Hydrogen kan bli en av fremtidens viktigste energibærere. Derfor har KrF, V, H og Frp i Akershus vært opptatt av å se på mulighetene for bruk hydrogenbusser i vanlig drift. Dette har vi lyktes med. Vi setter i gang et forsøk med hydrogenbusser som vil gå i ordinær rutedrift.
Det er nå valgt 5 hydrogenbusser. I utgangspunktet vil hydrogenbussene bli brukt på linje 81A (Sofiemyr-Solli). Det belgiske firmaet Van Hool ble valgt som leverandør etter en tilbudskonkurranse Bruk av hydrogen gjør det mulig å redusere dagens avhengighet av fossilt brensel samtidig som det kan gi økt bruk av fornybare energikilder.
KrF er glad fot at vi kan bidra til å utvikle nullutslippsteknologi til transport. Dette setter vår region i front på miljøvennlig utvikling. Hydrogen som energibærer kan bli svært viktig i et framtidig energisystem fordi bruken av hydrogen ikke medfører miljøskadelige utslipp til luft, og forbrenningsproduktet fra hydrogen er primært vann.
Ny teknologi er dyr i starten. Disse bussene er ikke et hyllevareprodukt, men de vil representere en betydelig videreutvikling i forhold til tidligere kjente generasjoner av hydrogenbusser. Prisen pr buss er ca 11 millioner kroner, hvilket er 4 ganger prisen på en tilsvarende buss med dieselmotor.
For å utvikle en omfattende bruk av hydrogen er det viktig at hydrogen blir akseptert av næringsliv og husholdninger som en sikker energibærer samtidig som det må finnes pålitelig utstyr for anvendelse av hydrogen hos brukeren.
Transportsektoren peker seg ut som den sektoren hvor det først synes å kunne være aktuelt med mer omfattende bruk av hydrogen. Økte miljøkrav har akselerert arbeidet med å utvikle mer miljøvennlige kjøretøyer og renere drivstoffer. Fremdeles er det barrierer som må forseres før hydrogen kan tas i vanlig bruk. Demonstrasjonsprosjekter er et viktig verktøy for å synliggjøre bruk av hydrogen for publikum, men også for å kunne prøve ut teknologien i vanlig drift.
Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Norsk Forskningsråd og Transnova har bevilget nærmere 100 millioner kroner til prosjektet. I tillegg deltar man i en felles europeisk søknad om midler fra EU.
Ruter har også utlyst en konkurranse for bygging og drift av hydrogenstasjon. Hydrogen vil bli produsert lokalt på Rosenholm bussanlegg ved elektrolyse av vann, med strøm fra fornybare kilder. Samme sted vil også bussene bli stasjonert. Konkurransen om bygging og drift av hydrogenstasjonen er i sluttfasen
torsdag 30. september 2010
onsdag 29. september 2010
Hydrogenbusser til Akershus
Belgiske Van Hool er valgt som leverandør av 5 hydrogenbusser.Brenselsceller basert på hydrogen kan bli et framtidig alternativ til forbrenningsmotoren.
Ruter har på vegne av HyNor Oslo Buss-prosjektet, valgt leverandør av 5 hydrogenbusser. Det belgiske firmaet Van Hool ble valgt etter en tilbudskonkurranse.
Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Norsk Forskningsråd og Transnova har enten bevilget eller gitt tilsagn om nærmere 100 millioner kroner til prosjektet. I tillegg deltar man i en felles europeisk søknad om midler fra EU, der Oslo er tiltenkt drøyt 40 millioner kroner.
Les mer her.
Ruter har på vegne av HyNor Oslo Buss-prosjektet, valgt leverandør av 5 hydrogenbusser. Det belgiske firmaet Van Hool ble valgt etter en tilbudskonkurranse.
Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Norsk Forskningsråd og Transnova har enten bevilget eller gitt tilsagn om nærmere 100 millioner kroner til prosjektet. I tillegg deltar man i en felles europeisk søknad om midler fra EU, der Oslo er tiltenkt drøyt 40 millioner kroner.
Les mer her.
tirsdag 28. september 2010
Global Dignety og kongelig besøk på Mailand videregående skole
I dag vil H.K.H. Kronprins Haakon besøke Mailand videregående skole. Den 28. september vil Kronprins Haakon delta på en opplæringsdag for videregående skoler i Akershus som ønsker å gjennomføre Global Dignity Day 20. oktober. Som en del av opplæringen arrangeres det en Dignity Day på Mailand videregående skole.
