Aksepterer ikke en stille omkamp

I dag har vi et tydelig utspill i Aftenposten om at vi ikke aksepterer en stille omkamp om regionnivået. Stortinget har tydelig sagt at de ønsker en regionreform og da må det følges opp.

Fylkesmanen har ansvaret for å kjøre prosessen med kommunereformen, men det  som nå legges fram av planer for prosessen videre på fylkesmannens møter med ledelsen i kommuner og fylkeskommuner gjør sentrumspartiene provosert.

Da Jan Tore Sanner onsdag la sist uke fram sine forventninger til kommunereformen i Oslo og Akershus på fylkesmannens konferanse om kommunereformen var det liten tvil om hva han mente: Vi bør ende opp med 4 kommuner i Akershus. Og får vi det så kan alle disse fire kommunen få "Oslo-modellen" -dvs få overført de oppgavene som i dag ligger hos fylkeskommunen. Regionnivået ble ikke nevt med et ord.

Vi stiller oss undrende til til at regjeringen velger å la fylkesmannsembedet, et ikke folkevalgt organ gjennomføre en demokratisk reform. Det virker som at her skal det slås sammen koste hva det koste vil, uten at det er avklart hvilke oppgaver de i ulike nivåene skal løse. Oppgaver og struktur henger sammen.

Det er også svært overraskende at Sanner i møte med ordførerne og ledelsen i fylkeskommunen velger å snakke ned plansamarbeidet i Oslo og Akershus, og nærmest omtaler det som en trussel mot kommunereformen, i frykt for at det skal bli vellykket. Plansamarbeidet er vårt viktigste verktøy for en helhetlig areal- og transportplanlegging i og rundt hovedstaden, uavhengig av kommunegrensene.

Etter forslag fra Venstre har Stortinget slått fast at vi også i framtida skal ha tre forvaltningsnivåer; Kommune, region og stat. - Vi forventer en god prosess på hvilke oppgaver som skal løses av kommunene, regionnivået og staten. Det er opplagt at det ikke bare skal flyttes oppgaver fra dagens fylkeskommune til de nye kommunene, men også fra staten til de nye regionene og kommunene.

Det departementet og fylkesmannen presenterer nå ser mistenkelig ut som en stille omkamp om regionnivået. Det vil vi ikke akseptere. Det kan godt tenktes at man ender opp med 4 kommuner i Akershus. Men når ministeren både tegner kart på forhånd og fordeler oppgavene på forhold så virker dette mer som en ren skrivebordsøvelse enn at han har respekt for prosessen.

Målet denne forvaltningsreformen er mer ansvar og flere oppgaver til kommunene, nærmere der folk bor. Denne reformen gjelder også staten og statens oppgaver,  ikke bare kommunegrenser. Blir det ikke reell overføring av oppgaver også fra staten til både kommuner og regioner vil denne reformen i realiteten bli en sterkere sentralisering.  Da har regjeringen ført Stortinget bak lyset.

Denne bloggen er skrevet sammen med Solveig Schytz fra Venstre som leder i hovedutvalg for plan, næring og miljø i Akershus Fylkeskommune.

Se også oppslag i dagens Aftenposten.

Etterlengtet oppstart

Nylig var det en etterlengtet oppstart av fagskoleutdanning innfor logistikk og transportfag. Gardermoen-området er et stort nedslagsfelt for logistikk- og transportbedrifter i Norge. Disse bedriftene har lenge savnet et tilbud for oppdatering og oppgradering av sine ansatte samt øke muligheten for å rekruttere og beholde medarbeidere, blant annet for å bli mer konkurransedyktige innen sitt fagfelt. Fagskoleutdanningen er ment å svare på bransjens etterspørsel av kompetanse.

Øvre Romerike Utvikling tok i fjor høst initiativ til et møte med aktuelle bedrifter og organisasjoner samt Akershus fylkeskommune og Fagskolen Innlandet på Gjøvik, med mål å få i gang en høyere utdanning innen logistikk og transport i regionen.

