Velg fagutdanning

Et moderne samfunn trenger alle typer kompetanse, og i Norge har vi et stort underskudd på fagarbeidere. Statistisk Sentralbyrå anslår faktisk at hvis vi ikke gjør noen grep nå vil vi ha en underdekning på 90 000 fagarbeidere om ti år.

Regjeringen har startet en stor satsing på fag- og yrkesfagutdanning, et såkalt yrkesfagløft, som skal sørge for at det blir mer attraktivt å velge yrkesfag, at fagopplæringen blir mer relevant og har god kvalitet, og ikke minst: at det skal finnes nok lærlingeplasser. 

I Akershus følger vi opp det nasjonale Yrkesfagløftet med våre egne mål i tillegg. Blant annet oppmuntrer vi kommunene til å opprette flere læreplasser, og har et mål om at minimum 100 nye kommunale læreplasser skal opprettes innen utgangen av året. I løpet av 2016 skal vi også tilby samme antall læreplasser i egne virksomheter på forskjellige kanter av fylket.

Akershus fylkeskommune har høye ambisjoner på vegne av våre elever og lærlinger, og vi er stolte av de mange talentene vi finner i skolene og lærebedriftene i Akershus.  Et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, opplæringskontorene og yrkesopplæringsnemnda er helt nødvendig for at vi skal kunne tilby en fullverdig fagopplæring.  

Vi har mange gode lærebedrifter i Akershus og godt motiverte lærlinger. Hele 1710 lærlinger og praksiskandidater besto fag- eller svenneprøven i Akershus i 2015. Til enhver tid har vi ca. 2500 lærlinger under opplæring i bedrift. Noen fag er store og kjente og har mange lærlinger, her kan vi nevne elektriker- og tømrerfaget. Andre er små, kanskje bare med en eller to lærlinger, slik som smed- og hovslagerfaget. Totalt har vi over 117 lærefag representert i Akershus som gir en god bredde.

Forrige skoleår besto over 94 % av kandidatene sin fag- eller svenneprøve. Dette er svært gode resultater. Stadig flere gjør også som mange her og tar prøven som praksiskandidat– det vil si at de har dokumentert lang og allsidig praksis i faget, avlagt teorieksamen og bestått den praktiske prøven. Til sammen er det 770 av dere, og dette tallet øker stadig.

Alle som mottar fag- eller svennebrev har jobbet hardt for å fullføre og bestå opplæringen og det ikke en bragd man ikke oppnår helt alene. Hvert år er det mange ildsjeler som legger ned en stor innsats for å skaffe bransjene dyktige og yrkesstolte kandidater. Det er blant annet lærere på skolene, veiledere og instruktørene i lærebedriftene, opplæringskontorene og ansatte i fylkeskommunen.

Norsk arbeidsliv er avhengig av god tilgang på kvalifiserte fagarbeidere.

 

Regional plan for innovasjon og nyskaping

Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har vedtatt å utarbeide en felles regional plan for innovasjon og nyskaping i hovedstadsregionen. Planen skal være plattform for arbeidet med næringspolitikken og næringsutviklingen i de to fylkene.

Vi har et ansvar for å bidra til god lokal og regional utvikling. I det ligger tilrettelegging for næringsutvikling og aktivt støtte opp om utviklingstiltak som kan føre til nyskaping, innovasjon, nyetableringer og styrking av eksisterende bedrifter. I nylig vedtatt Kongelig resolusjon forventer regjeringen at fylkeskommunen og kommunene samarbeider om planlegging for verdiskaping, bærekraftig næringsutvikling og innovasjon i partnerskap med næringslivet og regionale og lokale aktører.

Med regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025 ønsker man nettopp å invitere regionens innovasjons-, nærings- og kunnskapsmiljøer til kollektiv innsats for å gi regionen det løftet og den internasjonale oppmerksomhet og anerkjennelse som trengs. Planen har som mål å utnytte regionens vekst og utløse innovasjonspotensialet som ligger i forsterket samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, talenter, kapital og offentlig sektor, for å oppnå økt verdiskaping og konkurransekraft

Får å få dette til må det være sterke, næringsdrevne klyngeorganisasjoner innenfor våre regionens sterke næringsmiljøer. Vi må fremme entreprenørskap og utvikling av kunnskapsbaserte vekstbedrifter med internasjonalt potensial. Vi må utvikle smarte offentlige løsninger og konkurransefortrinn for næringslivet gjennom innovative offentlige anskaffelser. Det er også viktig å styrke finansiering av kunnskapsbedrifter i tidlig fase samt å øke antallet nyetableringer basert på kommersialisering av forskningsresultater.

