I går hadde Akershus KrF sitt nominasjonsmøte. Jeg er glad for støtten fra nominasjonsmøte til å å ha toppplassen og faktisk er det også litt skremmende. Jeg gleder meg veldig til oppgaven som forhåpentligvis skal føre oss fram til et godt valgresultat. Det er en spennende tid både for Akershus og KrF.
KrF har i den senere tid vært preget av mye mas og lite ull. Det har kanskje også vært så ille at det er som den personen som den man har til bord sog samme hva man snakker om så snakker vedkommende om seg selv. Det er ikke galt å snakke om egen politikk, men det gjør man fordi man vil gjøre noe for andre. Det er sjelden at folk velger parti fordi man synes det er spennende at man er selvopptatt.
Det er også store utfordringer for Akershus som er et fylke i enorm vekst og utvikling. En av de viktigste sakene i fylkespolitikken er oppfølgingen av de videregående skolene. Vi må følge opp slik at elevene møter og fullfører. Oppfølgingstjenesten må bli bedre. Vi må redusere frafall og få flere elever til å gjennomføre og bestå videregående opplæring. Selv om frafallet i den videregående skolen i Akershus er redusert, gjenstår fortsatt mye arbeid. Særlig gjelder dette elever og lærlinger som velger yrkesfag.
Kollektivsatsingen er viktig for KrF. Enklere takst- og sonesystem for kollektivtrafikken i hovedstadområdet er prioritert. Som følge av satsingen på ny takst- og sonestruktur vil den som reiser med månedskort betale for kun 3 soner. Det er viktig for å forenkle og forbedre tilbudet til kollektivreisende, samt å sørge for et bedre kollektivtilbud i hele fylket. Jeg er også bekymret for etterslepet på vedlikehold av fylkesveiene. Vi har aldri brukt mer på vedlikehold, men behovet er stort. Akershus fylkeskommune skal derfor legge fram en samferdselsplan for vedlikehold av veiene. Videre ønsker jeg å vektlegge arbeidet for å skaffe langsiktig statlig finansiering av baneløsninger som Fornebubanen og bane til Ahus.
Miljø og klima, styrket landbruk og innsats for å gjøre reiselivsnæringen livskraftig og robust er andre viktige saker som jeg også vil trekke fram. Dette er mange områder der vi langt fra er ferdige, men vi har oppnådd gode resultater og er på riktig vei.
KrF har godt gjennomslag i Akershus for vår politikk, og jeg stiller med glede opp for dere. Det er et stort privilegium å få være folkevalgt fordi man kan være med å sette saker på dagsorden og gjøre en forskjell. Akershus KrF har fått en god liste med flinke folk med verdifull erfaring og kompetanse. Sammen med Ingunn, Finn, Peter, Christine og Malin har vi et godt team. Jeg vil understreke at ingen kan ikke vinne valget alene. Vi er et lag og godt lagarbeid gjør at man kan vinne velgere.
Jeg mener at KrF er best når vi snakker om folks hverdagsproblemer og har en raus holdning til dem som faller utenfor i samfunnet. Sammen skal vi skape et varmere samfunn.
tirsdag 30. november 2010
Ta vare identitet og egenart til Østlandssendingen.
Distriktsprogramrådet for NRK Østlandssendingen har i møte 29.11 diskutert rapporten «Morgendagens Mediehus» som blant annet inneholder forslag til å flytte Østlandssendingen fra dagens tilholdssted på Torshov til Marienlyst. Distriktsprogramrådet er bekymret over forslaget og vil understreke sterkt at det er viktig å ta vare identitet og egenart til NRK Østlandssendingen.
Programrådet mener det uheldig å nedlegge et distriktskontor hvor en fjerdedel av lytterne bor. Oslo og Akershus trenger et godt distriktstilbud på lik linje med andre distrikter i Norge. Det er i dag 22 kommuner i Akershus og med Oslos kommunes bydeler er vi redd for at det vil bli et dårligere tilbud for innbyggerne, men spesielt ungdom og minoriteter.
