Fylkestinget i Akershus har vedtatt man ønsker baneløsning fra Oslo til Ahus. For å få dette realisert må det politisk arbeid til på tvers av fylkesgrenser og mellom de tre forvaltningsnivåer som vi har i landet. Akershus fylkeskommune skal derfor ta direkte kontakt med Staten, Ahus, Lørenskog- og Oslo kommune og andre relevante aktører for samarbeid om å få forpliktende avtaler, herunder arealbruk langs banen og finansiering. Det er også et sterkt ønske om å fremskynde banen, men dette må sees i sammenheng med Oslopakke 3s utredning om nordøstkorridoren. Det bør vurderes et offentlig/privat samarbeid (OPS) for å få banen på plass så fort som mulig. Disse vedtakene lover godt for regionens innbyggere og ikke minst for miljøet.
Ahusbanen er et godt prosjekt for fremtiden, men vi har fått en rapport som sier at det er en utfordring for banen at man per i dag har for dårlig kundegrunnlag. Bakgrunn for Akershus Fylkesting sin behandling av saken er rapporten ”Baner på Nedre Romerike” som Norconsult AS har laget på vegne av fylkeskommunen. Rapport er bestilt for å synliggjøre mulige løsninger for en fremtidsrettet transportløsning for Lørenskog og det nye universitetssykehuset. Trafikkprognosene viser at markedsgrunnlaget for alle alternativene i dag er svakt i forhold til å kunne forsvare de kostnadene en utbygging av banesystemet vil medføre.
Utfordring med dårlig kundegrunnlag for banen må vi ta. Det nytter ikke å benekte virkeligheten. Vi har heldigvis befolkningsvekst. Fremtidig vekst i Oslo/Akershus er anslått til i overkant av 30% innen 2030. Denne veksten vil slå ulikt ut basert på lokale forhold og planer, men for Lørenskog kommune vil dette gi store muligheter Befolkningsveksten sammen med Ahus hvor det kommer et betydelig antall arbeidsplasser (ca. 5 000 arbeidsplasser i 2030) og med en regional funksjon som sykehus også for Groruddalen i Oslo kommune vil dette innebærer økt behov for transport, og nye reiserelasjoner i forhold til dagens. Postens nye brevsentral er også nylig etablert i kommunen, og sammen med Coca-Cola utgjør disse to ca. 3 800 arbeidsplasser lokalisert til aksen mellom Visperud og Lørenskog stasjon. Sammen med øvrig utvikling i Lørenskog kommune og tilgrensende områder i nabokommunene, hvorav senterutviklingen i Lørenskog sentrum er fremtredende vil en baneutvikling og arealutvikling kunne bygge opp under hverandre.
Å bygge T-bane er en kostbar løsning så det er nødvendig å se en slik løsning i sammenheng med passasjergrunnlaget. Et grovt anslag av det billigste baneforslaget gir en kostnad for strekningen fra Ellingsrudåsen til Ahus på ca. 2,5 milliarder kroner og ca. 1,875 milliarder kroner for strekningen Ahus – Lillestrøm (direkte linje). Det er med andre ikke småpenger vi snakker om som du og jeg betaler når vi kjører igjennom bomringen. Det er ikke slik at det er staten som betaler landets tyngste infrastrukturløsninger for kollektivtrafikken. På tross av at staten ikke betaler for byggingen har jeg heller ikke tro på at Samferdselsdepartement, Riksrevisjon eller for den saks skyld andre eksterne instanser vil si at en 4 milliarders investering er riktig hvis banen ikke har et godt kundegrunnlag. En ekstern rapport vil da stoppet banen på faglig grunnlag.
Avslutningsvis så er vi er på rett spor. Bygging av Ahusbanen skal vi gjennomføres, men vi har mye arbeid foran oss før vi kan gå om bord.
mandag 27. september 2010
fredag 24. september 2010
Vil ha Ahus-bane
I gårsdagens Fylkesting vedtok man djerve kollektivmål.
Fylkestinget behandlet utredningen ”Baner på Nedre Romerike”.