Nå ser vi resultatet av dette samarbeidet. Onsdag 3. september startet første samling for 28 motiverte studenter. Noen nettopp ferdige med fagbrev, andre «gamle» i gamet, men sugne på mer og oppdatert kompetanse. Akershus fylkeskommune står som arrangør, med Fagskolen Innlandet som tilbyder. Samlingene er lokalisert til Jessheim videregående skole, som er stolte over å ha fått nok et studium knyttet til sin portefølje.

Fagskoleutdanning er en tertiærutdanning på lik linje med høyskoler. Det som skiller fagskole fra høyskole, er at det er en praktisk rettet videreutdanning der en knytter teori til praksis, men som hovedsakelig mangler den forskningsbaserte delen en høyskole har. Ved gjennomføring og bestått studium ved Fagskolen Innlandet får du tittelen fagskoleingeniør. Dette er en offentlig godkjent utdanning og kan være en god karrierevei for bl.a. operatører, lagerarbeidere og annen type fagarbeidere innen virksomheter som spedisjon, transport, varehandel, grossisthandel, offentlige virksomheter og eventuelt annen industri.

Denne utdanningen er basert på en etterspørsel fra næringen og utviklet gjennom et samarbeid mellom fagskole, næringen og regionen. Nettopp dette elementet av regional utvikling er fylkeskommunen stolt av å stå bak.

Å planlegge for fremtiden

Prognosene viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med 350.000 personer i løpet av de neste 20 årene. Antallet arbeidsplasser forventes å øke med 8 000 – 9 000 pr. år. Hvor skal disse menneskene bo, arbeide og hvordan skal de reise i fremtiden?

Jeg synes at Raumnes på en god måte har belyst plansamarbeidets arbeid med framtidig vekst i regionen, men jeg er uenig med Raumnes leder den 28. august om at dette er Stortingets opplegg. Selv om det var Stortinget som i 2008 Ot.prp.nr. 10 (2008-2009) påla Oslo kommune og Akershus fylkeskommune å utarbeide en felles regional plan for areal og transport er det i realiteten Akershus fylkeskommune og Oslo kommune som er eiere av planen og som sitter i styringsgruppen.

Vi har lykkes med en kollektivvekst på 40 prosent de senere årene, men i følge Statens vegvesen vil man få en 40 prosent økning i biltrafikken hvis vi fortsetter som før. Det viser at en kursendring er nødvendig, ikke bare for regionen, men også for å oppnå nasjonale mål om klima, transport, dyrka mark og naturmangfold. Målet er en felles strategisk plattform for Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, kommunene i Akershus og staten for hvordan areal og transport kan samordnes bedre i regionen.

Jeg er helt enig at vi må satse på Kongsvingerbanen, men planen er med hensikt ikke en Nasjonal transplan (NTP) eller en Oslopakke 3 da de skal følges opp på en annen måte. Det betyr ikke at planen ikke er viktig, tvert i mot.

Veien videre er at Akershus fylkeskommune og Oslo kommune vedtar høringsutkastet nå i høst før det sendes på høring til alle relevante aktører for videre behandling. Her er det viktig at kommunene kommer med tilbakemeldinger. Endelig vedtak forventes november 2015. Planperioden går frem mot 2030, med perspektiv mot 2050. Planen skal være robust for en usikker fremtid, samtidig som den må tilpasses og videreutvikles i kommende rulleringer.

 Viktigst i denne omgang har vært å få en felles forståelse av de viktigste utfordringene og prioriteringene, med utgangspunkt i det utbyggingsmønsteret og transportsystemet vi har i dag. Ved å samarbeide kan vi utnytte mulighetene veksten gir. Vi må regne med å bo tettere enn før, og transportutfordringene må løses av kollektivtilbud, gåing og sykling.

Sendt til Raumnes som svar på leder 28.august.

Folkehelse i Akershus

Folkehelse framholdes i mange sammenhenger som politikernes viktigste oppgave. Bakgrunnen for dette ligger i den enkle sannhet at alt vi foretar oss har konsekvenser for folkehelsen. Det handler kort sagt om det gode liv og hvordan vi legger til rette for en utvikling som fremmer helse, en utvikling som gjør at vi holder oss friske, en utvikling som gjør oss bedre i stand til å leve et godt liv.

