Økt samarbeid på Østlandet

På nasjonalt nivå vil det være ulike interesser mellom ulike landsdeler når det gjelder prioriteringer. Det er derfor viktig at hele Østlandet har evne til å opptre samlet og tydelig. Osloregionens Europakontor, Samarbeidsalliansen Osloregionen og Østlandssamarbeidet er tre organisasjoner som på hver sin måte arbeider med regionens utfordringer. Organisasjonene har et felles mål om å bidra til vekst og utvikling av regionen. Dette gjør det egentlig nokså naturlig at man samarbeider tett  og samlokalisering blir da et viktig og riktig virkemiddel.

I 2014 ble det satt i gang et arbeid med sikte på å styrke det regionale samarbeidet i Osloregionen, der ulike modeller for organisering av Osloregionens Europakontor, Samarbeidsalliansen Osloregionen og Østlandssamarbeidet ble vurdert. Det ble konkludert med at organisasjonene  i stedet for å slås sammen skulle søke tettere samarbeid og samlokalisering. 1. januar 2017 ble samlokaliseringen er realitet.

Jeg er trygg på at et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom de tre organisasjonene vil kunne bidra til økt gjennomslagskraft for Østlandet både nasjonalt og internasjonalt. Det blir lettere å lykkes når man drar lasset sammen. Samlokaliseringen skaper også et større fagmiljø og bidrar til at hver enkelt organisasjon blir mindre sårbar. Dette er positivt.

Kompetanseutvikling og innovasjon, internasjonal profilering, klima og miljø, transport og areal er eksempler på oppgaver der man har felles interesser og mål, men også ulike innfallsvinkler og vektlegging. Fylkeskommunene og Oslo kommune har et særskilt ansvar for regional samferdselspolitikk. Erfaringer bl.a. fra arbeid med Østlandspakka og prioritering av InterCity har vist at man får økt gjennomslagskraft når man står sammen.

Internasjonalt samarbeid blir stadig viktigere.  Samferdselsløsninger er stadig oftere grenseoverskridende. Internasjonal profilering blir også viktigere for at regionen skal lykkes med å tiltrekke seg de mest attraktive arbeidstakere, de dyktigste forskere og de mest innovative virksomheter. Både for Osloregionen og Østlandssamarbeidet er det i denne sammenheng positivt å ha fått medarbeidere fra Osloregionens Europakontor inn i kontorfellesskapet. Samarbeidet med ORE i forbindelse med ØS sitt formannskap i BSSSC er et godt eksempel på hva man kan få til når man samarbeider tett.

Norsk deltakelse i EU

Norge har vært fullverdig medlem i flere av EUs programsatsinger siden EØS-avtalen trådte i kraft, og programdeltakelsen er en viktig del av Norges samarbeid med EU. EU er nå i ferd med å forberede en ny programperiode fra 2014 til 2020 og på norsk side er man i gang med å vurdere deltakelse i de ulike programsatsingene.

Det er stor politisk enighet om å legge vekt på dialog og samarbeid med EU og er opptatt av å bruke de muligheter og handlingsrom EØS-avtalen gir for a fremme norske interesser på en best mulig mate (jfr. St.meld. 5 (2012-2013)). Deltakelse i EUs programarbeid er en viktig innfallsvinkel til å følge opp dette i praksis.

Deltakelse i EUs programmer spiller en viktig rolle i politikkutviklingen i EU og er dermed også en sentral kanal for norske myndigheter. Fylkeskommunene på Østlandet deltar aktivt i flere regionale politiske organisasjoner i Europa og disse arenaene og nettverkene åpner for politisk påvirkning så vel som mulighet til konkret prosjektdeltakelse finansiert gjennom EUs sektorprogram.

Norsk deltakelse i sentrale EU-program åpner dermed for at regioner, kommuner og aktorer fra regionalt og lokalt nivå aktivt kan ta del i og utnytte denne type europeisk samarbeid. Prosjektene bidrar bl.a. til økt kunnskap, nettverk, utvikling av felles losninger og arbeidsmetoder, utveksling av beste praksis og utprøving av modeller i ulike settinger for sa a å dele kunnskap og erfaring ¡V som igjen leder til bedre tjenester og tilbud til befolkningen. Det er derfor svært positivt at Norge har vedtatt å gå inn i det nye Horizon 2020 programmet. Dette er et viktig program for forskning, utvikling og innovasjon i Europa og Østlandssamarbeidet ser mulige koblinger til fylkeskommunenes regionale forskningsfond og til eierskap i Innovasjon Norge

Av program som Norge til nå ikke har deltatt i vil vi gjerne framheve betydningen av EUs program for miljø og klima LIFE. Energi- og klimapolitikk er et av de mest sentrale områdene for Norges relasjon til EU. Dette framheves i arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker 2013. Det nye LIFE + programmet vil bl.a. få et eget sub-program for klima der en både legger vekt på aktiviteter for å møte klimaendringene, på klimatilpasning og på kommunikasjon og informasjon rundt klima-utfordringene. Innenfor alle disse områdene er det viktig for lokalt- og regionalt nivå i Norge å kunne delta i europeisk samarbeid.

I tillegg bør man vurdere å knytte Norge inn mot det nye programmet for infrastruktur innen transport, IKT og energi - Connecting Europe Facility. Transport og infrastruktur er et hovedtema for Østlandssamarbeidet og grensekryssende infrastruktur på vei og bane og korridorer mellom Norge og Europa står høyt på dagsorden. Sammenhengende korridorer mellom Norge og Europa er viktig for konkurranseevnen og for transport av gods og personer til/fra Norge. Norge har tidligere deltatt i Marco Polo programmet, som nå blir en del av Connecting Europe Facility. Det vil derfor være bra for Østlandet og Norge at vi deltar i det nye CEF initiativet.

Det er viktig å styrke dialogen med berørte parter og lokale og regionale myndigheter i det løpende arbeidet med viktige EU/EØS-saker. De aktuelle fagdepartement bør derfor arbeide med sikte på norsk deltakelse i de nevnte programmene for 2014 – 2020 og bruke de nødvendige midler til deltakelse via departementenes budsjetter. Lokale- og regionale myndigheter og andre relevante aktører på norsk side vil være positive med hensyn til utnyttelse av programmenes muligheter og sette av egne ressurser til prosjektdeltakelse.