Fylkestinget vedtok at det skal innledes samarbeid med staten, Ahus, Lørenskog og Oslo kommuner om å få forpliktende avtaler om arealbruk og finansiering.
Det bør vurderes et offentlig/privat samarbeid (OPS) for å få banen på plass. Framskynding av banen må ses i sammenheng med Oslopakke 3-utredning om nordøstkorridoren.
Banen skal bygges til Ahus, men etappevis utbygging av vurderes, heter det i fylkestingets vedtak.
Fylkestinget behandlet utredningen ”Baner på Nedre Romerike”.
Fylkestinget vedtok at det skal innledes samarbeid med staten, Ahus, Lørenskog og Oslo kommuner om å få forpliktende avtaler om arealbruk og finansiering.
Det bør vurderes et offentlig/privat samarbeid (OPS) for å få banen på plass. Framskynding av banen må ses i sammenheng med Oslopakke 3-utredning om nordøstkorridoren.
Banen skal bygges til Ahus, men etappevis utbygging av vurderes, heter det i fylkestingets vedtak.
torsdag 23. september 2010
Handlingsplan mot mobbing
Jeg er glad for at Fylkestinget i Akershus i dag vedtok at man skal styrke arbeidet mot mobbing i skolen. Vedtaket er at hver enkelt skole utarbeider sin egen strategi for å forebygge og bekjempe mobbing, vold, trakassering, diskriminering og rasisme. Skolene skal ha en handlingsplan som beskriver hvordan de jobber for å hindre mobbing.
Mange barn som gruer seg for å gå på skolen fordi de er redd for om mobbinga vil fortsette. Barn som mobbes fortjener en tryggere og bedre hverdag. Dette handler respekt og menneskeverd.
Skolene skal jobbe aktivt og systematisk for å forebygge mobbing. Deltakelse i holdningsskapende program skal være et ledd i det generelle forebyggende arbeidet med elevenes skolemiljø. Det skal være nulltoleranse mot mobbing på den videregående skolene. Sentraladministrasjonen i fylkeskommunen skal sikre erfaringsutveksling og kunnskapsdeling mellom skolene i arbeidet mot mobbing. Akershus fylkeskommune erklæres nå som mobbefri og rasismefri sone og oppfordrer alle videregående skoler å gjøre det samme.
Videre ønsker KrF at man skal arrangere mobbekonferanse. En slik konferanse kan styrke arbeidet mot mobbing i videregående skoler i Akershus. I tillegg bør man vurdere om elev- og lærlingombudet skal brukes for å styrke arbeidet mot mobbing i de videregående skolene i Akershus.
Les også om dette her.
Mange barn som gruer seg for å gå på skolen fordi de er redd for om mobbinga vil fortsette. Barn som mobbes fortjener en tryggere og bedre hverdag. Dette handler respekt og menneskeverd.
Skolene skal jobbe aktivt og systematisk for å forebygge mobbing. Deltakelse i holdningsskapende program skal være et ledd i det generelle forebyggende arbeidet med elevenes skolemiljø. Det skal være nulltoleranse mot mobbing på den videregående skolene. Sentraladministrasjonen i fylkeskommunen skal sikre erfaringsutveksling og kunnskapsdeling mellom skolene i arbeidet mot mobbing. Akershus fylkeskommune erklæres nå som mobbefri og rasismefri sone og oppfordrer alle videregående skoler å gjøre det samme.
Videre ønsker KrF at man skal arrangere mobbekonferanse. En slik konferanse kan styrke arbeidet mot mobbing i videregående skoler i Akershus. I tillegg bør man vurdere om elev- og lærlingombudet skal brukes for å styrke arbeidet mot mobbing i de videregående skolene i Akershus.
Les også om dette her.
onsdag 22. september 2010
Den gyldne middelvei
I dag var jeg på et spennede seminar om klima og miljø. "Den gyldne middelvei" var tittelen på et seminar om energi- og klimaspørsmål på Hvam videregående skole. Seminaret ble arrangert av Hvam videregående skole i samarbeid med Romerike Landbruksrådgiving og Agro Utvikling.
