Verdens tobakksfrie dag.

I år handler dagen om markedsføring mot kvinner og jenter. På verdensbasis er en av fem røykere kvinner. Men dette bildet endrer seg raskt fordi røykebølgen blant menn er på topp og faller i mange land, mens nyrekrutteringen blant jenter og kvinner er stor. En ny rapport fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) viser at tobakkannonsering i mange land særlig retter seg mot jenter. Data fra 151 land viser at sju prosent av tenåringsjenter og 12 prosent av tenåringsgutter røyker. Hovedbildet er det samme i Norge, og derfor er det dessverre en betydelig økning i lungekreft og lungesykdommen KOLS blant kvinner.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) etablerte i 1987 den 31. mai som Verdens tobakksfrie dag. Dagen skal øke oppmerksomheten på bruk av tobakk og de negative helseeffektene. Målet er å redusere de tobakkrelaterte dødsfallene. Hvert år retter Verdens tobakksfrie dag søkelys på ett særskilt tema og tideligere nevnt i år er det jenter og kvinner.

Norge er blant de land som gjennom mange år har ført en rimelig sammenhengende tobakkspolitikk. I 1964 reiste Kjell Bondevik en interpellasjon i Stortinget om hva som gjøres for å motarbeide den skadelige sigarettrøykingen i Norge. Særlige gjennombrudd forbindes med Tove Strand (Ap) for røykeloven i 1988 og Dagfinn Høybråten (KrF) for røykfrie serveringssteder i 2004.

I Norge røyker 21 prosent av alle voksne mellom 16 og 74 år og det er lik fordeling mellom kjønnene. Det betyr at 800.000 nordmenn røyker daglig. Kanskje er tobakksbruken et av de viktigste tiltakeme for å få folk friskere, sprekere, flere gode leveår og ikke minst bedre pensjonisttilværelse.

Røykere må ikke føle seg stigmatisert og ekskludert fra fellesskapene. Voksne i dag har tilstrekkelig kunnskap om helseskadene av tobakk. Ut fra dette gjør folk forskjellige valg. Det må vi alle respektere. Samtidig må vi ha en åpen dør og gode tilbud for alle som har lyst til å slutte. Politikken må særlig være rettet inn mot å forebygge nyrekruttering, blant annet med tobakksfri og snusfri skoletid.

Snusforbud på videregående skoler?

I dag kan det bli avgjort om snus blir forbudt i videregående skoler i Stavanger. Det er i opplæringsutvalget i Rogaland fylkeskommune avgjørelsen blir tatt.

Det er ingen tvil om at røyking er skadelig. Beskyttelsesmotivet er særlig viktig, siden vi snakker om ungdom, samt lærere som rollemodeller for barn og unge. Det er også en markant økning av snusbruken. Men kan man gå for langt i slike saker?

For det første tror jeg at elevene alltid vil finne en måte å røyke og snuse på, uansett hvilke regler som finnes. Det andre er at man ikke har kapasitet til å løpe etter elevene utenfor skolens område for å sjekke om de røyker. Men for det tredje – er det riktig?

Svært mange elever på videregående skoler er myndige Det som skjer utenfor skolens område bør være hver enkelt sin sak. Karl Erik Lund, som er forskningsleder ved Statens Institutt for rusmiddelforskning sier til TV 2 at han er kritisk til å sette snus i samme kategori som røyk, og peker på at snus er rundt 90 prosent mindre skadelig enn røyking. Snus gir heller ikke skader på andre, slik passiv røyking gjør.

Han frykter at et snusforbud bidrar til at vi nå nærmer oss en grense for overformynderi, og at et altfor strengt regime kan virke mot sin hensikt. Det prinsipielle er at vi rykker stadig nærmere grensen for hvor langt det er tilrådelig for myndighetene å gå for å hindre andre mennesker i å gjøre dumme ting. Det er ikke det samme legitimeringsgrunnlaget i å forby snus som røyking, og et snusforbud kan i verste fall føre til flere røykere.

Det paradoksale er at videregående skoler kan faktisk også forby snus på skoleveien. Klargjøringen av hva skolene har mulighet til å forby av tobakksbruk kom etter at Sogn og Fjordane fylkeskommune tok kontakt med Helse og omsorgsdepartementet . Departementet mener at skolene kan bruke ordensreglementet til lage regler mot bruk av både røyk og snus. I brevet kommer det frem at friminuttene og skoleveien er å se på som skoletid, men ikke fritimene.