Landbruksfylke Akershus

Akershus er et av landets viktigste jordbruksfylker. Akershus fylkeskommune er opptatt av bondens ve og vel, og at rammevilkårene skal ligge godt til rette for et bærekraftig landbruk også i framtiden.

Det blir i disse dager utarbeidet en landbruks- og matmelding etter politisk bestilling fra de folkevalgte i Akershus fylkeskommune. Meldingen er et kunnskapsgrunnlag som vil hjelpe oss å fatte veloverveide beslutninger når vi behandler saker som angår trygg mat og dyrkbar mark.

Vi har ansvar for de kommende generasjoner, og når det kommer til akkurat bonden kan vi i Akershus legge vilkårene godt til rette også for fremtidens bonde: vi har tre videregående skoler med naturbrukslinje - som er et fylkeskommunalt ansvar, og vi har også Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) innenfor egne grenser. Vi har bidratt solid i de siste årene for å jobbe fram et innovasjonsmiljø knyttet til universitetet. I tillegg støtter vi opp om arbeidet med rekruttering og kompetanseheving for den voksne bonden – gjennom kursvirksomhet hos Hvam Agroutvikling.

Hvert år leverer Akershus fylkeskommune innspill til jordbruksoppgjøret, og hvert år inviterer vi landbrukets næringsorganisasjoner til å komme med sine innspill. Vi har tradisjon for å være lydhøre for disse innspillene.

Vi er opptatt av den dyrkbare jorden. Regional plan for areal og transport har sterke føringer om fortetting rundt knutepunkter – altså at man bygger ut i allerede utbygde områder, og i minst mulig grad bygger ned dyrkbar mark. Akershus fylkeskommune har et spesielt ansvar for vannområdene, og vi har god dialog med næringen for å finnen konstruktive løsninger rundt avrenning til vassdrag.

Akershus blir sammenslått med Østfold og Buskerud, og skifter navn til Viken i 2020. Landbruket i det nye storfylket blir ikke mindre viktig, og oppgavene til den nye fylkeskommunen knyttet til landbruk blir kan hende mye større.

Vekst og matjord

Jordbruksarealet går stadig ned, og er nå under 10 millioner dekar. Kun 3 prosent av Norges totalareal er dyrket jord, noe som er vesentlig lavere enn de fleste land det er naturlig å sammenlikne seg med.

Befolkningsveksten er stor og utbyggingstakten øker mer enn noen gang. Omdisponeringstakten ligger høyere enn det som er fastslått i de politiske målsettingene, er lite viktigere enn å verne om det mest verdifulle vi har, nemlig neste generasjoners matsikkerhet. De siste 50 årene er det blitt omdisponert over en million dekar matjord i Norge. Hvert år de siste 20 årene har i snitt 16 000 mål med matjord årlig blitt bygget ned. Dette tilsvarer et område på nær 2 500 fotballbaner.

 Arealpresset oppleves ofte sterkest der de mest verdifulle jordressursene ligger. Det er dessverre slik at matjorden er den beste jorden å bygge på, både for infrastruktur og nybygg, da jorden ofte allerede er plan. Derfor blir stadig næringsinteresser satt opp mot hverandre, og dyrka mark er gjerne taperen. I de tilfeller der jordvernet må vike for nasjonalt viktige samfunnsinteresser, og der man har minimert omdisponering av matjorda, er det viktig å hindre at mengden matjord totalt sett reduseres. Her kan nydyrking være en viktig forutsetning.

I et samfunn i stadig utvikling blir forvalteransvaret en viktig grunnpilar. Forvalteransvaret handler om å sikre fremtidige generasjoner de mulighetene og rettighetene som vi har nå. Det handler om miljø og klima. Det handler om verdiskaping. Det handler om matsikkerhet.

Vi må i større grad legge til rette for at maten vi får på bordet er produsert her hjemme. For å øke matproduksjonen er det avgjørende å bygge opp under den aktive bonden. Det er også bred politisk enighet om at matproduksjonen skal økes. Men hvis vi skal ivareta vårt ansvar for å produsere mat, kan vi ikke fortsette å ødelegge den viktigste forutsetningen for matproduksjonen, nemlig matjorda.

Nedbygging av matjord er en irreversibel prosess. Matjord som har blitt bygget ned kan ikke tas i bruk igjen til matproduksjon. Denne jorden er det fruktbare jord- og eller moldlaget på åkrer og enger som er grunnlaget for verdens matproduksjon. Dannelsen av noen få centimeter med matjord kan ta fra flere hundre til tusenvis av år.

