Kommunesektor og europeisk samarbeid

Interreg-prosjekter gir mulighet til strategisk utviklingsarbeid med flere regionale og lokale aktører, som næringsliv, utdannings- og forskningsinstitusjoner og sivilt samfunn. Ved å ta i bruk felles verktøy, som smart spesialisering, kan man forvente økt potensiale for Interreg-samarbeidet mellom norske og europeiske aktører. Gjennom deltakelse i Interreg kan de nye regionene ta på seg en større koordinerende rolle og samle aktører i det internasjonale arbeidet i regionen.

Interreg er et viktig program for kommunesektoren som har fungert godt over lang tid og bidratt til grensenedbygging og styring av nordisk samarbeid. Erfaring viser at deltakelse i Interreg fungerer som opplæringsarena for europeisk samarbeid. Interreg bidrar til å bygge samarbeidskonstellasjoner som senere brukes til å gå inn i mer spesialiserte programmer, som Horistont2020.

Norge deltar i dag i en rekke av EUs programmer i inneværende budsjettperiode. I 2019 skal regjeringen ta beslutning om hvilke av EU-sektorprogrammer Norge skal kjøpe seg inn i for perioden 2021-2027. I tillegg jobbes det med vurdering av norsk deltakelse i Interreg og det nye byprogrammet European Urban Initiative i neste programperiode.

Europakommisjonen har foreslått å redusere antall EU-sektorprogrammer fra 58 til 37 ved bl.a. å slå sammen flere av dagens programmer. Dette vil øke budsjettomfanget for flere av sektorprogrammene hvor Norge deltar som er tenkt videreutviklet. I tillegg åpner ny programperiode for beslutning om norsk deltakelse i nye programmer og/eller i programmer hvor vi ikke tidligere har deltatt. Her bør Norge kjenne sin besøkelsestid.

Deltakelse i EUs sektorprogrammer, Interreg og bypolitiske EU-initaitiv åpner for finansiering, samarbeidsmodeller og tilstrømning av kompetanse som kommuner og fylker ikke har tilgang på gjennom nasjonale ordninger. Regjeringen bør derfor i sin beslutning om deltakelse i EU-programmer ta hensyn til programmenes direkte relevans for fylkeskommuner og kommuner som forvaltere av fellesskapets goder, som tjenestetilbydere og tilretteleggere for innbyggere og næringsliv.

Det er nødvendig å sikre tilstrekkelig og forutsigbar nasjonal finansiering og støtte for å ta ut effekten av norsk deltakelse i EU-programmer. Nasjonale stimulering- og prosjektutviklingsmidler er nødvendige for å øke sannsynligheten for at norske aktører lykkes med å hente tilbake konkurranseutsatte midler i EU. Hensikten med det hele er å gi et bedre tjenestetilbud for våre innbyggere.

 

Demokrativaksine

Grenseregionalt samarbeid er viktig. Ikke bare for å fremme næringsutvikling, bedre infrastruktur, øke sysselsettingen eller bygge ned administrative grensehindre. I en tid der det blåser nasjonalistiske og proteksjonistiske vinder over Europa og andre deler av verden er samarbeid på tvers av grensene viktigere enn på mange tiår. Verden trenger, og fortjener, et sterkt og forent Europa basert på demokratiske verdier med fokus på blant annet kampen mot klimaendringer.

For å bygge et slikt felleskap er det viktig med felles kulturelle verdier og et innovativt og sterkt næringsliv som er rustet for kampen mot klimaendringer og overgangen til alternativ energi. Da er grenseregionalt samarbeid en absolutt nødvendighet. Interreg, og andre EU programmer spiller en viktig rolle for å fremme denne utviklingen.

Jeg mener derfor at betydningen av Interreg er mye større enn bare resultatet av hvert enkelt vellykket prosjekt. Interreg er også den samlede summen av integrasjon, samarbeid og økt forståelse på tvers av landegrensene som alle Interregprosjekter i alle programmene utgjør som helhet.

Men resultatene i hvert enkelt prosjekt er også viktig. Vi har sett en rekke eksempler på vellykkede prosjekter som skaper nye arbeidsplasser, fremmer grønn vekst, som skaper nettverk av lade og fylleinfrastruktur for nullutslippstransport og som har fremmet samarbeid mellom skoler og industri. Bare for å nevne noen temaer.

