Landbruksfylke Akershus

Akershus er et av landets viktigste jordbruksfylker. Akershus fylkeskommune er opptatt av bondens ve og vel, og at rammevilkårene skal ligge godt til rette for et bærekraftig landbruk også i framtiden.

Det blir i disse dager utarbeidet en landbruks- og matmelding etter politisk bestilling fra de folkevalgte i Akershus fylkeskommune. Meldingen er et kunnskapsgrunnlag som vil hjelpe oss å fatte veloverveide beslutninger når vi behandler saker som angår trygg mat og dyrkbar mark.

Vi har ansvar for de kommende generasjoner, og når det kommer til akkurat bonden kan vi i Akershus legge vilkårene godt til rette også for fremtidens bonde: vi har tre videregående skoler med naturbrukslinje - som er et fylkeskommunalt ansvar, og vi har også Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) innenfor egne grenser. Vi har bidratt solid i de siste årene for å jobbe fram et innovasjonsmiljø knyttet til universitetet. I tillegg støtter vi opp om arbeidet med rekruttering og kompetanseheving for den voksne bonden – gjennom kursvirksomhet hos Hvam Agroutvikling.

Hvert år leverer Akershus fylkeskommune innspill til jordbruksoppgjøret, og hvert år inviterer vi landbrukets næringsorganisasjoner til å komme med sine innspill. Vi har tradisjon for å være lydhøre for disse innspillene.

Vi er opptatt av den dyrkbare jorden. Regional plan for areal og transport har sterke føringer om fortetting rundt knutepunkter – altså at man bygger ut i allerede utbygde områder, og i minst mulig grad bygger ned dyrkbar mark. Akershus fylkeskommune har et spesielt ansvar for vannområdene, og vi har god dialog med næringen for å finnen konstruktive løsninger rundt avrenning til vassdrag.

Akershus blir sammenslått med Østfold og Buskerud, og skifter navn til Viken i 2020. Landbruket i det nye storfylket blir ikke mindre viktig, og oppgavene til den nye fylkeskommunen knyttet til landbruk blir kan hende mye større.

Forutsetter helhetlig behandling og oppfølging

I Høringen av rapporten fra ekspertutvalget som har utredet desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene er nå gjennomført. Stortinget bør følge opp anbefalingene i utredningen.

Ekspertutvalget ble nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet sommeren 2017 etter anmodning fra Stortinget i forbindelse med behandlingen av regjeringens forslag til regionreform. De bør anerkjennes for at det har forsøkt å svare opp ambisjonene i regionalmeldingen og Stortingets vedtak i Stortingsmelding 22 (2015-16) Nye folkevalgte regioner – roller, struktur og oppgaver.

Det er verdt å merke seg at Stortingets bestilling til ekspertutvalget ikke var å gjøre tunge faglige utredninger for å avklare detaljer i denne omgang, men å foreslå ytterligere nye oppgaver som egner seg for overføring til regionnivået. Det er først på et senere tidspunkt man skal se detaljert på hva som eksempelvis skal ligge til statlig politikk og hva som skal ligge i regionenes handlefrihet.

I regionreformens kjerne ligger det å oppnå en best mulig samordnet utvikling av steder, regioner og landsdeler – og at samfunnsutviklingen må sees i en sammenheng. Dette er vanskelig å oppnå med en sterkt sektorisert stat eller dersom de ulike fagområdene skal vurderes isolert.

Ekspertutvalget har hatt som oppdrag å foreslå oppgaver som kan styrke fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle, gi en mer brukervennlig forvaltning, bedre offentlig ressursbruk og bedre tjenester for innbyggere og næringsliv. En stykkevis og delt behandling av deres forslag vil bety det stikk motsatte av det staten selv tar til orde for i regionalmeldingen og regionreformen: nemlig oppbygging av et robust regionnivå med helhetlig tilnærming til hva som bygger sterke regioner.