På samlingen vil rektorer og skolekoordinatorer og frivillige fra Akershus få personlig innføring av kronprinsen og Global Dignity.
Det er positivt at Kronprins Haakon ønsker å sette fokus på verdighet ved å gjennomføre Dignity Day ved skolen. Rektor Trine Øiseth sier at verdighet er et svært relevant tema i skolehverdagen. De ønsker å sette fokus på verdighet og ser tydelig at Dignity Day glir godt inn i skolens holdningsarbeid.
Hver dag tar vi valg som former oss selv og omgivelsene våre. I skolegården og på arbeidsplassen, i lokalsamfunnet og globalt. Med Dignity Day ønsker vi å invitere elevene til en samtale om hvordan deres valg og handlinger kan styrke deres egen og andres verdighet, sier leder for Global Dignity Day i Norge, Thomas Horne.
Dignity Day er et to-timers kurs i verdighet for elever i videregående skole og har som hensikt å bevisstgjøre ungdom på hva verdighet er og hvordan verdighet angår oss alle i hverdagen. 20. oktober er Global Dignity Day, og i år skal det arrangeres Dignity Days på skoler over hele landet den dagen. En rekke frivillige organisasjoner har påtatt seg å rekruttere frivillige veiledere som skal lede samtalene med elevene. Over 50 land i hele verden deltar i opplegget.
12 videregående skoler i Akershus har sagt ja til å delta på Global Dignity Day. Interessen har vært stor ettersom temaet er relevant for flere fag. Elevene skal blant annet dele verdighetshistorier med hverandre. Historiefortelling og fortellerteknikk vil derfor være et viktig verktøy.
Global Dignity ble etablert i 2006 av Kronprins Haakon, Professor Pekka Himanen (Finland) og leder av Operation Hope, John Bryant (USA). Alle tre er medlemmer av nettverket Young Global Leaders, som springer ut fra World Economic Forum. Global Dignity er en uavhengig, ideell og politisk nøytral organisasjon.
Visjonen til Global Dignity er å virkeliggjøre den universelle retten alle mennesker har til å leve verdige liv. Global Dignity har tre formål: Å fremme verdighetsbasert lederskap, å stimulere til en global samtale om verdighet – og å engasjere ungdom i betydningen av verdighet.
Hovedaktiviteten til Global Dignity er å legge til rette for gjennomføringen av Dignity Days på videregående skoler den 20. oktober hvert år. Gjennomføringen er blitt global, og ble i fjor gjennomført i over 30 land.
På samlingen vil rektorer og skolekoordinatorer og frivillige fra Akershus få personlig innføring av kronprinsen og Global Dignity.
Det er positivt at Kronprins Haakon ønsker å sette fokus på verdighet ved å gjennomføre Dignity Day ved skolen. Rektor Trine Øiseth sier at verdighet er et svært relevant tema i skolehverdagen. De ønsker å sette fokus på verdighet og ser tydelig at Dignity Day glir godt inn i skolens holdningsarbeid.
Hver dag tar vi valg som former oss selv og omgivelsene våre. I skolegården og på arbeidsplassen, i lokalsamfunnet og globalt. Med Dignity Day ønsker vi å invitere elevene til en samtale om hvordan deres valg og handlinger kan styrke deres egen og andres verdighet, sier leder for Global Dignity Day i Norge, Thomas Horne.
Dignity Day er et to-timers kurs i verdighet for elever i videregående skole og har som hensikt å bevisstgjøre ungdom på hva verdighet er og hvordan verdighet angår oss alle i hverdagen. 20. oktober er Global Dignity Day, og i år skal det arrangeres Dignity Days på skoler over hele landet den dagen. En rekke frivillige organisasjoner har påtatt seg å rekruttere frivillige veiledere som skal lede samtalene med elevene. Over 50 land i hele verden deltar i opplegget.
12 videregående skoler i Akershus har sagt ja til å delta på Global Dignity Day. Interessen har vært stor ettersom temaet er relevant for flere fag. Elevene skal blant annet dele verdighetshistorier med hverandre. Historiefortelling og fortellerteknikk vil derfor være et viktig verktøy.
Global Dignity ble etablert i 2006 av Kronprins Haakon, Professor Pekka Himanen (Finland) og leder av Operation Hope, John Bryant (USA). Alle tre er medlemmer av nettverket Young Global Leaders, som springer ut fra World Economic Forum. Global Dignity er en uavhengig, ideell og politisk nøytral organisasjon.