Vi er nå inne i en periode der først EU skal bli enig om sitt budsjett for de neste syv årene, herunder hvor mye som skal allokeres til Interreg. Dernest skal norske nasjonale myndigheter bestemme om, og hvor mye, Norge skal delta i neste Interregperiode.

Jeg kan love dere at vi på regionalt nivå står på for at både EUs andel skal bli så stor som mulig og for å sikre en god norsk deltagelse. Men vi trenger også hjelp av gode ambassadører. Og ingen er bedre markedsførere av Interreg enn de som har gode erfaringer fra samarbeid på tvers av landegrensene. Samarbeid over grensen er en vaksine for demokratiet.

Et større marked innen tre

Vi har gode erfaringer med å bygge hus i tre i Norge, og offentlige innkjøp kan bidra til å øke hastigheten for utvikling av “grønne innkjøp”. Ikke bare byggeri i tre, men også innkjøp av andre produkter som baserer seg på biobaserte råvarer fra skogen.

Det er et stort potensiale for utvikling av bioøkonomien gjennom å videreutvikle treteknologi for byggenæringen. Det kan danne grunnlaget for en regional utvikling av næringslivet innenfor bioøkonomi. Anskaffelser i kommune, fylkeskommune eller statlige virksomhet bør benyttes strategisk og bevisst for å oppnå fastsatte klima- og miljømål. Penger som allikevel skal benyttes, kan altså benyttes smartere og grønnere.

Nylig invitere man til samling for å diskutere hvordan kommuner, fylkeskommuner og regioner kan innarbeide innovative innkjøp og bruk av innkjøpsmakt til å etterspørre biobaserte produkter og tjenester. Innen bygg er det et særlig potensiale i å bruke innovative offentlige anskaffelser som virkemiddel for utvikling av nye klima- og miljøvennlige løsninger. Her er bærekraftige byggeprosjekter med fokus på klima, miljø og energibruk sentralt. Økt bruk av tre i offentlige og private bygg kan bidra til økt verdiskapning, økt innovasjon og en mer bærekraftig utvikling.

Målet er å utvikle et samarbeid mellom aktørene for å øke bestillerkompetanse på tre og gjøre kommunene og andre tryggere i tidligfase i byggeprosjektene. Tiltak som digitale verktøy, seminarer og studieturer skal gi kommunene kjennskap til prosesser og offentlige anskaffelser på en ny måte.

Vi ser for oss en serie med aktiviteter i 2018, hvor man gir kunnskap og inspirasjon om bærekraftige bygg, om tre som byggemateriale og hvordan innovative anskaffelser kan bidra til innovasjon og næringsutvikling.

Dette er et Interreg-prosjekt som heter «The Bioeconomy Region» som finansieres av regionene Värmland og Dalarna samt Säffle kommune i Sverige, fylkeskommunene Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold i Norge, i samarbeid med Paper Province og det Europeiske regionale utviklingsfondet Interreg Sverige-Norge.

Prosjektet har også et stort antall samarbeidspartnere fra næringsliv, høyskoler og universiteter i Norge og Sverige. Prosjektet har et totalt budsjett på 36 millioner kroner, og går over 3 år.

Regionalpolitikk 4.0?

I statsbudsjett for 2018 ble rammen til Interreg Sverige-Norge programmet redusert. Det er svært uheldig at Norge fraviker de gjensidige forpliktelsene til å følge opp  det viktige grenseoverskridende samarbeidet. Det skaper tvil om Norges pålitelighet som samarbeidspartner.

EUs og Norges mål med regional- og distriktspolitikken er langt på vei sammenfallende, der begge legger vekt på regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner. For Norges del er også et vesentlig målekriterium for regional- og distriktspolitikken å holde på hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.   

 Det at EU-landene satser videre på det europeiske regionale samarbeidet etter 2020, er langt på vei avklart. Vi ønsker å få til en dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å utforske hvilke nye muligheter som ligger i denne politikken for innbyggerne i grenseregionene i Norge og i Sverige.

