Vi har valget mellom kraftig utbygging av kollektivtrafikken eller kø og kaos i de største byene. Dette går fram av en helt ny analyse av trafikkveksten fram til 2030, utført av Urbanet Analyse for KS.
Det er ingen politisk uenighet om kursen. Men realiteten er enorme kostnader, som køer, om man ikke fordobler og mer enn fordobler kollektivtransporten de neste 20 årene. Når vi studerer investeringsbehovet, ser vi at man foreløpig bare har lagt inn halvparten av det reelle behovet.
Rapporten har også sett isolert på jernbanens bidrag. For at den skal kunne spille en viktig rolle for transport i fremtiden, kreves investeringer på 80–105 milliarder kroner frem mot 2040. Da er ikke en eventuell satsing på lyntog tatt med. De største behovene finnes på Vestfoldbanen, Drammenbanen, Østfoldbanen og Dovrebanen, ifølge KS-rapporten. På mange av strekningene er det ikke mulig å øke kapasiteten uten å bygge dobbeltspor.
Les mer her.
torsdag 31. mars 2011
NSBs nye tog på norsk jord
Det første av i alt 50 nye NSB tog er nå på norske skinner. Leverandøren Stadler har levert toget i henhold til tidsplanen, og i løpet av 2011 kommer i alt 10 nye tog til Norge. Vi har mulighet til å bestille flere tog. Den muligheten må vi ikke gå glipp av og den beslutningen må vi ta snart. Ingen grunn til å vente. Vi trenger et samferdselsløft og spesielt for jernbanen.
Konsernsjef i NSB Einar Enger mener at dette er starten på en ny tid for NSB. Disse 50 nye togene er den største enkeltorderen på togmateriell i NSBs historie, og er en investering på drøye fire milliarder kroner.
Pålitelighet har hele tiden vært førende for NSBs valg av nye tog. Toget er godt tilpasset norske klimatiske forhold med innvendige maskinrom og sårbare systemer og komponenter er flyttet vekk fra undersiden av toget. Stadler har levert samme togtype til en rekke vinternasjoner som Sveits, Finland, Østerrike og Tyskland.
De nye togene skal gi passasjerene en helt ny hverdag, med moderne fasiliteter og brukervennlige løsninger. Sammen med leverandøren Stadler har vi lagt opp en omfattende testing av togene både i Sveits og Norge for å gi kundene våre et best mulig togtilbud for fremtiden.
Det er lagt stor vekt på at toget skal være tilgjengelig for alle og universell utforming har vært særdeles viktig. Universell utforming var et av evalueringskriteriene da toget ble valgt. Over 60 prosent av toget har lavgulv og alle inngangspartiene er tilpasset vedtatt standard for plattformhøyde i Norge. Tydelig merking, gode systemer for informasjon og romslig handikaptoalett i tilknytning til rullestolplasser er noen av de universelt utformede tilbudene.
Nå venter en intensiv periode med testing, godkjenning for bruk i Norge og opplæring av NSB personell, før toget blir tatt i bruk i 2012. Først blir toget satt inn på strekningen Skien – Lillehammer.
Fakta om togene:
NSB Regiontog:
- Antall tog bestilt: 24
- Antall vogner per tog: 5
- Antall sitteplasser per tog: 263
- Lengde: 105,5 meter
- Bredde: 3,2 meter
- Høyde: 4,4 meter
- Vekt: 206,2 tonn
- Toppfart: 200 km/t
NSB Lokaltog, lengre strekninger:
- Antall tog bestilt: 26
- Antall vogner per tog: 5
- Antall sitteplasser per tog: 295
- Lengde: 105,5 meterBredde: 3,2 meter
- Høyde: 4,4 meter
- Vekt: 206 tonn
- Toppfart: 200 km/t
Konsernsjef i NSB Einar Enger mener at dette er starten på en ny tid for NSB. Disse 50 nye togene er den største enkeltorderen på togmateriell i NSBs historie, og er en investering på drøye fire milliarder kroner.
