Demokrativaksine

Grenseregionalt samarbeid er viktig. Ikke bare for å fremme næringsutvikling, bedre infrastruktur, øke sysselsettingen eller bygge ned administrative grensehindre. I en tid der det blåser nasjonalistiske og proteksjonistiske vinder over Europa og andre deler av verden er samarbeid på tvers av grensene viktigere enn på mange tiår. Verden trenger, og fortjener, et sterkt og forent Europa basert på demokratiske verdier med fokus på blant annet kampen mot klimaendringer.

For å bygge et slikt felleskap er det viktig med felles kulturelle verdier og et innovativt og sterkt næringsliv som er rustet for kampen mot klimaendringer og overgangen til alternativ energi. Da er grenseregionalt samarbeid en absolutt nødvendighet. Interreg, og andre EU programmer spiller en viktig rolle for å fremme denne utviklingen.

Jeg mener derfor at betydningen av Interreg er mye større enn bare resultatet av hvert enkelt vellykket prosjekt. Interreg er også den samlede summen av integrasjon, samarbeid og økt forståelse på tvers av landegrensene som alle Interregprosjekter i alle programmene utgjør som helhet.

Men resultatene i hvert enkelt prosjekt er også viktig. Vi har sett en rekke eksempler på vellykkede prosjekter som skaper nye arbeidsplasser, fremmer grønn vekst, som skaper nettverk av lade og fylleinfrastruktur for nullutslippstransport og som har fremmet samarbeid mellom skoler og industri. Bare for å nevne noen temaer.

Vi er nå inne i en periode der først EU skal bli enig om sitt budsjett for de neste syv årene, herunder hvor mye som skal allokeres til Interreg. Dernest skal norske nasjonale myndigheter bestemme om, og hvor mye, Norge skal delta i neste Interregperiode.

Jeg kan love dere at vi på regionalt nivå står på for at både EUs andel skal bli så stor som mulig og for å sikre en god norsk deltagelse. Men vi trenger også hjelp av gode ambassadører. Og ingen er bedre markedsførere av Interreg enn de som har gode erfaringer fra samarbeid på tvers av landegrensene. Samarbeid over grensen er en vaksine for demokratiet.

Felles personnummer i Norden!

Det er viktig å bygge ned grensehindre. Vi har gått foran i Norden, blant annet med passfrihet, men det er fortsatt noe som gjenstår. Det burde kunne innføres et system for felles nordisk personnummer.

Vi trenger stadig oftere personnummer i ulike sammenhenger. Det merker vi når vi flytter over grensene. Skal vi ha jobb, åpne bankkonto eller registrere adresse må vi ha et personnummer i landet vi kommer til. Personnummer er et klassisk eksempel på enkle hindre med besværlige konsekvenser for den enkelte som vil flytte mellom nordiske land. Spørsmålet er hvem som skal bytte og til hva. Norge har fødselsdato pluss fem tall, Sverige har fire siste siffer.

Tildeling av personnummer er først og fremst en praktisk ordning for personidentifisering, ikke et spørsmål om statsborgerskap eller oppholdstillatelse. Alt bør derfor ligge til rette for at vi sammen kan finne frem til en mer smidig og mindre byråkratisk og kostbar ordning enn dagens. Noen lands personnummersystemer må snart byttes ut. Løsningen er å innføre fellesnordiske personnumre.

Hvis man ikke går inn for et felles system for personnummer. Bør man vurdere en felles elektronisk ID og et bedre system for utveksling av det som går inn under nasjonale grunndata (eksempelvis folkeregisteret). E-identifikasjon benyttes allerede, blant annet som legitimasjon i form av kodebrikken til banken og koder som gir adgang til offentlige tjenester.

E-ID kan være en nøkkel til banktjenester, arbeid, studier og handel over grensene, og kan forholdsvis enkelt tilpasses til å gjelde i hele Norden dersom den politiske viljen er tilstede. Et felles system for personidentifikasjon vil kunne være rimeligere både å utvikle og drifte og ikke minst det vil også komme innbyggerne til gode.