Ved å gi fylkeskommunene oppgaver som betyr mye for folk flest, så styrkes lokaldemokratiet og folks interesse for samfunnsutviklingen i egen region. Regionreformen er også en demokratireform. Stortinget bør derfor vedta et krav om en enhetlig behandling. Dersom dette ikke skjer blir det for de nye fylkeskommunene som å pusle et puslespill der mange av brikkene mangler. Da blir det vanskelig å se hele bildet. Da blir det vanskelig å gjøre de nødvendige helhetsgrepene for å bli den robuste samfunnsutvikleren vi forventes å være 1.1.2020.

 

Forventer flere oppgaver

Det var ingen overraskelse over at det nå er flertall på Stortinget for å slå sammen mange av landets fylker. Jeg er skuffet over at det ikke kom en løsning på forholdet mellom Oslo og Akershus.  Jeg forventer at de nye regionene får ansvar for langt flere og tyngre oppgaver enn dagens fylker. Nå må vi avvente Stortingets behandling av denne saken, og vi vil selvsagt forholde oss til et stortingsvedtak når det kommer før sommeren.

På en pressekonferanse på Stortinget onsdag kom det fram at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er enige om en kommune- og regionreform der mange av landets kommuner og fylkes skal slås sammen til større enheter. De fire partiene har flertall på Stortinget.

Det nye Norges-kartet fra 1. januar 2020 vil bestå av 10 regioner. En av disse nye regionene vil altså bli Viken - der fylkeskommunene Østfold, Akershus og Buskerud sammen skal etablere en storregion med 1,4 millioner innbyggere.

Det er uheldig at Oslo har valgt å sette seg selv på sidelinjen. For Akershus ville det vært naturlig med et Viken hvor Oslo må være med. Det verste som kan skje er at vi deler Akershus i to med østre og vestre Viken med Oslo som buffer i midten. Regionen er den raskest voksende i Europa. Samferdsel og arealplanlegging er oppgaver som naturlig ligger til en ny region. Regionen er et tett sammenknyttet bo- og arbeidsmarked. Det bør være utgangspunktet for en ny region.  Derfor må også Oslo bli en del av Viken.

Jeg forutsetter at det kommer flere nye og viktige oppgaver til regionene. Regjeringen og Stortinget bør nå rydde opp i fordelingen mellom hvilke oppgaver staten skal løse og hva som skal løses på regionalt og lokalt nivå. Hovedutfordringen nå ligger i å få Stortinget og departementene til å overføre makt til regionene. Det vil styrke det regionale folkestyret og være en demokratiserende kraft.

Sentrale oppgaver for det regionale nivå vil være samfunnsutvikling og tjenesteproduksjon som videregående opplæring, regional høyere utdanning og forskning, innovasjon og næringsutvikling, samferdsel, kultur, oppgaver innen helse, miljø og landbruk, samt sektoroverskridende og kommuneoverskridende planlegging. Vi forutsetter også denne reformen er viktig for andre statlige inndelinger fremover. 

Østfold, Akershus og Buskerud var i høst i forhandlinger om å etablere region Viken. Forhandlingsutvalget i fylkene ble enige om en avtale i mellom de tre fylkene, men da fylkestinget i Akershus behandlet denne avtalen sa et flertall nei til dannelsen av Viken. Vi må nå derfor sette oss ned og diskutere hvordan vi politisk skal forholde oss til situasjonen som har oppstått.

Den fremforhandlede samarbeidsavtalen fra høsten 2016 kan danne et grunnlag for arbeidet videre med å etablere en ny region, dersom Stortinget sier ja til Viken. Forhandlingsutvalget i de tre fylkeskommunene Østfold, Buskerud og Akershus har hatt som mål at en ny region Viken skal styrke hele regionens fortrinn og muligheter, gi gode og effektive tjenester og skape en helhetlig, balansert og bærekraftig utvikling.

Vi vil avvente endelig vedtak i Stortinget. Det er naturlig at når arbeidet starter vil vi jobbe tett med de tillitsvalgte og med de ansatte og å sørge for å holde alle løpende orientert om prosessen. De fleste av våre ansatte, blant annet i de videregående skolene, skal fortsette der de er i dag og vil trolig merke lite til prosessen. Vi i vil jobbe for å få mange og spennende oppgaver.

