Ringeriksbanen og E16 til Ringerike må realiseres!

Det er viktig å få realisert Prosjekt FRE16 som er bygging av jernbane fra Sandvika til Hønefoss - Ringeriksbanens og samt motorvei E16 til Hønefoss. Prosjektet er svært viktig for kortere reiser til Ringerike – Hallingdal – Bergen og til Valdres og vestover. Det er viktig for næringslivet og for arbeidsmarkedet. Med Ringeriksbanen, som blir en forkortelse av Bergensbanen, vil flere velge miljøvennlig tog framfor fly på denne strekningen.

Framdriften av dette prosjektet kommer til å stå sentralt i valgkampen foran Stortingsvalget i 2021. Bevilgningen til dette prosjektet i 2020 er blitt redusert fra 580 mill. kr. 250 mill. kroner. Begrunnelsen synes å være at vedtaket av reguleringsplan ble forsinket og at man derfor ikke kunne få utført alt det som var planlagt for 2020.

Det var bra og viktig at reguleringsplanen for FRE16 endelig ble godkjent 27. mars 2020. Dessverre ble da kryss ved Helgelandsmoen sløyfet. I det videre arbeid er det viktig at man får til en ordning slik at dette krysset kan realiseres.

Prosjektlederen har uttalt at forsinket vedtak av planen og redusert budsjett for 2020 fører til at prosjektet ikke kan bli ferdig til 2029 som planlagt. Det må kunne gjøres tiltak slik at fullføringen likevel kan skje i 2029.

Det er opplyst at oppstartvedtak skal komme i mai 2021. Det blir i så fall i siste liten før neste Stortings-valg høsten 2021, som kan føre til en ny regjering. Da er vi bekymret for at prosjektet kan bli utsatt ytterligere.

Det er mange som venter på å få innløst de eiendommer som dette prosjektet berører. Det er viktig for at de berørte kan få etablert seg på andre eiendommer. Og det er viktig for framdriften at dette forberedende arbeidet skjer nå. Derfor er reduksjonen i bevilgningen for 2020 beklagelig og bekymringsfull og bør rettes opp.

Næringslivet langs prosjektets trase har posisjonert seg for å bidra med store investeringer i nyetableringer og ekspansjon, slik at ny infrastruktur blir utnyttet på en god måte. Ringerike kommune og Hole kommune har de siste årene investert store beløp i infrastruktur som nye skoler, vann og avløpssystemer og oppgradering av de kommunale veiene, slik at man kan ta imot vekst i befolkning og næringsliv.

Vi snakker her om investeringer for over 3 milliarder kroner. Og nye investeringer står på agendaen. Det er vedtatt nye kommuneplaner og en ny byplan for Hønefoss. Det tilsier en fortetting av boliger nær jernbanestasjonene som er planlagt på Sundvollen og fortsatt i Hønefoss. Kommunene legger til rette for en utbygging av boliger og næringsliv som gjør at den nye statlige infrastrukturen blir utnyttet godt, og området kan på den måten avlaste annen vekst i Oslo-området.

Dette er et prosjekt som har høy prioritet både for Viken fylkeskommune, Ringerikskommunene og kommunene i Hallingdal. Det dreier seg om en viktig transportåre knyttet til pendlerreiser mot hovedstadsområdet for en ekspansiv nærings- og boligutviklingsregion på Ringerike og i Hole, samt for å betjene de voksende reiselivsdestinasjonene i Hallingdal. I høysesong har Hallingdal en tilstedeværende befolkning på om lag 100.000 mennesker. Det er viktig å utvikle infrastrukturen på en måte som både tjener næringsvirksomhet, miljø og trafikksikkerhet for fastboende og andre reisende.

Ønsker mer kollektivsatsing

Det er en manglende satsing på kollektivtrafikk i årets statsbudsjett. Bra med togsatsing dobbeltspor Oslo-Ski og mellom Eidsvoll og Hamar, men det mangler mer til buss, båt og bane i Akershus. Belønningsordningen for kollektivtrafikken gir heller ikke i år økte kollektivmidler til Akershus og Oslo. Oppfølgingen av vei og jernbane i statsbudsjettet er imidlertid bra.

Det er bra at statsbudsjettet følger opp Oslopakke 3, som er den viktigste finansieringen av samferdsel i fylket, og andre viktige vei- og jernbaneprosjekter i Oslo og Akershus. Regjeringen vil bevilge 827 millioner kroner til dobbeltspor mellom Oslo og Ski. Prosjektet omfatter bygging av om lag 22 kilometer nytt dobbeltspor mellom Oslo S og Ski stasjon med innføring av Follobanen til Oslo. Follobanen blir dobbelt så dyr som regjeringen varslet i 2009 og er nå oppe i 23,5 milliarder kroner. Bare siden InterCity-utredningen ble lagt fram i februar i år er kostnadssprekken på over fem milliarder kroner.

Alle er enige om at vi trenger å få på plass intercitystrekningene, men med den investeringssatsingen som er nå vil det ta mange tiår før vi kan oppfylle det.  På jernbane så har vi investeringer på i overkant av fire milliarder kroner. Hvis vi skulle ha fått hele intercity på plass i løpet av 10 år, trenger vi faktisk 13 milliarder hvert eneste år.

I årets statsbudsjett får Akershus bruke bompengene som er innkrevd i fylket. I Akershus vil regjeringen bruke 2 milliarder på E6 og dobbeltspor nordover fra Minnesund, i tillegg til å starte arbeidet på riksvei 22 mellom Lillestrøm og Fetsund som kommer fra Oslopakke 3.

Jeg er glad for at budsjettforslaget er midler til å starte bygging av gang- og sykkelveg på fylkesveg 454, parallelt med E6 mellom Kløfta og Jessheim. Dette er en viktig del av det regional gang- og sykkelveinettet i Akershus som finansieres over riksveimidlene til Staten.

Men det er svært skuffende at belønningsordningen for kollektivtrafikk fremdeles kun belønner de virkemidlene som regjeringen ønsker vi skal bruke for å redusere biltrafikk. Det er også et stort paradoks at man i et av landets største fylker ikke får egne belønningsmidler.  Mitt håp er at Stortinget ser det dypt urettferdige i dette.

Det er skuffende at selv med 8 prosent kollektivvekst i Akershus at man ikke får mer midler. En ny passasjer gir i realiteten 10 kroner mer i utgifter. Det er derfor viktig at man i statsbudsjettet følger opp med mer midler til drift av kollektiv. Akershus har oppnådd mye ved å bruke egne midler på kollektivtrafikken, men kunne oppnådd enda mer dersom vi hadde fått midler fra belønningsordningen. Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett økt belønningsordningen med rundt 250 millioner kroner.

Det burde i stedet legges vekt på hvor pengene hadde gjort størst nytte for å oppnå målene i klimaforliket, uavhengig av hvilke virkemidler som brukes. I hovedstadsområdet er det mest biltrafikk og størst miljøgevinst med kollektivsatsing.