Visjonen til Global Dignity er å virkeliggjøre den universelle retten alle mennesker har til å leve verdige liv. Global Dignity har tre formål: Å fremme verdighetsbasert lederskap, å stimulere til en global samtale om verdighet – og å engasjere ungdom i betydningen av verdighet.
Hovedaktiviteten til Global Dignity er å legge til rette for gjennomføringen av Dignity Days på videregående skoler den 20. oktober hvert år. Gjennomføringen er blitt global, og ble i fjor gjennomført i over 30 land.
mandag 27. september 2010
Ahusbanen på rett spor
Fylkestinget i Akershus har vedtatt man ønsker baneløsning fra Oslo til Ahus. For å få dette realisert må det politisk arbeid til på tvers av fylkesgrenser og mellom de tre forvaltningsnivåer som vi har i landet. Akershus fylkeskommune skal derfor ta direkte kontakt med Staten, Ahus, Lørenskog- og Oslo kommune og andre relevante aktører for samarbeid om å få forpliktende avtaler, herunder arealbruk langs banen og finansiering. Det er også et sterkt ønske om å fremskynde banen, men dette må sees i sammenheng med Oslopakke 3s utredning om nordøstkorridoren. Det bør vurderes et offentlig/privat samarbeid (OPS) for å få banen på plass så fort som mulig. Disse vedtakene lover godt for regionens innbyggere og ikke minst for miljøet.
Ahusbanen er et godt prosjekt for fremtiden, men vi har fått en rapport som sier at det er en utfordring for banen at man per i dag har for dårlig kundegrunnlag. Bakgrunn for Akershus Fylkesting sin behandling av saken er rapporten ”Baner på Nedre Romerike” som Norconsult AS har laget på vegne av fylkeskommunen. Rapport er bestilt for å synliggjøre mulige løsninger for en fremtidsrettet transportløsning for Lørenskog og det nye universitetssykehuset. Trafikkprognosene viser at markedsgrunnlaget for alle alternativene i dag er svakt i forhold til å kunne forsvare de kostnadene en utbygging av banesystemet vil medføre.
Utfordring med dårlig kundegrunnlag for banen må vi ta. Det nytter ikke å benekte virkeligheten. Vi har heldigvis befolkningsvekst. Fremtidig vekst i Oslo/Akershus er anslått til i overkant av 30% innen 2030. Denne veksten vil slå ulikt ut basert på lokale forhold og planer, men for Lørenskog kommune vil dette gi store muligheter Befolkningsveksten sammen med Ahus hvor det kommer et betydelig antall arbeidsplasser (ca. 5 000 arbeidsplasser i 2030) og med en regional funksjon som sykehus også for Groruddalen i Oslo kommune vil dette innebærer økt behov for transport, og nye reiserelasjoner i forhold til dagens. Postens nye brevsentral er også nylig etablert i kommunen, og sammen med Coca-Cola utgjør disse to ca. 3 800 arbeidsplasser lokalisert til aksen mellom Visperud og Lørenskog stasjon. Sammen med øvrig utvikling i Lørenskog kommune og tilgrensende områder i nabokommunene, hvorav senterutviklingen i Lørenskog sentrum er fremtredende vil en baneutvikling og arealutvikling kunne bygge opp under hverandre.
Å bygge T-bane er en kostbar løsning så det er nødvendig å se en slik løsning i sammenheng med passasjergrunnlaget. Et grovt anslag av det billigste baneforslaget gir en kostnad for strekningen fra Ellingsrudåsen til Ahus på ca. 2,5 milliarder kroner og ca. 1,875 milliarder kroner for strekningen Ahus – Lillestrøm (direkte linje). Det er med andre ikke småpenger vi snakker om som du og jeg betaler når vi kjører igjennom bomringen. Det er ikke slik at det er staten som betaler landets tyngste infrastrukturløsninger for kollektivtrafikken. På tross av at staten ikke betaler for byggingen har jeg heller ikke tro på at Samferdselsdepartement, Riksrevisjon eller for den saks skyld andre eksterne instanser vil si at en 4 milliarders investering er riktig hvis banen ikke har et godt kundegrunnlag. En ekstern rapport vil da stoppet banen på faglig grunnlag.
Avslutningsvis så er vi er på rett spor. Bygging av Ahusbanen skal vi gjennomføres, men vi har mye arbeid foran oss før vi kan gå om bord.