Nettverksarbeid rundt Østersjøen

I forrige uke var jeg i Finland på BSSSCs årskonferanse. BSSSC er en politisk nettverksorganisasjon der alle regioner i landene rundt Østersjøen har mulighet til å delta. Siden Roger Ryberg er påtroppende styreformann i BSSSC  får jeg gleden av å bli styremedlem i dette nettverket av regioner rundt Østersjøen.

Dette blir et spennende arbeid sammen med alle de andre regionene fra 10 ulike land. Det vil si rundt 120 regionale myndigheter i Norge, Danmark, Sverige, Finland, Polen, Estland, Latvia, Litauen, Russland og Tyskland. BSSSC har nær kontakt til Østersjørådet, som er den nasjonale samarbeidsorganisasjonen. BSSSC har som mål å fremme regionene i Østersjøen sine interesser overfor nasjonale myndigheter i de ulike landene og overfor EU-systemet.

Det regionale Østersjøsamarbeidet er viktig for blant annet tyske og polske regioner. Samarbeidet åpner muligheten for at EU finansierer innovasjons- og miljøprosjekter som kan bidra til bedre vekst i næringslivet og bedre oppgaveløsning i offentlig sektor.

Gjennom det regionale Østersjøsamarbeidet får norske regioner ogdå bedre tilgang til sentrale beslutningsprosesser i EU som påvirker norsk politikk og det fylkeskommunale handlingsrommet.

Her finner du mer informasjon om BSSSC.

 

 

Skibladner viktig for regionen!

Nylig markerte vi at det er 160 år siden «Mjøsas hvite svane» ble sjøsatt, som datidens raskeste dampskip i landet. Skipet binder også de tre fylkene Oppland, Hedmark og Akershus sammen, og skaper en unik merkevare for Mjøsa i reiselivssammenheng.

2. august 1856 startet ruten mellom Eidsvoll og Lillehammer opp, og skipet ble et viktig transportmiddel mellom Eidsvoll og mjøsbyene Hamar, Gjøvik, Moelv og Lillehammer. Etter at jernbanelinjen åpnet til Lillehammer åpnet i 1894 fikk dampskipene konkurranse om passasjerene som skulle raskest mulig fra A til Å. Likevel har skipet levd videre, i dag først og fremst som et fartøy for turisme og fritidsturer. Det å reise med Skibladner er som å reise tilbake i tid.  Både naturopplevelsen og skipets utseende, som fremstår i dag som for over hundre år siden, bidrar til å skape den spesielle stemningen. Den er vanskelig å beskrive, den må rett og slett bare oppleves.

Akershus fylkeskommune har i en årrekke gitt tilskudd til Skibladner. Sammen med fylkeskommunene i Hedmark og Oppland, Riksantikvaren og sju kommuner, har vi hjulpet Oplandske Damskibsselskab med å holde skipet - som i dag er verdens eldste hjuldamper - i drift. Dette gjør vi fordi skipet er en av Norges aller mest kulturhistorisk verdifulle fartøyer.

Skibladner ble fredet av riksantikvaren for nøyaktig ti år siden og dette er første gang et skip i rutetrafikk fredes. I perioden 1968 til 1991 gjennomgikk skipet omfattende restaurering, og det vakre interiøret fra perioden mellom 1888 og 1937 er nå gjenopprettet. Men ikke bare interiøret er bevart, utrolig nok kjører skipet på samme maskin i dag som på 1880-tallet, med kun noen få oppgraderinger.

I Akershus er vi veldig stolte av de flotte pilegrimsledene våre, og da er det på sin plass å nevne at Skibladner gir spesialpris til pilegrimer som har pilegrimspass. I middelalderen brukte mange pilegrimer Mjøsa som ferdselsvei mot Nidaros, og på bakgrunn av dette har skipet blitt sertifisert som pilegrimsbåt. På ekte pilegrimsvis går turen i behagelig tempo, som gjør at man får tid til ta inntrykkene innover seg og utforske landskapet i de tre fylkene langs Norges største innsjø.

