Veien videre for regionreformen

Stortinget har vedtatt å gjennomføre en kommune- og regionreform. Akershus fylkeskommune har vedtatt å fortsette å jobbe for en regionreform, med sikte på sammenslåing med ett eller flere av våre nabofylker. Forhandlinger starter i høst.

Regionreform vil prege høstens arbeid. Forhandlingsutvalg nå er på plass og består av fylkesordfører Anette Solli, fylkesvaraordfører Lars Salvesen og hovedutvalgsleder Arne-Rune Gjelsvik. Akershus har hittil vært i samtaler med Østfold og Buskerud, og fylkesutvalgene i de tre fylkene møttes i juni for å diskutere hvordan en ny, slagkraftig region rundt Oslofjorden best kan realiseres. Nytt i det siste er at Vestfold også har meldt sin interesse for å delta i forhandlingene.

Med en mulig sammenslåing av fire fylker kan Akershus bli del av en stor og befolkningsrik region. Det byr på muligheter for å ta en mer offensiv samfunnsutviklerrolle. Den regionale strukturen er veldig viktig, vi må ned til 10 regioner i Norge slik regjeringen legger opp til i Stortingsmeldingen. Det er helt nødvendig med en helhetlig region på Østlandet som skaper gode vilkår for næringsutvikling, arbeidsplasser og transportløsninger. Det er svært viktig for en effektive og helhetlig kollektivtrafikk.  Ruter er et godt eksempel hvor Østfold ønsker et sømløst kollektivsystem med Akershus og Oslo.

Det er nødvendig å overføre en rekke oppgaver fra statlig til regionalt nivå hvis regionene skal kunne ivareta en ledende rolle som samfunnsutvikler, blant annet innenfor samferdsel, kultur, miljø/klima og landbruk. Målet må være at makt og myndighet overføres til de nye regionene slik at regionalt folkevalgt nivå får reell mulighet til å kunne styre samfunnsutviklingen i ønsket retning. Fylkestinget i Akershus har allerede fastslått at de ønsker konkrete klima- og miljømål for en eventuell ny storregion.

Akershus omkranser Oslo og inngår i en felles bo- og arbeidsmarkedsregion med Oslo. Dette skaper en gjensidig avhengighet og utfordringer. Akershus er opptatt av at også en ny og større region i samarbeid med Oslo vil måtte skape hensiktsmessige løsninger for befolkningen uavhengig av organiseringen i regioner. Vi har allerede samarbeidsarenaer med Oslo på flere områder og disse vil vi videreutvikle.

Ulempen med en stor region er at det er kan være fare for økt byråkrati og organisering med flere lokasjoner, og behov for mer omfattende forandringsprosesser før beslutninger fattes. Samtidig gir det muligheter for stordriftsfordeler på flere områder.

Det skal legges fram en sak til fylkestinget om status i forhandlingene i oktober med sikte på å gjøre et endelig valg av alternativ basert på forhandlingene så langt. Dersom man kommer til enighet med ett eller flere av våre nabofylker vedtas en sammenslåing i desember. Regjeringen tar sikte på å legge frem forslag til ny kommunestruktur og regionstruktur for Stortinget våren 2017. Sammenslåinger som blir vedtatt av Stortinget vil som hovedregel tre i kraft 2020.

KrF i Akershus ønsker å være en positiv bidragsyter i dette arbeidet.

Større og sterkere

En regionreform for større og sterkere regioner vil ha en stor betydning for samfunnsutviklingen. Fylkeskommunen fyller avgjørende samfunnsfunksjoner i dag. Den er en pådriver og tilrettelegger for løsninger på regionalt nivå, med samferdsel, videregående utdanning, miljøvern og regional utvikling som de viktigste tjenesteområdene.

 

Nye og komplekse utfordringer har oppstått på samfunnsområder som bærekraftig utvikling, klimagassutslipp og folkehelse. De økte asylankomstene og tilhørende integrering er en annen formidabel utfordring. Større og mer slagkraftige regioner er en del av løsningen på flere av disse komplekse problemstillingene vi i dag står ovenfor.

Det bygges ny infrastruktur og bedre kollektivtilbud som skal binde sammen bygder, byområder og regioner. Det bør vurderes å la regionene få en større del av ansvaret for areal- og transportplaner med tanke på kunnskapen disse sitter med om lokale og regionale forhold. Det felles administrasjonsselskapet for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, Ruter, er et godt eksempel på at samarbeid i større regioner gir gode resultater.

De folkevalgte på regionalt nivå står direkte til ansvar overfor innbyggerne. Rollen som regional samfunnsutvikler sikrer en åpen og involverende saksbehandling. Mer ansvar og myndighet må overføres til et regionalt folkevalgt nivå. Større, sterkere og mer funksjonelle regioner kan gi bedre grunnlag for gode strategiske valg og økte samordningsgevinster.

