I et samfunn som endrer seg raskt trenger vi å bruke digitale hjelpemidler for å holde oss oppdatert. Papirbøker har en uviss framtid på skolepulten. Om noen år bruker elever og lærere nettbrett, applikasjoner og interaktive tavler.
Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn og er en av de grunnleggende ferdighetene en elev skal få gjennom skolesystemet. De andre ferdighetene er å kunne snakke, lese, skrive og regne. Vi er i en tidlig fase av en utvikling som jeg tror vil endre vårt syn på kunnskapsformidling og lærerens rolle i klasserommet.
Det er viktig å sette fokus på kursing av lærere, slik at de har den selvtilliten som trengs for å ta i bruk digitale verktøy. Multimodale lærebøker på nett kan oppdateres oftere enn de bøkene skolen kjøper inn i papirformat. Vi slipper å vente til neste lærebok kommer ut, og bruke mange tusen på å kjøpe de inn. En annen ting som er viktig for at elevene skal kunne bruke digitale verktøy er at de faktisk for lov til å bruke dem og bli kjent med dem gjennom egne erfaringer. De går ikke an å lære seg å bruke digitale verktøy ved at en lærer står og foreleser om emnet.
PC-ene er allerede en del av undervisningen ved alle videregående skoler, men bruken av dem og andre digitale verktøy er fortsatt bare i sin spede startfase i skolesammenheng. Digitale verktøy har blitt langt mer synlig del av undervisningen i norske skoler i løpet av de siste tre– fire årene. Det henger blant annet sammen med at man i 2007 besluttet at elever i videregående skole skal ha gratis læremidler og gratis utstyr, inkludert hver sin PC. Det er imidlertid fortsatt i stor grad opp til hver enkelt skole og hver enkelt lærer hvordan disse verktøyene brukes. Noen lærere går i front og er ildsjeler i dette arbeidet, men dette arbeidet blir stadig mer systematisert og integrert.
Jeg tviler på at læreboka i papir forsvinner helt med det første, men jeg tror nok at tiden er på hell for skolesekker fylt med tunge lærebøker. Jeg tipper at nettbrett har tatt over for PC om noen få år. De er enklere å ta med seg i sekken, og de blir sannsynligvis billigere. Interaktive tavler har mange ikke hatt seg råd, men med tiden blir sikkert også disse billigere.
Forlagene som selger lærebøker vil møte nye konkurrenter de neste årene. Konkurransen kommer blant annet fra Apple, som nylig kunngjorde at de vil satse stort på e-bøker for elever og studenter. Ved hjelp av en gratis applikasjon til iPad kan man laste ned faglitteratur til en billig penge. I tillegg ble applikasjonen “iBooks Author” lansert nå i januar. Den gjør at hvem som helst kan skrive en lærebok og distribuere den via Apples nettbokhandel.
tirsdag 31. januar 2012
søndag 29. januar 2012
Det norske Holocaust
I år er det 70 år siden norgeshistoriens største krigsforbrytelse. 766 norske jøder ble drept eller omkom som følge av nazistenes utryddelsespolitikk i "det norske holocaust". Deler av det norske statsapparatet bidro til dette.
Den største gruppen av norske jøder ble deportert fra Oslo 26. november 1942. 532 personer med «J» i passet ble fraktet med skipet M/S Donau til Stettin i Tyskland. Kun 8 av disse overlevde krigen. Det ordinære norske politiet og andre deler av det norske statsapparatet bidro til registrering, inndragning av eiendom og transport. Først på Akershuskaien overtok tyske mannskaper kommandoen over de jødiske fangene.
Uten å frata nazistene ansvaret er det tid for å se at politifolk og andre nordmenn deltok i arrestasjoner og deportasjoner av jøder. Jeg er derfor glad for at Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) uttrykket vår dype beklagelse over at dette kunne skje på norsk jord under en minnemarkering på Akershuskaia i Oslo i anledning den internasjonale holocaustdagen.
Dette er også viktig for vår selvforståelse av det som skjedde i vårt eget land den gangen. Samtidig har vi mer å gjøre. Vi opplever et voksende jødehat i Norge som må møtes med mange tiltak. Vi kan ikke akseptere at en av tre jødiske barn blir mobbet i Oslo-skolen, bare fordi de er jøder. Derfor vil KrF ha en handlingsplan mot jødehat. En slik handlingsplan bør bygge på de mange gode erfaringer norske myndigheter har gjort i kampen mot antisemittisme i høyreekstreme miljøer.
