1000års jubileum for Eidsivatinget

Akershus fylkeskommune ønsker å markere Eidsivatinget som ble grunnlagt av Olav den hellige i 1022. Dette prosjektet er viktig for å forstå utviklingen av lovverket og rettstaten i Norge. Dette er relativt ukjent kulturarv som fortjener å bli løftet frem.

Prosjektet er startet og drevet av frivilligheten, nå organisert i foreningen «Eidsivatinget». Organisasjonen «Eidsivatinget» har siden 2016 jobbet aktivt for å løfte fram historien om Eidsivatinget, og planlegger en rekke aktiviteter i perioden fram mot jubileumsåret i 2022. Intensjonen er å dokumentere og formidle kunnskap om, og betydningen av de regionale middelaldertingene og Olav Haraldssons virksomhet på Eid i årene fra 1017-1022.

De regionale tingene og lovverkene er viktig for å forstå utviklingen av rettstaten i Norge. Lagtingene besto av Gulating, Frostating, Eidsivating og Borgarting. Tingets oppgave var å løse konflikter i samfunnet. Eidsivatinget ble grunnlagt av Olav Haraldsson i 1022 og i 2022 feirer Eidsivatinget 1000 år. Eidsivatingloven ble brukt på Eidsivatinget. Fragmenter av denne loven finnes fortsatt bevart, og deler av loven er inkorporert i Magnus Lagabøters Landslov fra 1274.

Akershus opplever sterk by- og tettstedsvekst i hele fylket, og det er viktig å løfte frem kulturarv med særpreg og identitet som kan bidra til å gi tilhørighet og stolthet til steder i rask utvikling. I dette er det vesentlig å ivareta viktige kulturminner og kulturmiljøer. Gjennom å fokusere på kulturarv og å se Eidsivatinget i sammenheng med Pilegrimsleden, Skibladner og Eidsvoll 1814, kan prosjektet bidra til å legge til rette for kulturbasert reiseliv og småskala næringsutvikling.

Fokuset på demokrati, og det at prosjektet i hovedsak er drevet på frivillig basis, gjør det til mer enn et kulturhistorisk prosjekt. Prosjektet har et lokalt, regionalt og nasjonalt fokus, som peker utover Eidsvoll kommune. Ikke minst har det potensial til å skape identitet inn i den nye regionen Viken, fordi lovområdet i middelalder omfattet store deler av Østlandet.

Arbeidet kan også ses i sammenheng med det nasjonale prosjektet «Nasjonaljubileet 2030», som på bakgrunn av stortingsvedtak er under planlegging i regi av Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Her er det lagt opp til en bred markering i årene frem mot 2030, der tingstedsjubileet i 2022 vil være et naturlig element i dette for Akershus og Viken sin del. 

Det er derfor på sin plass å markere vår identitet, tilhørighet, demokrati og medborgerskap basert på kulturarven og utviklingen av folkestyre og rettsstaten.

 

Skibladner viktig for regionen!

Nylig markerte vi at det er 160 år siden «Mjøsas hvite svane» ble sjøsatt, som datidens raskeste dampskip i landet. Skipet binder også de tre fylkene Oppland, Hedmark og Akershus sammen, og skaper en unik merkevare for Mjøsa i reiselivssammenheng.

2. august 1856 startet ruten mellom Eidsvoll og Lillehammer opp, og skipet ble et viktig transportmiddel mellom Eidsvoll og mjøsbyene Hamar, Gjøvik, Moelv og Lillehammer. Etter at jernbanelinjen åpnet til Lillehammer åpnet i 1894 fikk dampskipene konkurranse om passasjerene som skulle raskest mulig fra A til Å. Likevel har skipet levd videre, i dag først og fremst som et fartøy for turisme og fritidsturer. Det å reise med Skibladner er som å reise tilbake i tid.  Både naturopplevelsen og skipets utseende, som fremstår i dag som for over hundre år siden, bidrar til å skape den spesielle stemningen. Den er vanskelig å beskrive, den må rett og slett bare oppleves.