Statlige direktorater, tilsyn og etater har økt betraktelig i antall de siste 10 - 15 årene. Slik har oppgaver og ansvar blitt flyttet fra departementene til spissede fagmiljøer. Resultatet kan bli sterkere statlig styring og en økt fragmentering av statlig forvaltning, som i mindre grad er underlagt politisk kontroll. Det er en fare for at denne utviklingen kan føre til et demokratiunderskudd. For at det regionale folkevalgte nivået skal bli en suksess, er det avgjørende at flere samfunnsoppgaver legges til dette nivået. Slik kan Regjeringens regionreform bli en demokratireform.

Det er viktig med en klar rollefordeling mellom stat og regioner. Fylkeskommunene utfører i dag oppgaver som det kan være vanskelig å se for seg at kommuner eller staten skal ta seg av.. Organisering av statlig sektor må tilpasses den geografiske inndelingen i regioner, og flere virkemidler overført fra statlig til regionalt nivå må ses i sammenheng. Vi mener det må vurderes om regionale planer kan danne grunnlag for forhandlinger mellom framtidige regioner og regjeringen om helhetlige og forpliktende utviklingsprogrammer. En overføring av utviklingsoppgaver fra fylkesmannen til regionene vil kunne sikre mer demokrati og effektivitet. Det vil også tydeliggjøre folkevalgte regioner i rollen som samfunnsutvikler.

Det bør også vurderes om de nye regionene skal overta økonomiske stimuleringsmidler og sentrale veiledningsoppgaver. Regionen bør også overta oppgaver knyttet til landbruk, miljø, klimapolitikk, vannforvaltning og videre utvikling av friluftslivspolitikken. I tillegg mener vi at det nye regionale folkevalgte nivået kan få ansvaret for samordning av statlige og regionale innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven.

En organisering i større og mer handlekraftige regioner ikke vil begrense kommunenes spillerom, men tvert imot spille kommunene gode, skape viktige samarbeidsarenaer og bidra til at alle kommunene blir sterkere sammen. Organisering i større regioner gjør at det folkevalgte regionale nivået kan spille en enda viktigere rolle i fremtiden.

 

 

Folkehelse i Akershus

Folkehelse framholdes i mange sammenhenger som politikernes viktigste oppgave. Bakgrunnen for dette ligger i den enkle sannhet at alt vi foretar oss har konsekvenser for folkehelsen. Det handler kort sagt om det gode liv og hvordan vi legger til rette for en utvikling som fremmer helse, en utvikling som gjør at vi holder oss friske, en utvikling som gjør oss bedre i stand til å leve et godt liv.

Nylig markerte vi Romeriksløftet på en et folkehelseseminar i forbindelse med friidretts NM på Jessheim. Fylkeskommunen skal tenke folkehelse i alt vi gjør, og vi skal bidra til å fremme god helse i hele Akershus. Vi skal understøtte kommuner og frivillige organisasjoners folkehelsearbeid med mål om at Akershus skal være et godt sted å bo og leve for alle!

Vi er opptatt av å koble kommunale og regionale planer, slik at disse i større grad bygger opp under hverandre i arbeidet med å utvikle attraktive lokalsamfunn. Vi tar et særskilt ansvar for å utarbeide statistikk over helsetilstanden i befolkningen i Akershus, og vi tilrettelegger for erfaringsutveksling og dialog mellom alle som jobber med folkehelse i fylket vårt.
Folkehelsearbeid handler i stor grad om samfunnsutvikling. Dersom vi skal lykkes må vi arbeide på tvers av sektorer, og ta et felles ansvar på tvers av forvaltningsnivåer, i både frivillig, privat og offentlig sektor. Alene oppnår vi svært lite - samarbeid og samhandling er viktig hvis vi skal lykkes.

Som regional aktør innenfor folkehelseområdet har fylkeskommunen flere viktige roller. Vi skal være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket. Dette gjør vi gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommunenes folkehelsearbeid. Vi skal være en «regional kunnskapsbank» på feltet, og understøtte kommunenes arbeid også på denne måten.Samtidig skal vi arbeide konkret med å bedre folkehelsa i Akershus, både gjennom våre virksomheter innen videregående opplæring og tannhelse, og vår rolle som regional utviklingsaktør.

Folkehelseloven er tydelig på at lokale forhold og utfordringer skal brukes som grunnlag for å sette mål og planlegge tiltak. Statistisk sett skårer Akershus gjennomgående godt både når det gjelder levekår og helsetilstand i befolkningen. Vi har eksempelvis mindre frafall fra videregående skole, generelt høyt utdanningsnivå, få arbeidsledige, færre uføretrygdede under 45 år og mindre problemer relatert til hjerte- og karsykdommer enn i landet som helhet.

Det dette overordnede tallmaterialet derimot ikke viser, og som er det er viktig å være bevisst, er de store helseforskjellene vi har mellom fylkets ulike regioner og kommuner, og også store ulikheter innad i de enkelte kommunene. I det positive overordnede bildet vi ser for Akershus skjuler det seg til dels store sosioøkonomiske ulikheter.

For eksempel når det gjelder utdanningsnivået i befolkningen ser vi regionale forskjeller i Akershus. I Asker og Bærum har nesten dobbelt så mange høyere utdanning enn på Romerike.