Norge er tett knyttet til EU og EU-institusjonene blant annet gjennom EØS-avtalen fra 1994.  Parallelt med dette har norske og svenske grenseregioner sammen med EU og regjeringene i Stockholm og Oslo, engasjert seg i grenseoverskridende samarbeid siden 1995. En erkjennelse har vært, at for å støtte utviklingen i grenseregionene, må alle myndighetsnivåer, samt privat og frivilling sektor «dra sitt strå till stacken.» 

Ved å trekke veksler på felles ressurser, og med økonomisk og politisk støtte av EU og norske regjeringer, har befolkningen i grenseregionene siden 1995 fått tatt del i framsteg innen næringsutvikling, forskning og utvikling, klimasmarte løsninger, utdanning, ungt entreprenørskap, kultur og grenseoverskridende naturforvaltning. Dette felleskapet kan bare fungere effektivt dersom politiske og kulturelle grensebarrierer blir bygget ned.

Det grenseregionale partnerskapet ser behovet for å komme i dialog med departementene i Oslo og Stockholm inn mot en ny programperiode. Blant spørsmål som bør drøftes og avklares, er politiske prioriteringer, organisering, programgeografi og finansieringsmodeller.

 

Smarte planer

I dag hadde jeg gleden av å åpne workshop om "low-carbon logistics planning". Målet er å bidra til bærekraftig transport i storbyregioner gjennom å begrense utslipp og trafikktrengsel.

Oslo og Akershus har felles areal- og transportplan og vi vil se på hvordan man kan utvikle og forbedre transportplanleggingen for alle transportformer, og å tette gapet mellom transport- og arealplanlegging. https://www.interregeurope.eu/smart-mr

For den som vil vite hva man sier på en slik åpning har sjansen nå:

 

"It is nice to welcome you to our wonderful region. We are a fast growing region with several urban areas with regional cities. Eight out of ten live in urban areas in Akershus.

The growth in population and urban areas demand a good strategy for development of the region. In 2014 Oslo and Akershus signed the joint plan for land use and transport planning. We are now working to fulfil the goals of the plan, but as you know changes and development in land use and transport planning takes time.

Akershus and Oslo have recently agreed on a new differentiated payment for vehicles in the tollring. The payment system will both be based on environmental differential tolls and rush hour peaks. Therefore, the tollring will be a restricting measure, not only a financial instrument.

The electric cars is still going free, but in 2019 the electric cars will also pay a moderate toll. However, hydrogen fuel cell cars will still pass the tollring  free.

Our region is in the front to introduce hydrogen fuel cells cars. Akershus County Council has an ambition to make the County an enviromental pioneer. Together with Oslo County we have invested approximately a quarter of the about 400 million Norwegian kroner that have been invested in hydrogen technology in Eastern Norway.

State and regional schemes have given electric and zero-emission vehicles access to the public transportation traffic lane, giving them bypass traffic at far better mobility and free parking and charging.

To reach the goals in our plan, we are dependent on the municipalities, both in their land use plans, and introducing restrictive measures, for example restrictions on parking. The County has developed mobility analysis in cooperation with the municipalities to promote a united understanding of the need for a change towards a greener future.

We are very happy to have interregional cooperation as we do in projects like this. We find that the exchange of experiences is very useful to find good practices to implement in our region.  I hope you will have a productive workshop and a lovely and smart stay!"

 

Norge bryter samarbeid med EU

I statsbudsjettet for 2017 er midlene til i EU-programmet for Øresund, Kattegat og Skagerrak (Interreg ØKS) kuttet fra 20 til 3 millioner. Dersom det norske bidraget ikke kommer tilbake på opprinnelig nivå i statsbudsjettet for 2018 vil Norge permanent skrives ut av programmet.

Frem til 2017 har bedrifter, bransjeorganisasjoner, universiteter, høgskoler, kommuner og fylkeskommuner i åtte fylker (Østfold, Akershus, Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder samt Oslo kommune) hatt muligheter til å delta i EU-programmet Interreg ØKS. Dette programmet er det viktigste praktiske verktøyet for grenseregionalt samarbeid i et område med over ni millioner innbyggere.

