Jernbaneverket har i snart to år utredet om det bør bygges høyhastighetstog mellom de store byene i Sør-Norge. Anbefalingen skal komme i slutten av januar. Rapportene som ble offentliggjort igår, var konsulentrapporter om de ulike strekningene.
Jernbanen trenger konkret satsing. Jeg er svært enig med Tom Stillesby, som leder høyhastighetsutredningen, som til Aftenposten understreker at utbygging av intercitytrianglet på Østlandet er jobb nummer én.
SSBs prognoser viser at de åtte fylkene på Østlandet om 20 år vil ha 500 000 flere innbyggere enn i dag. Det er like mye som dagens befolkning i Drammen, Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Tromsø til sammen. Stor befolkningsvekst og økning i transportbehovet, sammen med tidligere etterslep, gjør det absolutt nødvendig med nye grep. Situasjonen rundt hovedstaden viser at det som jernbanen trenger mest akutt vedlikehold og deretter utbygging for å betjene en voksende befolkning rundt Oslofjorden.
Full utbygging av jernbanen med dobbeltspor på InterCity-triangelet - strekningene mellom Oslo og Halden, Skien og Lillehammer - er det viktigste tiltaket. Denne utbyggingen må gjennomføres innen 2023 og ikke 2040.
Jeg vil gjerne høyhastighet for toget, men da må man fullføre det man begynte på.Utbygging av jernbanen på Østlandet er grunnlaget for en moderne jernbane i Norge. Det er en avgjørende forutsetning for at Norge skal kunne nå sine nasjonale klimamål, og det vil føre til mindre svevestøv og lokal forurensning. Staten må ta ansvar for utbyggingen av jernbanetilbudet og dermed sørge for både bedre infrastruktur og jernbanetransport med høy frekvens, regularitet og kvalitet.
I Oslo og Akershus er det i tillegg til en jernbanesatsing nødvendig å videreutvikle T-banenettet for å øke antall kollektivreiser. Samtidig må Oslo kommune og fylkeskommunene gis gode og forutsigbare rammebetingelser slik at de kan ivareta den øvrige regionale og lokale kollektivtrafikken.
onsdag 30. november 2011
tirsdag 29. november 2011
Store muligheter for kulturarvarbeid gjennom EØS
I dag hadde jeg gleden av å åpne en spennende konferanse om mulighetene for kulturarvarbeid gjennom EØS. Akershus fylkeskommune har valgt å sette søkelys på EØS-ordningene nå i høst – forut for EUs tilføring av store midler til kulturavarbeidet i 2012.
Vi er allerede i slutten av 2011 og innen 2014 skal nærmere 15 milliarder norske kroner brukes for å fremme økonomisk og sosial utvikling i de 12 nyeste EU-landene i tillegg til Portugal, Hellas og Spania. Vi vet at kulturarv er høyt prioritert i de fleste mottakerlandene. Det også er et mål å styrke samarbeidet mellom mottakerlandene og Norge. Vi vet at kompetansen på feltet i Norge og Akershus er svært ettertraktet og etterspurt. Prosjektet Riktig Restaurering er et eksempel på dette.
Akershus er et fylke med en rik kulturarv. Vår felles kulturarv bidrar til å styrke særpreg og kvaliteter i lokalsamfunnet, de bygger opp følelsen av tilhørighet for både gamle og nye innbyggere. Slik bidrar den rike kulturarven vi har i Akershus til at dette er et godt sted å bo, arbeide og besøke.
Forvaltningen av denne kulturarven er en stor dugnad. Der eiere av fredete og verneverdige bygg, forhistoriske monumenter, rester etter små hendelser i fortiden og steder forbundet med myter og tradisjoner, gjør en vel så stor innsats som frivillige organisasjoner, kommunene, fylkeskommunen og staten. Det er et fellesansvar, et samfunnsansvar å ivareta denne kulturarven for framtiden, fortelle de gode historiene, begeistre og glede brukerne av kulturarven og tilskuerne til vår historie.