Gjennomtrekk av medarbeidere er allerede i dag et problem i dag, og at terskelen for å hoppe over kan bli enda lavere hvis de flytter hele avdelingen til Marinlyst.
Hvis Østlandssendingen i det hele tatt skal bli flyttet til Marinlyst er viktig at man får et sammenhengende lokale på Marienlyst. Det tror vi det ikke er plass til. Et bedre alternativ er å flytte produksjonen nærmere folk i Oslo sentrum
Programrådet mener det uheldig å nedlegge et distriktskontor hvor en fjerdedel av lytterne bor. Oslo og Akershus trenger et godt distriktstilbud på lik linje med andre distrikter i Norge. Det er i dag 22 kommuner i Akershus og med Oslos kommunes bydeler er vi redd for at det vil bli et dårligere tilbud for innbyggerne, men spesielt ungdom og minoriteter.
Gjennomtrekk av medarbeidere er allerede i dag et problem i dag, og at terskelen for å hoppe over kan bli enda lavere hvis de flytter hele avdelingen til Marinlyst.
Hvis Østlandssendingen i det hele tatt skal bli flyttet til Marinlyst er viktig at man får et sammenhengende lokale på Marienlyst. Det tror vi det ikke er plass til. Et bedre alternativ er å flytte produksjonen nærmere folk i Oslo sentrum
TT-ordningen i Akershus
TT-ordningen er et tilbud til de som på grunn av sin funksjonshemming er ute av stand til å benytte det til enhver tid tilgjengelige transporttilbudet. TT-kortet benyttes som betaling for drosjereiser.
I 2005 ble forskriften for transporttjeneste for funksjonshemmede i Akershus endret, og muligheten for å få livsvarig reiserett opphørte. Kravene for å få TT-kort ble også strammet inn. Mange av de som fikk TT-kort før 2005, har kunnet behold dette. Det som av RB er fremstilt som forskjellsbehandling, har sin årsak i at reglene er endret.
Det er 13.600 TT-brukere i Akershus. I 2010 bruker Akershus fylkeskommune 47 millioner kroner på TT-ordningen. Fylkeskommunen har hittil i år mottatt ca 2.700 søknader om TT-kort. Av disse får ca 5 prosent avslag, og det er behandlet 28 klager på avslag om TT-kort.
Det er viktig at det er lik praksis ved behandling av søknader. Regelverket må derfor følges i alle saker. Vi har selvfølgelig forståelse for den enkeltes situasjon og at noen ønsker seg et bedre tilbud, men det vil være forskjellsbehandling dersom det blir innvilget TT-kort på andre grunnlag enn gjeldende regelverk.
Servicelinjen er en del av kollektivtilbudet i Akershus, og finansieres av fylkeskommunen. Servicelinjen gir særlig eldre en mulighet for tilpasset transport ved at man kan hentes hjemme på gårdsplassen og få hjelp ved av- og påstigning. Til sammenligning får en TT-bruker i gjennomsnitt 17 turer per år. Servicelinjen gir mulighet for mer transport for flere mennesker.
De som kan bruke servicelinjen, som er en del av det offentlige kollektivtilbudet, vil ikke få innvilget TT-kort. Personer født før 1935 som har fått permanent (eller livsvarig) TT-kort etter ordningen før 2005, vil imidlertid ikke miste TT-kortet selv om de kan benytte servicelinjen.
I 2005 ble forskriften for transporttjeneste for funksjonshemmede i Akershus endret, og muligheten for å få livsvarig reiserett opphørte. Kravene for å få TT-kort ble også strammet inn. Mange av de som fikk TT-kort før 2005, har kunnet behold dette. Det som av RB er fremstilt som forskjellsbehandling, har sin årsak i at reglene er endret.
Det er 13.600 TT-brukere i Akershus. I 2010 bruker Akershus fylkeskommune 47 millioner kroner på TT-ordningen. Fylkeskommunen har hittil i år mottatt ca 2.700 søknader om TT-kort. Av disse får ca 5 prosent avslag, og det er behandlet 28 klager på avslag om TT-kort.
