Bedre kunnskap om vegvedlikehold

Akershus fylkesting ønsker å gjennomføre forsøk på hvordan vi kan salte mindre, men samtidig ta vare på trafikksikkerheten.  I den forbindelse er Erik Grønsleth i Indre 14. januar opptatt av vegvedlikehold og bekymret for forsøket med redusert salting på Romerike. Jeg kan berolige med at både Statens vegvesen og Akershus fylkeskommune er meget opptatt av godt vegvedlikehold og mener det absolutt er viktig med trygge vinterveier i hele Akershus.

Bakgrunn for forsøket med redusert salting er at saltforbruket på norske vinterveier har eksplodert de siste årene. Sist vinter ble det brukt 240.000 tonn salt på landets veier, mens tallet for fem år siden var 165.000 tonn. Bare på Romerike ble det strødd over 18.000 tonn salt sist vinter.

Den viktigste grunnen til at vinterveier saltes er hensynet til trafikksikkerheten, men salt har fått mye pepper de siste årene. Forurensing av vann og vegetasjon, skader på bruer og tunneler, bil- og bremseskader og trafikkfarlig saltsørpe er noe av det saltet får skylden for.  Det er derfor behov for innstramminger. Det er derfor ønskelig at forbruket kan halveres, dvs på tilsvarende nivå som 2003, hvis det settes inn begrensninger og innføres nye tiltak på ulike veistrekninger.

Fylkestinget er derfor glad for at Statens vegvesen setter i gang flere tiltak som vil redusere saltforbruket hvor gjennomføres forsøk med overgang til lavere vinterdriftsstandard uten salting på veier med ÅDT under 3000. Samtidig skal det også iverksettes nye saltinstruksen med tydelige krav til når og hvordan det skal saltes, men samtidig ta vare på trafikksikkerheten på best mulig måte.

Målet er å redusere veisaltingen til et minimum, og øke innsatsen for andre tiltak som kan bedre framkommelighet og gi økt trafikksikkerhet.  Målet er å få til bedre kunnskap og løsninger som er til beste for miljøet.

Les mer om saken her: http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6434278.ece

Mindre salt på veiene i Akershus

Fylkestinget har i dag behandlet tiltak for å begrense saltbruk på fylkesveiene. Denne strategien vil redusere saltbruken med 20 til 30 %. Strategien er et nødvendig første skritt i arbeidet for å redusere saltbruken på veiene våre.

Bakgrunn for saken er at saltforbruket på norske vinterveier har eksplodert de siste årene. Sist vinter ble det brukt 240.000 tonn salt på landets veier, mens tallet for fem år siden var 165.000 tonn. Bare på Romerike ble det strødd over 18.000 tonn salt sist vinter.

Den viktigste grunnen til at vinterveier saltes, er hensynet til trafikksikkerheten. Men saltet har fått mye pepper de siste årene. Forurensing av vann og vegetasjon, skader på bruer og tunneler, bil- og bremseskader og trafikkfarlig saltsørpe er noe av det saltet får skylden for.  Det er derfor behov for innstramminger. I dag kan det virke som om det saltes også når det ikke er nødvendig å salte. Saltforbruket kan halveres hvis det settes inn begrensninger og innføres nye tiltak på ulike veistrekninger.

Fylkestinget er derfor glad for at Statens vegvesen setter i gang flere tiltak som vil redusere saltforbuket.  Det vil bli bedre mekanisk fjerning av snøen. Det gjennomføres også en overgang til lavere vinterdriftsstandard uten salting på veier med ÅDT under 3000. Samt iverksettes den nye saltinstruksen med tydelige krav til når og hvordan det skal saltes.

Fylkestinget ber også fylkesrådmannen komme tilbake med en ny sak som redegjør nærmere for hvordan SaltSMART sine anbefalinger om krav til driftskontrakter som belønner god vinterdrift med lavt saltforbruk kan implementeres i Akershus og hvilke økonomiske konsekvenser dette vil ha. Samme saken bør ha en oversikt over når driftskontraktene skal fornyes. Det bes om at saken også belyser hvordan nye kontrakter sikrer at naturmangfoldsloven overholdes.

For øvrig vil man at man vurderer om det på enkelte gang- og sykkelveger ikke skal strøs på deler av vegen slik at det blir mulig å benytte spark.