Pålitelighet har hele tiden vært førende for NSBs valg av nye tog. Toget er godt tilpasset norske klimatiske forhold med innvendige maskinrom og sårbare systemer og komponenter er flyttet vekk fra undersiden av toget. Stadler har levert samme togtype til en rekke vinternasjoner som Sveits, Finland, Østerrike og Tyskland.
De nye togene skal gi passasjerene en helt ny hverdag, med moderne fasiliteter og brukervennlige løsninger. Sammen med leverandøren Stadler har vi lagt opp en omfattende testing av togene både i Sveits og Norge for å gi kundene våre et best mulig togtilbud for fremtiden.
Det er lagt stor vekt på at toget skal være tilgjengelig for alle og universell utforming har vært særdeles viktig. Universell utforming var et av evalueringskriteriene da toget ble valgt. Over 60 prosent av toget har lavgulv og alle inngangspartiene er tilpasset vedtatt standard for plattformhøyde i Norge. Tydelig merking, gode systemer for informasjon og romslig handikaptoalett i tilknytning til rullestolplasser er noen av de universelt utformede tilbudene.
Nå venter en intensiv periode med testing, godkjenning for bruk i Norge og opplæring av NSB personell, før toget blir tatt i bruk i 2012. Først blir toget satt inn på strekningen Skien – Lillehammer.
Fakta om togene:
NSB Regiontog:
- Antall tog bestilt: 24
- Antall vogner per tog: 5
- Antall sitteplasser per tog: 263
- Lengde: 105,5 meter
- Bredde: 3,2 meter
- Høyde: 4,4 meter
- Vekt: 206,2 tonn
- Toppfart: 200 km/t
NSB Lokaltog, lengre strekninger:
- Antall tog bestilt: 26
- Antall vogner per tog: 5
- Antall sitteplasser per tog: 295
- Lengde: 105,5 meterBredde: 3,2 meter
- Høyde: 4,4 meter
- Vekt: 206 tonn
- Toppfart: 200 km/t
tirsdag 29. mars 2011
Åpning av ny tannklinikk i Lillestrøm
På torsdag åpner vi ny tannklinikk i Lillestrøm.
Både pasienter og ansatte kan glede seg over en sentralt beliggende, ny og moderne tannklinikk. Tannklinikken har 9 behandlingsrom og har beliggenhet i 4. etasje i Romerike Helsebygg ved Lillestrøm jernbanestasjon.
Interiør og farger er komponert rundt tema fra Lillestrøm fotball (gult og svart) og jernbane (bl.a. fototapet med jernbanemotiv).
Tannhelsetjenesten i Akershus satser bevisst på større behandlingsenheter. Dette sikrer et godt faglig miljø, og flere ansatte sikrer bred odontologisk kompetanse og et godt behandlingstilbud til brukerne.
Lillestrøm tannklinikk gir i hovedsak et behandlingstilbud til følgende:
- Barn og ungdom i alderen 0-20 år
- Sykehjemsbeboere
- Brukere av hjemmesykepleien
- Voksne psykisk utviklingshemmede
- Rusmisbrukere som er i kommunalt rehabiliteringsopplegg
Voksne betalende pasienter kan også få behandling på Lillestrøm tannklinikk i den grad klinikkens kapasitet tillater det.
Både pasienter og ansatte kan glede seg over en sentralt beliggende, ny og moderne tannklinikk. Tannklinikken har 9 behandlingsrom og har beliggenhet i 4. etasje i Romerike Helsebygg ved Lillestrøm jernbanestasjon.
Interiør og farger er komponert rundt tema fra Lillestrøm fotball (gult og svart) og jernbane (bl.a. fototapet med jernbanemotiv).
Tannhelsetjenesten i Akershus satser bevisst på større behandlingsenheter. Dette sikrer et godt faglig miljø, og flere ansatte sikrer bred odontologisk kompetanse og et godt behandlingstilbud til brukerne.
Lillestrøm tannklinikk gir i hovedsak et behandlingstilbud til følgende:
- Barn og ungdom i alderen 0-20 år
- Sykehjemsbeboere
- Brukere av hjemmesykepleien
- Voksne psykisk utviklingshemmede
- Rusmisbrukere som er i kommunalt rehabiliteringsopplegg
Voksne betalende pasienter kan også få behandling på Lillestrøm tannklinikk i den grad klinikkens kapasitet tillater det.
fredag 25. mars 2011
Husk stearinlys på lørdag!
Årets mørkeste høydepunkt er her, lørdag 26. mars kl. 20.30 er det tid for årets Earth Hour!
Her kommer en hilsen og oppfordring om å huske å slukke lys, PC og TV og i i stedet tenne stearinlysene å nyte av en mørk flott vårkveld.
I en time slukker mennesker over hele verden lyset i en time for klimaet. Earth Hour er en verdensomspennende symbolsk markering og alle med tilgang til en lysbryter kan bidra! WWF er global arrangør og skriver;
Earth Hour er noe mer enn en time i mørket. Det er verdens største kollektive meningsytring. Den enorme deltakelsen viser at hele verden står sammen mot klimaendringer. Men Earth Hour i seg selv får ikke klimautslippene ned. Den jobben må gjøres alle de andre dagene i året, av oljedirektører og statsministre, vindmølleprodusenter og skogbrukere, syklister, fagforeningsfolk, lærere, elever, fløytespillere, journalister og kommunale planleggere. Og deg og meg.
Det internasjonale slagordet for Earth Hour 2011 er ”This Earth Hour, go beyond the hour”. Målet er at du og jeg skal ta med oss energien og engasjementet fra tidenes største klimakampanje og gjøre mer for klimaet også de andre dagene i året. Earth Hour gir oss alle en anledning til å gjøre mer, lære mer, – og kreve mer.
Her kommer en hilsen og oppfordring om å huske å slukke lys, PC og TV og i i stedet tenne stearinlysene å nyte av en mørk flott vårkveld.
I en time slukker mennesker over hele verden lyset i en time for klimaet. Earth Hour er en verdensomspennende symbolsk markering og alle med tilgang til en lysbryter kan bidra! WWF er global arrangør og skriver;
Earth Hour er noe mer enn en time i mørket. Det er verdens største kollektive meningsytring. Den enorme deltakelsen viser at hele verden står sammen mot klimaendringer. Men Earth Hour i seg selv får ikke klimautslippene ned. Den jobben må gjøres alle de andre dagene i året, av oljedirektører og statsministre, vindmølleprodusenter og skogbrukere, syklister, fagforeningsfolk, lærere, elever, fløytespillere, journalister og kommunale planleggere. Og deg og meg.
Det internasjonale slagordet for Earth Hour 2011 er ”This Earth Hour, go beyond the hour”. Målet er at du og jeg skal ta med oss energien og engasjementet fra tidenes største klimakampanje og gjøre mer for klimaet også de andre dagene i året. Earth Hour gir oss alle en anledning til å gjøre mer, lære mer, – og kreve mer.
torsdag 24. mars 2011
Vil ha setebelter på alle skolebusser
Fylkestinget ønsker at alle elever skal være sikret sitteplass med setebelter på skolebussen. Fylkestinget påpeker at alle elever skal være sikret sitteplass med setebelter, og ber om at dette tas inn i forskrift om krav til sikring ved skoleskyss.
Dette er en sak som jeg har vært opptatt av lenge og er glad for at vi fikk et enstemmig vedtak om dette.
Samferdselsdepartementet har sendt på høring forslag om at det skal gjelde egen forskrift om krav til særlige sikringstiltak ved skoleskyss i buss.
Fylkestinget ber i høringsuttalelsen at det lages en bedre beregning av de reelle kostnadene en slik forskrift vil medføre.
I forbindelse med fylkeskommunens økonomiplan ber fylkestinget om at det gjøres en vurdering av hva dette vil koste for Akershus fylkeskommune å innføre dene nye forskriften før nye transportkontrakter settes ut på anbud.
Dette er en sak som jeg har vært opptatt av lenge og er glad for at vi fikk et enstemmig vedtak om dette.