Nylig markerte vi Romeriksløftet på en et folkehelseseminar i forbindelse med friidretts NM på Jessheim. Fylkeskommunen skal tenke folkehelse i alt vi gjør, og vi skal bidra til å fremme god helse i hele Akershus. Vi skal understøtte kommuner og frivillige organisasjoners folkehelsearbeid med mål om at Akershus skal være et godt sted å bo og leve for alle!

Vi er opptatt av å koble kommunale og regionale planer, slik at disse i større grad bygger opp under hverandre i arbeidet med å utvikle attraktive lokalsamfunn. Vi tar et særskilt ansvar for å utarbeide statistikk over helsetilstanden i befolkningen i Akershus, og vi tilrettelegger for erfaringsutveksling og dialog mellom alle som jobber med folkehelse i fylket vårt.
Folkehelsearbeid handler i stor grad om samfunnsutvikling. Dersom vi skal lykkes må vi arbeide på tvers av sektorer, og ta et felles ansvar på tvers av forvaltningsnivåer, i både frivillig, privat og offentlig sektor. Alene oppnår vi svært lite - samarbeid og samhandling er viktig hvis vi skal lykkes.

Som regional aktør innenfor folkehelseområdet har fylkeskommunen flere viktige roller. Vi skal være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket. Dette gjør vi gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommunenes folkehelsearbeid. Vi skal være en «regional kunnskapsbank» på feltet, og understøtte kommunenes arbeid også på denne måten.Samtidig skal vi arbeide konkret med å bedre folkehelsa i Akershus, både gjennom våre virksomheter innen videregående opplæring og tannhelse, og vår rolle som regional utviklingsaktør.

Folkehelseloven er tydelig på at lokale forhold og utfordringer skal brukes som grunnlag for å sette mål og planlegge tiltak. Statistisk sett skårer Akershus gjennomgående godt både når det gjelder levekår og helsetilstand i befolkningen. Vi har eksempelvis mindre frafall fra videregående skole, generelt høyt utdanningsnivå, få arbeidsledige, færre uføretrygdede under 45 år og mindre problemer relatert til hjerte- og karsykdommer enn i landet som helhet.

Det dette overordnede tallmaterialet derimot ikke viser, og som er det er viktig å være bevisst, er de store helseforskjellene vi har mellom fylkets ulike regioner og kommuner, og også store ulikheter innad i de enkelte kommunene. I det positive overordnede bildet vi ser for Akershus skjuler det seg til dels store sosioøkonomiske ulikheter.

For eksempel når det gjelder utdanningsnivået i befolkningen ser vi regionale forskjeller i Akershus. I Asker og Bærum har nesten dobbelt så mange høyere utdanning enn på Romerike.

De største forskjellene mellom folk internt i samme kommune når det gjelder inntektsnivå, finner en imidlertid ikke på Romerike men i Asker og Bærum. Og Gjerdrum og Nittedal har de laveste arbeidsledighetstallene i fylket sammen med Oppegård og Asker. Nes og Hurdal topper statistikken når det gjelder ungdomsledighet, mens flest voksne uten arbeid bor i Skedsmo og Eidsvoll. Romerikskommunene, med unntak av Nittedal, topper også den negative statistikken når det gjelder psykiske lidelser, kols, diabetes og fysisk inaktivitet. På Øvre Romerike og i Aurskog-Høland finner man dessuten flest barn og unge med hull i tennene.

Akershus fylkeskommune har gjennom flere år bevilget betydelige midler til styrking av skolehelsetjenesten i de videregående skolene,  gjennom et samarbeid med kommunene om forsterking av helsesøstertjenesten. Vi har nå i tillegg igangsatt et 3-årig forskningsprosjekt i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold, med sikte på å bedre relasjonskompetansen til lærere i den videregående skolen. Vi har en egen tilskuddsordning for utvikling av gode skolemiljø på de videregående skolene våre, og vi har styrket budsjettrammene til miljøarbeiderstillinger på de ulike videregående skolene.