Den internasjonale Holocaust-dagen 27. januar bør bli en obligatorisk minnedag på alle skoler. Lærerutdanningen må legge mer vekt på Holocaust og antisemittisme. Dette må ikke bli en frivillig sak for den enkelte lærer. Det må også komme målrettede tiltak mot mobbing av jødiske elever.
Dessuten er det behov for kontinuerlig overvåkning av nettsteder og ekstremistiske miljøer hvor jødehat er utbredt, og sterkere reaksjoner på hatkriminalitet. Det bør vurderes endringer i Straffeloven og Politiet bør gis mer ressurser til dette arbeidet.
Et annet viktig tiltak vil være kartlegging av jødehat i befolkningen. En slik kartlegging anbefales av Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) og av Det mosaiske trossamfund i Norge.
Den største gruppen av norske jøder ble deportert fra Oslo 26. november 1942. 532 personer med «J» i passet ble fraktet med skipet M/S Donau til Stettin i Tyskland. Kun 8 av disse overlevde krigen. Det ordinære norske politiet og andre deler av det norske statsapparatet bidro til registrering, inndragning av eiendom og transport. Først på Akershuskaien overtok tyske mannskaper kommandoen over de jødiske fangene.
Uten å frata nazistene ansvaret er det tid for å se at politifolk og andre nordmenn deltok i arrestasjoner og deportasjoner av jøder. Jeg er derfor glad for at Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) uttrykket vår dype beklagelse over at dette kunne skje på norsk jord under en minnemarkering på Akershuskaia i Oslo i anledning den internasjonale holocaustdagen.
Dette er også viktig for vår selvforståelse av det som skjedde i vårt eget land den gangen. Samtidig har vi mer å gjøre. Vi opplever et voksende jødehat i Norge som må møtes med mange tiltak. Vi kan ikke akseptere at en av tre jødiske barn blir mobbet i Oslo-skolen, bare fordi de er jøder. Derfor vil KrF ha en handlingsplan mot jødehat. En slik handlingsplan bør bygge på de mange gode erfaringer norske myndigheter har gjort i kampen mot antisemittisme i høyreekstreme miljøer.
Den internasjonale Holocaust-dagen 27. januar bør bli en obligatorisk minnedag på alle skoler. Lærerutdanningen må legge mer vekt på Holocaust og antisemittisme. Dette må ikke bli en frivillig sak for den enkelte lærer. Det må også komme målrettede tiltak mot mobbing av jødiske elever.
Dessuten er det behov for kontinuerlig overvåkning av nettsteder og ekstremistiske miljøer hvor jødehat er utbredt, og sterkere reaksjoner på hatkriminalitet. Det bør vurderes endringer i Straffeloven og Politiet bør gis mer ressurser til dette arbeidet.
Et annet viktig tiltak vil være kartlegging av jødehat i befolkningen. En slik kartlegging anbefales av Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) og av Det mosaiske trossamfund i Norge.
lørdag 28. januar 2012
Elbilfylke nr. 1
I fjor ble det solgt 705 elbiler i Akershus som dermed ligger på topp blant fylkene når det gjelder antall elbiler. Ved fortsatt utbygging av ladepunkter, kan Akershus bli det fylket som får best tilrettelegging for elbiler og plugg-in-hybrider.
Det er gledelig å se salgstallene for elbiler for 2011. Flest elbiler selges i Akershus, og Akershus er også det fylke med flest forhandlere som tilbyr disse bilene. Som offentlig aktør ønsker Akershus fylkeskommune å bidra til best mulig tilrettelegging for bruk av alternative drivstoff innenfor transport. En tilskuddsordning for ladepunkter er et av de verktøyene tar nå Akershus fylkeskommune i bruk for å oppnå dette.
Utbygging av ladepunkter bidrar til å nå etablerte klimamål og profilere det klimaarbeidet som i dag skjer i kommunene og i de enkelte virksomhetene. En slik utbygging legger til rette for bruk av elbiler i dag, men forbereder også for plugg-inn-hybrider som alt fler bilprodusenter nå introduserer på markedet.