Fylkeskommunen gir råd og veiledning i kjedsommelige plan – og byggesaker, behandler fredningssaker, bistår i istandsetting av bygninger og anlegg. Den har det viktige ansvaret med ivareta vår eldste kulturarv, forminnene. De som er eldre en reformasjonen. Fylkeskommunens arkeologer forvalter disse i forbindelse med alt fra små byggesaker til samfunnsplanlegging. Selv den minste dobbeltgarasje skal de påse at ikke ødelegger minner fra riktig gamle dager.
Dette ansvaret medfører også oppgaver. Det forplikter. Forplikter regionen til å fortelle de gode og riktige historiene. De som utfordrer og fasinerer. Historiene som får folk til å tenke etter og lære. Får folk til å ta kulturarven i bruk. Fortellinger som gjør kulturarven til møteplasser, gir folk en god sosial kapital, involverer og engasjerer.
Denne oppgaven løser fylkeskommunen blant annet ved å tilrettelegge kulturminnene. Formidle historiene. Involvere innbyggere, foreninger og andre offentlige institusjoner. Sette små og store skilt og skjøtte kulturminner i hele fylket.
De siste årene har vi satt i gang flere prosjekter som vi tror og vet at skapt begeistring blant innbyggerne. Blant besøkende og fagfolk. Vi frakter busslaster med skolebarn til Follo museum. Barn som graver ut sin egen kulturarv i jord fraktet fra et senmiddelalder ladested i Son. Alle finner de noe. Riktige gjenstander. Gjennom den kulturelle skolesekken har rundt tre tusen barn bidratt til å forstå sin egen og vår fortid. De har funnet romerske mynter, potteskår, drikkebeger, glassperler og mye annet skrot som i dag er verdifulle vitnesbyrd om det som en gang var middelderens Son. Et prosjekt som har vagt internasjonal interesse.
Fylkeskommunen har i to år nå fokusert på folkehelse, reiseliv og kulturarv. Gjennom å merke, tilrettelegge og oppfordre til bruk av pilegrimsleden. Det er etablert småskala overnattingssteder. Arrangert vandringer til Nidaros. Det er lagt en et stort arbeid for å binde leden sammen med de europeiske ledene. Veien til Rom, Paris og Santiago de Campostella. Disse gamle veifarene, også de Akershus, er blitt en del av de europeiske kulturveiene. Og vi opplever en kraftig økning i bruken av disse for hvert år.
I tre år nå har fylkeskommunene samarbeidet med Høyskolen i Oslo og Akershus. Unge mastergradstudenter. Studenter ved linjen for produktdesign har bidratt med sin kompetanse. Sine ideer og sin studietid for å utvikle moderen måter å tilrettelegge og skilte kulturarven vår. Senest nå pågår et prosjekt der Nes kirkeruin får nye moderne skilt. Et samarbeidsprosjekt som man har fattet interesse for i EU.
Et annet og veldig godt etablert prosjekt er samarbeidet mellom Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus og foredragsrekker som henvender seg til eiere, håndverkere og de som forvalter verneverdig bebyggelse. På den måten står vi bedre skikket til å ivareta det vil alle deler. Vår kulturarv.
Disse og mange andre eksempler fra hele bredden av kulturarvsfeltet er erfaringer vi ser er av stor verdi. Erfaringer og kunnskap vi ønsker å dele med andre – gjennom de mulighetene som er i EØS-samarbeidet.Og tilbake får vi muligheten til å møte mange dyktige aktører som har erfaringer vi vil få del i.
Hvorfor skal man engasjere seg i internasjonalt arbeid? Et enkelt svar på dette er at Akershus fylkeskommune bruker internasjonalt samarbeid for å bidra til god utvikling i regionen og levere gode tjenester til befolkningen. Vi ser internasjonalt samarbeid er et verktøy for dialog, læring og utvikling på alle politikkområder.Vi ser også at vi har en rolle som tilrettelegger for aktører i fylket som vil utvikle seg gjennom internasjonal samhandling.