Akershus fylkeskommune har et aktivt samarbeid for å styrke og utløse potensialet som ligger i de tyngste kunnskapsmiljøene i fylket, Kjeller, Ahus, Ås og Fornebu/Lysaker. Vi vil sammen med kunnskapsmiljøene, kommunene, forsknings- og næringslivsaktører bidra til økt verdiskapning.

Etableringen av Kjeller Innovasjon og Kunnskapsbyen Lillestrøm har vist seg særlig vellykket, og er nasjonalt ledende på sine områder. Det har skapt ringvirkninger både i vår egen region og i andre deler av landet. Gode ideer fra forskningsmiljøer og næringsliv får bistand i forhold til bedriftsetablering, markedsintroduksjon og finansiering. Kjeller Innovasjon samarbeider tett med næringsliv, myndig heter, forskning og virkemiddelapparat og kan vise til gode resultater i form av verdiskaping.

Akershus KrF vil ha økt næringsutvikling ut av kunnskapsmiljøene i regionen. Vi må jobbe for at flere av nyetableringene skjer i vår region. En hovedutfordring er å gjøre oss enda mer attraktivt for næringslivet, så ringvirkningene fra disse miljøene skaper flere nye arbeidsplasser i regionen.

 

Energi for fremtiden

I dag hadde jeg gleden av å ønske velkommen til Gründercamp Akershus fylkesfinale "Energi for fremtidem".

Før finalen deltok 1600 elever på fra Bjertnes, Dønski, Frogn, Mailand, Nadderud, Nes, Sandvika, Ski, Valler og Vestby videregående skoler. 100 elever fordelt på 20 lag gikk videre til finalen. Av de 20 lagene skal to lag  representere Akershus i den nasjonale finalen i Trondheim i februar 2015.

Akershus fylkeskommune er veldig stolte over å få være med på å medvirke til Ungt entreprenørskap. Jeg er også imponert over innsatsviljen til elevene som har kvalifisert seg til fylkesfinale i konkurranse med flere hundre medelever.

Det å løse utfordringer i et konkurranserettet miljø lærer man mye av. Det gjør man bedre rustet til både skolehverdagen og til senere arbeidsliv. Skapergleden, samarbeid og å ta et skikkelig ansvar for det man er opptatt av er viktig. Det er heller ikke farlig å feile, så lenge man lærer av det. Jeg er overbevist om at næringslivet vil ha stor glede av elever som får med seg denne erfaringen og kompetansen. 

Gründercamp er en treningskamp i kreativitet og nyskaping. Ungt Entreprenørskap i Akershus, som står bak campen, gjør en formidabel innsats for at elever skal få testet ut deres kunnskaper. Eleven får gjennom en slik deltakelse et reelt oppdrag med en definert problemstilling som skal løses.

Oppdragsgiver er Enova og tema er «Energi for fremtiden». Er det noe vi politikere i Akershus er opptatt av så er det nettopp energi for fremtiden. Den sterke veksten i innbyggertallet i Akershus de kommende tiårene gjør det helt nødvendig å tenke offensivt når det gjelder fornybar energi og miljøvennlige energiløsninger.

 

Gode ideer som kommer fra disse grunder campene formidles til videre og kan være med på å skape nye ideer til energiløsninger for fremtiden.

 

 

Ungt Entreprenørskap i Akershus

Et godt samarbeid mellom skole og arbeidslivet er viktig. Gjennom Ungt Entreprenørskap i Akershus sitt arbeid får vi et verdifullt bidrag ved å gi elevene en skolehverdag med variasjon og praktisk tilnærming. Satsingen motiverer både lærere og elever som deltar.

Gjennom opplæring på skolen får elever muligheten å etablere en bedrift, drive den og legge den ned i løpet av et skoleår. Dette arbeidet fremmer skaperevne, engasjement og drivkraft. I tillegg til at det gir det ungdom en forståelse av hvor viktig nyskaping er i næringslivet.

