Bra for alle, nødvendig for noen

Det skal være en selvfølge at kollektivtilbudet skal kunne brukes av alle. For de reisende skal transporten oppleves som trygg og attraktiv, men personer med funksjonsnedsettelse bruker kollektivtransport i mindre grad enn andre.

Dette kan henge sammen med manglende tilrettelegging og ulike barrierer. Mange hindres i å reise kollektivt på grunn av for eksempel fysiske hindringer på vei til, eller på holdeplass eller stasjon, vansker med å komme seg av og på transportmidlet, problemer på transportmidlet eller fysiske hindringer på vei fra holdeplass til bestemmelsesstedet.

Akershus fylkesting har derfor nylig vedtatt strategi for universell utforming i kollektivtrafikken. Det har vært jobbet med universell utforming i kollektivtransporten over tid, men vi har fremdeles en vei å gå for at transporttilbudet er tilgjengelig for de fleste. Ny teknologi kan gi spennende muligheter før nye løsninger, samtidig som vi må fortsette arbeidet med tradisjonell tilrettelegging.

Akershus fylkeskommune ønsker å sikre at flest mulig inkluderes i standardløsningene i kollektivtransporten, uten behov for særskilte tilpasninger. Universell utforming tar høyde for ulike typer behov og funksjonsnedsettelser, dette inkluderer eldre og andre reisende med for eksempel bagasje, krykker eller barnevogn.

Universell utforming bidrar også til at det blir lett å orientere seg i kollektivtrafikken. At det blir lett å orientere seg bidrar til bedre framkommelighet og trafikksikkerhet. Dermed bidrar universell utforming til at kollektivtransporten blir mer attraktiv, og kan føre til at flere reiser kollektivt. Det er med andre ord bra for alle, nødvendig for noen.

For de reisende kan det være vanskelig å vite hvilken aktør som har ansvar for hva i kollektivtransporten og hvem de skal henvende seg til når noe ikke fungerer. God brukermedvirkning på tvers av aktørene kan være et effektivt verktøy for å utforme et sammenhengende universelt utformet kollektivtilbud. Jeg tror at mange flere kan bli flinkere til brukermedvirkning i planleggingsfasen, da dette gir innsikt i brukernes behov, og øker treffsikkerheten og brukskvaliteten i valg av tiltak. Det er viktig med brukermedvirkning på et tidlig stadium, samt at det etableres mekanismer for systematisk oppfølging av innspill.

Til tross for at kollektivtransporten i økende grad er tilgjengelig er det fortsatt en vei igjen å gå for å oppnå et universelt utformet kollektivtilbud. Det er mange med funksjonsnedsettelse som ikke reiser kollektivt fordi det ikke oppleves som et reelt alternativ. Jeg håper at en samlet strategi for universell utforming og tilgjengelighet i kollektivtransporten vil bidra til en målrettet satsing der ressursene vi har til rådighet prioriteres på best mulig måte på tvers av aktørene som har ansvar for ulike deler av kollektivreisekjeden.

Universell utforming

Akershus fylkeskommune ønsker at flest mulig kan bruke kollektivtransporten og at skolebygg, tannklinikker og andre fylkeskommunale bygg fungerer godt for alle elever, pasienter og ansatte. Enten det gjelder varige eller midlertidige funksjonsnedsettelser, synlige eller usynlige.

Universell utforming handler om å gi alle mennesker mulighet til å bruke tjenester og få den informasjonen de trenger.  Alle, uavhengig av livsfase og funksjonsnivå skal oppleve å være inkludert med mulighet til samfunnsdeltakelse.

Det er ikke slik at universell utforming er en løsning ved siden av, eller en spesialløsning. Ideen med universell utforming er at hovedløsningen er brukervennlig for alle, slik at det ikke er behov for spesialløsninger.  Derfor er universell utforming smart, det gjør det enklere og bedre for alle, uavhengig av livsfase eller funksjonsnivå.

Akershus fylkeskommune bruker store beløp til investeringer og drift hvert eneste år. Vi investerer i skoler og veier og tilbyr en rekke tjenester innen undervisning, samferdsel og kultur. Fylkeskommunen er dessuten en aktiv aktør i utvikling og samarbeid på en rekke områder i hele regionen. Vi legger stor vekt på at krav om god tilgjengelighet og tilrettelegging for alle brukergrupper skal innarbeides i, og ligge til grunn for de tjenester fylkeskommunen gir og har ansvar for.

Akershus fylkeskommune har i 2018 jobbet aktivt med universell utforming. Det er etablert ressurspersoner i de enkelte fagavdelingene, og nettverk bestående av ressurspersonene og representanter fra foretak i nær tilknytning til fylkeskommunen.

Det jobbes på flere fagområder, som for eksempel innen kultur, frivillighet og folkehelse. Blant annet var representanter fra 12 kommuner, fylkesmannen og Akershus fylkeskommune nylig på studietur til Telemark for å se på universell utforming av sentrumsnære turveier. Og i samarbeid med kommunene er det i sommer gjort en kartlegging av tilgjengelighet for syns- og bevegelseshemmede på 7 mil med turveier i Akershus.

Må ut med en ekstra million etter byggeblemme

Offentlige og private virksomheter som brukes av allmennheten har en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Men i Lillestrøm gikk det nok litt for fort i svingene under opparbeidingen av Storgata - selv om intensjonene var de aller beste om å gjøre den universelt utformet.

Etter å ha anlagt ei ledelinje som ble betraktet som direkte farlig for blinde og svaksynte, må arbeidet gjøres om igjen.Storgata kostet i utgangspunktet 60 millioner kroner.

Min erfaring med den nye Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trådte i kraft i 2009 viser at det ikke er nok å følge en mal. Det er i mange tilfeller viktig å bruke erfaringene fra ulike brukergruper for å se om dette vil fungere i praksis
Det er kanskje ikke mulig for noen politiker, saksbehandler eller fagutdannet å ha all nødvendig kunnskap om hvilke hindringer mennesker med funksjonshemming møter og hvordan hindringene kan fjernes. Funksjonshemmedes erfaringskunnskap er nødvendig i en dialog mellom myndighetene og funksjonshemmede og deres organisasjoner for å finne de gode løsningene.

For å få til dette er det nødvendig med en god og planlegging, og kontakt og samarbeid på tvers av sektorer og kommunens organisering.Dårlige løsninger med behov for utbedringer i ettertid blir ofte resultatet når hensynet til funksjonshemmede blir glemt i utrednings- og planleggingsarbeidet.Skedsmo kommune skulle nok gjerne ha brukt millionen til noe helt annet. Men det er prisen kommunen etter alt å dømme vil bevilge for å rette opp ei byggeblemmen i Storgata i Lillestrøm.

Den nye loven er et gode, men vi har ikke nådd målet før vi er kommet så langt at ingen ser eller legger merke til at omgivelsene våre er utformet og tilrettelagt for alle.