Det er viktig at det er lik praksis ved behandling av søknader. Regelverket må derfor følges i alle saker. Vi har selvfølgelig forståelse for den enkeltes situasjon og at noen ønsker seg et bedre tilbud, men det vil være forskjellsbehandling dersom det blir innvilget TT-kort på andre grunnlag enn gjeldende regelverk.
Servicelinjen er en del av kollektivtilbudet i Akershus, og finansieres av fylkeskommunen. Servicelinjen gir særlig eldre en mulighet for tilpasset transport ved at man kan hentes hjemme på gårdsplassen og få hjelp ved av- og påstigning. Til sammenligning får en TT-bruker i gjennomsnitt 17 turer per år. Servicelinjen gir mulighet for mer transport for flere mennesker.
De som kan bruke servicelinjen, som er en del av det offentlige kollektivtilbudet, vil ikke få innvilget TT-kort. Personer født før 1935 som har fått permanent (eller livsvarig) TT-kort etter ordningen før 2005, vil imidlertid ikke miste TT-kortet selv om de kan benytte servicelinjen.
lørdag 27. november 2010
Pilegrimsleden i Akershus
Pilegrimsledene i Norge er viktige historiske kulturminner. Disse bevares best ved at det brukes. KrF har derfor sammen med V, Frp og H styrket dette arbeidet i Akershus. Vi vil ha flere turgåere langs ledenene gjennom Romerike, Follo og Asker og Bærum. På veien skal de få med seg mer enn mosjon og frisk luft. De får innblikk i vår kristne kulturarv.
Pilegrimsvandring handler fortsatt for mange om en åndelig lengsel eller leting etter nytt fotfeste, slik som det var fra begynnelsen. Bibelsitater og andre visdomsord fra filosofi og litteratur kunne være gode å møte, og gi grobunn for egne refleksjoner gjennom dagens vandring. Det overordnede målet for alle involverte må gi dagens vandrere en opplevelse, og styrke den kulturelle, sosiale, miljømessige og økonomiske verdiskapingen. Økt bruk av ledene er derfor helt sentralt for å bevare kulturminnet og for å forhindre at det forvitrer.
Det har vært arbeidet godt med Pilegrimsleden.. Det er sikret kvalitet på infrastrukturen ved merking og rydding. Et økende antall lokale ildsjeler har gitt et uvurderlige bidrag. Dette arbeidet bør også få større betydning lokalt og regionalt i Akershus. Vandrere fra inn- og utland kan komme til Akershus og gir oss mulighet til å gi dem innblikk i vår kulturarv. For skoleelever og andre lokale vandrere vil det samtidig være egnet til å skape bevissthet, identitet og stolthet, noe som er sentralt for å sikre lokalt eierskap og ansvarsfølelse for pilegrimsleden.
Det er ved mange av våre kirker i Akershus en levende tradisjon og kunnskap tilbake til middelalderen. Ved å styrke kulturopplevelsen, vil vi gjøre dem interessante for flere grupper, og sikre at ledene blir tatt vare på. Et eksempel her er samarbeidet med avdeling for produktdesign ved Høgskolen i Akershus og fylkeskommunen om å bruke design og lyd i formidlingen av kulturminner En sensor vil utløse et lydspor når noen nærmer seg portalen. Gjennom skjulte høytalere vil man høre lyden av pilegrimer som gikk forbi i middelalderen. Planen er å plassere installasjonen langs leden i Ullensaker.
Det må være et mål at de som vandrer på en enkel måte kan få den samme informasjonen. Turene må kunne tilpasses den enkelte sine ønskede dagsmarsjer, og derfor må merkingen er så tydelig at en kan vandre uten detaljert beskrivelse av hvor leden går. Når bedre merking er på plass må vi forsterke det kulturelle tilbudet langs leden. Et naturlig utgangspunkt er kulturminnene langs leden. De er oftest markert med en navnestolpe, men uten videre informasjon. Ved å gi dem utfyllende presentasjon på informasjonstavler, vil de løftes fram i bevisstheten til mange flere enn pilegrimene.