Vi har etablert tilskuddsordning til utbygging av ladepunkter for elbiler og Fylkestinget har satt av 25 millioner kroner til et miljøfond med vekt på gjennomføring av klimatiltak i Akershus. Blant flere tiltak for å støtte utbygging av infrastruktur for elbiler, inngår en tilskuddsordning til etablering av ladepunkter. Ordningen inneholder også en øremerket del rettet mot ladepunkter ved idretts- og friluftsanlegg.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at transport står for mellom 70 og 80 prosent av klimagassutslippene i Akershus. Flere ladepunkter vil legge til rette for mer bruk av elbiler, og dermed også til å redusere klimagassutslippet. Samtidig med utbygging av ladestasjoner, forberedes det for plugg-in-hybrider, som er på full fart inn i markedet.
Akershus fylkeskommunen har som mål å etablere minst 200 nye ladepunkter for elbiler gjennom de to tilskuddsordningene. Det gis støtte på inntil 10.000 kroner til etablering per nytt ladepunkt og det dekker nesten omkostningen.
Det er gledelig å se salgstallene for elbiler for 2011. Flest elbiler selges i Akershus, og Akershus er også det fylke med flest forhandlere som tilbyr disse bilene. Som offentlig aktør ønsker Akershus fylkeskommune å bidra til best mulig tilrettelegging for bruk av alternative drivstoff innenfor transport. En tilskuddsordning for ladepunkter er et av de verktøyene tar nå Akershus fylkeskommune i bruk for å oppnå dette.
Utbygging av ladepunkter bidrar til å nå etablerte klimamål og profilere det klimaarbeidet som i dag skjer i kommunene og i de enkelte virksomhetene. En slik utbygging legger til rette for bruk av elbiler i dag, men forbereder også for plugg-inn-hybrider som alt fler bilprodusenter nå introduserer på markedet.
Vi har etablert tilskuddsordning til utbygging av ladepunkter for elbiler og Fylkestinget har satt av 25 millioner kroner til et miljøfond med vekt på gjennomføring av klimatiltak i Akershus. Blant flere tiltak for å støtte utbygging av infrastruktur for elbiler, inngår en tilskuddsordning til etablering av ladepunkter. Ordningen inneholder også en øremerket del rettet mot ladepunkter ved idretts- og friluftsanlegg.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at transport står for mellom 70 og 80 prosent av klimagassutslippene i Akershus. Flere ladepunkter vil legge til rette for mer bruk av elbiler, og dermed også til å redusere klimagassutslippet. Samtidig med utbygging av ladestasjoner, forberedes det for plugg-in-hybrider, som er på full fart inn i markedet.
Akershus fylkeskommunen har som mål å etablere minst 200 nye ladepunkter for elbiler gjennom de to tilskuddsordningene. Det gis støtte på inntil 10.000 kroner til etablering per nytt ladepunkt og det dekker nesten omkostningen.
fredag 27. januar 2012
Sats på toget!
Jeg mener at vi skal satse på toget. Klimaendringene venter ikke, men jeg tror ikke at man får lyntog i Norge. Jeg mener at vi først skal satse på det såkalte InterCity-trianglet på Østlandet. Det er i dette området – mellom Oslo og byene Skien, Lillehammer og Halden hvor de aller fleste av NSBs passasjerer bor i dag.
Togets styrke er å frakte mange mennesker over en lengre strekning, typisk arbeidspendlere. I tilegg må vi satse på å få mer gods over på bane. For dagens pendlere er flere avganger og vedlikehold viktigst. Er dette på plass er det også mer realisme å snakke om tog med høyere hastighet. Dagens ramme for jernbaneinvesteringer er fem milliarder i året. Det vil ta nesten 200 år før lyntogene er på skinner. For å realisere høyhastighetsbane må dagens jernbanepolitikk inn på helt nye og fremtidsrettede spor.
Utredningen som Jernbaneverket har overlevert, viser at full utbygging av lyntog vil koste 900 milliarder kroner. Tallet nærmer seg et helt statsbudsjett. Men prislappen inneholder banestrekninger som er urealsitiske. Det er et likevel et spørsmål om vilje til å utvikle regionene og knytte de største byene tettere sammen. Miljøgevinsten lyntog kan gi er kanskje mindre enn før antatt.
Jeg mener at vi før 2040 bare har to alternativer
Videreføre dagens jernbanepolitikk uten bygging av lyntog, noe som vil begrense satsing til InterCity, mellom Oslo og Halden, Lillehammer og Skien.