Programmet fordeler 143 millioner Euro mellom 2014 og 2020. Den norske andelen i Interreg ØKS er ca. 20 millioner nkr pr år. Midlene har vært bevilget via statsbudsjettet, men er beklageligvis kuttet drastisk i statsbudsjettet for 2017 (fra 20 til 3 millioner kr).

Dette betyr at norske aktører går glipp av mulighetene for aktiv utnyttelse av ØKS-programmet, noe som ikke kan ha vært intensjonen med det vedtatte kuttet. Vi blir oppfattet som uforutsigbare partnere og mister muligheter til å engasjere oss i nye prosjekter. I tillegg får det konsekvenser for samarbeid med våre skandinaviske naboer i region Midtjylland, Nordjylland, Halland, Västra Götaland, Skåne, Region Hovedstaden og Region Sjælland.

ØKS- området har 15 regioner, to hovedsteder og over 20 universitet og høyskoler. Området er sammenkoblet av både hav og historie. Nære forbindelser, samt det faktum at språkene er like hverandre, gir oss et godt utgangspunkt og gode forutsetninger for å arbeide sammen. Her er det et velutviklet miljø- og klimaarbeid, og området bør kunne bli en drivkraft for bærekraftig utvikling og konkurransekraft internasjonalt.

Samtidig står Danmark, Sverige og Norge overfor mange felles samfunnsutfordringer. Befolkningen blir stadig eldre, og færre mennesker må forsørge stadig flere. Vi trenger bedre planlagte veier og jernbane for å kunne transportere personer og gods raskere, billigere og mer miljøvennlig.

Interreg-midlene er av stor betydning for gjennomføring av regionale planer og handlingsprogram med hensyn til verdiskaping og grønn omstilling, transportkorridorer og grønn transport på land og sjø, kyst og havspørsmål, klima og miljøspørsmål, utdanning- og kompetanse og arbeidsmarkeds- og sosiale spørsmål.

Midlene gir med andre ord et viktig bidrag til samfunnsutviklingen i Norge.

Oppsiktsvekkende og beklagelig

Interreg er viktig for skandinavisk samarbeid. Man kan jo lure på hva regjeringen vil med regjeringens foreslåtte kutt i programmene til skandinavisk, nordisk og europeisk samarbeid.

Kuttet framkommer i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 hvor Regjeringen forslår å fjerne den statlige støtten på 20 millioner kroner til det nordiske samarbeidsprosjektet Øresund-Kategat-Skagerak. Dette vil få svært uheldige konsekvenser for det regionale utviklingsarbeidet vi gjør i samarbeid med andre regioner i Sverige og Danmark, blant annet innen transport, næringsutvikling og miljø.

Dette er en del av Interreg-samarbeidet, som har vært en mulighet for fylker på Østlandet for å kompensere for lav andel av midler til regional utvikling. Det er en kraftig nedprioritering av europeisk samarbeid og de regionale programmene som har gitt oss muligheter til utvikling på viktige områder.

Staten tildeler årlig midler til regional utvikling, men disse har vært skjevt fordelt. Mens Finnmark tidligere har fått rundt 400 millioner, har Akershus ligget stabilt på 22-23 millioner. Mesteparten av dette har imidlertid vært bundet opp i «tvungen» deltagelse i statlige satsinger som SIVA og Innovasjon Norge.

Både danske og svenske regioner og kommuner deltar i ØKS, som har Østfold, Agder-fylkene, Telemark, Vestfold, Buskerud, Oslo og Akershus med i samarbeidet. Det er innovasjon, samferdsel, miljø, vannforvaltning og felles arbeidsmarked det blant annet jobbes med.

Skedsmo kommune er blant dem som har benyttet seg godt av de mulighetene programmet gir. For Skedsmo har Interreg ØKS vært helt avgjørende for den hydrogensatsinga som de har hatt i samarbeid med fagmiljøer både lokalt og i Sverige og Danmark.

Gjennom Interreg ØKS har Skedsmo fått impulser, kunnskap, erfaringsutveksling og finansiering til å løfte hydrogen som et satsingsområde innenfor grønn, klimavennlig transport. Nå skapes det usikkerhet om Norges engasjement i denne typen samarbeidsprosjekter. For Oslo og Akershus som helhet har programmet gott muligheter for næringssamarbeid og politiske diskusjoner om strategisk utvikling med viktige regioner som Gøteborgsregionen, Skåne og ikke minst Københavnsregionen.