De største forskjellene mellom folk internt i samme kommune når det gjelder inntektsnivå, finner en imidlertid ikke på Romerike men i Asker og Bærum. Og Gjerdrum og Nittedal har de laveste arbeidsledighetstallene i fylket sammen med Oppegård og Asker. Nes og Hurdal topper statistikken når det gjelder ungdomsledighet, mens flest voksne uten arbeid bor i Skedsmo og Eidsvoll. Romerikskommunene, med unntak av Nittedal, topper også den negative statistikken når det gjelder psykiske lidelser, kols, diabetes og fysisk inaktivitet. På Øvre Romerike og i Aurskog-Høland finner man dessuten flest barn og unge med hull i tennene.

Akershus fylkeskommune har gjennom flere år bevilget betydelige midler til styrking av skolehelsetjenesten i de videregående skolene,  gjennom et samarbeid med kommunene om forsterking av helsesøstertjenesten. Vi har nå i tillegg igangsatt et 3-årig forskningsprosjekt i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold, med sikte på å bedre relasjonskompetansen til lærere i den videregående skolen. Vi har en egen tilskuddsordning for utvikling av gode skolemiljø på de videregående skolene våre, og vi har styrket budsjettrammene til miljøarbeiderstillinger på de ulike videregående skolene.

Fylkeskommunen forvalter også en rekke tilskuddsordninger knyttet til folkehelse som frivillige lag og foreninger i Akershus kan søke på. Noen eksempler er:

•                    Tilskudd til fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv som Skal fremme fysisk aktivitet blant inaktive og jevne ut sosiale forskjeller i levevaner og helse.

•                    Tilskudd til skilting og merking av stier og løyper i Akershus. Informasjon, skilting og merking skal øke ferdsel i friluft der folk bor.

•                    Tilskudd til integreringsfremmende tiltak i lokalsamfunnet. Skal bidra til å skape møteplasser og aktiviteter i lokalsamfunn på tvers av ulike etniske grupper i befolkningen.

•                    Utviklingsmidler til folkehelseprosjekter. Skal understøtte gode og nyskapende tverrsektorielle folkehelseprosjekter i fylket. Det er gjennom denne siste tilskuddsordningen at fylkeskommunen i år har gitt tilskudd til prosjektet Romeriksløftet.

 

Pilegrimsleden i Akershus

Akershus fylkeskommune tildeler nå midler til utvikling av pilgrimsleden i Akershus. Pilegrimsleden er et nasjonalt prosjekt med kulturhistoriske vandreleder, som fører til Nidarosdomen i Trondheim. 

Akershus fylkeskommune har gjennom egen satsning bidratt til å opparbeide og merke ledene og ønsker å bidra til at ledene holder en høy standard på merking og annen infrastruktur, samt å stimulere til økt bruk av leden i Akershus.

I Akershus går det pilegrimsleder gjennom fylkets tre regioner. Romeriksleden følger den østlige veien ut av Oslo, over Gjelleråsen og Romerike, forbi Eidsvoll mot Hamar. Vestover fra Oslo går Gudbrandsdalsleden, som følger «Gamle Bergenske Hovedvei» gjennom Bærum over Krokskogen til Ringerike og videre mot Hamar. Gjennom Follo går en pilegrimsled fra Østfolds grense gjennom Son, Vestby, Ås og Oppegård, før den følger det gamle veifaret over Grønliåsen og inn til Oslo. Denne veien er merket begge veier slik at det også er mulig å gå sørover mot de store pilegrimsmålene i Europa.

Det er et viktig mål at de historiske veifarene benyttes av flere. Pilegrimsledene går gjennom vakre kulturlandskap og forbi flotte middelalderkirker og kulturminner.  Vandring langs leden er en fin måte å bli kjent med Akershus på. 

Akershus fylkeskommune tildeler penger til aktiviteter knyttet til infrastruktur og utvikling av pilegrimsleden i Akershus, næringsrelatert virksomhet knyttet til pilegrimsleden, eller til aktiviteter som gjør leden bedre kjent. 

Det kan søkes om tilskudd til infrastruktur slik som bruer, klopper, kavler, trapper og annen utbedring av leden. Hvis kommunen står som søker, forutsettes det at de matcher omsøkt beløp med tilsvarende beløp eller egeninnsats.

Det kan også søkes om midler til overnatting og ly slik som tilskudd til herberger og vertshus knyttet til pilegrimsleden. Det kan gis tilskudd til istandsetting, oppgradering og innkjøp av materiell. Tilskudd skal dekke utgifter som ikke dekkes av kulturminnefondet. Det forutsettes at det bevilgede beløp matches gjennom egeninnsats. Det kan også søkes om penger til å sette opp gapahuker eller annen type midlertidig ly eller enkel overnatting langs leden.

Verdt å merke seg så kan menigheter og andre frivillige organisasjoner kan søke tilskudd til å holde kirkene langs pilegrimsleden i Akershus åpne. Det forutsettes at det bevilgede beløp matches gjennom bevilgninger fra kommune, private eller egeninnsats.

Det kan også søkes om penger til pilegrimsrelaterte arrangementer, skilting, brosjyrer, mm.

Les mer her for info og søknadsskjema her: http://www.akershus.no/tema/Aktuelt/arkiv/?article_id=60936