Vi vet også at om våre virksomheter og organisasjoner skal ha en sjanse til å reagere når utlysningene kommer, må de få tid til å utvikle partnerskap og forankre prosjektene. Målet må være at å engasjere seg i internasjonalt samarbeid gir merverdi, og ikke bare merarbeid. Det krever godt forarbeid.
Hensikten med dagens seminaret er derfor å bidra til at aktuelle kandidater i Akershus er godt forberedt på å utnytte de mulighetene som vil komme i fremtidige utlysninger. Vi vil også at dere skal bli kjent med de som får ansvaret med å forvalte ordningene på norsk side, på kulturfeltet, representert her ved fagansvarlige fra Norsk kulturråd og Riksantikvaren.
Avslutningsvis - det er i stor grad opp til alle aktører inne kulturarvarbeidet, eierne, museene, kommunen, de frivillige organisasjonene, enkeltpersoner og mange fler til å bruke de mulighetene vi har.
For å lese mer om seminaret og EØS-mulighetene. Les her.
Vi er allerede i slutten av 2011 og innen 2014 skal nærmere 15 milliarder norske kroner brukes for å fremme økonomisk og sosial utvikling i de 12 nyeste EU-landene i tillegg til Portugal, Hellas og Spania. Vi vet at kulturarv er høyt prioritert i de fleste mottakerlandene. Det også er et mål å styrke samarbeidet mellom mottakerlandene og Norge. Vi vet at kompetansen på feltet i Norge og Akershus er svært ettertraktet og etterspurt. Prosjektet Riktig Restaurering er et eksempel på dette.
Akershus er et fylke med en rik kulturarv. Vår felles kulturarv bidrar til å styrke særpreg og kvaliteter i lokalsamfunnet, de bygger opp følelsen av tilhørighet for både gamle og nye innbyggere. Slik bidrar den rike kulturarven vi har i Akershus til at dette er et godt sted å bo, arbeide og besøke.
Forvaltningen av denne kulturarven er en stor dugnad. Der eiere av fredete og verneverdige bygg, forhistoriske monumenter, rester etter små hendelser i fortiden og steder forbundet med myter og tradisjoner, gjør en vel så stor innsats som frivillige organisasjoner, kommunene, fylkeskommunen og staten. Det er et fellesansvar, et samfunnsansvar å ivareta denne kulturarven for framtiden, fortelle de gode historiene, begeistre og glede brukerne av kulturarven og tilskuerne til vår historie.
Fylkeskommunen gir råd og veiledning i kjedsommelige plan – og byggesaker, behandler fredningssaker, bistår i istandsetting av bygninger og anlegg. Den har det viktige ansvaret med ivareta vår eldste kulturarv, forminnene. De som er eldre en reformasjonen. Fylkeskommunens arkeologer forvalter disse i forbindelse med alt fra små byggesaker til samfunnsplanlegging. Selv den minste dobbeltgarasje skal de påse at ikke ødelegger minner fra riktig gamle dager.
Dette ansvaret medfører også oppgaver. Det forplikter. Forplikter regionen til å fortelle de gode og riktige historiene. De som utfordrer og fasinerer. Historiene som får folk til å tenke etter og lære. Får folk til å ta kulturarven i bruk. Fortellinger som gjør kulturarven til møteplasser, gir folk en god sosial kapital, involverer og engasjerer.
Denne oppgaven løser fylkeskommunen blant annet ved å tilrettelegge kulturminnene. Formidle historiene. Involvere innbyggere, foreninger og andre offentlige institusjoner. Sette små og store skilt og skjøtte kulturminner i hele fylket.
