Å forebygge radikalisering og ekstremisme

Akershus fylkeskommune styrker de videregående skolenes arbeid med å forebygge radikalisering og ekstremisme. Utdanning er ingen garanti mot ekstremisme, men skolen er blant de viktigste institusjonene for å sikre inkludering i samfunnet. Derfor er det spesielt viktig for Akershus å fremme en egen handlingsplan for bekjempelse av radikalisering og voldelig ekstremisme rettet inn mot skolen.

Skolens forebyggende rolle går først og fremst ut på å gi elevene faglig kunnskap og å ruste dem til å møte livet og mestre utfordringer sammen med andre. Elevene skal bli møtt med krav og utfordringer som stimulerer til motivasjon for videre læring. Dette er skolens viktigste oppgave, men det er også svært viktig for å forebygge marginalisering som kan føre til at ungdommer havner i kriminelle miljøer av ulik art. Skolen skal lære elevene å omgås hverandre med respekt og utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse. Den skal også utvikle elevenes evne til demokratisk forståelse og deltagelse i samfunnet forøvrig. Det fellesskap som bygges og de verdier som blir formidlet i skolen kan ha betydning for en effektiv forebygging av radikalisering.

I Akershus har vi 34 videregående skoler og litt over 22 000 elever. Målet er at flest mulig skal oppnå best mulig kompetanse og gjennomføre videregående skole og gjennomføringen skal derfor økes til 87 prosent innen 2018. Foreløpige tall viser at det for skoleåret 2014/15 er om lag 16 prosent av 22 000 elever, det vil si ca. 3500 ungdommer, som hvert år dropper ut av videregående opplæring.  Økt gjennomføring er viktig, fordi kunnskap og utdanning er det fremste forebyggende tiltaket vi har mot utenforskap og således også mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Skolene har på bakgrunn av dette et sterkt mandat i å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.

Skolenes samarbeid med kommunene, skolehelsetjenesten og politi, er svært viktig for å kunne imøtekomme de utfordringene økt mangfold og generell samfunnsutvikling medfører. Det er gjennom samarbeid med andre viktige samfunnsaktører at skolen best kan ivareta sitt mandat i det forebyggende arbeidet.

Terror er den ytterste konsekvens av radikalisering og voldelig ekstremisme. I Norge er terrorhandlingene den 22. juli 2011 de mest dramatiske voldshandlingene vi har vært utsatt for siden andre verdenskrig. Terrorisme må derfor ikke betraktes som noe som foregår fjernt fra Norges grenser.

Verdens tobakksfrie dag.

I år handler dagen om markedsføring mot kvinner og jenter. På verdensbasis er en av fem røykere kvinner. Men dette bildet endrer seg raskt fordi røykebølgen blant menn er på topp og faller i mange land, mens nyrekrutteringen blant jenter og kvinner er stor. En ny rapport fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) viser at tobakkannonsering i mange land særlig retter seg mot jenter. Data fra 151 land viser at sju prosent av tenåringsjenter og 12 prosent av tenåringsgutter røyker. Hovedbildet er det samme i Norge, og derfor er det dessverre en betydelig økning i lungekreft og lungesykdommen KOLS blant kvinner.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) etablerte i 1987 den 31. mai som Verdens tobakksfrie dag. Dagen skal øke oppmerksomheten på bruk av tobakk og de negative helseeffektene. Målet er å redusere de tobakkrelaterte dødsfallene. Hvert år retter Verdens tobakksfrie dag søkelys på ett særskilt tema og tideligere nevnt i år er det jenter og kvinner.

Norge er blant de land som gjennom mange år har ført en rimelig sammenhengende tobakkspolitikk. I 1964 reiste Kjell Bondevik en interpellasjon i Stortinget om hva som gjøres for å motarbeide den skadelige sigarettrøykingen i Norge. Særlige gjennombrudd forbindes med Tove Strand (Ap) for røykeloven i 1988 og Dagfinn Høybråten (KrF) for røykfrie serveringssteder i 2004.

I Norge røyker 21 prosent av alle voksne mellom 16 og 74 år og det er lik fordeling mellom kjønnene. Det betyr at 800.000 nordmenn røyker daglig. Kanskje er tobakksbruken et av de viktigste tiltakeme for å få folk friskere, sprekere, flere gode leveår og ikke minst bedre pensjonisttilværelse.

Røykere må ikke føle seg stigmatisert og ekskludert fra fellesskapene. Voksne i dag har tilstrekkelig kunnskap om helseskadene av tobakk. Ut fra dette gjør folk forskjellige valg. Det må vi alle respektere. Samtidig må vi ha en åpen dør og gode tilbud for alle som har lyst til å slutte. Politikken må særlig være rettet inn mot å forebygge nyrekruttering, blant annet med tobakksfri og snusfri skoletid.