Å planlegge for fremtiden

Prognosene viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med 350.000 personer i løpet av de neste 20 årene. Antallet arbeidsplasser forventes å øke med 8 000 – 9 000 pr. år. Hvor skal disse menneskene bo, arbeide og hvordan skal de reise i fremtiden?

Jeg synes at Raumnes på en god måte har belyst plansamarbeidets arbeid med framtidig vekst i regionen, men jeg er uenig med Raumnes leder den 28. august om at dette er Stortingets opplegg. Selv om det var Stortinget som i 2008 Ot.prp.nr. 10 (2008-2009) påla Oslo kommune og Akershus fylkeskommune å utarbeide en felles regional plan for areal og transport er det i realiteten Akershus fylkeskommune og Oslo kommune som er eiere av planen og som sitter i styringsgruppen.

Vi har lykkes med en kollektivvekst på 40 prosent de senere årene, men i følge Statens vegvesen vil man få en 40 prosent økning i biltrafikken hvis vi fortsetter som før. Det viser at en kursendring er nødvendig, ikke bare for regionen, men også for å oppnå nasjonale mål om klima, transport, dyrka mark og naturmangfold. Målet er en felles strategisk plattform for Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, kommunene i Akershus og staten for hvordan areal og transport kan samordnes bedre i regionen.

Jeg er helt enig at vi må satse på Kongsvingerbanen, men planen er med hensikt ikke en Nasjonal transplan (NTP) eller en Oslopakke 3 da de skal følges opp på en annen måte. Det betyr ikke at planen ikke er viktig, tvert i mot.

Veien videre er at Akershus fylkeskommune og Oslo kommune vedtar høringsutkastet nå i høst før det sendes på høring til alle relevante aktører for videre behandling. Her er det viktig at kommunene kommer med tilbakemeldinger. Endelig vedtak forventes november 2015. Planperioden går frem mot 2030, med perspektiv mot 2050. Planen skal være robust for en usikker fremtid, samtidig som den må tilpasses og videreutvikles i kommende rulleringer.

 Viktigst i denne omgang har vært å få en felles forståelse av de viktigste utfordringene og prioriteringene, med utgangspunkt i det utbyggingsmønsteret og transportsystemet vi har i dag. Ved å samarbeide kan vi utnytte mulighetene veksten gir. Vi må regne med å bo tettere enn før, og transportutfordringene må løses av kollektivtilbud, gåing og sykling.

Sendt til Raumnes som svar på leder 28.august.

Utvikling av Kongsvingerbanen

Kongsvingerbanen må utvikles for å gi et markedsmessig attraktivt og konkurransedyktig togtilbud. Målet må være at togtilbudet på Kongsvingerbanen skal utvikles som en del av intercitytilbudet på Østlandet. Et stort løft kan gjøres med relativt små investeringer. Nye krysningsspor på Kongsvingerbanen vil være en lønnsom investering for vekst i Osloregionen.

Banen inngår som del av nærtrafikkområdet rundt Oslo med tog til Årnes og Kongsvinger-Charlottenberg. Togtilbudet er viktig for at alle kommunene langs strekningen skal være en del av et felles bo- og arbeidsmarked rundt Oslo-området. Med bedre tilrettelegging vil Kongsvingerbanen også spille en viktig rolle for befolkningen i deler av Aurskog-Høland.

Kongsvingerbanen er pr i dag maksimalt utnyttet og det vil kreve investeringer å nå de mål som er satt. Enkeltspor, plankryss og tett avstand mellom korte stasjoner i kombinasjon med stor belastning gjør det vanskelig å holde høy hastighet over lengre strekninger. NSB har per i dag ikke tillatelse til å kjøre med doble togsett på strekningen Lillestrøm-Kongsvinger, noe som vil kreve investeringer ved stasjonene. Få og korte krysningsspor gir lavere kapasitet og spesielt store utfordringer knyttet til godstrafikken. Dette gir ekstra store utfordringer nå med situasjonen knyttet til skogbruket.

Mange pendlere er naturligvis oppgitt. Togene er temmelig fulle etter at de nå går til Kongsvinger. Dette må vi gjøre noe med. Vi må ha nok sitteplasser og hyppighet.  Tilbudet skal være så godt at det sammen med annen kollektivtrafikk i korridoren bidrar til å avlaste vegnettet for trafikk. Reisetiden må reduseres. Målet er under 1 time mellom Oslo og Kongsvinger og 40 minutter mellom Oslo og Årnes. Regiontogene skal stoppe på de tyngste stasjonene. Øvrige stasjoner betjenes av lokaltog.

