiden, dersom behovet for transport både for næringsliv og privatpersoner skal møtes samtidig som man tar høyde for ressurs- og miljøbegrensninger. Begrensninger av mobiliteten er ikke et alternativ. Nye transportmønstre må vokse frem der store godsvolumer og større antall reisende transporteres sammen til reisemålet med den mest effektive transportformen. Individuell transport skal først og fremst bli benyttet de siste milene til reisemålet, og utføres av nullutslippskjøretøy. Transportbrukerne skal betale for de kostnadene de påfører samfunnet, i bytte for mindre kø, mer informasjon, bedre service og større trygghet og sikkerhet.

For å få til et skifte i transportmønstrene for passasjerer og gods som resulterer i ønsket CO2 reduksjon på 60 prosent innen 2050, skisserer hvitboken 10 delmål. Disse delmålene er innrettet mot ulike type reiser:
• Mellom byene – 50 prosent av all mellomdistansetransport for passasjerer og gods skal over fra veg til jernbane og vannbåren transport (sjøtransport)
• For lange distanser og interkontinental godstransport vil luftfart og skipsfart fortsatt dominere. Nye motorer, drivstoff og trafikkhåndteringssystemer vil øke effektiviteten og redusere utslipp.
• I bytransport skal det skje en overgang til renere kjøretøy og renere drivstoff. 50 prosent reduksjon i bruken av konvensjonelle kjøretøy innen 2030, full utfasing fra byene innen 2050.

Temaene i hvitboken berører i all hovedsak det indre markedet, og er dermed EØS-relevant. Det vil si at framtidige direktiver og forordninger basert på hvitboken også må inn i norsk lovgivning.

Viktige innspill til EFTA-systemet

På torsdag og fredag i forrige uke var jeg på EØS/EFTA-forumet for lokalt og regionalt folkevalgte. Der vedtok forumet sin første anbefaling da de møttes i Brussel. Forumets leder Halvdan Skard mener det er viktig at lokale og regionale aktører kan spille inn synspunkter direkte til EFTA-systemet.

-I EU har lokale og regionale aktører en mulighet til å komme til orde gjennom Regionkomiteen. Vi har savnet en tilsvarende mulighet til å komme i dialog med og gi innspill direkte til EØS/EFTA-systemet. Med forumet har vi fått den muligheten.

EFTA-forumet for lokalt og regionalt folkevalgte ble etablert i juni i år og har som formål å involvere folkevalgte på disse nivåene fra EØS/EFTA-landene i aktuelle EØS-saker som angår dem. Forumet består av seks folkevalgte representanter fra regionale og lokale myndigheter fra Norge og seks fra Island.

På møtet i Brussel 25. og 26. november diskuterte forumet blant annet lovgivning på avfallsområdet og etablerte samarbeid med EUs regionkomité.
- Det er i stor grad vi på lokalt nivå som skal gjennomføre regelverk som er utviklet i EU-systemet. Ofte kan vi komme med relevante innspill som ikke andre har tenkt på.

På møtet denne gangen diskuterte forumet avfallshåndtering og vedtok sin første anbefaling om bioavfall. EØS/EFTA-forumet ønsker ikke ny europeisk lovgivning for bioavfall, heter det i anbefalingen.

- Uttalelsen inneholder våre anbefalinger adressert direkte til EFTAs faste komité, sier Skard. EFTAs faste komité (Standing Committee) er et samordningsorgan for EØS/EFTA-landene før møter i EØS-komiteen der EØS/EFTA-landene møter EU-siden for å beslutte innlemmelse av nye EU-rettsakter i EØS-avtalen. Uttalelsen fra lokal- og regionalpolitikerne blir også sendt i kopi til EUs regionkomité.