De siste årene har vi satt i gang flere prosjekter som vi tror og vet at skapt begeistring blant innbyggerne. Blant besøkende og fagfolk. Vi frakter busslaster med skolebarn til Follo museum. Barn som graver ut sin egen kulturarv i jord fraktet fra et senmiddelalder ladested i Son. Alle finner de noe. Riktige gjenstander. Gjennom den kulturelle skolesekken har rundt tre tusen barn bidratt til å forstå sin egen og vår fortid. De har funnet romerske mynter, potteskår, drikkebeger, glassperler og mye annet skrot som i dag er verdifulle vitnesbyrd om det som en gang var middelderens Son. Et prosjekt som har vagt internasjonal interesse.
Fylkeskommunen har i to år nå fokusert på folkehelse, reiseliv og kulturarv. Gjennom å merke, tilrettelegge og oppfordre til bruk av pilegrimsleden. Det er etablert småskala overnattingssteder. Arrangert vandringer til Nidaros. Det er lagt en et stort arbeid for å binde leden sammen med de europeiske ledene. Veien til Rom, Paris og Santiago de Campostella. Disse gamle veifarene, også de Akershus, er blitt en del av de europeiske kulturveiene. Og vi opplever en kraftig økning i bruken av disse for hvert år.
I tre år nå har fylkeskommunene samarbeidet med Høyskolen i Oslo og Akershus. Unge mastergradstudenter. Studenter ved linjen for produktdesign har bidratt med sin kompetanse. Sine ideer og sin studietid for å utvikle moderen måter å tilrettelegge og skilte kulturarven vår. Senest nå pågår et prosjekt der Nes kirkeruin får nye moderne skilt. Et samarbeidsprosjekt som man har fattet interesse for i EU.
Et annet og veldig godt etablert prosjekt er samarbeidet mellom Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus og foredragsrekker som henvender seg til eiere, håndverkere og de som forvalter verneverdig bebyggelse. På den måten står vi bedre skikket til å ivareta det vil alle deler. Vår kulturarv.
Disse og mange andre eksempler fra hele bredden av kulturarvsfeltet er erfaringer vi ser er av stor verdi. Erfaringer og kunnskap vi ønsker å dele med andre – gjennom de mulighetene som er i EØS-samarbeidet.Og tilbake får vi muligheten til å møte mange dyktige aktører som har erfaringer vi vil få del i.
Hvorfor skal man engasjere seg i internasjonalt arbeid? Et enkelt svar på dette er at Akershus fylkeskommune bruker internasjonalt samarbeid for å bidra til god utvikling i regionen og levere gode tjenester til befolkningen. Vi ser internasjonalt samarbeid er et verktøy for dialog, læring og utvikling på alle politikkområder.Vi ser også at vi har en rolle som tilrettelegger for aktører i fylket som vil utvikle seg gjennom internasjonal samhandling.
Vi vet også at om våre virksomheter og organisasjoner skal ha en sjanse til å reagere når utlysningene kommer, må de få tid til å utvikle partnerskap og forankre prosjektene. Målet må være at å engasjere seg i internasjonalt samarbeid gir merverdi, og ikke bare merarbeid. Det krever godt forarbeid.
Hensikten med dagens seminaret er derfor å bidra til at aktuelle kandidater i Akershus er godt forberedt på å utnytte de mulighetene som vil komme i fremtidige utlysninger. Vi vil også at dere skal bli kjent med de som får ansvaret med å forvalte ordningene på norsk side, på kulturfeltet, representert her ved fagansvarlige fra Norsk kulturråd og Riksantikvaren.
Avslutningsvis - det er i stor grad opp til alle aktører inne kulturarvarbeidet, eierne, museene, kommunen, de frivillige organisasjonene, enkeltpersoner og mange fler til å bruke de mulighetene vi har.
For å lese mer om seminaret og EØS-mulighetene. Les her.
mandag 28. november 2011
Etterlengtet busslomme på plass
Statens vegvesen har anlagt ny busslomme på fv. 170 ved Bogstadmyra i Aurskog. Ny busslomme har vært et sterkt ønske blant pendlerne i området og kommunen og den er finansiert av Akershus fylkeskommune.