Akershus fylkeskommune har i en årrekke gitt tilskudd til Skibladner. Sammen med fylkeskommunene i Hedmark og Oppland, Riksantikvaren og sju kommuner, har vi hjulpet Oplandske Damskibsselskab med å holde skipet - som i dag er verdens eldste hjuldamper - i drift. Dette gjør vi fordi skipet er en av Norges aller mest kulturhistorisk verdifulle fartøyer.

Skibladner ble fredet av riksantikvaren for nøyaktig ti år siden og dette er første gang et skip i rutetrafikk fredes. I perioden 1968 til 1991 gjennomgikk skipet omfattende restaurering, og det vakre interiøret fra perioden mellom 1888 og 1937 er nå gjenopprettet. Men ikke bare interiøret er bevart, utrolig nok kjører skipet på samme maskin i dag som på 1880-tallet, med kun noen få oppgraderinger.

I Akershus er vi veldig stolte av de flotte pilegrimsledene våre, og da er det på sin plass å nevne at Skibladner gir spesialpris til pilegrimer som har pilegrimspass. I middelalderen brukte mange pilegrimer Mjøsa som ferdselsvei mot Nidaros, og på bakgrunn av dette har skipet blitt sertifisert som pilegrimsbåt. På ekte pilegrimsvis går turen i behagelig tempo, som gjør at man får tid til ta inntrykkene innover seg og utforske landskapet i de tre fylkene langs Norges største innsjø.

160-åringen lever i beste velgående, det har vi sett senest nå i sommer, hvor Skibladner har vært en del av NRKs sommersatsing, og flere hundre tusen TV-seere har fulgt sendingen «Skibladner minutt for minutt». Dette er en fantastisk markedsføring både av skipet og det vakre naturlandskapet den reiser igjennom, og jeg håper og tror at vi får oppleve mange år til med Skibladner som rutebåt.  

Vandring med historisk sus

RBs leder 25. januar er opptatt av «den ekte pilegrimsleden». Det er nok sannsynlig at folk gikk den letteste veien til Nidaros. Like viktig som hva man gjorde før er det man gjør nå.  Pilegrimsleden på Romerike fortjener større oppmerksomhet. Jeg har derfor hatt stor glede av å lese reportasjene som har vært i Romerikes Blad om pilegrimsleden på Romerike. Det har absolutt vært en «vandring med historisk sus».

Regionen har stor vekst og vår felles kulturarv bidrar til å styrke særpreg og kvaliteter i lokalsamfunnet. De bygger opp følelsen av tilhørighet for både gamle og nye innbyggere. Slik bidrar den rike kulturarven vi har til at lokalsamfunnene våre er gode steder å bo, arbeide og besøke.

Pilegrimsledene i Norge er viktige historiske kulturminner. Disse bevares best ved at det brukes. Ved å styrke kulturopplevelsen, vil vi gjøre dem interessante for flere grupper, og sikre at ledene blir tatt vare på.

KrF har styrket dette arbeidet i Akershus og det har vært arbeidet godt med Pilegrimsleden.. Det er sikret kvalitet på infrastrukturen ved merking og rydding. Et økende antall lokale ildsjeler har gitt et uvurderlig bidrag. Dette arbeidet bør også få større betydning lokalt og regionalt i Akershus. Vi vil ha flere turgåere langs ledenene gjennom Romerike, Follo og Asker og Bærum. På veien skal de få med seg mer enn mosjon og frisk luft. De får innblikk i vår egen kulturarv. Mange av våre kirker i Akershus har en levende tradisjon og kunnskap tilbake til middelalderen.

Det må være et mål at de som vandrer på en enkel måte kan få den samme informasjonen. Turene må kunne tilpasses den enkelte sine ønskede dagsmarsjer, og derfor må merkingen er så tydelig at en kan vandre uten detaljert beskrivelse av hvor leden går. Når bedre merking er på plass må vi forsterke det kulturelle tilbudet langs leden. Et naturlig utgangspunkt er kulturminnene langs leden. De er oftest markert med en navnestolpe, men uten videre informasjon. Ved å gi dem utfyllende presentasjon på informasjonstavler, vil de løftes fram i bevisstheten til mange flere enn pilegrimene.

