Verdens tobakksfrie dag.

I år handler dagen om markedsføring mot kvinner og jenter. På verdensbasis er en av fem røykere kvinner. Men dette bildet endrer seg raskt fordi røykebølgen blant menn er på topp og faller i mange land, mens nyrekrutteringen blant jenter og kvinner er stor. En ny rapport fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) viser at tobakkannonsering i mange land særlig retter seg mot jenter. Data fra 151 land viser at sju prosent av tenåringsjenter og 12 prosent av tenåringsgutter røyker. Hovedbildet er det samme i Norge, og derfor er det dessverre en betydelig økning i lungekreft og lungesykdommen KOLS blant kvinner.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) etablerte i 1987 den 31. mai som Verdens tobakksfrie dag. Dagen skal øke oppmerksomheten på bruk av tobakk og de negative helseeffektene. Målet er å redusere de tobakkrelaterte dødsfallene. Hvert år retter Verdens tobakksfrie dag søkelys på ett særskilt tema og tideligere nevnt i år er det jenter og kvinner.

Norge er blant de land som gjennom mange år har ført en rimelig sammenhengende tobakkspolitikk. I 1964 reiste Kjell Bondevik en interpellasjon i Stortinget om hva som gjøres for å motarbeide den skadelige sigarettrøykingen i Norge. Særlige gjennombrudd forbindes med Tove Strand (Ap) for røykeloven i 1988 og Dagfinn Høybråten (KrF) for røykfrie serveringssteder i 2004.

I Norge røyker 21 prosent av alle voksne mellom 16 og 74 år og det er lik fordeling mellom kjønnene. Det betyr at 800.000 nordmenn røyker daglig. Kanskje er tobakksbruken et av de viktigste tiltakeme for å få folk friskere, sprekere, flere gode leveår og ikke minst bedre pensjonisttilværelse.

Røykere må ikke føle seg stigmatisert og ekskludert fra fellesskapene. Voksne i dag har tilstrekkelig kunnskap om helseskadene av tobakk. Ut fra dette gjør folk forskjellige valg. Det må vi alle respektere. Samtidig må vi ha en åpen dør og gode tilbud for alle som har lyst til å slutte. Politikken må særlig være rettet inn mot å forebygge nyrekruttering, blant annet med tobakksfri og snusfri skoletid.

Debatt om religionens plass i samfunnet

I dag er det en spennende debatt om religionens plass i samfunnet. Se denne på direkten fra klokken 10:00, vil det bli direkteoverføringen av debatt fra Stortinget på www.krf.no.

Debatten er på initiativ fra Dagfinn Høybråten og handler om religionens plass i det norske samfunnet. Statsministeren vil også delta.

- Det religiøse livet i vårt samfunn preges i dag av de lange linjer fra en sterk kristen kulturarv på den ene siden og et stadig større religiøst mangfold og sekularisering på den andre, sier Dagfinn Høybråten.

Pris til tannhelsetjenesten i Akershus

Tannhelsetjenesten fikk i dag tobakksfriprisen for arbeidet med å redusere bruk av tobakk blant unge.

I Akershus er tobakksforebygging en integrert del av fylkesdelplanen. Tannhelsetjenesten har kontakt med mange og har en unik mulighet til å møte alle samfunnsgrupper. At så mange av tannhelsepersonellet er opptatt av dette, vil kunne gi ringvirkninger til flere innen tjenesten

Tannhelsetjenesten i Akershus fylkeskommune og tannhelsetjenesten i Oslo kommune fikk prisen sammen. Innsatsen tannhelsetjenesten både i Akerhus og Oslo har gjort for å redusere bruk av tobakk er lagt merke til.

Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeid har som mål å redusere andelen av befolkningen som røyker og snuser. Tannhelsetjenesten er en viktig helsepersonellgruppe her og har tatt tak i utfordringene på en god måte, heter det i begrunnelsen for prisen.

På verdens tobakksfrie dag de tre siste årene, har de ansatte ved tannklinikkene lagt ned mye arbeid for at dagen skal markeres på en god måte. Flere steder har personellet stått på stand og delt ut infomateriell . I enkelte kommuner har de samarbeidet med helsesøstre på de videregående skolene og Kreftforeningen. I møtet med pasientene spør tannpleierne om røyking, og tilbyr informasjon om hjelp til å slutte å røyke.

Les mer om dette på her.

56 kilometer ledelys på ny E6

Som et forskningsprosjekt knyttet til utbyggingen av E6 fra Gardermoen og nordover er det gitt tillatelse til å prøve ut ledelys på den 12,7 kilometer lange strekningen Skaberud-Kolomoen i Stange kommune. Denne tillatelsen er nå utvidet til å gjelde fra Dal i Eidsvoll kommune til Kolomoen, en strekning på 56 kilometer. Denne besparelsen vil være på 3,5 millioner kroner årlig, penger som ellers kan gå til andre vedlikeholdsoppgaver på vegnettet.

Den viktigste grunnen til utvidelsen, er at Statens vegvesen ønsker å teste ut systemet med ledelys på en lengre strekning enn den opprinnelige prøvestrekningen på 12,7 kilometer.