Ahusbanen er et godt prosjekt for fremtiden, men vi har fått en rapport som sier at det er en utfordring for banen at man per i dag har for dårlig kundegrunnlag. Bakgrunn for Akershus Fylkesting sin behandling av saken er rapporten ”Baner på Nedre Romerike” som Norconsult AS har laget på vegne av fylkeskommunen. Rapport er bestilt for å synliggjøre mulige løsninger for en fremtidsrettet transportløsning for Lørenskog og det nye universitetssykehuset. Trafikkprognosene viser at markedsgrunnlaget for alle alternativene i dag er svakt i forhold til å kunne forsvare de kostnadene en utbygging av banesystemet vil medføre.
Utfordring med dårlig kundegrunnlag for banen må vi ta. Det nytter ikke å benekte virkeligheten. Vi har heldigvis befolkningsvekst. Fremtidig vekst i Oslo/Akershus er anslått til i overkant av 30% innen 2030. Denne veksten vil slå ulikt ut basert på lokale forhold og planer, men for Lørenskog kommune vil dette gi store muligheter Befolkningsveksten sammen med Ahus hvor det kommer et betydelig antall arbeidsplasser (ca. 5 000 arbeidsplasser i 2030) og med en regional funksjon som sykehus også for Groruddalen i Oslo kommune vil dette innebærer økt behov for transport, og nye reiserelasjoner i forhold til dagens. Postens nye brevsentral er også nylig etablert i kommunen, og sammen med Coca-Cola utgjør disse to ca. 3 800 arbeidsplasser lokalisert til aksen mellom Visperud og Lørenskog stasjon. Sammen med øvrig utvikling i Lørenskog kommune og tilgrensende områder i nabokommunene, hvorav senterutviklingen i Lørenskog sentrum er fremtredende vil en baneutvikling og arealutvikling kunne bygge opp under hverandre.
Å bygge T-bane er en kostbar løsning så det er nødvendig å se en slik løsning i sammenheng med passasjergrunnlaget. Et grovt anslag av det billigste baneforslaget gir en kostnad for strekningen fra Ellingsrudåsen til Ahus på ca. 2,5 milliarder kroner og ca. 1,875 milliarder kroner for strekningen Ahus – Lillestrøm (direkte linje). Det er med andre ikke småpenger vi snakker om som du og jeg betaler når vi kjører igjennom bomringen. Det er ikke slik at det er staten som betaler landets tyngste infrastrukturløsninger for kollektivtrafikken. På tross av at staten ikke betaler for byggingen har jeg heller ikke tro på at Samferdselsdepartement, Riksrevisjon eller for den saks skyld andre eksterne instanser vil si at en 4 milliarders investering er riktig hvis banen ikke har et godt kundegrunnlag. En ekstern rapport vil da stoppet banen på faglig grunnlag.
Avslutningsvis så er vi er på rett spor. Bygging av Ahusbanen skal vi gjennomføres, men vi har mye arbeid foran oss før vi kan gå om bord.
fredag 24. september 2010
Vil ha Ahus-bane
I gårsdagens Fylkesting vedtok man djerve kollektivmål.
Fylkestinget behandlet utredningen ”Baner på Nedre Romerike”.
Fylkestinget vedtok at det skal innledes samarbeid med staten, Ahus, Lørenskog og Oslo kommuner om å få forpliktende avtaler om arealbruk og finansiering.
Det bør vurderes et offentlig/privat samarbeid (OPS) for å få banen på plass. Framskynding av banen må ses i sammenheng med Oslopakke 3-utredning om nordøstkorridoren.
Banen skal bygges til Ahus, men etappevis utbygging av vurderes, heter det i fylkestingets vedtak.
Fylkestinget behandlet utredningen ”Baner på Nedre Romerike”.
Fylkestinget vedtok at det skal innledes samarbeid med staten, Ahus, Lørenskog og Oslo kommuner om å få forpliktende avtaler om arealbruk og finansiering.
Det bør vurderes et offentlig/privat samarbeid (OPS) for å få banen på plass. Framskynding av banen må ses i sammenheng med Oslopakke 3-utredning om nordøstkorridoren.
Banen skal bygges til Ahus, men etappevis utbygging av vurderes, heter det i fylkestingets vedtak.
torsdag 23. september 2010
Handlingsplan mot mobbing
Jeg er glad for at Fylkestinget i Akershus i dag vedtok at man skal styrke arbeidet mot mobbing i skolen. Vedtaket er at hver enkelt skole utarbeider sin egen strategi for å forebygge og bekjempe mobbing, vold, trakassering, diskriminering og rasisme. Skolene skal ha en handlingsplan som beskriver hvordan de jobber for å hindre mobbing.
