Velkommen til Innovasjonscamp!

I dag hadde jeg glede av å ønske velkommen til Akershus fylkesfinale "Energi for fremtiden».  Det var ca. 100 elever fordelt på 20 lag, som alle er vinnere fra sine respektive videregående skoler: Dønski, Frogn, Lillestrøm, Mailand, Nes, Sandvika, Ski, Valler, Vestby og Ås som skal konkurrere om å finne gode energiløsninger for fremtiden.  I fylkesfinalen kåres hvilke to lag som skal representere Akershus i den nasjonale finalen i Trondheim 8. til 10. februar.

I samarbeid med Ungt Entreprenørskap har Akershus fylkeskommune vært vertskap for denne konkurransen, som nå har fått nytt navn og heter Innovasjonscamp, i en årrekke. Dette gjør vi fordi vi, som skoleeier av de videregående skolene i Akershus, har troen på konkurranse som læremetode.

Innovasjonscamp stimulerer til økt kreativitet, dere blir flinkere til å samarbeide og fordele arbeidsoppgaver mellom dere. De lærer å innhente informasjon og fremføre et budskap på en måte som overbeviser mottakeren. Ikke minst lærer dere å prøve og feile, det er viktig læring i dét også.

Alle elevene som deltar i fylkesfinalen har allerede vist at de har disse egenskapene, ved å konkurrere med medelever på skolene de kommer fra, og kvalifisere seg videre til fylkeskonkurransen. Dagens tema for oppgaven var «energi for fremtiden».

Det å finne nye og mer miljøvennlige måter å produsere og bruke energi på er utrolig viktig for at vi skal kunne takle de klimautfordringer vi nå står overfor, nasjonalt og internasjonalt. Enova, som står bak dagens oppdrag, har jobbet med omlegging til miljøvennlige energiløsninger i Norge siden 2001. I dag møter dere også jurymedlemmer som jobber innenfor feltet fornybar energi i Akershus.

Hvem vet om ikke noen av dagens elever også kommer til å jobbe med dette i fremtiden? En ting er i alle fall sikkert: Dette er et fremtidsrettet og samfunnsnyttig tema, og de som velger å utdanne seg innen denne retningen vil få spennende karrieremuligheter.

 

Vannforvaltningen i Norge bør styrkes.

Denne uken var jeg på høring i Stortingets Energi- og miljøkomité.  Arbeidet med godt vann og rent vann er grunnleggende for fylkenes- og kommunenes attraksjon for bosetning og utvikling av friluftsliv. Det er etterslep i de statlige bevilgningene til vannovervåking, uklarhet i ansvarsforhold for tiltaksovervåking innen landbruk, manglende oppfølging av system for kost-/nyttevurderinger fra Miljødirektoratet, samt oppfølging av sektormyndigheter. Det er derfor viktig at vannforvaltningen styrkes og at det legges inn tilstrekkelige ressurser i statsbudsjettet for 2014.

Jeg har gleden av å arbeide med vannregionen Glomma som er en stor vannregion som omfatter 101 kommuner og ni fylker. Vannregionen har mange utfordringer i forhold til å oppnå god vannkvalitet i vassdrag og kystnære områder. Innsatsen i vannområdene må trappes betydelig opp dersom vannområdene og vannregionen skal kunne nå sine mål innen utgangen av 2015.

Gjennom dette arbeid har vi erfart at det er stort etterslep i de statlige bevilgningene til vannovervåking. I regjeringen Stoltenbergs forslag til Statsbudsjett for 2014 var det ikke foreslått tilfredsstillende ressurser til arbeidet. Forslag til budsjett ligger på tilsvarende nivå som for 2013. Dette gir et akkumulert etterslep på 300 millioner kroner i forhold til Stortingets vedtak i februar 2009 om å styrke ressurstilgangen til vannforvaltning i forbindelse med innlemmelsen av EUS vanndirektiv i EØS- avtalen.

Mange kommuner har veldig gamle ledningsnett. Standarden på avløpsledningen er for dårlig. Ledninger tilbake til 50 tallet. Dette bør det gjøres noe med i et raskere tempo enn det som er planlagt. Mange kommuner har ikke mulighet til å følge dette opp da det er kostnadskrevende. Det vil heller ikke bli høyt prioritet i tiltaksprogrammet da det er dyrt. Det er altså slik at gamle rør ikke er dimensjonert eller i stand til å håndtere dagens vannmengder. Dette fører til at urenset kloakk i perioder renner rett ut elvene og dette problemet blir ikke bedre med befolkningsveksten.