Det som allerede er i gang, vil fortsette. Men programperioden varer helt til 2020, og det virker for meg helt uforståelig at regjeringen foreslår dette kuttet midt i programperioden uten forutgående evaluering og uten forvarsel. Det rammer både oss og andre norske aktører, men ikke minst, så rammer det også våre svenske og danske partnere. Det sender også svært dårlige signaler til EU om at Norge ikke lenger er en stabil og forutsigbar samarbeidspartner.

Hva vil regjeringen?

Regjeringen forslår å fjerne den statlige støtten på 20 millioner kroner til det nordiske samarbeidsprosjektet Øresund-Kategat-Skagerak.  Dette vil få svært uheldige konsekvenser for det regionale utviklingsarbeidet vi gjør i samarbeid med andre regioner i Sverige og Danmark, blant annet innen transport, næringsutvikling og miljø.

Det er svært beklagelig å registrere at regjeringen foreslår kutt i rammene for de norske Interreg-midlene og deltakelsen i EUs territorielle samarbeidsinstrument.  Bevilgningene fra Norge er allerede på et lavt nivå i forhold til samarbeidslandene innenfor EU.

Norge har siden 1996 deltatt i EUs territorielle samarbeid Interreg. Interreg er det verktøyet som betyr mest og er benyttet av flest aktører fra kommunal sektor. Interreg er også viktig for forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner, næringsliv og organisasjoner. Deltakelsen har gjort det mulig for norske kommuner og regioner å delta i grenseregionale, transnasjonale og europeiske samarbeidsprosjekt av stor verdi for lokal og regional utvikling.

Kuttet i Interreg-programmene for 2016 er ikke i tråd med de strategier og målsettinger som Regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har for sitt europapolitiske engasjement. Regjeringen har ved flere anledninger oppfordret til økt aktivitet og utnyttelse av EU-programmer fra norsk side. Posten for norsk deltakelse i Interreg-programmene både de grenseregionale, de transnasjonale og interregionale bør holdes på det nivå som er avtalt gjennom programarbeidet. . Kutt i budsjettet i en programperiode er et dårlig signal for framtidig samarbeid med EU om regional utvikling og Interreg, og er et dårlig signal overfor våre samarbeidsland/-regioner i Europa.

Akershus er sammen med flere andre fylker aktive partnere i Interregprogrammet for Øresund-Kattegat-Skagerrak. Dersom regjeringens forslag blir stående, betyr det at det ikke avsettes midler i 2017. Da er det fare for at programmet må skrives om og godkjennes av EU-kommisjonen på nytt uten Norge, noe som vil medføre ulempe for svenske og danske regioner.

Programperioden er fra 2014-2020. Det fremstår da som underlig at man midt i perioden går inn for å stoppe bevilgningene. Det framstår som lite forutsigbart og vil være svært negativt for forholdet til våre samarbeidsregioner.

Grenseoverskridende samarbeid

Nylig ønsket jeg velkommen til første møte om mulighetene for grenseoverskridende samarbeid i EUs program Interreg Svergie-Norge. 

Vi står nå foran den tredje programperioden hvor Akershus deltar. Akershus har deltatt i Interreg Sverige-Norge siden 2000. I første programperiode begrenset til den delen av Romerike som ligger øst for Glomma og i andre periode fikk vi med hele Romerikeregionen.

De ca. 3 kilometerne med svenskegrense ved Setskog, og som gjør Akershus til et grensefylke, har vært veldig nyttige for oss. Interreg-programmene har gjort oss i stand til styrket innsats i utviklingsprosjekter som har vært viktige for vår region. Og ikke minst: Interreg har åpnet mulighet for samarbeid med nabofylkene i Sverige på en helt annen måte enn ellers ville skjedd. Värmland har mye som gjør regionen til en attraktiv samarbeidspartner: et universitet med høy kompetanse på viktige områder, internasjonalt konkurransedyktige næringsmiljøer og aktive offentlige aktører både på regionalt og lokalt nivå.