Minst mulig bruk av veisalt

Fylkestinget i Akershus vil at bruk av veisalt skal reduseres til et minimum på veiene i fylket.

Vegsalting kan gi miljøskader, rustangrep og ha flere uheldige skadevirkninger. Vegsalting i Akershus har økt dramatisk de senere år. Dette er en uheldig utvikling som ikke kan fortsette. Det er derfor nødvendig at det iverksettes tiltak som sikrer at det ikke benyttes mer satt enn nødvendig for å oppnå ønsker effekt på vegbanen.

I den forbindelse behandlet fylkestinget den 26. mars et innbyggerinitiativ hvor det ble det fremmet en sak om bruk av veisalt.

Fylkestinget ser at forbruket av veisalt har økt betydelig i Akershus de siste årene og at denne utviklingen er uheldig. Fylkeskommunen skal derfor ha som mål å redusere veisaltingen til et minimum, og øke innsatsen for andre tiltak som kan bedre framkommelighet og gi økt trafikksikkerhet. Når fjerning av is og snø i veibanen er nødvendig bør det mest miljøvennlige middelet benyttes sier fylkestinget.

Fylkestinget ber Statens vegvesen dokumentere utviklingen i saltbruk, og at det i nye kontrakter settes krav til å holde saltbruken minimal. Fylkestinget ber videre om en sak som belyser i hvilken grad fylkeskommunen kan unngå salting. Saken skal redegjøre for merutgifter ved valg av andre løsninger enn salting.

Målet er å få til bedre løsninger som er til beste for miljøet.

Salt fortjener pepper!

Veisalting er et tveegget sverd. Fordelene er innlysende. Bilistene kommer seg trygt dit de skal uten å skli av veien. Samtidig medfører saltingen store miljøskader. Salt fortjener pepper.

Salting av veger gir miljøskader, dårligere vannkvalitet, bidrar til økt rustangrep, økt korrosjon på jern- betongkonstruksjoner, mer sprekker og telehiv i veier, og flere andre uheldige følgeskader. Det er derfor viktig å redusere veisaltingen på våre veier, og ikke salte annet når det anses nødvendig for sikkerhet og fremkommelighet.

Salt virker ved å senke vannets frysepunkt under 0 °C, og bidrar derved til å holde vegene bare. Vanlig havsalt (natriumklorid) har vist seg å være effektivt ned mot -8 °C, og ved kaldere temperaturer brukes dyrere salter som magnesiumklorid og kalsiumklorid. Ved ekstrem kulde har salt liten eller ingen effekt.

Saltforbruket på norske vinterveier har eksplodert de siste årene CG Rieber Salt har opplyst at forbruket på norske veier er over tredoblet på seks år fra 100.000 tonn 2004/2005 til 330.000 tonn i 2010/2011. Jeg mener derfor det er behov for innstramninger.

Saltforbruket kan halveres hvis det settes inn begrensninger og innføres nye tiltak på ulike veistrekninger. Jeg mener at Akershus fylkeskommune skal diskutere standarder for veidrift og saltmengder når ny standard for drift og vedlikehold av fylkesveinettet skal behandles og vedtas.

Reduser forbruket av salt

Jeg mener at saltforbruket ved norske veger kan reduseres. Saltforbruket på norske vinterveier har eksplodert de siste årene. Sist vinter ble det brukt 240.000 tonn salt på landets veier, mens tallet for fem år siden var 165.000 tonn. Bare på Romerike ble det strødd over 18.000 tonn salt sist vinter.

Jeg mener det er behov for innstramminger.I dag kan det virke som om det saltes også når det ikke er nødvendig å salte. Saltforbruket kan halveres hvis det settes inn begrensninger og innføres nye tiltak på ulike veistrekninger.

Den viktigste grunnen til at vinterveier saltes, er hensynet til trafikksikkerheten. Men saltet har fått mye pepper de siste årene. Forurensing av vann og vegetasjon, skader på bruer og tunneler, bil- og bremseskader og trafikkfarlig saltsørpe er noe av det saltet får skylden for.