I denne uken skal busslommen taes i bruk, og bussene i retning Bjørkelangen kjører ikke innom Aurskog terminal. Dette bidrar til kortere reisetid og bedre framkommelighet for buss mellom Lillestrøm/Oslo og Bjørkelangen. Målet er å stadig bedre kollektivtilbudet og få flere reisende.
Det har vært problematisk for bussene i retning Bjørkelangen å komme ut fra Aurskog terminal på grunn av mye trafikk i rushtiden. Den nye busslommen ved Bogstadmyra vil avhjelpe dette. For bussene i retning Fetsund vil det ikke bli endringer. Disse vil kjøre innom terminalen som tidligere.
Fra entreprenøren var på plass tok det om lag en måned å få bygd busslommen, som har kostet ca. 470 000 kroner og er finansiert av Akershus. Busslommen er universelt utformet, noe som gir lik tilgang for alle brukere. Ruter informerer de reisende med oppslag på Aurskog stasjon.
I denne uken skal busslommen taes i bruk, og bussene i retning Bjørkelangen kjører ikke innom Aurskog terminal. Dette bidrar til kortere reisetid og bedre framkommelighet for buss mellom Lillestrøm/Oslo og Bjørkelangen. Målet er å stadig bedre kollektivtilbudet og få flere reisende.
Det har vært problematisk for bussene i retning Bjørkelangen å komme ut fra Aurskog terminal på grunn av mye trafikk i rushtiden. Den nye busslommen ved Bogstadmyra vil avhjelpe dette. For bussene i retning Fetsund vil det ikke bli endringer. Disse vil kjøre innom terminalen som tidligere.
Fra entreprenøren var på plass tok det om lag en måned å få bygd busslommen, som har kostet ca. 470 000 kroner og er finansiert av Akershus. Busslommen er universelt utformet, noe som gir lik tilgang for alle brukere. Ruter informerer de reisende med oppslag på Aurskog stasjon.
lørdag 26. november 2011
Kulturarvprosjekt?
I neste uke har jeg gleden av å åpne et seminar om bruk av EØS-midler. Det er ikke mange som er klar over det, men fram mot 2014 vil Norge bidra med 15 milliarder kroner til sosial og økonomisk utvikling i 15 EU-land
Det er følgende 15 land : Estland, Hellas, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia og Ungarn.
Disse midlene skal bidra til å styrke samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. Så har du en god idé til et kulturarvprosjekt? Da bør du ikke gå glipp seminaret på Ullershov gård i neste uke.
Initiativtaker er Akershus fylkeskommune i samarbeid med Norsk kulturråd og Riksantikvaren.
Les mer her.
Det er følgende 15 land : Estland, Hellas, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia og Ungarn.
Disse midlene skal bidra til å styrke samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. Så har du en god idé til et kulturarvprosjekt? Da bør du ikke gå glipp seminaret på Ullershov gård i neste uke.
Initiativtaker er Akershus fylkeskommune i samarbeid med Norsk kulturråd og Riksantikvaren.
Les mer her.
torsdag 24. november 2011
Et godt budsjett har blitt enda bedre
I dagens fylkesutvalg i Akershus fylkeskommune har H, Frp, V og KrF lagt fram et felles budsjettforslag for 2012. KrF har fått gjennomslag for å gjøre et godt budsjett enda bedre. Årets budsjett med kollektivsatsing på nye 43 millioner og økt bevilgning på 33 millioner på asfalt har videre blitt styrket på gang- og sykkelveier med 30 millioner, 17 millioner på miljø og sikrer at flere lærere får etter- og videreutdanning med 5 millioner. I tillegg bevilger vi 3,5 millioner årlig til kultur.