Viktige verneområder for flora og fauna, samt geologi og kulturlandskap vil også være relevant og av interesse. Den enkelte kommune som leden går gjennom, bør også presentere seg. Det er ikke ønskelig å overlesse leden med informasjonstavler, men de fleste vil ha glede av en pause én gang i timen, gjerne plassert ved et utsiktspunkt med en enkel benk, og/eller i ly for været.
Pilgrimsvandring er en interessant renessanse for en gammel ordning og tradisjon, med tilførsel av moderne interesser. Pilegrimsvandring appellerer til en enklere livsstil og til sterkere fokus på andre verdier enn de rent materielle. Dette blir stadig viktigere i vår tid, med økende kjøpepress. Pilegrimsleden kan være en god vaksine mot dette.
Pilegrimsvandring handler fortsatt for mange om en åndelig lengsel eller leting etter nytt fotfeste, slik som det var fra begynnelsen. Bibelsitater og andre visdomsord fra filosofi og litteratur kunne være gode å møte, og gi grobunn for egne refleksjoner gjennom dagens vandring. Det overordnede målet for alle involverte må gi dagens vandrere en opplevelse, og styrke den kulturelle, sosiale, miljømessige og økonomiske verdiskapingen. Økt bruk av ledene er derfor helt sentralt for å bevare kulturminnet og for å forhindre at det forvitrer.
Det har vært arbeidet godt med Pilegrimsleden.. Det er sikret kvalitet på infrastrukturen ved merking og rydding. Et økende antall lokale ildsjeler har gitt et uvurderlige bidrag. Dette arbeidet bør også få større betydning lokalt og regionalt i Akershus. Vandrere fra inn- og utland kan komme til Akershus og gir oss mulighet til å gi dem innblikk i vår kulturarv. For skoleelever og andre lokale vandrere vil det samtidig være egnet til å skape bevissthet, identitet og stolthet, noe som er sentralt for å sikre lokalt eierskap og ansvarsfølelse for pilegrimsleden.
Det er ved mange av våre kirker i Akershus en levende tradisjon og kunnskap tilbake til middelalderen. Ved å styrke kulturopplevelsen, vil vi gjøre dem interessante for flere grupper, og sikre at ledene blir tatt vare på. Et eksempel her er samarbeidet med avdeling for produktdesign ved Høgskolen i Akershus og fylkeskommunen om å bruke design og lyd i formidlingen av kulturminner En sensor vil utløse et lydspor når noen nærmer seg portalen. Gjennom skjulte høytalere vil man høre lyden av pilegrimer som gikk forbi i middelalderen. Planen er å plassere installasjonen langs leden i Ullensaker.
Det må være et mål at de som vandrer på en enkel måte kan få den samme informasjonen. Turene må kunne tilpasses den enkelte sine ønskede dagsmarsjer, og derfor må merkingen er så tydelig at en kan vandre uten detaljert beskrivelse av hvor leden går. Når bedre merking er på plass må vi forsterke det kulturelle tilbudet langs leden. Et naturlig utgangspunkt er kulturminnene langs leden. De er oftest markert med en navnestolpe, men uten videre informasjon. Ved å gi dem utfyllende presentasjon på informasjonstavler, vil de løftes fram i bevisstheten til mange flere enn pilegrimene.
Viktige verneområder for flora og fauna, samt geologi og kulturlandskap vil også være relevant og av interesse. Den enkelte kommune som leden går gjennom, bør også presentere seg. Det er ikke ønskelig å overlesse leden med informasjonstavler, men de fleste vil ha glede av en pause én gang i timen, gjerne plassert ved et utsiktspunkt med en enkel benk, og/eller i ly for været.
Pilgrimsvandring er en interessant renessanse for en gammel ordning og tradisjon, med tilførsel av moderne interesser. Pilegrimsvandring appellerer til en enklere livsstil og til sterkere fokus på andre verdier enn de rent materielle. Dette blir stadig viktigere i vår tid, med økende kjøpepress. Pilegrimsleden kan være en god vaksine mot dette.
fredag 26. november 2010
Klart for et enklere system
Jeg er enig med RBs minileder 23.11 som tar opp behovet for å forenkle dagens sonesystem i kollektivtrafikke. Ved å innføre færre soner i Oslo og Akershus fra dagens 88 vil føre til at det blir enklere og billigere å reise for de fleste i Akershus. Nytt takst- og sonesystem i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus innføres fra 1. september.
