1000års jubileum for Eidsivatinget

Akershus fylkeskommune ønsker å markere Eidsivatinget som ble grunnlagt av Olav den hellige i 1022. Dette prosjektet er viktig for å forstå utviklingen av lovverket og rettstaten i Norge. Dette er relativt ukjent kulturarv som fortjener å bli løftet frem.

Prosjektet er startet og drevet av frivilligheten, nå organisert i foreningen «Eidsivatinget». Organisasjonen «Eidsivatinget» har siden 2016 jobbet aktivt for å løfte fram historien om Eidsivatinget, og planlegger en rekke aktiviteter i perioden fram mot jubileumsåret i 2022. Intensjonen er å dokumentere og formidle kunnskap om, og betydningen av de regionale middelaldertingene og Olav Haraldssons virksomhet på Eid i årene fra 1017-1022.

De regionale tingene og lovverkene er viktig for å forstå utviklingen av rettstaten i Norge. Lagtingene besto av Gulating, Frostating, Eidsivating og Borgarting. Tingets oppgave var å løse konflikter i samfunnet. Eidsivatinget ble grunnlagt av Olav Haraldsson i 1022 og i 2022 feirer Eidsivatinget 1000 år. Eidsivatingloven ble brukt på Eidsivatinget. Fragmenter av denne loven finnes fortsatt bevart, og deler av loven er inkorporert i Magnus Lagabøters Landslov fra 1274.

Akershus opplever sterk by- og tettstedsvekst i hele fylket, og det er viktig å løfte frem kulturarv med særpreg og identitet som kan bidra til å gi tilhørighet og stolthet til steder i rask utvikling. I dette er det vesentlig å ivareta viktige kulturminner og kulturmiljøer. Gjennom å fokusere på kulturarv og å se Eidsivatinget i sammenheng med Pilegrimsleden, Skibladner og Eidsvoll 1814, kan prosjektet bidra til å legge til rette for kulturbasert reiseliv og småskala næringsutvikling.

Fokuset på demokrati, og det at prosjektet i hovedsak er drevet på frivillig basis, gjør det til mer enn et kulturhistorisk prosjekt. Prosjektet har et lokalt, regionalt og nasjonalt fokus, som peker utover Eidsvoll kommune. Ikke minst har det potensial til å skape identitet inn i den nye regionen Viken, fordi lovområdet i middelalder omfattet store deler av Østlandet.

Arbeidet kan også ses i sammenheng med det nasjonale prosjektet «Nasjonaljubileet 2030», som på bakgrunn av stortingsvedtak er under planlegging i regi av Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Her er det lagt opp til en bred markering i årene frem mot 2030, der tingstedsjubileet i 2022 vil være et naturlig element i dette for Akershus og Viken sin del. 

Det er derfor på sin plass å markere vår identitet, tilhørighet, demokrati og medborgerskap basert på kulturarven og utviklingen av folkestyre og rettsstaten.

 

Skibladner viktig for regionen!

Nylig markerte vi at det er 160 år siden «Mjøsas hvite svane» ble sjøsatt, som datidens raskeste dampskip i landet. Skipet binder også de tre fylkene Oppland, Hedmark og Akershus sammen, og skaper en unik merkevare for Mjøsa i reiselivssammenheng.

2. august 1856 startet ruten mellom Eidsvoll og Lillehammer opp, og skipet ble et viktig transportmiddel mellom Eidsvoll og mjøsbyene Hamar, Gjøvik, Moelv og Lillehammer. Etter at jernbanelinjen åpnet til Lillehammer åpnet i 1894 fikk dampskipene konkurranse om passasjerene som skulle raskest mulig fra A til Å. Likevel har skipet levd videre, i dag først og fremst som et fartøy for turisme og fritidsturer. Det å reise med Skibladner er som å reise tilbake i tid.  Både naturopplevelsen og skipets utseende, som fremstår i dag som for over hundre år siden, bidrar til å skape den spesielle stemningen. Den er vanskelig å beskrive, den må rett og slett bare oppleves.

Akershus fylkeskommune har i en årrekke gitt tilskudd til Skibladner. Sammen med fylkeskommunene i Hedmark og Oppland, Riksantikvaren og sju kommuner, har vi hjulpet Oplandske Damskibsselskab med å holde skipet - som i dag er verdens eldste hjuldamper - i drift. Dette gjør vi fordi skipet er en av Norges aller mest kulturhistorisk verdifulle fartøyer.

Skibladner ble fredet av riksantikvaren for nøyaktig ti år siden og dette er første gang et skip i rutetrafikk fredes. I perioden 1968 til 1991 gjennomgikk skipet omfattende restaurering, og det vakre interiøret fra perioden mellom 1888 og 1937 er nå gjenopprettet. Men ikke bare interiøret er bevart, utrolig nok kjører skipet på samme maskin i dag som på 1880-tallet, med kun noen få oppgraderinger.

I Akershus er vi veldig stolte av de flotte pilegrimsledene våre, og da er det på sin plass å nevne at Skibladner gir spesialpris til pilegrimer som har pilegrimspass. I middelalderen brukte mange pilegrimer Mjøsa som ferdselsvei mot Nidaros, og på bakgrunn av dette har skipet blitt sertifisert som pilegrimsbåt. På ekte pilegrimsvis går turen i behagelig tempo, som gjør at man får tid til ta inntrykkene innover seg og utforske landskapet i de tre fylkene langs Norges største innsjø.

160-åringen lever i beste velgående, det har vi sett senest nå i sommer, hvor Skibladner har vært en del av NRKs sommersatsing, og flere hundre tusen TV-seere har fulgt sendingen «Skibladner minutt for minutt». Dette er en fantastisk markedsføring både av skipet og det vakre naturlandskapet den reiser igjennom, og jeg håper og tror at vi får oppleve mange år til med Skibladner som rutebåt.