Forskningsrapport fra 2011 viser positive resultater av entreprenørskapssatsingen. Tidligere elever vet i langt større grad enn andre hvordan de skal sette ideer ut i livet, og hvordan de skal gjøre noe med dem. Dette kommer til uttrykk både innenfor ledelse og bedriftsetableringer. 

Det har vært en gledelig økning i elever og aktivitet i 2012. Det har vært 12 089 elever, 1 081 lærere og 795 frivillige som har gjennomført programmer knyttet til videregående skole. Dette er en økning på 4 253 elever fra 2011. Mailand videregående skole er fortsatt den største skolen på antall registrerte ungdomsbedrifter, men også skolene Nannestad, Frogn, Sandvika, Bjørkelangen og Rælingen videregående skoler har et høyt aktivitetsnivå.

GründerExpo i 2012, som er Akershus sitt fylkesmesterskap, ble tidenes største med 170 deltagende ungdomsbedrifter.  130 ungdomsbedrifter deltok i Gründeridol. Dette er en økning på 34 bedrifter fra foregående år. I NM for ungdomsbedrifter i 2012 ble også Akershus det mestvinnende fylke med 10 priser, hvorav fire førsteplasser. Det er også gledelig at alle kommunene i Akershus nå er blitt UEA medlemmer og deltar aktivt i flere av programmene. 

Det er med andre ord et godt arbeid som drives og jeg gleder meg til fortsettelsen. Dette arbeidet kobler sammen arbeidslivet og skolene på en god måte, men jeg vil også understreke at fylkeskommunens satsing på entreprenørskap også handler om å gi en bedre skolemotivasjon og tryggere elever samt bidra til å gi elevene endringskompetanse, handlingskompetanse og sosial kompetanse. Dette er egenskaper som er ønsket på alle felt i samfunnet.

 

Bedre samarbeid med arbeidslivet

Relevant utdanning forutsetter samarbeid med arbeidslivet for å imøtekomme behov for kompetent arbeidskraft . Det innebærer både tett oppfølging og langsiktighet for å treffe arbeidslivets kompetansebehov i dag  og ikke minst i fremtiden.

I dag har jeg vært på møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) innen Oslofjordalliansen. Bakgrunn for rådet er at utdanningsinstitusjonene ble  bedt om å opprette Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Dette som en oppfølging av St.meld. nr 44 (2008-2009) ”Utdanningslinja”. Etablering av Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) skal sørge for at dette samarbeidet blir mer forpliktende, mer strukturert og bedre forankret i institusjonene.

Innovasjon og verdiskapning avhenger av en kompetent og produktiv arbeidsstyrke med evne til omstilling. Internasjonalisering og globalisering påvirker rammebetingelsene for høyere utdanning og forskning, som skaper både muligheter og byr på skjerpet konkurranse for norske miljøer. 

Høyere utdanning møter en firedelt utfordring knyttet til utdanning og samarbeid med næringslivet:

•        Imøtekomme behov knyttet til store ungdomskull og økt studietilbøyelighet
•        Sørge for relevant utdanning i samsvar med arbeidslivets behov
•        Bidra til næringsrelevant forskning på strategiske områder
•        Bidra til et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet

Dette innebærer at utdanningene må være fleksible slik at ny kompetanse kan erverves i ulike faser av en yrkeskarriere. Kandidatene må være forberedt på den arbeidshverdagen de vil møte, og ha kompetanse til å håndtere de arbeidsoppgavene og utfordringene som de vil møte i arbeidslivet. I framtida må høyere utdanning forberede hver enkelt til et langt arbeidsliv med flere jobbskifter i løpet av karrieren, både innad i og mellom sektorer.

Samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv kan bidra til å nå et overordnet mål om kvalitet i utdanningene. For eksempel kan institusjoner benytte samarbeid med arbeidslivet til å skape mer relevante studier, og slik framstå som mer attraktive i konkurranse om studentene. Samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv kan også bidra il at utdanningstilbudene treffer arbeidslivets kompetansebehov, og stimulerer til mer nyskaping i næringslivet.

Målet er å skape verdiskapning og utvikling i våre regioner i samarbeid med  våre utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv.