Fra og med den 22. juli må vi forholde oss til den grusomme massakren av ungdommer på Utøya og bombeeksplosjonen i Regjeringskvartalet. Norge er en annen nasjon.
Det er en ufattelig nasjonal tragedie for Norge. Ugjerningene er et angrep på demokratiet og på uskyldige unge mennesker. Nå handler det om å støtte og hjelpe de som står midt oppe i sorgen. Kampen for det demokratiet fortsetter. Vi må ikke bli lammet av frykt. Her ligger vårt håp. Jeg er svært glad for det engasjement som vi nå møter. Det har vært godt å gå i blomster og fakkeltog. Mine tanker og bønner går ut til alle som er rammet av dette og deres pårørende.
Hva skal vi si til ungene? "Noen mennesker er onde," sa jeg til sønnen min (10). "Nei. Alle mennesker har både godt og ondt i seg," svarte han. Jeg skulle så gjerne tro han har rett, men i dag er jeg ikke lenger sikker på det. Siden det er skoleferie blir det vi foreldre og andre voksne som må være lydhøre for hva barn tenker og hvordan de reagerer på det som har skjedd. Mange barn blir naturligvis oppskaket av det som har skjedd og vi som foreldre må snakke om dette med dem på deres premisser.
Flagget har vært på halv stang. Det er godt utrykk for hele landets sorg over den tragedien som har rammet oss. Vi må verne om demokratiet vårt og ta vare på de verdiene som vi har og ikke la disse forferdelige hendelsene ødelegge for oss. Aldri mer 22. juli.
tirsdag 26. juli 2011
søndag 24. juli 2011
Ufattelig nasjonal tragedie
Kampen for det demokratiet fortsetter. Vi må ikke bli lammet av frykt. Her ligger vårt håp.
Jeg er svært glad for det engasjement som vi nå møter.
Det er en ufattelig nasjonal tragedie for Norge.
Mine tanker og bønner går ut til alle som er rammet av dette og deres pårørende.
Jeg er svært glad for det engasjement som vi nå møter.
Det er en ufattelig nasjonal tragedie for Norge.
Mine tanker og bønner går ut til alle som er rammet av dette og deres pårørende.
En god videregående skole
Den videregående skolene skal gjøre de unge i stand til å møte oppgaver og utfordringer i familien, arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Det er derfor viktig å sette unge i stand til etisk refleksjon, konfliktløsning og verdivalg. KrF mener at verdiformidlingen må ta utgangspunkt i vår kristne og humanistiske tradisjon. En god skole er en nøkkelfaktor for å lykkes i arbeidslivet og for den enkeltes selvfølelse.
Kjell Magne Bondevik satte mobbeproblemet på dagsorden for 10 år siden, men vi ser dessverre i dag at mobbing er et økende problem i skolen. Mobbing setter varige spor. Seks av ti som blir henvist til barnepsykiatrien har opplevd mobbing. I dag mobbes over 50 000 barn og unge her i landet. Det er ingen tvil om at vi trenger tydelige voksne, engasjerte lærere og medelever som bryr seg, om vi skal få slutt på mobbingen. Dette er i aller høyeste grad et verdispørsmål, og et spørsmål om å sette menneskeverdet på dagsorden. Vi trenger en sterk mobilisering av holdninger, med det utgangspunkt at ingen skal oppleve mobbing i skolen.
Samarbeidet mellom skole og næringsliv, blant annet gjennom partnerskapsavtaler, må fortsatt utvikles slik at opplæringen møter de krav dagens samfunn stiller.
Lærernes kompetanse må heves gjennom å fokusere på etterutdanning, mentorordninger og andre kompetansefremmende tiltak. Hver skole må tilby veiledning av nyutdannede lærere som blir ansatt.
Vi må også sørge for at etterutdanningen er god og praktisk rettet, spesielt for faglærere i yrkesfaglig opplæring, og se på mulighetene for at yrkesfaglærere kan utplasseres i bedrift i kortere perioder.
Kjell Magne Bondevik satte mobbeproblemet på dagsorden for 10 år siden, men vi ser dessverre i dag at mobbing er et økende problem i skolen. Mobbing setter varige spor. Seks av ti som blir henvist til barnepsykiatrien har opplevd mobbing. I dag mobbes over 50 000 barn og unge her i landet. Det er ingen tvil om at vi trenger tydelige voksne, engasjerte lærere og medelever som bryr seg, om vi skal få slutt på mobbingen. Dette er i aller høyeste grad et verdispørsmål, og et spørsmål om å sette menneskeverdet på dagsorden. Vi trenger en sterk mobilisering av holdninger, med det utgangspunkt at ingen skal oppleve mobbing i skolen.