Gå for en mer offensiv videreutvikling av eksisterende linjer, også utenfor InterCity-området.
Mitt alternativ er nummer to. Et styrket intercity-togtilbud mellom byene på Østlandet kan bidra til å redusere bilbasert pendling. Samtidig kan det skape større arbeidsmarkeder og stimulere til en flerkjernet byutvikling som kan danne en konkurransedyktig, europeisk region.
Etter at man har fullført InterCity kan man vurdere høyhastighetstog. Markedet for ”lyntog” eller tog med høy hastighet er best på Sørlandsbanen, men ingen banestrekning gir lavere investeringskostnader enn Trondheim-Oslo, særlig gjennom Østerdalen, men også via Gudbrandsdalen. Likevel peker Jernbaneverkets utredning på Sørlandet som et naturlig førstevalg.
Det var bred politisk entusiasme for lyntog. I hvert fall før utredningen kom. Vi trenger fortsatt dette engasjement for toget. Jeg er enig med direktør i Jernbaneverket, Elisabeth Enger, at nå trenger vi en debatt om jernbanens rolle i et langsiktig perspektiv. Debatten må ikke spore av.
Togets styrke er å frakte mange mennesker over en lengre strekning, typisk arbeidspendlere. I tilegg må vi satse på å få mer gods over på bane. For dagens pendlere er flere avganger og vedlikehold viktigst. Er dette på plass er det også mer realisme å snakke om tog med høyere hastighet. Dagens ramme for jernbaneinvesteringer er fem milliarder i året. Det vil ta nesten 200 år før lyntogene er på skinner. For å realisere høyhastighetsbane må dagens jernbanepolitikk inn på helt nye og fremtidsrettede spor.
Utredningen som Jernbaneverket har overlevert, viser at full utbygging av lyntog vil koste 900 milliarder kroner. Tallet nærmer seg et helt statsbudsjett. Men prislappen inneholder banestrekninger som er urealsitiske. Det er et likevel et spørsmål om vilje til å utvikle regionene og knytte de største byene tettere sammen. Miljøgevinsten lyntog kan gi er kanskje mindre enn før antatt.
Jeg mener at vi før 2040 bare har to alternativer
Videreføre dagens jernbanepolitikk uten bygging av lyntog, noe som vil begrense satsing til InterCity, mellom Oslo og Halden, Lillehammer og Skien.
Gå for en mer offensiv videreutvikling av eksisterende linjer, også utenfor InterCity-området.
Mitt alternativ er nummer to. Et styrket intercity-togtilbud mellom byene på Østlandet kan bidra til å redusere bilbasert pendling. Samtidig kan det skape større arbeidsmarkeder og stimulere til en flerkjernet byutvikling som kan danne en konkurransedyktig, europeisk region.
Etter at man har fullført InterCity kan man vurdere høyhastighetstog. Markedet for ”lyntog” eller tog med høy hastighet er best på Sørlandsbanen, men ingen banestrekning gir lavere investeringskostnader enn Trondheim-Oslo, særlig gjennom Østerdalen, men også via Gudbrandsdalen. Likevel peker Jernbaneverkets utredning på Sørlandet som et naturlig førstevalg.
Det var bred politisk entusiasme for lyntog. I hvert fall før utredningen kom. Vi trenger fortsatt dette engasjement for toget. Jeg er enig med direktør i Jernbaneverket, Elisabeth Enger, at nå trenger vi en debatt om jernbanens rolle i et langsiktig perspektiv. Debatten må ikke spore av.
mandag 23. januar 2012
Veiforfall står for fall
Statens vegvesen har nå beregna hva som skal til for å fornye fylkesvegene i Akershus til den standard de opprinnelig var ment å ha. Beregningene angir en kostnad på ca. 880 millioner kroner.
Det er mye penger, men Akershus fylkeskommune er på god vei til å ta igjen etterslepet på fornying av fylkesveiene i budsjettene i samferdselsplanen for Akershus. Ut fra kostnadsberegningen til Statens vegvesen er det kun behov for ytterligere 3-5 prosent økning i forhold til det som allerede er lagt inn i budsjettet.
Etter ønske fra fylkeskommunene har Statens vegvesen i Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland utarbeida rapporten som kartlegger forfallet og vedlikeholdsbehovet på fylkesvegene i de fire fylkene. Det har vært et svært omfattende arbeid, men nå sitter vi med svaret på hvor forfallet er størst – og hva som skal til for å fjerne det, sier sjefingeniør Ola Molstad i Statens vegvesen.