I den forbindelse ble jeg som leder for hovedutvalg for samferdsel og miljø invitert om å snakke om klima- og energiplanen som skal behandles av politikerne i høst.
Akershus fylkeskommune har tatt mål av seg til å være et klimapolitisk foregangsfylke. Det er derfor flott at skolen i samarbeid med landbruksnæringa inviterer til dette seminaret. Jeg mener at landbruket har en helt spesiell rolle i vårt fremtidlige samfunn, særlig med tanke på energi og klimautfordringene.
Akershus er et landbruks og skogbruksfylke. Vi har mulighet til å levere kortreist energi (og mat). Kortreist energi, i tillegg til kortreist mat, er et begrep jeg ønsker å løfte frem spesielt.
Landbruket er ikke bare en del av løsningen til klimautfordringene, men også en del av løsningen på mange av de tiltaksområder som Klima- og energiplan Akershus tar opp.
I den forbindelse ble jeg som leder for hovedutvalg for samferdsel og miljø invitert om å snakke om klima- og energiplanen som skal behandles av politikerne i høst.
Akershus fylkeskommune har tatt mål av seg til å være et klimapolitisk foregangsfylke. Det er derfor flott at skolen i samarbeid med landbruksnæringa inviterer til dette seminaret. Jeg mener at landbruket har en helt spesiell rolle i vårt fremtidlige samfunn, særlig med tanke på energi og klimautfordringene.
Akershus er et landbruks og skogbruksfylke. Vi har mulighet til å levere kortreist energi (og mat). Kortreist energi, i tillegg til kortreist mat, er et begrep jeg ønsker å løfte frem spesielt.
Landbruket er ikke bare en del av løsningen til klimautfordringene, men også en del av løsningen på mange av de tiltaksområder som Klima- og energiplan Akershus tar opp.
tirsdag 21. september 2010
Regional planstrategi
Forslag til regional planstrategi for Akershus sendes ut på høring. Utdanning, næringsutvikling, bomiljø, inkludering og klima og energi trekkes fram som viktige utfordringer for Akershus-samfunnet.
Det er en utfordring, men også gledelig at vi forventer en kraftig befolkningsvekst i hovedstadregionen. Vi må forberede oss på veksten, og skape en positiv næringsutvikling og spennende tettsteder for folk i Akershus.
Planstrategien for Akershus trekker fram utdanning og kunnskap sett i sammenheng med næringsutvikling, som et viktig tema der det er behov for videre planarbeid. Utdanningsløpet må ses i sammenheng og må kobles til innovasjon og næring, heter det i høringsforslaget til regional planstrategi. Det langsiktige målet er å styrke konkurransekraften i regionens næringsliv og sikre høyest mulig deltagelse i samfunnslivet for innbyggerne i Akershus.
Planstrategien peker på at den store innflyttingen fra inn- og utland til Akershus krever et fokus på mangfold og inkludering. Gode og attraktive byer og tettsteder med et mangfold av aktivitetstilbud og møteplasser blir viktige temaer for videre planarbeid i regionen.
Det tredje prioriterte temaet er behovet for en tydelig klima- og energipolitikk. Energiøkonomisering, avfallshåndtering og klimatiltak i kommuneplanleggingen nevnes som sentrale temaer for framtidig planlegging.
Regional planstrategi for Akershus peker på viktige utfordringer i regionen og foreslår temaer som bør følges opp i videre planarbeid. Planstrategien sendes på høring i oktober.
Planstrategi om areal og transport for Oslo og Akershus sendes på høring i januar. Planstrategien for areal og transport for Oslo og Akershus utarbeides i et samarbeid mellom Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og kommunene i Akershus, og ledes av Miljøverndepartementet
Det er en utfordring, men også gledelig at vi forventer en kraftig befolkningsvekst i hovedstadregionen. Vi må forberede oss på veksten, og skape en positiv næringsutvikling og spennende tettsteder for folk i Akershus.