Årets budsjett til kollektiv styrkes med 46 millioner i forhold til fjoråret. Bevilgningene til Ruter økes kraftig i 2012. Budsjettet for 2012 innebærer en satsing slik at vi kan få nå målet om 10 % trafikkvekst i kollektivtrafikken. At vi klarer å få til opptrapping av kollektivtrafikken er helt avgjørende for at Akershus skal møte befolkningsveksten og samt møte alle nye kunder. Videre er det en økt bevilgning på 33 millioner kroner i 2012 til dekkelegging på fylkesvegene. Dette reduserer dekke-etterslepet med 10 prosent. Dette gjør at vi er et landets beste fylkesvegeiere.
Akershus skal være et foregangsfylke på klima og miljø. I budsjettet for 2012 bevilges det 17 mill. kr. ekstra til hydrogensatsing. Fem hydrogenbusser settes i trafikk mellom Oppegård og Oslo i 2012. Det skal bygges ut ladepunkter for elbil og fyllestasjoner for hydrogen i Akershus. Avsetningen til hydrogensatsning skal i hovedsak gå til å etablere flere fyllestasjoner for personbiler og andre mindre kjøretøy. Målet er at det også skal bygges 10 nye hurtigladepunkter og 50 nye «normal»-ladepunkter for elbil i Akershus i 2012.
Etter- og videreutdanning for lærere styrkes med ytterligere 5 millioner kroner i engangsmidler for å sikre at flere lærere i den videregående skolen i Akershus får tilbud om faglig etter- og videreutdanning.
Kulturfeltet styrkes nok en gang. Akershus museum får 1 million. Akershus teater får 1 million blant annet til forestillingen ”ENIG OG TRO” som er Akershus bidrag til 1814-2014 jubileet. I tillegg styrkes Akershus idrettskrets og Mediafabrikken. Viktige institusjoner får mulighet til å nå ut med et enda bedre tilbud til sine medlemmer og Akershus.
I tillegg er jeg glad for at man ber om at det utarbeides en strategi for å rekruttere flere funksjonshemmede i Akershus fylkeskommune. Funksjonshemmede deltar i arbeidslivet i langt mindre grad enn befolkningen for øvrig. Tall fra SSB viser at funksjonshemmedes yrkesdeltakelse ligger under 50 %. Fylkestinget ber også om at det ved fremtidige årsmeldinger for fylkeskommunen også innarbeides et etisk regnskap for fylkeskommunen.
Årets budsjett til kollektiv styrkes med 46 millioner i forhold til fjoråret. Bevilgningene til Ruter økes kraftig i 2012. Budsjettet for 2012 innebærer en satsing slik at vi kan få nå målet om 10 % trafikkvekst i kollektivtrafikken. At vi klarer å få til opptrapping av kollektivtrafikken er helt avgjørende for at Akershus skal møte befolkningsveksten og samt møte alle nye kunder. Videre er det en økt bevilgning på 33 millioner kroner i 2012 til dekkelegging på fylkesvegene. Dette reduserer dekke-etterslepet med 10 prosent. Dette gjør at vi er et landets beste fylkesvegeiere.
Akershus skal være et foregangsfylke på klima og miljø. I budsjettet for 2012 bevilges det 17 mill. kr. ekstra til hydrogensatsing. Fem hydrogenbusser settes i trafikk mellom Oppegård og Oslo i 2012. Det skal bygges ut ladepunkter for elbil og fyllestasjoner for hydrogen i Akershus. Avsetningen til hydrogensatsning skal i hovedsak gå til å etablere flere fyllestasjoner for personbiler og andre mindre kjøretøy. Målet er at det også skal bygges 10 nye hurtigladepunkter og 50 nye «normal»-ladepunkter for elbil i Akershus i 2012.
Etter- og videreutdanning for lærere styrkes med ytterligere 5 millioner kroner i engangsmidler for å sikre at flere lærere i den videregående skolen i Akershus får tilbud om faglig etter- og videreutdanning.
Kulturfeltet styrkes nok en gang. Akershus museum får 1 million. Akershus teater får 1 million blant annet til forestillingen ”ENIG OG TRO” som er Akershus bidrag til 1814-2014 jubileet. I tillegg styrkes Akershus idrettskrets og Mediafabrikken. Viktige institusjoner får mulighet til å nå ut med et enda bedre tilbud til sine medlemmer og Akershus.
I tillegg er jeg glad for at man ber om at det utarbeides en strategi for å rekruttere flere funksjonshemmede i Akershus fylkeskommune. Funksjonshemmede deltar i arbeidslivet i langt mindre grad enn befolkningen for øvrig. Tall fra SSB viser at funksjonshemmedes yrkesdeltakelse ligger under 50 %. Fylkestinget ber også om at det ved fremtidige årsmeldinger for fylkeskommunen også innarbeides et etisk regnskap for fylkeskommunen.
mandag 21. november 2011
Ny Dal stasjon
Nylig åpnet vi den nye Dal stasjon i Eidsvoll kommune. Målet er å få enda flere kollektivreisende. For rundt ti millioner kroner er området rustet opp til en kollektivterminal med 59 innfartsparkeringsplasser (med fast dekke), «kiss & ride»-avstigning, fortau og veilys
Jeg har fått noen tilbakemeldinger på at det var dumt at man har redusert antallet parkeringsplasser, men området slik det var hadde ingen heldig i forhold til blant annet trafikkløsning og sikkerhet. Det har derfor vært viktig i byggeprosjektet å ruste opp stasjonsområdet på Dal, med blant annet tydelig skille mellom fotgjengere, busser og parkering.
Anlegget har fått en estetisk og god utforming, med andre ord en “ansiktsløfting”. Det er lagt vekt på universell utforming, slik at det skal fungere best mulig for alle trafikanter. Ved å bygge ut innfartsparkering, bedre mulighetene for bussen og å skape gode fortausløsninger på Dal kan vi gi et bedre tilbud for de kollektivreisende.
Ekstra gledelig er det også at om et drøyt år dobles togtilbudet. Nå går lokaltogene på Hovedbanen hver time, men vi får halvtimesruter til og fra Dal fra desember neste år. Neste utfordring for hovedbanen må være å forlenge lokaltogdriften fram til Eidsvoll stasjon. Dette jobbes det nå med for å se om det er mulig og hvor mye man eventuelt må oppgradere slik at det er mulig å sin med de nye togene.
Den nye kollektivterminal på stasjonsområdet har blitt flott og håper at den får mange fornøyde brukere.
Jeg har fått noen tilbakemeldinger på at det var dumt at man har redusert antallet parkeringsplasser, men området slik det var hadde ingen heldig i forhold til blant annet trafikkløsning og sikkerhet. Det har derfor vært viktig i byggeprosjektet å ruste opp stasjonsområdet på Dal, med blant annet tydelig skille mellom fotgjengere, busser og parkering.
Anlegget har fått en estetisk og god utforming, med andre ord en “ansiktsløfting”. Det er lagt vekt på universell utforming, slik at det skal fungere best mulig for alle trafikanter. Ved å bygge ut innfartsparkering, bedre mulighetene for bussen og å skape gode fortausløsninger på Dal kan vi gi et bedre tilbud for de kollektivreisende.
Ekstra gledelig er det også at om et drøyt år dobles togtilbudet. Nå går lokaltogene på Hovedbanen hver time, men vi får halvtimesruter til og fra Dal fra desember neste år. Neste utfordring for hovedbanen må være å forlenge lokaltogdriften fram til Eidsvoll stasjon. Dette jobbes det nå med for å se om det er mulig og hvor mye man eventuelt må oppgradere slik at det er mulig å sin med de nye togene.
Den nye kollektivterminal på stasjonsområdet har blitt flott og håper at den får mange fornøyde brukere.