Situasjonen i dag er at det brukes to forskjellige takstsystemer i Oslo og Akershus, såkalt Sporveistakst og SL-takst. Disse har i prinsippet vært uforandret siden 1970-årene. Sporveistakst brukes for alle reiser innen Oslo. Det er et enhetstakstsystem; man betaler samme pris uansett hvor langt man reiser. SL-takst benyttes for alle reiser mellom Oslo og Akershus og internt i Akershus avhengig av hvor langt man reiser. Området er inndelt i totalt 88 soner En slik ulikhet bidrar til at dagens system er vanskelig fattbart for både kunder og ansatte. Dette gjør vi noe med.
Akershus tilskudd øker nå med 100 millioner kroner pr. år. I den forbindelse er halvparten av det økte tilskuddsbehovet vil oppstå som følge av transportsamordning med NSB og deres takstregulativ. Det har vært et langsiktig arbeid som står bak forslaget. Allerede i budsjettavtalen for 3 år har KrF sammen med V, H og Frp prioritert arbeidet med ny takst- og sonestruktur for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Flertallet ba i 2007 om en utredning for dette arbeidet og til slutt ble også opposisjonen med på dette løftet.
Vi har kommet til enighet med NSB for å få et best mulig kollektivtilbud for innbyggerne og miljøet. Jeg regner det nå som uaktuelt at regjeringen stopper dette tiltaket fordi man tror det vil bli for populært. Regjeringen og innbyggerne i Akershus fortjener også en gladsak for kollektivtrafikken siden Regjeringen stoppet togrevolusjonen som var lovet i 2012.
Situasjonen i dag er at det brukes to forskjellige takstsystemer i Oslo og Akershus, såkalt Sporveistakst og SL-takst. Disse har i prinsippet vært uforandret siden 1970-årene. Sporveistakst brukes for alle reiser innen Oslo. Det er et enhetstakstsystem; man betaler samme pris uansett hvor langt man reiser. SL-takst benyttes for alle reiser mellom Oslo og Akershus og internt i Akershus avhengig av hvor langt man reiser. Området er inndelt i totalt 88 soner En slik ulikhet bidrar til at dagens system er vanskelig fattbart for både kunder og ansatte. Dette gjør vi noe med.
Akershus tilskudd øker nå med 100 millioner kroner pr. år. I den forbindelse er halvparten av det økte tilskuddsbehovet vil oppstå som følge av transportsamordning med NSB og deres takstregulativ. Det har vært et langsiktig arbeid som står bak forslaget. Allerede i budsjettavtalen for 3 år har KrF sammen med V, H og Frp prioritert arbeidet med ny takst- og sonestruktur for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Flertallet ba i 2007 om en utredning for dette arbeidet og til slutt ble også opposisjonen med på dette løftet.
Vi har kommet til enighet med NSB for å få et best mulig kollektivtilbud for innbyggerne og miljøet. Jeg regner det nå som uaktuelt at regjeringen stopper dette tiltaket fordi man tror det vil bli for populært. Regjeringen og innbyggerne i Akershus fortjener også en gladsak for kollektivtrafikken siden Regjeringen stoppet togrevolusjonen som var lovet i 2012.
torsdag 25. november 2010
Miljøvennlige busser
Aftens leder 23. november er opptatt av at tomme miljøbusser ikke er god miljøpolitikk. Vi kan selvsagt ta selvkritikk for at vi er for forsiktige. På den annen side når man tar i bruk ny teknologi i vanlig rutetrafikk skal man være sikker på at dette ikke går ut over kundene. Tenk hvordan oppslaget hadde vært hvis vi ikke hadde fått den regularitet og punktighet som kreves av kollektivtrafikken.