Planstrategien for Akershus trekker fram utdanning og kunnskap sett i sammenheng med næringsutvikling, som et viktig tema der det er behov for videre planarbeid. Utdanningsløpet må ses i sammenheng og må kobles til innovasjon og næring, heter det i høringsforslaget til regional planstrategi. Det langsiktige målet er å styrke konkurransekraften i regionens næringsliv og sikre høyest mulig deltagelse i samfunnslivet for innbyggerne i Akershus.
Planstrategien peker på at den store innflyttingen fra inn- og utland til Akershus krever et fokus på mangfold og inkludering. Gode og attraktive byer og tettsteder med et mangfold av aktivitetstilbud og møteplasser blir viktige temaer for videre planarbeid i regionen.
Det tredje prioriterte temaet er behovet for en tydelig klima- og energipolitikk. Energiøkonomisering, avfallshåndtering og klimatiltak i kommuneplanleggingen nevnes som sentrale temaer for framtidig planlegging.
Regional planstrategi for Akershus peker på viktige utfordringer i regionen og foreslår temaer som bør følges opp i videre planarbeid. Planstrategien sendes på høring i oktober.
Planstrategi om areal og transport for Oslo og Akershus sendes på høring i januar. Planstrategien for areal og transport for Oslo og Akershus utarbeides i et samarbeid mellom Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og kommunene i Akershus, og ledes av Miljøverndepartementet
lørdag 18. september 2010
Gjøvikbanen må få et bedre tilbud
Antall avganger på Gjøvikbanen må ikke reduseres, og infrastrukturen må oppgraderes for å redusere reisetiden mellom Gjøvik og Oslo.
Det har vært en krevende vinter med mange innstilte tog og problemer med materiellet. Det er ifølge NSB Gjøvikbanen AS den spesielt krevende infrastrukturen på Gjøvikbanen, i kombinasjon med eldre materiell, antallet tog, kilometer pr. togsett og tiden til vedlikehold, som gjør at selskapet planlegger å redusere tilbudet.
Det er ikke ønskelig at tilbudet nå skal reduseres, og det kan ikke komme som en overraskelse at infrastrukturen på Gjøvikbanen er krevende. Det er svært viktig å opprettholde og forbedre togtilbudet for Nittedal og Hadelandsregionen.
På sikt er det nødvendig at vi retter ut kurver og får ned reisetiden, noe som krever økte bevilgninger til jernbanen. Jeg mener at også Gjøvikbanen og Kongsvingerbanen må inkluderes i Intercity-triangelet i Oslo-regionen.
Målet er at pendlerne skal ha et godt og miljøvennlig kollektivtilbud.
Det har vært en krevende vinter med mange innstilte tog og problemer med materiellet. Det er ifølge NSB Gjøvikbanen AS den spesielt krevende infrastrukturen på Gjøvikbanen, i kombinasjon med eldre materiell, antallet tog, kilometer pr. togsett og tiden til vedlikehold, som gjør at selskapet planlegger å redusere tilbudet.
Det er ikke ønskelig at tilbudet nå skal reduseres, og det kan ikke komme som en overraskelse at infrastrukturen på Gjøvikbanen er krevende. Det er svært viktig å opprettholde og forbedre togtilbudet for Nittedal og Hadelandsregionen.
På sikt er det nødvendig at vi retter ut kurver og får ned reisetiden, noe som krever økte bevilgninger til jernbanen. Jeg mener at også Gjøvikbanen og Kongsvingerbanen må inkluderes i Intercity-triangelet i Oslo-regionen.
Målet er at pendlerne skal ha et godt og miljøvennlig kollektivtilbud.
Mer handling og mindre prat
I dag skal jeg delta på et spennende møte som arrangeres på Eidsvoll. Tema er klima - bare prat? Mitt utgangspunkt i klimapolitikken er forvalteransvaret. Vår politikk er basert på en forutsetning er satt til å forvalte skaperverket. God forvaltning foregår i et generasjonsperspektiv. Målet for all politikk må være å løse dagens utfordringer uten at det går på bekostning av kommende generasjoner.
Klimatrusselen er et eksempel på at praktisk politikk ofte fører til det motsatte. Fremtidige generasjoners muligheter undergraves og innskrenkes i iveren etter å finne kortsiktige løsninger på akutte behov.