Pilgrimsvandring er en interessant renessanse for en gammel ordning og tradisjon, med tilførsel av moderne interesser. Pilegrimsvandring appellerer til en enklere livsstil og til sterkere fokus på andre verdier enn de rent materielle. Dette blir stadig viktigere i vår tid, med økende kjøpepress. Pilegrimsleden kan kanskje være en god vaksine mot dette.

Pilegrimsleden i Akershus

Pilegrimsledene i Norge er viktige historiske kulturminner. Disse bevares best ved at det brukes. KrF har derfor sammen med V, Frp og H styrket dette arbeidet i Akershus. Vi vil ha flere turgåere langs ledenene gjennom Romerike, Follo og Asker og Bærum. På veien skal de få med seg mer enn mosjon og frisk luft. De får innblikk i vår kristne kulturarv.

Pilegrimsvandring handler fortsatt for mange om en åndelig lengsel eller leting etter nytt fotfeste, slik som det var fra begynnelsen. Bibelsitater og andre visdomsord fra filosofi og litteratur kunne være gode å møte, og gi grobunn for egne refleksjoner gjennom dagens vandring. Det overordnede målet for alle involverte må gi dagens vandrere en opplevelse, og styrke den kulturelle, sosiale, miljømessige og økonomiske verdiskapingen. Økt bruk av ledene er derfor helt sentralt for å bevare kulturminnet og for å forhindre at det forvitrer.

Det har vært arbeidet godt med Pilegrimsleden.. Det er sikret kvalitet på infrastrukturen ved merking og rydding. Et økende antall lokale ildsjeler har gitt et uvurderlige bidrag. Dette arbeidet bør også få større betydning lokalt og regionalt i Akershus. Vandrere fra inn- og utland kan komme til Akershus og gir oss mulighet til å gi dem innblikk i vår kulturarv. For skoleelever og andre lokale vandrere vil det samtidig være egnet til å skape bevissthet, identitet og stolthet, noe som er sentralt for å sikre lokalt eierskap og ansvarsfølelse for pilegrimsleden.

Det er ved mange av våre kirker i Akershus en levende tradisjon og kunnskap tilbake til middelalderen. Ved å styrke kulturopplevelsen, vil vi gjøre dem interessante for flere grupper, og sikre at ledene blir tatt vare på. Et eksempel her er samarbeidet med avdeling for produktdesign ved Høgskolen i Akershus og fylkeskommunen om å bruke design og lyd i formidlingen av kulturminner En sensor vil utløse et lydspor når noen nærmer seg portalen. Gjennom skjulte høytalere vil man høre lyden av pilegrimer som gikk forbi i middelalderen. Planen er å plassere installasjonen langs leden i Ullensaker.

Det må være et mål at de som vandrer på en enkel måte kan få den samme informasjonen. Turene må kunne tilpasses den enkelte sine ønskede dagsmarsjer, og derfor må merkingen er så tydelig at en kan vandre uten detaljert beskrivelse av hvor leden går. Når bedre merking er på plass må vi forsterke det kulturelle tilbudet langs leden. Et naturlig utgangspunkt er kulturminnene langs leden. De er oftest markert med en navnestolpe, men uten videre informasjon. Ved å gi dem utfyllende presentasjon på informasjonstavler, vil de løftes fram i bevisstheten til mange flere enn pilegrimene.

Viktige verneområder for flora og fauna, samt geologi og kulturlandskap vil også være relevant og av interesse. Den enkelte kommune som leden går gjennom, bør også presentere seg. Det er ikke ønskelig å overlesse leden med informasjonstavler, men de fleste vil ha glede av en pause én gang i timen, gjerne plassert ved et utsiktspunkt med en enkel benk, og/eller i ly for været.

Pilgrimsvandring er en interessant renessanse for en gammel ordning og tradisjon, med tilførsel av moderne interesser. Pilegrimsvandring appellerer til en enklere livsstil og til sterkere fokus på andre verdier enn de rent materielle. Dette blir stadig viktigere i vår tid, med økende kjøpepress. Pilegrimsleden kan være en god vaksine mot dette.