For Akershus, Oslo og Ruter er det en milepæl å kunne tilby våre passasjerer biogassbuss. Biogass er det reneste drivstoffet som er kommersielt tilgjengelig. Det er ikke bare barn under 7 år som burde synes at det er fantastisk at vårt eget avfall kan utnyttes som høyverdig drivstoff med minimale utslipp
Jeg er derfor glad for at Aften deler vårt engasjement for å gjøre kollektivtrafikken enda mer miljøvennlig. Bakgrunn for saken er at man 1. juli 2010 satte 14 nye biogassbusser i drift mellom Oslo og Lommedalen i Bærum. Bussene oppfyller de strenge utslippskravene Euro 6, som skal gjelde fra 2012. Denne biogassbussen har betydelig mindre utslipp i nærmiljøet i forhold til de mest miljøvennlige dieseldrevne kjøretøyer.
Vi skal fase ut bruk av fossil energi i løpet av en 10-års periode. Busstrafikken skal i stedet benytte biodrivstoff eller andre klimanøytrale energikilder. I bussanbudet som nå trer i kraft, var oppfyllelsen av kravet til bruk av miljøvennlig drivstoff, sentralt for valg av operatør.Nettbuss Lillestrøm er operatør i Lommedalen, hvor biogassbussene er stasjonert.
Dette er et pionerprosjekt som vi ønsker å utnytte enda bedre. Biogass er så godt som 100 prosent klimanøytral, og gir det laveste utslippet av forbrenningsgasser av de drivstofftypene som er kommersielt tilgjengelige.
Det er også vel verdt å merke seg at vi også har bestilt 5 utslippsfrie hydrogenbusser. Hydrogen er også et klimanøytralt drivstoff som vi nå skal prøve ut. Det er et annet pionerprosjekt som vi har forventninger til. Dette i tillegg til biogass, bioetanol og biodiesel som allerede er i bruk. Dette er alle viktig bidrag til å redusere utslippene lokalt, og nye miljøvennlige busser vil gjøre det enda mer attraktivt å reise kollektivt.
For Akershus, Oslo og Ruter er det en milepæl å kunne tilby våre passasjerer biogassbuss. Biogass er det reneste drivstoffet som er kommersielt tilgjengelig. Det er ikke bare barn under 7 år som burde synes at det er fantastisk at vårt eget avfall kan utnyttes som høyverdig drivstoff med minimale utslipp
Jeg er derfor glad for at Aften deler vårt engasjement for å gjøre kollektivtrafikken enda mer miljøvennlig. Bakgrunn for saken er at man 1. juli 2010 satte 14 nye biogassbusser i drift mellom Oslo og Lommedalen i Bærum. Bussene oppfyller de strenge utslippskravene Euro 6, som skal gjelde fra 2012. Denne biogassbussen har betydelig mindre utslipp i nærmiljøet i forhold til de mest miljøvennlige dieseldrevne kjøretøyer.
Vi skal fase ut bruk av fossil energi i løpet av en 10-års periode. Busstrafikken skal i stedet benytte biodrivstoff eller andre klimanøytrale energikilder. I bussanbudet som nå trer i kraft, var oppfyllelsen av kravet til bruk av miljøvennlig drivstoff, sentralt for valg av operatør.Nettbuss Lillestrøm er operatør i Lommedalen, hvor biogassbussene er stasjonert.
Dette er et pionerprosjekt som vi ønsker å utnytte enda bedre. Biogass er så godt som 100 prosent klimanøytral, og gir det laveste utslippet av forbrenningsgasser av de drivstofftypene som er kommersielt tilgjengelige.
Det er også vel verdt å merke seg at vi også har bestilt 5 utslippsfrie hydrogenbusser. Hydrogen er også et klimanøytralt drivstoff som vi nå skal prøve ut. Det er et annet pionerprosjekt som vi har forventninger til. Dette i tillegg til biogass, bioetanol og biodiesel som allerede er i bruk. Dette er alle viktig bidrag til å redusere utslippene lokalt, og nye miljøvennlige busser vil gjøre det enda mer attraktivt å reise kollektivt.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)