Det gjøres en god jobb innenfor landbruket og at de tiltak som settes inn blir bedre og mer miljørettet, men i dag har vi uklarhet i ansvarsforhold for tiltaksovervåking innen landbruk. Vannregionen har mange vassdrag som er påvirket av landbruksaktivitet og avrenning fra arealer. Avrenning fra landbruk utgjør den største påvirkningen i vannregionen. Den tiltaksorienterte overvåkingen finansieres i dag av kommuner og statlige midler fra Miljøverndepartementet. Her burde sektormyndigheten bidra.  

Vi har også manglende oppfølging av system for kost-/nyttevurderinger fra Miljødirektoratet. I Kgl. Resolusjon av 11. 06. 2010 legger til grunn at tiltak som er samfunnsøkonomiske lønnsomme, skal gjennomføres. Det er fortsatt fravær av nasjonale føringer og verktøy for beregning av økonomiske og administrative kostnader, herunder også ikke kvantifiserbare nyttevirkninger for samfunnet. Dette er verktøy som skulle vært plass i arbeidet med utarbeidelse av tiltaksanalyser som nå gjennomføres.

Helt til slutt er det også manglende oppfølging fra sektormyndighetene. Oppfølgingen av forvaltningsplanen og vannforskriften krever betydelige ressurser, og dette må gjenspeiles i sektormyndighetenes prioriteringer og budsjetter. Vannområdenes rapportering viser at den statlige innsatsen må trappes vesentlig opp. Det haster å få dette på plass dersom vannområdene og vannregionen skal kunne nå sine mål innen utgangen av 2015.

Skal man lykkes med det brede folkelige engasjement som vi har i dagens arbeid med vannforvaltningen kreves det statlig innsats ellers vil dagens engasjement føles lite givende og Norge vil ikke klare sine forpliktelser i forhold til EUs krav om rent vann.

 

Bedre lys og bedre miljø

Å skifte ut dagens lysbærer på vegene våre er både miljøvennlig og ikke minst bedre økonomi. På oppdrag fra Akershus fylkeskommune har Statens vegvesen initiert et arbeid for å se på overtakelse av veilysanlegg langs fylkesveger. I den forbindelse har hovedutvalg for samferdsel bedt om en plan for å skifte over til LED-teknologi.

Både fylke og kommuner er i den situasjon at man må skifte ut et større antall eldre og effektkrevende armaturer som har kvikksølv damplamper i 2014. Samtidig er også et politisk ønske om bedre drifts og energiløsninger i veilysnettet, både på lyskilde, armatur og styring av lysnivå. Dette gjør at å skifte over til LED-lys kan være klokt.

Teknologien på LED armaturer har utviklet seg raskt i riktig retning den siste tiden og levetiden på LED er beregnet til ca. 50 000h i for hold til 12 000h på konvensjonelle lyskilder (Na/Hg). Beregning av innsparing er selvsagt usikker, men ved utskifting fra kvikksølvlamper til LED vil en kunne spare opptil 80-90 % av det årlige elektrisitetsforbruket. Ved overgang fra natriumlamper til LED vil en kunne redusere forbruket opptil 60 %.

Skifter en fra 100 W "gamle" lamper til 50 W LED, med oppretthold Lumen-styrke på veilegemet, og forutsatt 3500 timer årlig brenntid før og etter utskifting vil man på et slikt tiltak sparer 175 kWh/år. Med en utslippskoeffisient for elektrisitet mellom 200 og 400 g CO2/kWh tilsvarer denne energibesparelsen en utslippsreduksjon på 35 -70 kg CO2/år - per lyspunkt. I tilegg kommer andre vedlikeholdskostnader for konvensjonell belysningsteknologi kan antas å være mellom kr 100 og 350 kr/år for hvert lyspunkt. Store deler av dette beløpet vi antagelig kunne spares ved overgang til LED, pga økt levetid/mindre utskiftinger og mindre sensitivitet for vibrasjoner.

Akershus fylkeskomme vil også starte opp et prosjekt som kommunene kan søke på støtte for å dekke deler av merkostnad for kommuner. Dett blir etablert i samråd med Statens vegvesen.