Samarbeidet mellom skole og næringsliv, blant annet gjennom partnerskapsavtaler, må fortsatt utvikles slik at opplæringen møter de krav dagens samfunn stiller.
Lærernes kompetanse må heves gjennom å fokusere på etterutdanning, mentorordninger og andre kompetansefremmende tiltak. Hver skole må tilby veiledning av nyutdannede lærere som blir ansatt.
Vi må også sørge for at etterutdanningen er god og praktisk rettet, spesielt for faglærere i yrkesfaglig opplæring, og se på mulighetene for at yrkesfaglærere kan utplasseres i bedrift i kortere perioder.
lørdag 23. juli 2011
Norge er en annen nasjon
Fra og med den 22. juli må vi forholde oss til den grusomme massakren av ungdommer på Utøya og bombeeksplosjonen i Regjeringskvartalet. Norge er en annen nasjon.
I forgårs satt vi ute i sola, sammen med en nabo fra USA og snakket om den fine sommerdagen og om hvordan 9/11 hadde forandret USA. Vi snakket om det i fortid, noe som aldri kunne skje igjen. "Americans never thought it could happen on American soil," sa hun. Det trodde ikke vi nordmenn heller.
Ugjerningene er et angrep på demokratiet og på uskyldige unge mennesker. Nå handler det om å støtte og hjelpe de som står midt oppe i sorgen.
Hva skal vi si til ungene? "Noen mennesker er onde," sa jeg til sønnen min (10). "Nei. Alle mennesker har både godt og ondt i seg," svarte han. Jeg skulle så gjerne tro han har rett, men i dag er jeg ikke lenger sikker på det. Siden det er skoleferie blir det vi foreldre og andre voksne som må være lydhøre for hva barn tenker og hvordan de reagerer på det som har skjedd. Mange barn blir naturligvis oppskaket av det som har skjedd og vi som foreldre må snakke om dette med dem på deres premisser.
Utenfor vinduet mitt er flagget på halv stang. Det er godt utrykk for hele landets sorg over den tragedien som har rammet oss. Vi må verne om demokratiet vårt og ta vare på de verdiene som vi har og ikke la disse forferdelige hendelsene ødelegge for oss.
I forgårs satt vi ute i sola, sammen med en nabo fra USA og snakket om den fine sommerdagen og om hvordan 9/11 hadde forandret USA. Vi snakket om det i fortid, noe som aldri kunne skje igjen. "Americans never thought it could happen on American soil," sa hun. Det trodde ikke vi nordmenn heller.
Ugjerningene er et angrep på demokratiet og på uskyldige unge mennesker. Nå handler det om å støtte og hjelpe de som står midt oppe i sorgen.
Hva skal vi si til ungene? "Noen mennesker er onde," sa jeg til sønnen min (10). "Nei. Alle mennesker har både godt og ondt i seg," svarte han. Jeg skulle så gjerne tro han har rett, men i dag er jeg ikke lenger sikker på det. Siden det er skoleferie blir det vi foreldre og andre voksne som må være lydhøre for hva barn tenker og hvordan de reagerer på det som har skjedd. Mange barn blir naturligvis oppskaket av det som har skjedd og vi som foreldre må snakke om dette med dem på deres premisser.
Utenfor vinduet mitt er flagget på halv stang. Det er godt utrykk for hele landets sorg over den tragedien som har rammet oss. Vi må verne om demokratiet vårt og ta vare på de verdiene som vi har og ikke la disse forferdelige hendelsene ødelegge for oss.
torsdag 21. juli 2011
Bedre kollektivtilbud på Øvre
Jeg er glad for at Lars Henrik Rytter Øberg fra AUF deler KrFs engasjement for kollektivtrafikken i EUB den 21. juli. Det er en gledelig vekst i kollektivtrafikken på Øvre, men jeg mener at vi har et større potensial.
Derfor har KrF sammen med V, H og Frp satt i gang tidenes kollektivrevolusjon som gjør at prisene på kollektivtrafikken går betraktelig ned fra 1 oktober i år. Dette er spesielt bra for dem som reiser langt for eks. til Oslo, men også for dem som reiser kort. Det vil si at dagens 88 soner erstattes med maks 3 soner for månedskort og maks 5 for enkeltbiletter og at minsteprisen er den samme som dagens Oslopris.
I tillegg setter vi prisen ned på ungdomskortet for sone 1 til 290 for ungdom (Oslopris) og samt kutter prisen for to soner og vi beholder dagens 400 kroner for tre soner og for hele Akershus. Dette stemte riktig nok Ap i mot.
Ellers så er det AUFs regjering og statstråd Kleppa for samferdselsdepartementet som bestemmer togtilbudet i dette landet, men jeg er glad for at AUF er enig med KrF om at togtilbudet mellom Dal og Eidsvoll må gjenåpnes.