Svar på "Signert" om strøm og Akershus fylkeskomunne
Legger ved et svar fra Marianne Brynildsen som er kommunikasjonsdirektør i Akershus fylkeskommune som har svart på spalten «Signert» 10. november hvor RBs journalist Elisabeth Lunder skriver om dyre strømpriser i Norge.
Lunder skriver at Norge selger strøm til utlandet og importerer strøm tilbake produsert fra kull og atomkraft. Hun mener videre at markedskreftene er sluppet fri selv om energiselskapene i stor grad eies av det offentlige. Hun nevner Akershus Energi som eksempel, som er 100 prosent eid av Akershus fylkeskommune. Det er riktig som Lunder skriver: Akershus fylkeskommune tar som eier ut utbytte fra Akershus Energis overskudd. De siste årene har utbyttet vært ca. 200 millioner kroner hvert år.
Akershus Energi opererer i et marked, og må forholde seg til markedsprisene. Når selskapet er offentlig eid, kommer fortjenesten innbyggerne i Akershus til gode gjennom blant annet videregående skoler og kollektivtrafikk. Det er ikke slik Lunder antyder, at folk får ekstraskatt over strømregningen for å finansiere viktige samfunnstjenester. Fylkeskommunens utbytte fra Akershus Energi utgjør en liten andel av det totale fylkeskommunale budsjettet. Fylkeskommuner leverer tjenester innen videregående opplæring, samferdsel, tannhelse, kultur, kulturminner og regionale utviklingsoppgaver.
Akershus Energi har produsert ren og fornybar vannkraft i snart 100 år, og er en viktig aktør i Akershus for utbygging og utvikling av rene og fornybare energikilder. Akershus Energi er i front når det gjelder ren og fornybar energi, og investerer nå i stor utbygging av fjernvarme og bioenergi i hele fylket. Akershus Energipark på Lillestrøm ble åpnet 19. mai og er en av Europas mest moderne og framtidsrettede fjernvarmesentraler. Nettopp på grunn av at Akershus Energi drives med overskudd gjør dem i stand til å være i forkant på ren og fornybar energi.
Lunder skriver at Norge selger strøm til utlandet og importerer strøm tilbake produsert fra kull og atomkraft. Hun mener videre at markedskreftene er sluppet fri selv om energiselskapene i stor grad eies av det offentlige. Hun nevner Akershus Energi som eksempel, som er 100 prosent eid av Akershus fylkeskommune. Det er riktig som Lunder skriver: Akershus fylkeskommune tar som eier ut utbytte fra Akershus Energis overskudd. De siste årene har utbyttet vært ca. 200 millioner kroner hvert år.
Akershus Energi opererer i et marked, og må forholde seg til markedsprisene. Når selskapet er offentlig eid, kommer fortjenesten innbyggerne i Akershus til gode gjennom blant annet videregående skoler og kollektivtrafikk. Det er ikke slik Lunder antyder, at folk får ekstraskatt over strømregningen for å finansiere viktige samfunnstjenester. Fylkeskommunens utbytte fra Akershus Energi utgjør en liten andel av det totale fylkeskommunale budsjettet. Fylkeskommuner leverer tjenester innen videregående opplæring, samferdsel, tannhelse, kultur, kulturminner og regionale utviklingsoppgaver.
Akershus Energi har produsert ren og fornybar vannkraft i snart 100 år, og er en viktig aktør i Akershus for utbygging og utvikling av rene og fornybare energikilder. Akershus Energi er i front når det gjelder ren og fornybar energi, og investerer nå i stor utbygging av fjernvarme og bioenergi i hele fylket. Akershus Energipark på Lillestrøm ble åpnet 19. mai og er en av Europas mest moderne og framtidsrettede fjernvarmesentraler. Nettopp på grunn av at Akershus Energi drives med overskudd gjør dem i stand til å være i forkant på ren og fornybar energi.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)