Asfalt, ikke kosmetikk

«Kosmetikk på veiene» skriver Romerikes Blad i lederen 28. april, og sikter til pengene som skal brukes til asfaltering av fylkesveiene på Romerike. Asfaltering er ikke kosmetikk. 

Asfalt på vei gir bedre framkommelighet, bedre kjørekomfort, mindre støv og økt trafikksikkerhet. Både brukerne, beboerne ved veien og yrkestrafikantene er fornøyd med asfalterte veier. Asfaltering av veier har nesten utelukkende positive effekter, og det gjør at veikapitalen tas vare på og at trafikksikkerheten forbedres. Derfor bruker vi betydelige ressurser på asfaltering.

I Akershus satser vi på samferdsel, både på vei og kollektiv. Dette er nødvendig fordi vi har mye trafikk på veier og fordi vi blir enda flere innbyggere. Vi skal ta vare på veikapitalen og bruker derfor mer penger på vedlikehold for å ta igjen etterslepet i Akershus. Ifølge Statens vegvesen er Akershus best i landet når det gjelder vedlikehold av fylkesveier.

Det er riktig som Romerikes Blad påpeker at vedlikeholdsetterslepet er stort. Selv om veivedlikeholdet i Akershus er bedre etter at fylkeskommunen har overtatt etter staten, må man ha mer midler fordi det fra statens side tidligere har vært for dårlig vedlikehold av veier, broer og tunneler. 

Vi har som mål å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene, og jobber langsiktig for å få det til. Samtidig skal vi bygge gang- og sykkelveier, utvikle et godt kollektivtilbud og bygge gode videregående skoler.

Fylkesordfører Anette Solli (H) og fylkesvaraordfører Lars Birger Salvesen (Krf), Akershus fylkeskommune

 

Elevene som forsvinner

For å redusere frafallet i videregående opplæring kreves helhetlig og systematisk arbeid. Fullført videregående opplæring er avgjørende for å få til en vellykket inngang og senere karriere i arbeidslivet. Bestått videregående opplæring har også stor betydning for en aktiv deltakelse i samfunnslivet.

KrF ønsker at den videregående opplæringen skal være preget av kvalitet og tilpassing og at undervisningen må gis av kvalifiserte lærere som kan støtte og motivere elevene. I Norge er det relativt mange unge som begynner på videregående opplæring som ikke fullfører. I gjennomsnitt fullfører 70 prosent av elevene i videregående opplæring på normert tid i OECD-landene, tilsvarende tall for Norge er 57 prosent. Etter to år øker gjennomføringsgraden til 85 prosent i gjennomsnitt for OECD og til 72 prosent i Norge. De norske tallene blir relativt sett enda bedre når også voksne som fullfører videregående opplæring trekkes inn i sammenlikningen.

Vi vet mye om hvem som ikke fullfører: Frafallet er klart størst innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Nesten tre av ti elever som starter på videregående kurs innenfor yrkesfag slutter underveis i utdanningsløpet. Det er også store forskjeller i frafall mellom ulike program i yrkesfagene. Jenter fullfører i større grad enn gutter, og majoritetsungdom klarer seg bedre enn minoritetsungdom.

Personer som ikke har fullført videregående har gjennomsnittlig lavere inntekt, høyere arbeidsledighet og benytter seg oftere av offentlige stønader og trygd enn de som har fullført. Senter for økonomisk forskning har beregnet at samfunnet vil spare mellom 5,4 og 8,8 milliarder kroner årlig hvis andelen som fullfører økes fra 70 til 80 prosent.

Det finnes ingen revolusjonerende enkelttiltak for å forhindre frafall. Langt viktigere er fokusering og bevisstgjøring, og ikke minst helhet og systematikk. Drop-out-problematikken må først og fremst forebygges på grunnskolenivå, blant annet ved å sikre basisferdigheter i de viktigste fagene.

Relevans og motivasjon er nøkkelfaktorer for å oppnå gode resultater og for å unngå at elever dropper ut av skolen. Vi har derfor forslag om mer praktisk, relevant og yrkesrettet tilnærming i teoretiske fag som matematikk, norsk og engelsk. Det utredes hvordan eksamen i de teoretiske fagene kan tilpasses den yrkesrettede opplæringen.

Det er viktig at det legges vekt på å ta vare på hele mennesket, også det psykososiale, som er viktig for trivsel på skolen. Vi har derfor styrket skolehelsetjenesten på videregående med 10 millioner årlig. Dette kan også gjøres ved å ansette flere miljøarbeidere som kan hjelpe elever som ikke finner seg til rette i den videregående skolen. I den forbindelse har man i årets budsjettarbeid fremmet forslag om økt tilskuddet til miljøarbeidere med ytterligere 3 millioner kroner årlig. Det vurderes også om en del av disse midlene kan brukes til et mindre forsøk med skolepsykolog. 

For dem som ønsker å lese mer om dette vil jeg anbefale RB som har tatt opp dette: http://www.rb.no/meninger/ledere/article7020136.ece

Rekordbevilgninger til gang- og sykkelveier

En historisk sterk satsing på gang- og sykkelveier er noe av det flertallet i Akershus fylkeskommunen vil bruke penger på neste år.

Bevilgningene øker nå med 250 millioner kroner til utbygging av gang- og sykkelveier ved skoler i den kommende fireårs-perioden. Dette kommer i tillegg til bevilgningene i fylkesrådmannens forslag til økonomiplan for 2013-16. Midlene skal brukes til å bygge ut gang- og sykkelveier for å trygge skoleveier.

Til sammen blir det en historisk satsing på gang- og sykkelveier i Akershus. 604 millioner kroner over fire år. Fylkespolitikerne har dermed nesten doblet fylkesrådmannens forslag. Mer enn halvparten (315 millioner kroner) skal brukes på Romerike de neste fire årene. Det er en helt annen satsing enn de 65 millionene som fylkesrådmannen foreslo.

Behovet for gang- og sykkelveier er størst på Romerike. Da må vi også satse her. Satsingen er langt fra nok i forhold til det store behovet. Men det er en fantastisk start.Jeg vil også gi ros til Romerikes Blad som gjennom en serie artikler har omtalt behovet for flere gang- og sykkelveier.

Rune Gjøs i Syklistenes Landsforening (SLF) sier følgende i RB den 27. november: ”Dette viser at Akershus-politikerne nå tar en krafttak. Det er kjempebra og det er flott at Akershus-politikerne viser vei”.
Videre foreslår flertallet å styrke bevilgningene til fylkesveiene med 50 millioner kroner, for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene.

Målet med denne satsingen er å få flere til å gå eller sykle til skolen og at det er viktig for folkehelsa, og for miljøet. Denne satsingen handler om å gjøre skoleveien trygg for skolebarna slik at færre trenger å bli kjørt til skolen. Denne satsingen skal økes ytterligere i årene som kommer.

Turisme i Akershus

Det har vært en spennende debatt om turisme i Akershus i sommer. Vi får mindre penger enn andre fylker. Det er en utfordring.

Vil likevel løfte fram RBs journalist Kaja Schau Knatten som sier følgende:
“En kan i alle fall ikke anklage Romerike for å være et kjedelig sted. På neste side får du en oversikt over museene Romerike har å by på. Ta turen selv, vær turist i eget rike, og la jungeltelegrafen gå.For meg blir kjærligheten til Romerike faktisk aldri større enn når jeg kjører rundt på jobb, og ser blå himmel med sommerskyer over solfylte, vakre åkre. Da slår hjertet et ekstra slag for flatbygdene."

Les mer i RB.