I tillegg til å styrke vårt samarbeid mot svenske naboregioner har deltakelsen i Indre Skandinavia også bidratt til mer kontakt og samarbeid mellom Akershus og Hedmark, som også har oppgaven som programsekretariat på norsk side. Samarbeidet mellom Hedmark og Akershus har vært godt i etablering av prosjekter.

I programperioden som vi har bak oss har det vært gjennomført prosjekter med mange ulike temaer innen fornybar energi, informasjonsteknologi, kompetanseutvikling, samferdsel, utdanning og idrett for å nevne noen. Mange av disse prosjektene har gitt et verdifullt bidrag til arbeidet med regional utvikling i vår region.  Det er et paradoks at vi får mer penger til utvikling av vår region fra EU enn fra den norske stat.

Det har vært gjennomført en omfattende prosess for å få plass et nytt program som reflekterer regionens utfordringer. Som vi også har opplevd ved starten av foregående programperioder, har også oppstarten av 2014-20 programmet blitt sterkt forsinket. Første utlysning er bebudet først i februar neste år.

 Det nye programmet er basert på følgende hovedsatsingsområde:

• Smart vekst – økonomi basert på kunnskap og innovasjon

• Bærekraftig vekst – ressurseffektiv, miljøvennlig og konkurransekraftig økonomi

• Vekst for alle – stimulere til høy sysselsetting med sosial og regional utjevning.

Jeg tror at de valgte innsatsområdene for det nye Sverige-Norge programmet er i god overenstemmelse med de prioriterte områdene for utviklingsarbeidet i Akershus og Romerike.  Jeg håper aktørene som er representert på dette møtet vil finne at programmet blir et nyttig verktøy for eget utviklingsarbeid og at vi kan se frem mot mange gode resultatet av dette samarbeidet.

 

Forslag til nytt Interreg-program

I oktober hadde jeg gleden av sammen med folkevalgte representanter fra 15 svenske, danske og norske regioner å bli enige om et forslag til nytt EU-program for Øresund-Kattegat-Skagerrak. Målet er å utvikle et grenseoverskridende samarbeid på områdene forskning, lavutslippsøkonomi, bærekraftig transport og arbeids-kraftens mobilitet. Jeg er godt fornøyd med at de 15 regionene så raskt ble enige om de viktigste prioriteringene for Øresund-Kattegat-Skagerrak-området.

EU-kommisjonen ga Sverige i oppdrag å samordne arbeidet med det nye programmet som skal gjelde for perioden 2014-2020. Region Skåne har vært prosjektansvarlig, i nært samarbeid med  Akershus og de 13 andre regionene i denne programgeografien.

EU-programmet for Øresund-Kattegat-Skagerrak er et såkalt Interreg-program, som skal fremme samarbeid og løsninger på tvers av landegrenser. På tross av at Norge ikke er med i EU deltar vi i de grenseoverskridende EU-programmene på linje med Danmark og Sverige.

I den internasjonale strategien til Akershus er en av hovedmålsettingene å utvikle et aktivt samarbeid med de andre regionene rundt Øresund. Det nye programmet vil hjelpe oss å nå dette målet.

EU-programmet omfatter 121 millioner Euro i nåværende programperiode, og budsjettet for 2014-2020 ventes å bli uendret eller noe høyere. I kommende periode forventes også private næringsinteresser å bli invitert til deltakelse.

Programforslaget skal godkjennes av de tre skandinaviske regjeringene i løpet av kommende vinter, før det legges fram til endelig vedtak i EU-kommisjonen. Målet er at programmet skal tre i kraft fra sommeren 2014. Et slikt program gir mange muligheter for arbeids- og næringslivet i Akershus.

Det nye EU-programmet kan gi tilgang på utviklingsmidler, åpne større markeder og utvikle nye allianser. Programmet kan også gi bedre tilgang på arbeidskraft og utvikle større kompetansemiljøer.

Les mer om dette her: http://www.interreg-oks.eu/se/drawmap/false

ØKS mot Interreg V

Nylig møtes regionspolitikere fra Danmark, Norge og Sverige i Malmö for å diskutere nytt program for interregionalt samarbeid  Interreg Øresund-Kattegat-Skagerrak (ØKS) 2014-2020. Forskning og innovasjon, klima og miljø, infrastruktur og et grenseregionalt arbeidsmarked var blant de foreslåtte prioriteringene i ØKS-programmet for neste periode.