Kongsvingerbanen er viktig for å utvikle vår region. Med en sterk befolkningsvekst i flere av kommunene langs banen er det helt nødvendig å utvikle et bedre kollektivtilbud for å avlaste et allerede belastet vegsystem. Det er viktig å gjøre banen attraktiv og være rustet til å møte fremtidens behov.

Gratulerer Kongsvingerbanen!

Det var stor stas å kjøre med Norges eldste lokomotiv, Caroline, som kjørte på Kongsvingerbanen i dag i anledning 150 årsjubileum! Banen ble høytidelig åpnet 3. oktober 1862 av kong Karl. Da stod 79 km ferdig mellom Lillestrøm og Kongsvinger og er etter Hovedbanen Norges nest eldste normalsporbane

Det er klart at tidene har forandret seg både på godt og vondt. Jernbanen var med på å skape det moderne Norge og mange av de kommunesentrene som vi i dag finner langs Kongsvingerbanen.

I 2007 var jeg med i en samarbeidsgruppe for å utvikle Kongsvingerbanen, med representanter fra fylkeskommunene Hedmark og Akershus, Jernbaneverket, Ruter og NSB. Gruppen kom i 2009 fram til en løsning for forbedring av rutetilbudet mellom Oslo og Kongsvinger.

Etter kutt i rutetilbud og nedlegging av toget mellom Oslo og Stockholm, er det siden kommet viktige forbedringer i lokaltogtilbudet. Vi har fått på plass togtilbud både til Karlstad og Stockholm og den nedadgående trend for passasjerutviklingen er snudd.

Jernbaneverkets egne målinger av Kongsvingerbanen viser at toget er nesten like stabil som Gardermobanen. En av forklaringene på den positive utviklingen for banen er et stort fornyelsesprosjekt. Gammel pukk i skinnegangen er renset eller skiftet ut. Prislappen var 400 millioner kroner. Jernbaneverket planlegger også utskifting av stolper og ledninger mellom Lillestrøm og Matrand til 500 millioner kroner. Da får vi en fullverdig standard for en gammel bane.

I desember i år vil antall avganger med lokaltoget fra Kongsvinger til Oslo økes fra seks til 21 på hverdager. Det blir timesfrekvens med ekstratog i rushtiden helt fra Kongsvinger og NSB vil de neste årene gradvis ta i bruk de nye Flirt-togene. Flere avganger, moderne togmateriell og total sporfornyelse innebærer en stor forbedring på Kongsvingerbanen.

Jeg har stor tro på at jernbanens rolle vil fortsette å være viktig også de neste 150 år. Innbyggertallet på Østlandet vil øke betraktelig. Det finnes derfor spennende muligheter for å bygge boliger i gangavstand fra stasjoner langs banen. Dette gjør det mulig å møte trafikkveksten med toget, men ikke minst gir det muligheter for styrke dagens tettsteder og skape gode lokalsamfunn. 

Toget et med andre ord ikke bare fortid, men også fremtiden.

Jernbaneforum for Kongsvingerbanen

I disse dager har kommunene langs jernbane gått sammen for å danne et jernbaneforum for Konsvingerbanen. Det er riktig og viktig at man står samlet slik at man kan jobbe for riktige beslutninger tas for Kongsvingerbanen i framtida. Dette er et etterlengtet tiltak fra kommunene.

Dette har Akershus fylkesting oppfordret dem til å gjøre lenge. Det er i dag for liten kontakt mellom NSB og folkevalgte organer om fremtiden til jernbanen. Hvis man sammenligner dette med Staten Vegevesen er det mer kontakt og dialog om vei, enn det er om jernbanen. Det finnes i dag tilsvarende løsninger som for eks. Jernbaneforum Sør, Jernbaneforum for Gjøvikbanen og Jernbaneforum Øst som jobber godt for sine banestrekninger.

Håper også at bevilgende myndigheter gjør at det blir mulig å få til gode løsninger for et bedre jernbanetilbud.Målet er få bedret situasjon for pendlerne på strekningen mellom Kongsvinger og Oslo. Hovedfokuset må være flere avganger og bedre tilbud til beste for kollektivtrafikken.