Fylkeskommunen forvalter også en rekke tilskuddsordninger knyttet til folkehelse som frivillige lag og foreninger i Akershus kan søke på. Noen eksempler er:

•                    Tilskudd til fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv som Skal fremme fysisk aktivitet blant inaktive og jevne ut sosiale forskjeller i levevaner og helse.

•                    Tilskudd til skilting og merking av stier og løyper i Akershus. Informasjon, skilting og merking skal øke ferdsel i friluft der folk bor.

•                    Tilskudd til integreringsfremmende tiltak i lokalsamfunnet. Skal bidra til å skape møteplasser og aktiviteter i lokalsamfunn på tvers av ulike etniske grupper i befolkningen.

•                    Utviklingsmidler til folkehelseprosjekter. Skal understøtte gode og nyskapende tverrsektorielle folkehelseprosjekter i fylket. Det er gjennom denne siste tilskuddsordningen at fylkeskommunen i år har gitt tilskudd til prosjektet Romeriksløftet.

 

Velkommen til Akershusskolen!

I dag er det skolestart for over 22 000 elever i videregående opplæring i Akershus og jeg fikk gleden av å ønsker nye elever på Nesodden videregående skole hjertelig velkommen til skolestart og Akershusskolen.

Akershus fylkeskommune er landets aller største skoleeier på videregående nivå. Vi har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger. Elever og lærlingers kompetanse har førsteprioritet. Det er få saker som engasjerer mer enn skolesaker. Alle politikere fra alle partier er opptatt av at Akershusskolen skal være best mulig og tar dine forventninger og drømmer på alvor. Det er viktig at hver enkelt elev føler seg sett. Skolen skal inspirere og motivere fra første dag og vi skal hjelpe hver og en til å strekke seg litt lenger. I Akershusskolen skal elevene ha best mulig kompetanse etter endt skolegang.

Resultatene i Akershusskolen er gode. 84 prosent fullførte og besto videregående opplæring i fjor. Det er godt over landsgjennomsnittet. En viktig jobb er å få flere elever til å gjennomføre yrkesfag. Nesodden videregående skole har gode resultater og skolen legger stor vekt på elevmedvirkning. Det bidrar til et godt læringsmiljø. Vi er heldige som lever i et land hvor vi kan være med å bestemme. Det er viktig at dere bruker muligheten dere har til å være med å påvirke.

Vi vet fra forskning og erfaring at profesjonelle lærere og ledere er viktig for læringen. Resultatene fra elevenes evaluering av undervisningen i 2013 viste at elevene opplever lærerne i Akershus som faglig dyktige og engasjerte i fagene sine.

Denne høsten starter et viktig kvalitetsarbeid på alle videregående skoler i Akershus. Satsingen på Den gode akershusskolen har som mål å forbedre elevenes kompetanse. Alle skoler skal jobbe med å utvikle skolen som organisasjon og utvikle opplæringen, og det skal utvikles standard for hva som skal kjennetegne en god undervisningsøkt.

Vår oppgave som skoleeier er å gi faglig støtte og gode rammebetingelser for skoleutvikling. Elevtallet vil vokse i årene framover, som betyr behov for flere elevplasser og nye skoler. Veksten i Akershus gir gode muligheter og inspirasjon til å jobbe med skole- og undervisningsutvikling, både for dagens og framtidens videregående opplæring.

 Jeg ønsker alle elever lykke til og bruk mulighetene!

 

 

 

 

 

Fremtidas skole

De tre siste årene har har jeg besøkt EnergyCamp. Det er alltid et morsomt oppdrag. Vi lever i en verden som er stadig skiftende, og behovet for fornybare energikilder som solceller og vindkraft vil øke i årene som kommer. Energy Camp er en fin måte for ungdom å oppleve magien i vitenskapen og prøve å løse dagens energiproblemer og ikke minst teste dem ut i virkeligheten.

De siste fire årene har man i slutten av skoleferien gjennomført Energy Camp på Hvam Videregående skole.  Energy Camp er for 14- og 15 åringer er interessert i å lære mer om energi og klimaspørsmål Målet er økt kunnskap om energi, ny teknologi, klimaspørsmål og miljø. Dette lærer man ved blant annet å bygge biogassanlegg, lage solcellebåt, bygge vindmølle, utvinne olje fra oljesand og mye mer.