Bakgrunn for møte var et felles ønske fra alle regioner om å starte opp det nye programmet så snart som mulig i 2014. For å få til dette må man jobbe aktivt med utviklingen av det nye programmet slik at man kan få et godt begrunnet forslag til nytt handlingsprogram  som mulig.

Dagens Interreg IVA ØKS 2007-2013 omfatter regioner /fylker i Sverige og Danmark og Norge. I Norge deltar Oslo kommune og  Østfold, Akershus, Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner. Programmene har en kombinert finansiering fra EUs regionale utviklingsfond, danske, svenske og norske myndigheter, regioner og kommuner og har tilgang til ca. 111 millioner Euro fra EU samt ca. 16,5 millioner Euro fra den norske stat. Dertil kommer en tilsvarende sum penger i form av medfinansiering fra de tre landene. Programmet opererer med en støtte på maksimalt 50 % av de støtteberettigede omkostningene.

Akershus fylkeskommune har i internasjonale arbeid et særlig fokus på Norden og ikke minst Skandinavia. I den sammenhengen ser vi på Interreg som det mest sentrale og beste verktøyet for å utvikle et grenseoverskridende regionalt utviklingssamarbeid. Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid.

På møte i Malmø ble det fra en samlet politisk strategigruppe slått fast at man ønsker kontinuitet når det gjelder inndeling i delområder og man ble enige om å prioritere investeringer i forskning og innovasjon, klima- og miljøspørsmål, infrastruktur og et grenseregionalt arbeidsmarked.

Jeg tror derfor det nye ØKS-programmet vil bli et velegnet virkemiddel for oppnå de regionale utviklingsmålene for Akershus. Akershus og Oslo opplever sterk vekst på alle områder. En vekst som ventes å fortsette i årene fremover og fra vår side er det derfor særlig spennende på hvilken måte vi kan få til et utvidet og forbedret samarbeid med de andre storbyområde i ØKS på områder som infrastruktur, arbeidsmarked og innovasjon. I det videre arbeid med programmet bør programmet derfor vurdere følgende:

·         Å fremme ØKS-dimensjonen i programet som grunnlag for flere, bedre og større strategiske prosjekter

·         Viktigheten av å involvere næringslivet i de valgte tematiske prioriteringene o gjøre det enklere og mer motiverende for næringslivet til å delta.

·         Muligheten for synergi mellom temaer, for eksempel miljø og samferdsel/infrastruktur

Det er også satt i gang en tilsvarende prosess for å forberede arbeidet med et nytt Sverige-Norge program som det ØKS allerede har vært i gjennom.

Målet er at den nye ØKS-programmet skal ut på høring i juni og at et komplett programforslag skal oversendes de tre landene innenfor ØKS - Norge, Sverige og Danmark innen 1. november 2013.

Mer fra møtet i strategigruppa her

Interreg Svergie-Norge

Interreg Sverige-Norge-programmet er et viktig instrument for øst-vest-samarbeidet. Programmet er et ressurseffektivt system som bidrar til endringer og investeringer i utvikling, kompetanse og kunnskap.

Interreg har vært, og er, et viktig verktøy for å øke integrasjonen mellom Norge og Sverige. I inneværende programperiode (2007-2013) er det igangsatt 51 hoverprosjekter og 40 små- og initieringsprosjekter med til sammen 75 forskjellige norske og svenske prosjekteiere. Utviklingsprosjektene har hatt et samlet omfang på omlag 335 millioner kroner.

Det er viktig at Interreg benyttes til å forsterke regionale satsinger og at Interreg integreres mest mulig med regionenes øvrige utviklingsarbeid og virkemiddelforvaltning. Blant annet derfor mener regionene at Sverige-Norge-programmet også etter 2013 bør opprettholdes med dagens delprogrammer; Nordens Grønne Belte, Indre Skandinavia og Grenseløst Samarbeid.

Alternativet er å fjerne delprogrammene som vil gi en for stor forskjell melom de ulike regionene til å bruke riktig virkemiddel. Det er stor forskjell mellom Nord-Trøndelag og Akershus eller for den saks skyld Østfold i problem og utfordringer.