Mange barn som gruer seg for å gå på skolen fordi de er redd for om mobbinga vil fortsette. Barn som mobbes fortjener en tryggere og bedre hverdag. Dette handler respekt og menneskeverd.
Skolene skal jobbe aktivt og systematisk for å forebygge mobbing. Deltakelse i holdningsskapende program skal være et ledd i det generelle forebyggende arbeidet med elevenes skolemiljø. Det skal være nulltoleranse mot mobbing på den videregående skolene. Sentraladministrasjonen i fylkeskommunen skal sikre erfaringsutveksling og kunnskapsdeling mellom skolene i arbeidet mot mobbing. Akershus fylkeskommune erklæres nå som mobbefri og rasismefri sone og oppfordrer alle videregående skoler å gjøre det samme.
Videre ønsker KrF at man skal arrangere mobbekonferanse. En slik konferanse kan styrke arbeidet mot mobbing i videregående skoler i Akershus. I tillegg bør man vurdere om elev- og lærlingombudet skal brukes for å styrke arbeidet mot mobbing i de videregående skolene i Akershus.
Les også om dette her.
Mange barn som gruer seg for å gå på skolen fordi de er redd for om mobbinga vil fortsette. Barn som mobbes fortjener en tryggere og bedre hverdag. Dette handler respekt og menneskeverd.
Skolene skal jobbe aktivt og systematisk for å forebygge mobbing. Deltakelse i holdningsskapende program skal være et ledd i det generelle forebyggende arbeidet med elevenes skolemiljø. Det skal være nulltoleranse mot mobbing på den videregående skolene. Sentraladministrasjonen i fylkeskommunen skal sikre erfaringsutveksling og kunnskapsdeling mellom skolene i arbeidet mot mobbing. Akershus fylkeskommune erklæres nå som mobbefri og rasismefri sone og oppfordrer alle videregående skoler å gjøre det samme.
Videre ønsker KrF at man skal arrangere mobbekonferanse. En slik konferanse kan styrke arbeidet mot mobbing i videregående skoler i Akershus. I tillegg bør man vurdere om elev- og lærlingombudet skal brukes for å styrke arbeidet mot mobbing i de videregående skolene i Akershus.
Les også om dette her.
onsdag 22. september 2010
Den gyldne middelvei
I dag var jeg på et spennede seminar om klima og miljø. "Den gyldne middelvei" var tittelen på et seminar om energi- og klimaspørsmål på Hvam videregående skole. Seminaret ble arrangert av Hvam videregående skole i samarbeid med Romerike Landbruksrådgiving og Agro Utvikling.
I den forbindelse ble jeg som leder for hovedutvalg for samferdsel og miljø invitert om å snakke om klima- og energiplanen som skal behandles av politikerne i høst.
Akershus fylkeskommune har tatt mål av seg til å være et klimapolitisk foregangsfylke. Det er derfor flott at skolen i samarbeid med landbruksnæringa inviterer til dette seminaret. Jeg mener at landbruket har en helt spesiell rolle i vårt fremtidlige samfunn, særlig med tanke på energi og klimautfordringene.
Akershus er et landbruks og skogbruksfylke. Vi har mulighet til å levere kortreist energi (og mat). Kortreist energi, i tillegg til kortreist mat, er et begrep jeg ønsker å løfte frem spesielt.
Landbruket er ikke bare en del av løsningen til klimautfordringene, men også en del av løsningen på mange av de tiltaksområder som Klima- og energiplan Akershus tar opp.
I den forbindelse ble jeg som leder for hovedutvalg for samferdsel og miljø invitert om å snakke om klima- og energiplanen som skal behandles av politikerne i høst.
Akershus fylkeskommune har tatt mål av seg til å være et klimapolitisk foregangsfylke. Det er derfor flott at skolen i samarbeid med landbruksnæringa inviterer til dette seminaret. Jeg mener at landbruket har en helt spesiell rolle i vårt fremtidlige samfunn, særlig med tanke på energi og klimautfordringene.
Akershus er et landbruks og skogbruksfylke. Vi har mulighet til å levere kortreist energi (og mat). Kortreist energi, i tillegg til kortreist mat, er et begrep jeg ønsker å løfte frem spesielt.
Landbruket er ikke bare en del av løsningen til klimautfordringene, men også en del av løsningen på mange av de tiltaksområder som Klima- og energiplan Akershus tar opp.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)