På årets camp var det over 60 ungdommer som deltok fra hele Akershus, men også andre fylker. Dette betyr en dobling av antall deltakere siden den første energileiren ble arrangert i 2011. Energy Camp er et godt initiativ, og jeg vil berømme alle de som har jobbet mot denne leiren. Dette er et flott samarbeid mellom lærere, kommuner og ikke minst med Canada da lærerkreftene hentes fra University of Alberta. Canada gjør det svært godt i internasjonale skolemålinger og det er ingen grunn til at ikke vi skal lære av de beste.

Det er også et mål å drive skoleutvikling og til å utvikle framtidas skole. I tillegg til Energy Camp arrangerer man også temadag for skoleledere, lærerkurs og en temadag om bruk av teknologi i undervisningen.

Målet er at campen vil gi deltakerne inspirasjon til å lære mer om realfag, naturfag, klima og miljø. Jeg tror at campen også kan få få betydning for utviklingen av Skole-Norge. Ikke bare for de ungdommene som bruker ei uke av ferien på dette tiltaket, men Norge trenger kloke hoder til å finne gode løsninger for framtida. Vi er nødt til å løse fremtidige problemer og denne type undervisning bidrar til å gi ungdommens kompetanse for fremtiden.

 

 

Unik forretningsmodell for innovasjon

Det er viktig å skape arbeidsplasser for at vi skal kunne opprettholde og utvikle vårt velferdssamfunn. Gjennom Akershus Teknologifond (ATF) er det skapt en helt ny forretningsmodell for å tilføre kapital til oppstartselskaper fra forskning. Ved å realisere aksjer i Norsk Innovasjonskapital vil Akershus få 100 millioner kroner som muliggjør finansiering av flere nye forskningsbaserte oppstartselskaper.

Akershus Teknologifond investerer i teknologi med utspring fra forskningsmiljøene i Akershus. Siden etableringen i 2008 har Akershus Teknologifond investert i flere små og mellomstore teknologi- og kunnskapsbedrifter, med fokus på selskaper i en veldig tidlig oppstartsfase. Disse selskapene klarer seg nå på egne bein slik at vi kan realisere aksjer i de selskapene som vi tidligere har satset på. Dette vi gi ytterligere finansiering av flere nye selskaper som er i en svært tidlig oppstartsfase.

Det er gledelig å se hvordan offentlig og privat kapital, i tett samspill med unike forskningsmiljøer, bidrar til næringsutvikling og vekst i Akershusregionen. Dette er en ny bærekraftig forretningsmodell som ytterligere vil forsterke mulighetene for næringsutvikling gjennom kommersialisering av forskningsresultater. Det handler om å bidra til å løse en system- og markedssvikt i Norge og skape et mer internasjonalt næringsliv.

Akershus fylkeskommune, Kjeller Innovasjon og Siva SF utgjør et unikt samarbeid på Kjeller, der forskning og offentlig-privat kapital går hånd i hånd. Med sin innovasjonskompetanse kommersialiserer Kjeller Innovasjon ideer fra forskningsmiljøer og næringsliv i regionen. Deretter utvikler Akershus Teknologifond selskapene videre og bidrar i en kritisk oppstartsfase. Deler av porteføljen kjøpes så av NIK-fondene, som akselerer utviklingen, og bidrar til verdivekst. I siste fase blir selskapene solgt, og kapital blir reinvestert.

Dette samarbeidet bidrar til at resultater av forskning kommer samfunnet til gode. Denne unike fondsstrukturen har nå bevist at forskningsbaserte selskapsetableringer leverer betydelig verdiskaping. Nå kan vi tilbakeføre ressurser og kapital til nye prosjekter og selskaper fra forskningsmiljøene.

Dette bekrefter at det er fullt mulig å koble forskning og kapital i kombinasjon med næringspolitiske ambisjoner i fylket. 

Forhåpentligvis vil flere aktører komme etter og velge Akershusløsningen som har vist seg å gi gode løsninger for å skape nye arbeidsplasser.