Men det betyr ikke at det ikke er rom for forbedringer. Det bør være en forenklet beslutningsstruktur. Styringskomitten og Overvåkningskomiteen bør derfor slås sammen slik som man har i tilsvarende samarbeid. Dette er det enighet om i alle delprogrammene.

Alle Interreg-programmer er nå i prosesser for å velge 4-5 prioriteringer blant EUs 11 utpekte satsingsområder. Av de 11 vil jeg ha følgende satsingsområder i det kommende Sverige-Norge-programmet:

* Styrke forskning, teknikkutvikling og innovasjon

 * Øke konkurransekraften i SMBer

 * Støtte overgangen til en klimavennlig økonomi i alle sektorer

 * Beskytte miljø og fremme en bærekraftig utnyttelse av ressurser

 * Fremme bærekraftig transport og fjerne flaskehalser i viktige infrastrukturnett

 * Å investere i utdanning, ferdigheter og livslang læring

 

Figur over Interreg Svergie-Norge

Interreg et strategisk verktøy

Internasjonal samarbeid er et viktig verktøy for å nå vedtatte politiske mål på alle politikkområdene i fylkeskommunen.  Et godt virkemiddel i det internasjonale arbeid er deltakelse i EUs Interreg-program.

Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Programmet ble etablert i 1991 for å styrke samarbeidet mellom naboregioner som var delt av nasjonale grenser innenfor og på grensen av EU. Norge har deltatt i samarbeidet siden 1996 og Akershus ble med i 2000.

Interregprogrammene organiseres budsjettmessig i egne, 7-årige programperioder. Inneværende programperiode gjelder for perioden 2007-2014 og neste programperiode vil begynne i 2014 og vare frem til og med 2020. Det er tre ulike typer Interregprogram – A, B og C-programmer:

• A-programmene handler om grenseregionalt samarbeid, det vil si samarbeid mellom regioner som ligger på hver sin side av en nasjonal riksgrense. Akershus inngår i to slike program.
• B-programmene handler om transnasjonalt samarbeid, det vil si samarbeid mellom land og regioner i en større geografi. Akershus omfattes av Interreg IVB Nordsjøen og Østersjøen.
• C-programmet handler om interregionalt samarbeid mellom regioner eller områder på tvers av hele Europa.

De fylkeskommunene som grenser til Sverige, Finland, Russland og Danmark har adgang til Interreg A-programmene, mens de andre fylkene kun har adgang til B- og C-programmene.  Akershus har adgang til A-, B- og C-programmene.  Akershus deltar (2007-2014) i to Interreg A-program, Sverige-Norge og Øresund-Kattegat-Skagerak, B-programmene for Østersjøen og Nordsjøen og i C-programmet. Interreg A-programmene hvor Norge deltar, finansieres i prinsippet med 25 % fra EU og 25 % fra norske stat v/Kommunal og regionaldepartementet. De resterende midlene må finansieres av lokale/regionale aktører og myndigheter på EU siden og i Norge, det vil si 25 % på hver side av grensen.

EU har startet det forberedende arbeidet med neste programperiode (Interreg V) fra 2014-2020. Det er regionene i de ulike programområdene som skal utarbeide disse hvor Akershus fylkeskommune deltar.  Vi har prioritert tre faglige sentrale områder for vårt internasjonale arbeid; infrastruktur og samferdsel, næringsutvikling og ikke minst utdanning og ungdom.  Disse tre områdene vil det være naturlig at vi bidrar til at det blir en del av satsingene i de nye Interreg-programmene.

Forskningsinstituttet IRIS evaluerte i 2011 oppfølgingen av Interreg A-, B- og C-prosjekter i norske fylkeskommuner. IRIS fant at prosjektene har satt varige spor i det regionale utviklingsarbeidet. Oppfølgingen av prosjektene har bidratt til strategiske effekter i fylkeskommunene i form av økt kompetanse, økt omfang av nettverkssamarbeid med regioner i andre land, økte bevilgninger, nye tjenestetilbud og infrastrukturtiltak. Interreg-samarbeidet har vært av avgjørende betydning for å utvikle regional partnerskapstenkning som en del av det strategiske, regionale utviklingsarbeidet i Norge de siste 10-15 årene.