Størst behov for forsterkning av veger med fast dekke
Andre store kostnader er behov for fornying av vegutstyr (lys, skilt, rekkverk, etc.), med 271 millioner kroner, og bedre drenering med 80 millioner kroner.
Den største kostnaden ligger i behovet for å forsterke og fornye veger med fast dekke. Her er behovet i Akershus 322 millioner kroner. 186 millioner kroner av dette er fornyelsesbehov på vegfundamenter, 136 millioner kroner er kostnaden ved å ta igjen etterslepet på vegdekkene.
Kostnadene er beregna ut fra det vi vet om tilstanden på den enkelte veg, bru og tunnel, men er ikke basert på detaljerte registreringer eller konkrete løsningsforslag. Det vi har regna ut er hva det vil koste å bringe vegene fra sin nåværende tilstand til den standarden de hadde da de var nye. Noen steder har vi også tatt med i regnestykket hva det vil koste å oppgradere til nye standardkrav, men det understrekes at beregningen ikke omfatter nybygging og spesielle tiltak å forbedre trafikksikkerhet og miljøforhold.
Det er mye penger, men Akershus fylkeskommune er på god vei til å ta igjen etterslepet på fornying av fylkesveiene i budsjettene i samferdselsplanen for Akershus. Ut fra kostnadsberegningen til Statens vegvesen er det kun behov for ytterligere 3-5 prosent økning i forhold til det som allerede er lagt inn i budsjettet.
Etter ønske fra fylkeskommunene har Statens vegvesen i Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland utarbeida rapporten som kartlegger forfallet og vedlikeholdsbehovet på fylkesvegene i de fire fylkene. Det har vært et svært omfattende arbeid, men nå sitter vi med svaret på hvor forfallet er størst – og hva som skal til for å fjerne det, sier sjefingeniør Ola Molstad i Statens vegvesen.
Størst behov for forsterkning av veger med fast dekke
Andre store kostnader er behov for fornying av vegutstyr (lys, skilt, rekkverk, etc.), med 271 millioner kroner, og bedre drenering med 80 millioner kroner.
Den største kostnaden ligger i behovet for å forsterke og fornye veger med fast dekke. Her er behovet i Akershus 322 millioner kroner. 186 millioner kroner av dette er fornyelsesbehov på vegfundamenter, 136 millioner kroner er kostnaden ved å ta igjen etterslepet på vegdekkene.
Kostnadene er beregna ut fra det vi vet om tilstanden på den enkelte veg, bru og tunnel, men er ikke basert på detaljerte registreringer eller konkrete løsningsforslag. Det vi har regna ut er hva det vil koste å bringe vegene fra sin nåværende tilstand til den standarden de hadde da de var nye. Noen steder har vi også tatt med i regnestykket hva det vil koste å oppgradere til nye standardkrav, men det understrekes at beregningen ikke omfatter nybygging og spesielle tiltak å forbedre trafikksikkerhet og miljøforhold.
søndag 22. januar 2012
El-drosjer i Akershus
Akershus fylkeskommune har oppmuntret drosjesentralene til å teste ny og miljøvennlig teknologi, og har tilbudt hver drosjesentral inntil fire miljøløyver for dette formålet. De to første elbil-drosjer ble satt i trafikk fredag 20. januar.
Dette er et viktig startskudd for bruk av el-biler i drosjenæringen. Vi håper flere drosjeeiere og sentraler vil se fordelene ved miljøvennlige biler, og at erfaringene blir så gode at flere drosjeeiere og sentraler velger el-bil. Det vil bedre lokal luftkvalitet og redusere klimautslippene.
O-TAXI har anskaffet to 100 % elektriske, hurtigladbare Nissan Leaf, som nå kjøres i drosjetrafikk. Bilene er stasjonert i Bærum. Oslo og Akershus er et felles kjøreområde for drosjene, og disse el-bilene er de første elektriske drosjene i Stor-Oslo. Ros til 0-TAXI for et svært bra tiltak for å redusere utslipp og bedre luftkvalitet.