Veisalting er et tveegget sverd. Fordelene er innlysende. Bilistene kommer seg trygt dit de skal uten å skli av veien. Samtidig medfører saltingen store miljøskader. Noen mener også saltet skaper hull og sprekker i veiene. Det er viktig å finne alternativer som sikrer trafikantene. Det vil jo være forferdelig om det skjer ulykker fordi det mangler salt.

Jeg mener at Akershus fylkeskommune skal diskutere standarder for veidrift og saltmengder når ny standard for drift og vedlikehold av fylkesveinettet skal behandles og vedtas.

Se også intervju om saken på NRK Østlandssendingen. http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/295652/

Riktig bruk av salt

Saltforbruket på norske vinterveier har eksplodert de siste årene. Sist vinter ble det brukt 240.000 tonn salt på landets veier, mens tallet for fem år siden var 165.000 tonn. Bare på Romerike ble det strødd over 18.000 tonn salt sist vinter.

Den viktigste grunnen til at vinterveier saltes, er hensynet til trafikksikkerheten. Men saltet har fått mye pepper de siste årene. Forurensing av vann og vegetasjon, skader på bruer og tunneler, bil- og bremseskader og trafikkfarlig saltsørpe er noe av det saltet får skylden for.

Jeg mener det er behov for innstramminger.I dag kan det virke som om det saltes også når det ikke er nødvendig å salte. Saltforbruket kan halveres hvis det settes inn begrensninger og innføres nye tiltak på ulike veistrekninger.

Statens vegvesen har gjennom prosjektet SaltSmart sett på flere alternativer til salting. Akershus fylkeskommune er en av landets største veieiere. Det er derfor et naturlig sted å sette metodene ut i praksis.

SaltSmart-prosjektet har blant annet testet ut ulike kosteutstyr som skal gjøre snøryddingen bedre og dermed redusere behovet for salt. Det er også gjort forsøk på alternative kjemikalier til salt.

Veisalting er et tveegget sverd. Fordelene er innlysende. Bilistene kommer seg trygt dit de skal uten å skli av veien. Samtidig medfører saltingen store miljøskader. Noen mener også saltet skaper hull og sprekker i veiene. Det er viktig å finne alternativer som sikrer trafikantene. Det vil jo være forferdelig om det skjer ulykker fordi det mangler salt.

Tilbakemeldingene fra velgerne er klare: mange er kritiske til veisaltingen. Vi trenger derfor en prinsipiell diskusjon rundt dette.På spørsmål fra meg på siste fylkestingsmøte, svarte fylkesordfører Nils Aage Jegstad (H) at det vil bli mulig å diskutere standarder for veidrift og saltmengder når ny standard for drift og vedlikehold av fylkesveinettet skal behandles og vedtas.

Les mer her.

Riktig bruk av salt på vinterveger

I dag har jeg sendt over et spørsmål til fylkesordfører om noe som angår neste vinter. Tidlig ute må man være når man skal ha noe gjort.

Jeg er svært tvilende til om dagens bruk av salt på vinterveger er riktig.
Fram til 1960-tallet ble ikke norske veier saltet. I Nord-Norge klarer de seg fortsatt i all hovedsak uten veisalt. Men i Sør-Norge har forbruket eksplodert. Det ble brukt ca 300.000 forige sesong (nasjonale tall).

I dag kan det virke som om det saltes det også når det ikke er nødvendig å salte. Det er behov for innstramminger. Saltforbruket kan halveres hvis det settes begrensninger og innføres nye tiltak på ulike veistrekninger.

Veisalting kan være et tveegget sverd. Fordelene ved salting er innlysende. Bilistene klarer å komme seg trygt dit de skal uten å skli av veien. Samtidig medfører saltingen at vegetasjonen langs veiene dør. Det er også grunnvann og annet drikkevann som kan bli forurenset når veiene saltes. Salt kan også ødelegge bilene som for eks. bremsene. Andre har påpekt at omfattende og feil bruk av veisalt kan ødelegge veiene, på den måten at de sprekker opp og det blir dype hull i dem

Statens vegvesen jobber også med denne problematikken gjennom SaltSMART-prosjekt. Hvor det er flere problemstillinger jeg som også folkevalgte bør diskutere. Det kan derfor være naturlig at Akershus fylkeskommune som fylkets største vegeier tar opp dette problemet og ber derfor fylkesordfører om en sak om dette.