Felles personnummer i Norden!

Det er viktig å bygge ned grensehindre. Vi har gått foran i Norden, blant annet med passfrihet, men det er fortsatt noe som gjenstår. Det burde kunne innføres et system for felles nordisk personnummer.

Vi trenger stadig oftere personnummer i ulike sammenhenger. Det merker vi når vi flytter over grensene. Skal vi ha jobb, åpne bankkonto eller registrere adresse må vi ha et personnummer i landet vi kommer til. Personnummer er et klassisk eksempel på enkle hindre med besværlige konsekvenser for den enkelte som vil flytte mellom nordiske land. Spørsmålet er hvem som skal bytte og til hva. Norge har fødselsdato pluss fem tall, Sverige har fire siste siffer.

Tildeling av personnummer er først og fremst en praktisk ordning for personidentifisering, ikke et spørsmål om statsborgerskap eller oppholdstillatelse. Alt bør derfor ligge til rette for at vi sammen kan finne frem til en mer smidig og mindre byråkratisk og kostbar ordning enn dagens. Noen lands personnummersystemer må snart byttes ut. Løsningen er å innføre fellesnordiske personnumre.

Hvis man ikke går inn for et felles system for personnummer. Bør man vurdere en felles elektronisk ID og et bedre system for utveksling av det som går inn under nasjonale grunndata (eksempelvis folkeregisteret). E-identifikasjon benyttes allerede, blant annet som legitimasjon i form av kodebrikken til banken og koder som gir adgang til offentlige tjenester.

E-ID kan være en nøkkel til banktjenester, arbeid, studier og handel over grensene, og kan forholdsvis enkelt tilpasses til å gjelde i hele Norden dersom den politiske viljen er tilstede. Et felles system for personidentifikasjon vil kunne være rimeligere både å utvikle og drifte og ikke minst det vil også komme innbyggerne til gode.

 

Ja til grensekryssende jernbane!

Et forbedret togtilbud i korridorene Oslo-Stockholm og Oslo-Gøteborg-København vil styrke regionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region. For å få dette til er det et viktig med et samarbeid mellom transportetatene i Norge og Sverige.

Det er derfor positivt at svenske samferdselsmyndigheter er i gang med «åtgärdvalsstudie Stockholm – Oslo».  Når dette arbeidet går inn i fase 2 med mer detaljerte analyser av ulike konsepter bør regionale og lokale myndigheter på norsk side være tilstrekkelig representert i arbeidet.

I «Huvudrapport Oslo-Göteborg, utvikling av jernbanen i korridoren», er anbefalingen på lang sikt å få er sammenhengende dobbeltspor hele strekningen Oslo og Göteborg og ny godsforbindelse fra Østfoldbanen til Alnabru. Rapporten anbefaler også et forsterket grenseoverskridende samarbeid med tanke på planlegging og gjennomføring av tiltak på begge sider av grensen, og foreslår etablering av en felles gruppe på ledernivå mellom Trafikverket og Jernbaneverket. Jeg vil gi min fulle støtte til etablering av slikt samarbeid mellom transportetatene i Norge og Sverige.

Det er viktig av å komme i gang med en konseptvalgutredning for strekningen Oslo – Gøteborg. Norske myndigheter bør å ta ledelsen i KVU-arbeidet. Dette kan være naturlig både fordi norske myndigheter har hatt et hovedansvar for den gjennomførte utredningen om utvikling av jernbanen i korridoren, og fordi svenske myndigheter allerede har tatt hovedansvaret for tilsvarende utredningsarbeid på strekningen Stockholm – Oslo.

Konseptvalgutredninger for de to grensekryssende jernbanestrekningene må til for å få prosjektene inn i nasjonal transportplan og tilsvarende infrastrukturplan i Sverige. Rask fremdrift i slikt utredningsarbeid for strekningen Oslo – Gøteborg er spesielt viktig, fordi sammenhengende dobbeltsporet jernbanestrekning mellom Oslo og Gøteborg vil gi store fordeler for godstrafikken i denne viktigste import- og eksportåren til og fra Norge og ikke minst gir muligheter for en mye kortere reisetid for persontransport.