Vi kommer også til å få flere togavganger fremover både to avganger til Jessheim og tre avganger til Eidsvoll. Dette gjør at vi fremover kan bruke bussen enda bedre på korte strekninger.
KrF ønsker at kollektivtrafikken skal fortsette å øke. Vi er i en region i sterk vekst og vi må ha en større statlig satsing på kollektivtrafikken. Det er derfor en klar forventning om at de politiske partiene følger opp løftene om statlige penger til kollektivtrafikk.
Helst avslutningsvis til så eier Akershus 40 prosent av Ruter og Oslo de siste 60.
av Lars Salvesen (KrF), leder hovedutvalg for samferdsel Akershus
Derfor har KrF sammen med V, H og Frp satt i gang tidenes kollektivrevolusjon som gjør at prisene på kollektivtrafikken går betraktelig ned fra 1 oktober i år. Dette er spesielt bra for dem som reiser langt for eks. til Oslo, men også for dem som reiser kort. Det vil si at dagens 88 soner erstattes med maks 3 soner for månedskort og maks 5 for enkeltbiletter og at minsteprisen er den samme som dagens Oslopris.
I tillegg setter vi prisen ned på ungdomskortet for sone 1 til 290 for ungdom (Oslopris) og samt kutter prisen for to soner og vi beholder dagens 400 kroner for tre soner og for hele Akershus. Dette stemte riktig nok Ap i mot.
Ellers så er det AUFs regjering og statstråd Kleppa for samferdselsdepartementet som bestemmer togtilbudet i dette landet, men jeg er glad for at AUF er enig med KrF om at togtilbudet mellom Dal og Eidsvoll må gjenåpnes.
Vi kommer også til å få flere togavganger fremover både to avganger til Jessheim og tre avganger til Eidsvoll. Dette gjør at vi fremover kan bruke bussen enda bedre på korte strekninger.
KrF ønsker at kollektivtrafikken skal fortsette å øke. Vi er i en region i sterk vekst og vi må ha en større statlig satsing på kollektivtrafikken. Det er derfor en klar forventning om at de politiske partiene følger opp løftene om statlige penger til kollektivtrafikk.
Helst avslutningsvis til så eier Akershus 40 prosent av Ruter og Oslo de siste 60.
av Lars Salvesen (KrF), leder hovedutvalg for samferdsel Akershus
lørdag 16. juli 2011
Befolkningsøkning på Romerike
Befolkningen på Romerike vil øke. Og øke. Og øke. I dag bor det 260.000 innbyggere på Romerike. I 2040 vil tallet være nærmere 390.000, ifølge Statistisk sentralbyrås siste befolkningsframskrivninger.
Befolkningen vil altså øke med 130.000 innbyggere, eller 50 prosent. Og noen kommuner vil vokse eksplosivt: I Ullensaker og Sørum vil det bo nesten dobbelt så mange innbyggere i 2040 som i dag, ifølge SSBs beregninger.
Gardermoen får mange folk til å flytte til Romerike, og innflyttingen vil fortsette, fastslår forsker Kjetil Sørlie ved Norsk Institutt for by- og regionsforsking (NIBR).
Han har lenge forsket på regional befolkningsutvikling og flytting. Han tør ikke å spå så langt som til 2040, men er sikker på én ting: De nærmeste fem, sju årene vil Romerike få en stadig yngre befolkning, og befolkning vil være ung i mange år framover. Mange unge par i Oslo som får barn, flytter ut av byen. Og da er det omlandskommunene som får gevinsten – mange unge familier med barn flytter til Romerike.
Ifølge prognosene vil Romerike nå det magiske tallet 400.000 i løpet av år 2044. Akershus har i mange år vokst dobbelt så raskt som landsgjennomsnittet. Romerike vil fortsette å vokse raskere enn resten av landet, også raskere enn resten av Akershus. I gjennomsnitt vil Romerike få over 4.300 nye innbyggere hvert eneste år.
Hvis vi ser så langt fram i tid som 25 år, vil veksten gradvis dempes fordi vi antar at innvandringen blir mindre. Men Romerike vil fortsatt vokse mer enn resten av fylke. Kommunene må være oppmerksomme på og planlegge for den store veksten. Hvis ikke vil de få seg overraskelser. De må tenke på hvor mange barn det blir, på skoleutbygging, barnehager og boliger.
Befolkningen vil altså øke med 130.000 innbyggere, eller 50 prosent. Og noen kommuner vil vokse eksplosivt: I Ullensaker og Sørum vil det bo nesten dobbelt så mange innbyggere i 2040 som i dag, ifølge SSBs beregninger.
Gardermoen får mange folk til å flytte til Romerike, og innflyttingen vil fortsette, fastslår forsker Kjetil Sørlie ved Norsk Institutt for by- og regionsforsking (NIBR).