Samtidig øker verdens behov for mat sterkere enn veksten i produksjonen. Rask økonomisk vekst i folkerike land som Kina og India gir økt etterspørsel etter matvarer. På tilbudssiden bidrar klimaendringer til tørke eller flom i viktige jordbruksområder, noe som begrenser produksjonen.

Beregninger viser at Oslo og Akershus vil få 400.000 nye innbyggere i løpet av de kommende 30 årene. 84 prosent av arealet i Akershus er noe annet enn matjord. Det må være mulig å bruke disse arealene til å takle befolkningsveksten og ta vare på matjorda.

Dialogkonferanse med landbruket

I dag er det for første gang i Akershus en dialogkonferanse om landbruket. Tema er Akershus fylkeskommunes innspill til de sentrale jordbruksforhandlingene. Landbruksnæringen er en viktig næring for Akershus.

Fylkeskommunens har fått nye oppgaver gjennom forvaltningsreformen får utvidede og nye oppgaver på landbruksområdet, og at regjeringen signaliserer en ny nasjonal landbruksmelding i 2011.
Fylkeskommunen skal fra og med 2010 avgi uttalelse til jordbruksoppgjøret. Det kan være hensiktsmessig å legge fram en Landbruksmeldinga som grunnlag for egen analyse men også for innspill til og påvirkning av nasjonal landbrukspolitikk, og innspill til årets jordbruksforhandlinger.

Landbruket har store utfordringer knyttet til lønnsomhet.Jeg mener at fylkeskommunen må løfte landbruksnæringa med de virkemidler fylkeskommunen rår over. I tillegg til nye forvaltningsoppgaver fra 2010 og ha et sterkere fokus på utvikling, partnerskap, kompetanse, kunnskaps og omdømmebygging i landbruksnæringen.

I den forbindelse mener jeg at vi bør utvikle en landbruksmelding for Akershus. Meldingen kan gi bilder på ulike scenarioer for landbruket framover i Akershus. Landbruksmeldinga skal gi kunnskap om landbruket, samt være et viktig styringsredskap for å bidra til ønsket samfunnsutvikling, arealbruk og et viktig regionalpolitisk redskap for å fremme nasjonale og regionale mål og interesser.

Meldingen skal være retningsgivende for utviklingstiltak, prosjekter og virkemiddelbruk, og skal danne grunnlag for utforming av regional politiske strategidokumenter og handlingsplaner.

Målet må være
• Attraktiv næring for kompetente mennesker
• Attraktive lokalsamfunn
• Økt verdiskaping av landbrukets samlede ressurser
• Miljø- og klimavennlig næring

Levende landbruk

Et levende landbruk og bygder er den beste Norgesreklamen. Derfor må vi sørge for gode rammevilkår for bøndene, i tillegg til å gjøre det attraktivt for ungdom å ta over familiegården.

Hovedutfordringen for landbruket ligger i rekruttering. Det er mye positivt med å jobbe i landbruket, og vi må bli flinkere til å markedsføre dette. Det må også bli bedre muligheter for ferie og fritid enn det er i dag, gjennom bedre velferdsordninger. En forutsetning for rekruttering er at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig for KrF at bønder får en inntektsvekst på linje med andre grupper i samfunnet.

Et levende landbruk er den beste Norgesreklamen. Landbruk og levende bygder er nøkkelen til vekst i reiselivet. Utlendinger kommer ikke for å se på nedlagte bruk og gjengrodde veier. Nedlegging av bruk truer viktige nasjonale mål om matproduksjon over hele landet. Derfor må vi sørge for gode rammevilkår også for de små og tungdrevne bruka, i tillegg til å gjøre det attraktivt for ungdom å ta over familiegården. Her har regjeringen gått noen skritt i årets oppgjør, men KrF vil bidra til videre satsing.

Bønder fortjener samme inntektsvekst som andre grupper i samfunnet. Regjeringspartiene vil ikke sikre bøndene en inntektsutvikling på linje med andre grupper i samfunnet. I årets jordbruksoppgjør manglet det 210 mill. kroner på å gi bøndene en inntektsutvikling på linje med andre grupper i samfunnet. For å unngå at dette skjer igjen, fremmet KrF forslag om å sikre bøndene samme kronemessige utvikling som andre grupper i samfunnet, samt et lavinntektstillegg. Forslaget fikk ikke støtte fra regjeringspartiene. En rimelig inntektsutvikling ville bidratt til rekruttering til yrket og bevaring av en variert bruksstruktur over hele landet

Vi legge godt til rette for både enkeltbruk og samdrifter, men vi vil stimulere til mer samarbeid mellom gårdsbruk. Vi vil oppheve begrensningene på antall medlemmer i en samdrift og maksavstanden mellom gårder som inngår i samme samdrift.