160-åringen lever i beste velgående, det har vi sett senest nå i sommer, hvor Skibladner har vært en del av NRKs sommersatsing, og flere hundre tusen TV-seere har fulgt sendingen «Skibladner minutt for minutt». Dette er en fantastisk markedsføring både av skipet og det vakre naturlandskapet den reiser igjennom, og jeg håper og tror at vi får oppleve mange år til med Skibladner som rutebåt.  

Aksepterer ikke en stille omkamp

I dag har vi et tydelig utspill i Aftenposten om at vi ikke aksepterer en stille omkamp om regionnivået. Stortinget har tydelig sagt at de ønsker en regionreform og da må det følges opp.

Fylkesmanen har ansvaret for å kjøre prosessen med kommunereformen, men det  som nå legges fram av planer for prosessen videre på fylkesmannens møter med ledelsen i kommuner og fylkeskommuner gjør sentrumspartiene provosert.

Da Jan Tore Sanner onsdag la sist uke fram sine forventninger til kommunereformen i Oslo og Akershus på fylkesmannens konferanse om kommunereformen var det liten tvil om hva han mente: Vi bør ende opp med 4 kommuner i Akershus. Og får vi det så kan alle disse fire kommunen få "Oslo-modellen" -dvs få overført de oppgavene som i dag ligger hos fylkeskommunen. Regionnivået ble ikke nevt med et ord.

Vi stiller oss undrende til til at regjeringen velger å la fylkesmannsembedet, et ikke folkevalgt organ gjennomføre en demokratisk reform. Det virker som at her skal det slås sammen koste hva det koste vil, uten at det er avklart hvilke oppgaver de i ulike nivåene skal løse. Oppgaver og struktur henger sammen.

Det er også svært overraskende at Sanner i møte med ordførerne og ledelsen i fylkeskommunen velger å snakke ned plansamarbeidet i Oslo og Akershus, og nærmest omtaler det som en trussel mot kommunereformen, i frykt for at det skal bli vellykket. Plansamarbeidet er vårt viktigste verktøy for en helhetlig areal- og transportplanlegging i og rundt hovedstaden, uavhengig av kommunegrensene.

Etter forslag fra Venstre har Stortinget slått fast at vi også i framtida skal ha tre forvaltningsnivåer; Kommune, region og stat. - Vi forventer en god prosess på hvilke oppgaver som skal løses av kommunene, regionnivået og staten. Det er opplagt at det ikke bare skal flyttes oppgaver fra dagens fylkeskommune til de nye kommunene, men også fra staten til de nye regionene og kommunene.

Det departementet og fylkesmannen presenterer nå ser mistenkelig ut som en stille omkamp om regionnivået. Det vil vi ikke akseptere. Det kan godt tenktes at man ender opp med 4 kommuner i Akershus. Men når ministeren både tegner kart på forhånd og fordeler oppgavene på forhold så virker dette mer som en ren skrivebordsøvelse enn at han har respekt for prosessen.

Målet denne forvaltningsreformen er mer ansvar og flere oppgaver til kommunene, nærmere der folk bor. Denne reformen gjelder også staten og statens oppgaver,  ikke bare kommunegrenser. Blir det ikke reell overføring av oppgaver også fra staten til både kommuner og regioner vil denne reformen i realiteten bli en sterkere sentralisering.  Da har regjeringen ført Stortinget bak lyset.

Denne bloggen er skrevet sammen med Solveig Schytz fra Venstre som leder i hovedutvalg for plan, næring og miljø i Akershus Fylkeskommune.

Se også oppslag i dagens Aftenposten.

Revidert og Akershus

Regjeringen la i denne uka fram forslag til revidert budsjett for 2010 og kommuneproposisjonen for 2011 som angir kommunesektorens inntekter for kommende år.

Jeg er skuffet over at regjeringen ikke følger opp sin egen forvaltningsreform. Man får økt ansvar, men ikke midler til å løse oppgavene.