Han har lenge forsket på regional befolkningsutvikling og flytting. Han tør ikke å spå så langt som til 2040, men er sikker på én ting: De nærmeste fem, sju årene vil Romerike få en stadig yngre befolkning, og befolkning vil være ung i mange år framover. Mange unge par i Oslo som får barn, flytter ut av byen. Og da er det omlandskommunene som får gevinsten – mange unge familier med barn flytter til Romerike.
Ifølge prognosene vil Romerike nå det magiske tallet 400.000 i løpet av år 2044. Akershus har i mange år vokst dobbelt så raskt som landsgjennomsnittet. Romerike vil fortsette å vokse raskere enn resten av landet, også raskere enn resten av Akershus. I gjennomsnitt vil Romerike få over 4.300 nye innbyggere hvert eneste år.
Hvis vi ser så langt fram i tid som 25 år, vil veksten gradvis dempes fordi vi antar at innvandringen blir mindre. Men Romerike vil fortsatt vokse mer enn resten av fylke. Kommunene må være oppmerksomme på og planlegge for den store veksten. Hvis ikke vil de få seg overraskelser. De må tenke på hvor mange barn det blir, på skoleutbygging, barnehager og boliger.
fredag 15. juli 2011
Duften av asfalt
Duften av kaffe på terassen og ny asfalt er gode sommeropplevelser. I år kommer det 215 kilometer med ny asfalt på Romerike. Dette er i følge Statens vegvesen rekordmye for vår region. I fjor kom det 106 kilometer. Det var også rekord.
Akershus fylke satser på samferdsel og redusere etterslepet på vegdekkene. Dette gjør at vi utbedrer slitasjen, selv på de dårlige vegene man fikk overført fra staten.
Asfaltering er ikke kosmetikk. Ny asfalt jevner ut hull og ujevnheter og binder grusunderlaget. Det gjør at vegkapitalen tas vare på og at trafikksikkerheten forbedres. Asfalteringen er nå godt i gang og skal være ferdig i løpet av september og jeg oppfordrer alle til å vise hensyn til asfaltarbeiderne.
Fylkeskommunene er faktisk en bedre vegeier enn staten fordi nærheten til vegene gjør at man prioriterer dem. Selv om vegvedlikehold er bra må man ha mer midler pga statens tidligere manglende prioritering av disse vegene, bruer, tuneller og utbygging av midtdelere.
KrF har sammen med V, Frp og H har brukt mye mer penger på vedlikehold nettopp for å ta igjen etterslepet i Akershus. Vi har økt rammene for vedlikehold og mer skal det bli. Det første man gjorde for fire år siden var å bevilge 140 millioner mer på vegvedlikehold på fylkesveiene enn det de rødgrønne partiene gjør. Siden har vi også økt rammene jevnt og trutt.
I Akershus satser vi på samferdsel, både veg og kollektiv. Dette er nødvendig fordi vi har mye trafikk på veger og fordi vi kommer blir enda flere innbyggere. Våre fylkesveger ville hatt status som riksveger andres steder i landet på grunn av trafikkmengden. Denne vegkapitalen skal vi ta vare på til det beste for våre innbyggere.
Akershus fylke satser på samferdsel og redusere etterslepet på vegdekkene. Dette gjør at vi utbedrer slitasjen, selv på de dårlige vegene man fikk overført fra staten.
Asfaltering er ikke kosmetikk. Ny asfalt jevner ut hull og ujevnheter og binder grusunderlaget. Det gjør at vegkapitalen tas vare på og at trafikksikkerheten forbedres. Asfalteringen er nå godt i gang og skal være ferdig i løpet av september og jeg oppfordrer alle til å vise hensyn til asfaltarbeiderne.
Fylkeskommunene er faktisk en bedre vegeier enn staten fordi nærheten til vegene gjør at man prioriterer dem. Selv om vegvedlikehold er bra må man ha mer midler pga statens tidligere manglende prioritering av disse vegene, bruer, tuneller og utbygging av midtdelere.
KrF har sammen med V, Frp og H har brukt mye mer penger på vedlikehold nettopp for å ta igjen etterslepet i Akershus. Vi har økt rammene for vedlikehold og mer skal det bli. Det første man gjorde for fire år siden var å bevilge 140 millioner mer på vegvedlikehold på fylkesveiene enn det de rødgrønne partiene gjør. Siden har vi også økt rammene jevnt og trutt.
I Akershus satser vi på samferdsel, både veg og kollektiv. Dette er nødvendig fordi vi har mye trafikk på veger og fordi vi kommer blir enda flere innbyggere. Våre fylkesveger ville hatt status som riksveger andres steder i landet på grunn av trafikkmengden. Denne vegkapitalen skal vi ta vare på til det beste for våre innbyggere.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)