Jernbaneverket bommer på målet

Jernbaneverket ønsker å innføre ny sms-oblat fordi de vil prioritere togpendlerne på parkeringen ved Eidsvoll og Eidsvoll Verk stasjon fra og med 1. november. Intensjonen var sikkert god, men det blir feil medisin å straffe de som reiser kollektivt når man ønsker å få flere til å reise. Å gjøre det vanskeligere å sette fra seg bilen for dem som reiser med toget uten å være fast pendler er heller ikke noe godt miljøtiltak. Det er bedre å bygge flere plasser. 

Begrunnelsen fra jernbaneverket er "at mange opplever at parkeringsplassen er full, og flere steder brukes pendlerparkeringen av bilister som ikke skal ta toget." Jeg stiller meg tvilende til at mangel på parkeringsplasser på Eidsvoll skyldes at folk som ikke tar toget, parkerer der. Hvorfor skulle noen ha interesse av å sette fra seg bilen der uten å ta toget? Det er hverken butikker eller boliger rundt Eidsvoll stasjon, så hvorfor parkere der da dersom man ikke skal ta toget?

Jeg tror en full parkeringsplass først og fremst er en refleks av at flere mennesker tar toget, og de tar bilen til stasjonen. Vi har sett en kraftig vekst i folks togbruk de siste årene, og det er rimelig at det også vil gi flere biler på parkeringsplassene. 

Jeg ønsker at flest mulig skal bruke toget, både til jobbreiser, og til andre turer. Da kan vi ikke gjøre det vanskeligere å parkere på stasjonsområdet for dem som ikke har en periodebillett. Det er klart at gratis pendlerparkeringsplassene kan bli brukt av kunder på kjøpesentre og lignende, men dette er ikke tilfelle ved disse togstasjonene. Jeg opplever også at det er en manglende politisk forståelse som ligger bak dette forslaget. Jernbaneverket bør derfor avstå fra å innføre dette inntil man har behandlet dette politisk.

Sats på toget!

Jeg mener at vi skal satse på toget. Klimaendringene venter ikke, men jeg tror ikke at man får lyntog i Norge. Jeg mener at vi først skal satse på det såkalte InterCity-trianglet på Østlandet. Det er i dette området – mellom Oslo og byene Skien, Lillehammer og Halden hvor de aller fleste av NSBs passasjerer bor i dag.

Togets styrke er å frakte mange mennesker over en lengre strekning, typisk arbeidspendlere. I tilegg må vi satse på å få mer gods over på bane. For dagens pendlere er flere avganger og vedlikehold viktigst. Er dette på plass er det også mer realisme å snakke om tog med høyere hastighet. Dagens ramme for jernbaneinvesteringer er fem milliarder i året. Det vil ta nesten 200 år før lyntogene er på skinner. For å realisere høyhastighetsbane må dagens jernbanepolitikk inn på helt nye og fremtidsrettede spor.

Utredningen som Jernbaneverket har overlevert, viser at full utbygging av lyntog vil koste 900 milliarder kroner. Tallet nærmer seg et helt statsbudsjett. Men prislappen inneholder banestrekninger som er urealsitiske. Det er et likevel et spørsmål om vilje til å utvikle regionene og knytte de største byene tettere sammen. Miljøgevinsten lyntog kan gi er kanskje mindre enn før antatt.

Jeg mener at vi før 2040 bare har to alternativer
  Videreføre dagens jernbanepolitikk uten bygging av lyntog, noe som vil begrense satsing til InterCity, mellom Oslo og Halden, Lillehammer og Skien.
 Gå for en mer offensiv videreutvikling av eksisterende linjer, også utenfor InterCity-området.

Mitt alternativ er nummer to. Et styrket intercity-togtilbud mellom byene på Østlandet kan bidra til å redusere bilbasert pendling. Samtidig kan det skape større arbeidsmarkeder og stimulere til en flerkjernet byutvikling som kan danne en konkurransedyktig, europeisk region.

Etter at man har fullført InterCity kan man vurdere høyhastighetstog. Markedet for ”lyntog” eller tog med høy hastighet er best på Sørlandsbanen, men ingen banestrekning gir lavere investeringskostnader enn Trondheim-Oslo, særlig gjennom Østerdalen, men også via Gudbrandsdalen. Likevel peker Jernbaneverkets utredning på Sørlandet som et naturlig førstevalg.

Det var bred politisk entusiasme for lyntog. I hvert fall før utredningen kom. Vi trenger fortsatt dette engasjement for toget. Jeg er enig med direktør i Jernbaneverket, Elisabeth Enger, at nå trenger vi en debatt om jernbanens rolle i et langsiktig perspektiv. Debatten må ikke spore av.

Ja til Årnes!

Hovedutvalget for samferdsel og miljø har sagt ja til pendlerparkering, tettstedsutvikling og universell utforming av Årnes i Nes kommune.

På sist hovedutvalg for samferdsel sa man enstemmig ja til planene om å etablere innfartsparkering langs Høievegen, med gangkulvert under jernbanen. Prosjektet er beregnet å koste 25 millioner kroner. Dette prosjektet blir noe dyrere med en kulvert, men det samtidig viktig å påpeke at dette blir universelt utformet slik at det er tilgjengelig for alle som er bevegelseshemmede, enten det er for eksempel rullestol eller barnevogn.