I forbindelse med forvaltningsreformen fikk fylkene ansvaret for fagskolene. Det ble varslet at fagskolene skulle finansieres gjennom en fordelingsnøkkel som fanger opp skolenes studentgrunnlag. Regjeringen foreslår nå å videreføre dagens øremerkede tilskudd. Dette taper Akershus og andre folkerike fylker på. Regjeringen svikter dermed sin egen reform når de ikke finansierer en forventet satsing på fagskolene. Nå får vi bare midler til å videreføre dagens fagskoletilbud på Rud videregående skole, i tillegg til tilskudd til det eksisterende private tilbudet. Det betyr at vi dessverre ikke får gjennomført en økt satsing på yrkesfaglig kompetanseheving i Akershus.

Fylkeskommunene får tilskudd fra staten til å finansiere fylkesveier og kollektivtrafikk. I forbindelse med forvaltningsreformen fikk Akershus ansvaret for totalt 1 800 km fylkesvei. Men dagens fordelingsnøkkel fanger ikke opp de økende transportbehovene i vekstfylkene, som Akershus. Det er også skuffende at regjeringen heller ikke nå foreslår å forbedre finansieringsmodellen. Regjeringen må fordele pengene dit transportbehovet og miljøutfordringene er størst.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene med 200 millioner kroner til drift og vedlikehold på jernbane i år, samt 64 millioner kroner mer til planlegging av dobbeltspor Oslo-Ski. Dette er positivt og gir både bedre punktlighet og fortgang i realiseringen av dobbeltsporet.

Regional utviklingsaktør

I forbindelse årsrapporten til Akershus fylkeskommune for 2009 har jeg blitt utfordret til å svare på: ”Hvordan skal fylkeskommunen ivareta rollen som regional utviklingsaktør?” En årsrapport gir en anledning til å både å foreta et tilbakeblikk og noen refleksjoner om fremtiden.

Vekst i befolkningen gir fylkeskommunen en viktig rolle som regional utviklingsaktør. Akershus står overfor store utfordringer når det gjelder å utvikle fremtidens transportløsninger: Om 20 vil Akershus vokse til 700.000. Oslo og Akershus vil til sammen ha 1,5 millioner innbyggere, 400.000 flere enn i dag.

Det vil medføre med sterk vekst i trafikken. Dersom kollektivtrafikken skal ta seg av det vesentligste av trafikkveksten er det avgjørende med fremtidsrettede grep innenfor areal- og utbyggingspolitikken allerede nå.

Det er stor vilje til å satse på kollektivtrafikken. I 2009 vant kollektivtrafikken i Akershus markedsandeler. Kollektivtrafikken holder stand mens biltrafikken synker på - 1,3 %. Den samlede etterspørselen etter transporttjenester er nedadgående. Kollektivandelen i Akershus var i 2009 i gjennomsnitt 17 %, en økning på to prosentpoeng fra året før.

Det viktigste enkelttiltaket i 2009 har vært vedtaket om en ny sterkt forenklet pris-og sonesystem for kollektivtrafikken. Dette innbærer at dagens 88 soner i regionen reduseres til 3. Målet er å øke antall reiser med kollektivtrafikken. Flere kollektivreisende er avgjørende for en miljø- fremtidsrettet utvikling.

Regional Matkultur

Akershus og Østfold omkranser Oslo, og danner tilsammen en region med stor variasjon når det gjelder både natur-, kultur og matopplevelser. Her er et rikt spiskammers for vår lokalproduserte mat på bakgrunn av store skogsområder, åkre, langstrakt kystlinje og fiskerike innsjøer.

Det er korte avstander fra rolige bygder til pulserende byer. I samtlige byer vil du finne spisesteder som serverer kortreist mat og regionale spesialiteter. Tanken er å oppmuntre til økt produksjon og bruk av regional mat som en måte å utvikle småskala forretningsvirksomhet og turisme i alle medlemsregionene.

Vi ønsker å gjøre det enklere for de som ønsker å nyte maten som har sin opprinnelse i vår region. Fylkeskommunen i Akershus har derfor etablert Regional Matkultur; et nettverk for alle aktører innen matsektoren i Østfold, Akershus og Oslo. Medlemmene ønsker å bidra til og vise frem all den gode maten som produseres i vår region. Nærmere 100 restauranter, kafeer, hoteller, gårdsbutikker, små matprodusenter og primærprodusenter er medlemmer i dag.

Les mer om dette her.