KrFs visjon i klimapolitikken er ”lavutslippssamfunnet”. Løsningen på klimautfordringer ligger i å frikoble økonomisk vekst fra vekst i klimagassutslippene. Vi må redusere klimagassutslippene dramatisk samtidig som store deler av verdens befolkning må løftes ut av fattigdom.
Dette er ingen liten utfordring. Det vil kreve stort politisk mot og handlekraft. Norges må gå foran i dette arbeidet.
I 2005 nedsatte Knut Arild Hareide Lavutslippsutvalget. Mandatet var å utrede hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn – noe utvalget gjorde på glimrende vis. Siden da har vi fått Klimaforliket og Klimakur. Men utslippene er fortsatt like høye og politikken som føres er den samme. Vi har også sett de internasjonale klimaforhandlingene havarere i København.
Nå trengs det lederskap. KrF står fast på målsetningene fra klimaforliket. Norges utslipp skal reduseres med 30 prosent i forhold til 1990-nivå innen 2020. Vi skal være klimanøytrale i 2030. To tredjedeler av utslippskuttene skal tas i Norge. For å få dette til må alle lønnsomme og billige tiltak i Klimakur iverksettes umiddelbart. Norge trenger en helhetlig klima- og energihandlingsplan hvor alle sektorer og tiltak sees i sammenheng og vedtak settes ut i livet. Alle offentlige etater og myndighetsutøvere må forpliktes til å følge opp nasjonale klimapolitiske målsetninger.
Jeg tror både på pisk og gulrot i klimapolitikken, men det trengs noen store gulrøtter. Skatter og avgifter må innrettes slik at det lønner seg å handle miljøvennlig – enten det gjelder transport, forbruk eller energibruk. Vi tror på positive tiltak som avgiftsfritak for biodrivstoff og miljøbilpremie ved kjøp av miljøbiler. Her har vi en lang vei å gå!
Vi trenger mer handling og mindre prat.
Klimatrusselen er et eksempel på at praktisk politikk ofte fører til det motsatte. Fremtidige generasjoners muligheter undergraves og innskrenkes i iveren etter å finne kortsiktige løsninger på akutte behov.
KrFs visjon i klimapolitikken er ”lavutslippssamfunnet”. Løsningen på klimautfordringer ligger i å frikoble økonomisk vekst fra vekst i klimagassutslippene. Vi må redusere klimagassutslippene dramatisk samtidig som store deler av verdens befolkning må løftes ut av fattigdom.
Dette er ingen liten utfordring. Det vil kreve stort politisk mot og handlekraft. Norges må gå foran i dette arbeidet.
I 2005 nedsatte Knut Arild Hareide Lavutslippsutvalget. Mandatet var å utrede hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn – noe utvalget gjorde på glimrende vis. Siden da har vi fått Klimaforliket og Klimakur. Men utslippene er fortsatt like høye og politikken som føres er den samme. Vi har også sett de internasjonale klimaforhandlingene havarere i København.
Nå trengs det lederskap. KrF står fast på målsetningene fra klimaforliket. Norges utslipp skal reduseres med 30 prosent i forhold til 1990-nivå innen 2020. Vi skal være klimanøytrale i 2030. To tredjedeler av utslippskuttene skal tas i Norge. For å få dette til må alle lønnsomme og billige tiltak i Klimakur iverksettes umiddelbart. Norge trenger en helhetlig klima- og energihandlingsplan hvor alle sektorer og tiltak sees i sammenheng og vedtak settes ut i livet. Alle offentlige etater og myndighetsutøvere må forpliktes til å følge opp nasjonale klimapolitiske målsetninger.
Jeg tror både på pisk og gulrot i klimapolitikken, men det trengs noen store gulrøtter. Skatter og avgifter må innrettes slik at det lønner seg å handle miljøvennlig – enten det gjelder transport, forbruk eller energibruk. Vi tror på positive tiltak som avgiftsfritak for biodrivstoff og miljøbilpremie ved kjøp av miljøbiler. Her har vi en lang vei å gå!
Vi trenger mer handling og mindre prat.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)