Samferdselsdepartementet har sendt på høring forslag om at det skal gjelde egen forskrift om krav til særlige sikringstiltak ved skoleskyss i buss.
Fylkestinget ber i høringsuttalelsen at det lages en bedre beregning av de reelle kostnadene en slik forskrift vil medføre.
I forbindelse med fylkeskommunens økonomiplan ber fylkestinget om at det gjøres en vurdering av hva dette vil koste for Akershus fylkeskommune å innføre dene nye forskriften før nye transportkontrakter settes ut på anbud.
Pilegrimsleden gjennom Follo
I mars startet Akershus fylkeskommune merkingen av pilegrimsleden gjennom Follo. I løpet av sommeren skal det være mulig å gå i merket pilegrimsled fra Østfold til Trondheim.
Pilegrimsledene i Norge er viktige historiske kulturminner. Disse bevares best ved at det brukes. KrF har derfor sammen med V, Frp og H styrket dette arbeidet i Akershus gjennom budsjettarbeidet.
Det har vært arbeidet godt med Pilegrimsleden. Det er sikret kvalitet på infrastrukturen ved merking og rydding. Et økende antall lokale ildsjeler har gitt et uvurderlige bidrag. Dette arbeidet ønsker vi skal få større betydning lokalt og regionalt i Akershus.
Det er gjennomført merkingen på strekningen fra grensen mellom Oslo og Akershus på Grønliåsen til Kongsbordet ved Hellerasten i Oppegård. Denne traseen er først beskrevet av biskop Jens Nilssøn i hans nedtegnelser fra visitasreisene. Beskrivelsen av veien er fra slutten 1500-tallet. Gravhauger fra jernalder langs veien viser at den kan være enda eldre. Det gjør det sannsynlig at denne veien også har vært brukt av pilegrimer i middelalderen. Kongebordet som biskopen beskriver ligger der den dag i dag.
I tilegg samarbeider Oslo kommune, Byantikvaren og Akershus fylkeskommune samarbeider om å skilte gravhaugene, veifaret og Kongsbordet langs det gamle veifaret.
Merkingen videre gjennom Follo vi skje fortløpende i løpet av våren og sommeren.
Pilegrimsledene i Norge er viktige historiske kulturminner. Disse bevares best ved at det brukes. KrF har derfor sammen med V, Frp og H styrket dette arbeidet i Akershus gjennom budsjettarbeidet.
Det har vært arbeidet godt med Pilegrimsleden. Det er sikret kvalitet på infrastrukturen ved merking og rydding. Et økende antall lokale ildsjeler har gitt et uvurderlige bidrag. Dette arbeidet ønsker vi skal få større betydning lokalt og regionalt i Akershus.
Det er gjennomført merkingen på strekningen fra grensen mellom Oslo og Akershus på Grønliåsen til Kongsbordet ved Hellerasten i Oppegård. Denne traseen er først beskrevet av biskop Jens Nilssøn i hans nedtegnelser fra visitasreisene. Beskrivelsen av veien er fra slutten 1500-tallet. Gravhauger fra jernalder langs veien viser at den kan være enda eldre. Det gjør det sannsynlig at denne veien også har vært brukt av pilegrimer i middelalderen. Kongebordet som biskopen beskriver ligger der den dag i dag.
I tilegg samarbeider Oslo kommune, Byantikvaren og Akershus fylkeskommune samarbeider om å skilte gravhaugene, veifaret og Kongsbordet langs det gamle veifaret.
Merkingen videre gjennom Follo vi skje fortløpende i løpet av våren og sommeren.
onsdag 23. mars 2011
Flere reiser kollektivt
Det er en økning i antall kollektivreiser i Akershus på 5,8 prosent. Dette er en svært gledelig utvikling både for miljøet og trafikken generelt.
Ruters trafikktall for 2010 viser at var det 62 millioner påstigninger i kollektivtrafikken i Akershus, en økning på 5,8 prosent fra året før. Bussen har den største økningen Akershus. I tilegg til de 62 millioner kommer toget med sine 26 millioner reisende. Det totale antallet av kollektivreisende er dermed 88 millioner reisende.