Dette er et viktig startskudd for bruk av el-biler i drosjenæringen. Vi håper flere drosjeeiere og sentraler vil se fordelene ved miljøvennlige biler, og at erfaringene blir så gode at flere drosjeeiere og sentraler velger el-bil. Det vil bedre lokal luftkvalitet og redusere klimautslippene.
O-TAXI har anskaffet to 100 % elektriske, hurtigladbare Nissan Leaf, som nå kjøres i drosjetrafikk. Bilene er stasjonert i Bærum. Oslo og Akershus er et felles kjøreområde for drosjene, og disse el-bilene er de første elektriske drosjene i Stor-Oslo. Ros til 0-TAXI for et svært bra tiltak for å redusere utslipp og bedre luftkvalitet.
lørdag 21. januar 2012
Unge entreprenører i skolen
Nylig ble det arrangert Eidsvollmesterskap i ungdomsbedrift ved Eidsvoll videregående skole for 10. gang. I tillegg til elevbedrifter fra Eidsvoll, kom det deltakere fra Nannestad, Jessheim, Hvam og Nes. Til sammen 22 elevbedrifter deltok. Kantina på Eidsvoll videregående skole var full av unge grundere og både skole og elever fortjener ros for innsatsen.
Akershus Fylkeskommune satser på ungt entreprenørskaps i utdanningen. Fylkestinget i Akershus vedtok i desember en økt satsing på dette med det mål at Akershus skal være best i landet.
Ungdomsbedrift er Ungt Entreprenørskaps bedriftsprogram i videregående skole. Elevene starter, driver og avvikler sin egen bedrift med lærer som veileder og en mentor fra lokalt næringsliv. Elevene arbeider ut fra reelle ideer og realiserer disse gjennom produksjon, markedsføring og salg. Arbeid med ungdomsbedrift gir konkret kunnskap om bedriftsetablering, men erfaringen bidrar også til å utvikle personlige egenskaper og holdninger.
Tidligere elever vet hvordan de skal sette ideer ut i livet og det gir viktige ferdigheter som arbeidslivet har nytte av. De kan vise til mange gode tiltak og resultater i videregående skole. De siste 10 årene har vi hatt 8000 elever med på ungdomsbedrift som blant annet har startet 728 nye bedrifter i Akershus.
Nasjonale undersøkelser viser også at de som har drevet Ungdomsbedrift har 30 prosent høyere etableringsrate enn de øvrige i samme aldersgruppe. Østlandsforskning har gjennomført en undersøkelse på egenetablering blant personer i alderen 24-25 år. Rapporten viser at blant de som har drevet Ungdomsbedrift på skolen har 17 prosent etablert bedrift eller holder på å etablere.
Konkurransen som foregikk på Eidsvoll var en god oppvarming til fylkesmesterskap, som kommer senere i år, og eventuelle bedriftsetableringer senere i livet.
Akershus Fylkeskommune satser på ungt entreprenørskaps i utdanningen. Fylkestinget i Akershus vedtok i desember en økt satsing på dette med det mål at Akershus skal være best i landet.
Ungdomsbedrift er Ungt Entreprenørskaps bedriftsprogram i videregående skole. Elevene starter, driver og avvikler sin egen bedrift med lærer som veileder og en mentor fra lokalt næringsliv. Elevene arbeider ut fra reelle ideer og realiserer disse gjennom produksjon, markedsføring og salg. Arbeid med ungdomsbedrift gir konkret kunnskap om bedriftsetablering, men erfaringen bidrar også til å utvikle personlige egenskaper og holdninger.
Tidligere elever vet hvordan de skal sette ideer ut i livet og det gir viktige ferdigheter som arbeidslivet har nytte av. De kan vise til mange gode tiltak og resultater i videregående skole. De siste 10 årene har vi hatt 8000 elever med på ungdomsbedrift som blant annet har startet 728 nye bedrifter i Akershus.
Nasjonale undersøkelser viser også at de som har drevet Ungdomsbedrift har 30 prosent høyere etableringsrate enn de øvrige i samme aldersgruppe. Østlandsforskning har gjennomført en undersøkelse på egenetablering blant personer i alderen 24-25 år. Rapporten viser at blant de som har drevet Ungdomsbedrift på skolen har 17 prosent etablert bedrift eller holder på å etablere.
Konkurransen som foregikk på Eidsvoll var en god oppvarming til fylkesmesterskap, som kommer senere i år, og eventuelle bedriftsetableringer senere i livet.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)