Det er nå vi må ta en beslutning på hvilken belysning E6 på strekningen Dal-Minnesund skal få da den åpner som firefelts veg høsten 2011. Ettersom erfaringene vi har gjort med ledelys i all hovedsak er gode, ønsker vi å utvide prøvestrekningen.

Statens vegvesen er i gang med å evaluere bruken av ledelys på strekningen Skaberud-Kolomoen. I dette arbeidet blir trafikksikkerhet på strekningen sammenlignet med en tilsvarende strekning med tradisjonell vegbelysning. Ettersom evalueringen ikke er ferdig, legges det til rette for at ledelysene enkelt kan byttes ut med tradisjonell vegbelysning på prøvestrekningen mellom Dal og Kolomoen dersom konklusjonen i evalueringen skulle tilsi det.

Ledelys er mer miljøvennlig og bruker mindre energi enn tradisjonell vegbelysning. Dette gjør ledelys atskillig mer miljøvennlig enn tradisjonell vegbelysning. Mindre energibruk reduserer også driftskostnadene med cirka 70.000 kroner per kilometer per år sammenlignet med tradisjonell vegbelysning. På strekningen Dal – Kolomoen vil besparelsen da ligge på 3,5 millioner kroner årlig, penger som ellers kan gå til andre vedlikeholdsoppgaver på vegnettet.

Lokaldemokratiet - en viktig motmakt

Senterpartiet hadde nylig et forsøk på å diskutere Makt og motmakt. Kommunalminister Liv Signe Navarsetes arrangerte en møte-turné rundt om i Norge for å diskutere den økende sentraliseringen av makt i hovedstaden i forhold til i resten av landet. Dette er en viktig debatt, men den tas på feil premisser

Jeg mener det er lite konstruktivt da kommunalministerens maktdebatt ble snevret inn til å handle om motmakt mot Oslo kommune og ikke stat og regjerings evne til stadig å. Den debatten som man ikke tør å ta i Norge er debatten om lokaldemokratiet som en motmakt mot statlig pålegg. Jeg mener Sp heller bør diskuterestørre innflytelse for alle landets kommuner og fylkeskommuner overfor en stor og tung stat.

I stedet for en viktig og påkrevd debatt om maktspredning, lokalt selvstyre og styrking av storbyregionene og distriktene rundt, blir det en debatt om Oslo mot resten av landet.Jeg er også redd for at det er vekstkommunen i Akershus som blir skadelidende av dette.

Oslo og Akershus samarbeider med 53 omliggende kommuner for å skape vekst og velferd for hele Østlandsregionen. Uten sterke regioner og en aktiv storbypolitikk vil fraflyttingen fra grisgrendte kommuner sannsynligvis bare fortsette å øke.
Det å sette distriktene opp mot hovedstaden er en avsporing debatten om makt er lite tjent med.

Jeg mener at KrF bør sørge for at debatten kommer på rett spor. Vi må stå sammen med kommunene for å styrke lokaldemokratiet. Ved at alle kommuner får større innflytelse skaper man en nødvendig motmakt til statsapparatet.

Akershus fylkeskommune på facebook?

Kun 56 av 430 kommuner bruker Facebook for å komme i kontakt med sine innbyggere.

Det er fortsatt kontaktskjema og e-post, som brukes mest i den digitale kommunikasjonen mellom kommune og innbyggere. Akershus fylkeskommune kan bli bedre på kontakt med sine innbyggere og da er såkalte sosiale medier en måte å gjøre dette på. Tvitter kan også være et alternativ som man bør vurdere.

I følge en fersk undersøkelse fra KS er det de kommunene som allerede benytter seg av elektroniske kanaler som øker bruken. KS har kartlagt bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i alle kommuner og fylkeskommuner. På tross av at det har vært en positiv utvikling fra i fjor, øker det digitale skillet i kommunal sektor.

Bør man opprette et Akershusting?

Jeg mener at vi bør binde sammen det politiske Oppland. Målet må være å styrke det politiske arbeidet ved å samle de tre folkevalgte nivåene i fylket rundt samme bord. Tinget kan være en arena hvor de fremste politikerne i kommunene og fylkeskommunen og stortingsrepresentantene samles.

På denne måten kan vi skape en bedre dialog rundt viktige områder og tema for Akershussamfunnet. Uansett hvilket nivå vi er valgt inn på, har vi felles utfordringer og en rekke saker hvor vi er nødt til å samhandle.

Dette er også aktuelt for andre fylker som en nyttig arena, blant annet Oppland og Buskerud.

I Oppland skal man ha Opplandsting den 17. juni. Tanken om et Opplandsting har vært luftet tidligere, men ble aktualisert på nytt gjennom arbeidet med partnerskapsavtalene. I forbindelse med behandlingen av høringsutkastet vedtok fylkesutvalget å prøve ut Opplandstinget som en ny partnerskapsarena.

I Buskerud mandag 10. mai arrangeres man årets første Buskerudting. Integrering og miljø var hovedtemaer når folkevalgte fra stat, fylke og kommuner møtes til dialog. Buskerudtinget er i ferd med å etablere seg som en fast møteplass etter oppstarten i 2008. Målet med Buskerudtinget er å skape et tettere samarbeid om saker som har stor betydning for Buskerud-samfunnet.