Tallene viser også at kollektivtrafikken øker mer enn biltrafikken i Akershus. Kollektivtrafikken har tatt ytterligere markedsandeler både i Oslo og Akershus, med totalt 31 prosent. Av dette utgjør 18 prosent i Akershus. Det er en meget positiv utvikling og tallene viser at utviklingen går i riktig retning. Vi lykkes med å få flere til å reise kollektivt og det til fordel for bilkjøringen
Det nye takst- og sonesystemet som innføres fra oktober 2011 skal gjøre det enklere å reise kollektivt, for eksempel på tvers innenfor sonene og inn til tog og ekspressbusser. Det vil bidra til en ytterligere økning i kollektivtrafikken. Utfordringen blir å skaffe nok materiell til å ta unna veksten.
Flere er også tilfreds med kollektivtilbudet i Akershus. De reisende har også felt sin dom over Ruter i 2010, og tallene viser at i Akershus er to prosent flere fornøyd sammenlignet med året før. 94 prosent av de som reiser med kollektivtrafikk er fornøyde med tilbudet. Totalt sett er tallet stabilt høyt for Oslo og Akershus med 91 prosent. Målet må hele tiden være at tilbudet blir bedre, slik at kundeopplevelsen bli best mulig og flest mulig reiser kollektivt.
Vi har en formidabel utfordring de neste 15-20 årene. Befolkningen kommer til å øke med rundt 30 %, og det aller meste av tilhørende transportvekst må løses kollektivt. Dette betyr at hvis kollektivsystemet skal ta det meste av ventet transportvekst, må antall reiser med tog og buss omtrent dobles for å ta unna en ventet trafikkvekst på rundt 30 %. Her må også staten bidra med mer midler både til drift og investeringer av kollektivtrafikken slik at vi også i fremtiden kan gi et godt kollektivtilbud.
Ruters trafikktall for 2010 viser at var det 62 millioner påstigninger i kollektivtrafikken i Akershus, en økning på 5,8 prosent fra året før. Bussen har den største økningen Akershus. I tilegg til de 62 millioner kommer toget med sine 26 millioner reisende. Det totale antallet av kollektivreisende er dermed 88 millioner reisende.
Tallene viser også at kollektivtrafikken øker mer enn biltrafikken i Akershus. Kollektivtrafikken har tatt ytterligere markedsandeler både i Oslo og Akershus, med totalt 31 prosent. Av dette utgjør 18 prosent i Akershus. Det er en meget positiv utvikling og tallene viser at utviklingen går i riktig retning. Vi lykkes med å få flere til å reise kollektivt og det til fordel for bilkjøringen
Det nye takst- og sonesystemet som innføres fra oktober 2011 skal gjøre det enklere å reise kollektivt, for eksempel på tvers innenfor sonene og inn til tog og ekspressbusser. Det vil bidra til en ytterligere økning i kollektivtrafikken. Utfordringen blir å skaffe nok materiell til å ta unna veksten.
Flere er også tilfreds med kollektivtilbudet i Akershus. De reisende har også felt sin dom over Ruter i 2010, og tallene viser at i Akershus er to prosent flere fornøyd sammenlignet med året før. 94 prosent av de som reiser med kollektivtrafikk er fornøyde med tilbudet. Totalt sett er tallet stabilt høyt for Oslo og Akershus med 91 prosent. Målet må hele tiden være at tilbudet blir bedre, slik at kundeopplevelsen bli best mulig og flest mulig reiser kollektivt.
Vi har en formidabel utfordring de neste 15-20 årene. Befolkningen kommer til å øke med rundt 30 %, og det aller meste av tilhørende transportvekst må løses kollektivt. Dette betyr at hvis kollektivsystemet skal ta det meste av ventet transportvekst, må antall reiser med tog og buss omtrent dobles for å ta unna en ventet trafikkvekst på rundt 30 %. Her må også staten bidra med mer midler både til drift og investeringer av kollektivtrafikken slik at vi også i fremtiden kan gi et godt kollektivtilbud.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)