Hovedutvalget vedtok at prosessen med utarbeidelse av detaljplan for prosjektet kan starte, og at endelig vedtak fattes når planen foreligger. Innfartsparkeringen skal etableres på vestsiden av jernbanen, langs Høievegen, og kobles til Årnes stasjon med en gangkulvert under jernbanen.

Det er viktig å bygge flere parkeringsplasser for pendlere med toget, da det er mange som parkerer inne i sentrum på grunn av manglende kapasitet ved stasjonen. Flere parkeringsplasser gjør det enklere å reise kollektivt istedenfor å pendle med bilen. Det er også en viktig tettstedsutvikling for Årnes og kulverten vil også styrke samspillet mellom sentrum og friluftsområdet ved brygga og langs Årnestangen. Jeg tror det vil bli svært positivt å knytte sentrum og elva nærmere sammen.

Arbeidet med innfartsparkeringen kan starte så fort det praktisk mulig og når dette tiltaket endelig åpner håper jeg at det bli godt brukt og glede for Årnes.

8 kroner for to timers forsinkelse?

NSB vil gi 8 kroner for to timers forsinkelse.

NSBs forslag går ut på at togkundene har krav på 8 kroner og 33 øre dersom forsinkelsen er mellom 60 og 120 minutter. Dersom forsinkelsen er på mer enn 120 minutter, stiger beløpet til kr 12,66.

Bakgrunnen for forslaget er at norske myndigheter forsøker å finne ut hva slags krav til kompensasjon togkunder skal ha, som ledd i at en ny EU-forordning skal inn i norsk lovgiving

Min kommentar er enkel. Det er tøys og manglende forståelse for folks hverdag. Mange pendlere vil oppleve at dette ikke er i nærheten av hva som er belastningen med forsinket tog. Er det slik NSB skal få flere kunder og møte befolkningsøkningen?

Det er heldigvis kun et forslag og ikke vedtatt. Mitt råd er glem forslaget.

Skattefritak til pendlere

Et enstemmig Akershus fylkesting mener at Regjeringen bør gir skattefritak til pendlere som får gratis månedskort av sin arbeidsgiver. Hvorfor skal man bli straffet for å hjelpe sine ansatte til å velge kollektivt, mens det er fritt frem for å tilrettelegge for bilkjøring?

Regjeringen bør derfor straks innføre en ordning som gjør at folk tjener på å være miljøvennlige. Det er et stort problem at miljøvennlige løsninger som betalt månedskort blir «straffet» med skatt, mens gratis parkering på jobben er skattefritt. Det er viktig at lover og regler ikke «slår hverandre i hjel» slik at det er vanskelig å velge miljøvennlige løsninger.

Naturvernforbundets Haltbrekken mener andre land har funnet gode løsninger på problemet. Danskenes ordning med «erhvervskort» gjør at arbeidsgivere skattefritt kan sponse kollektivtransport for sine ansatte.

I den amerikanske delstaten California kan arbeidsgivere tilby økonomisk kompensasjon i stedet for gratis parkering. De ansatte kan så velge om de vil bruke pengene på parkering, buss eller tog - eller stikke pengene i lommen, dersom de går eller sykler til jobben. Da blir det likt for alle. Og den som tjener mest, er den som velger den mest miljøvennlige løsningen - å gå eller sykle.

Administrerende direktør i GC Rieber Eiendom, Bjart Nygaard, sier til BT at det ikke står på viljen hos bedrifter og ansatte. I 2008 fikk selskapet Naturvernforbundets miljøpris for å ha lagt til rette for sykling til jobben. I dag har de en ordning der de ansatte får en månedlig godtgjørelse dersom de forplikter seg til å la bilen stå i jobbsammenheng, i tillegg til et elbilprosjekt. Det er mange som føler et ansvar og vil være med. Vi forsøker å hjelpe frem miljøvennlige løsninger, og så blir man skattelagt.

Kompensasjon til pendlere?

EU-forordning om rettigheter for togpassasjerer skal nå inn i norsk lov. Den sier at passasjerer med periodekort kan søke om en passende erstatning. Jeg mener at det kan være en god ide.

Kundene føler seg ofte maktesløse fordi de mange forsinkelsene ikke får konsekvenser for noen. Jernbanetilbudet som man leverer er ikke godt nok for NSBs kunder. Transportbedrifter lever av å gi et tilbud som passasjerene vil ha. Det har man ikke gjort den siste tiden.

Pendlere må få kompensasjon som står i forhold til gjentatte forsinkelser. Jeg er enig med Forbrukerombudet som heller ikke er fornøyd med NSBs forslag til erstatning for passasjerer med periodebilletter.

Det betyr at hvis togtrafikken på en bestemt bane, si Østfoldbanen, i en måned har en punktlighet på 87 prosent, så skal pendleren denne måneden kunne kreve 13 prosent av periodekortets verdi i erstatning.

Jeg tror at skal man få flere kollektivreisende må man levere et forutsigbart tilbud. Konkurrenten er ofte bilen. Man må også behandle passasjerene som kunder. Kunder som kjøper et tilbud og foreventer å få det man kjøper. Da kan man heller ikke si beklager uten at det får konsekvenser.

Les mer om dette i VG:

Jeg har plassert min blogg i Eidsvoll på norske bloggkart!