Voksne lyser ikke

Har du funnet frem refleksen? 18. oktober er nasjonal refleksdag. Høsten har kommet for fullt. Det blir tidligere mørkt og det er derfor på tide å ta frem refleks.Heller ikke voksne lyser i mørket.

Visste du at en refleks kan utgjøre forskjellen mellom liv og død? Har du refleks i mørket, kan bilføreren se deg på 140 meters avstand. Uten refleks er du først synlig på 25-30 meters hold. Det vil si at sjåføren får ti, i stedet for to sekunder til å reagere.

Det er kun fire av ti voksne som bruker refleks. Om lag 40 prosent av alle fotgjengerulykker skjer i mørket. Refleks reduserer risikoen for å bli påkjørt med 85 prosent. Bruk derfor alltid refleks når du er ute i mørket. Det er en god livsforsikring.

De fleste ulykker skjer i byene og når folk krysser gata. Lys fra biler og butikkvinduer konkurrerer om oppmerksomheten og gjør det vanskelig å se. Har du funnet frem den refleks nå som høstmørket setter inn?

 https://www.nrk.no/mr/1.12710096

Beste tursti i Akershus!

Kongeveien i Fet ble nylig kåret til Akershus beste turrute! Gjensidigestiftelsen har i sommer hatt en avstemning for å kåre fylkets beste turrute. Den beste fra hvert fylke/region går videre til en superfinale, der Norges beste turrute blir kåret under stikonferansen i 2019.

Bakgrunn for kåringen har faktisk vært tidenes mest omfattende spleiselag for en bedre folkehelse.  Ambisjonen har vært å gjøre det enklere for folk flest å gå på turer i nærområdet sitt. De siste 4 årene har det blitt laget 63 900 unike turskilt og 7 300 informasjonstavler. Nær 100 000 frivillige arbeidstimer har gått med på å montere skiltene, og det er søkt om over 10 300 grunneiertillatelser til å skilte og merke turruter over offentlig og privat eiendom. 

Målet har vært å etablere et lavterskeltilbud, og å gjøre det enda enklere for folk å komme seg ut på tur der de bor. Man må ikke nødvendigvis opp på vidda for å gå på tur, nå venter naturopplevelser til fots, på sykkel og også i kajakk bare 250-500 meter fra boligområder over hele landet.

Effekten av dette arbeidet har også vist seg å gi målbare resultater. En rapport utført av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), viser at det å merke allerede eksisterende turstier fører til flere nye brukere av stiene. Eksempelvis viser tellinger at ferdselen langs tre studerte stier i Brumunddal økte med 50 prosent etter at skiltene ble satt opp. I Vestby var den tilsvarende økningen langs de fire stiene som ble studert der, på 20 prosent. Så dette fungerer!

Turskiltprosjektet har vært et viktig samarbeid for styrke tilrettelegging for friluftsliv i fylket, øke aktiviteten og synliggjøre de flotte turmulighetene vi har. Selv om turskiltsamarbeidet med Gjensidigestiftelsen er ferdig vil vi fortsette å støtte denne type tiltak i Akershus framover gjennom spillemiddelordningen.

Jeg er svært glad for det frivillige engasjementet som er lagt i skilting og merking, og det var mange gode kandidater til kåringen av beste turrute i Akershus. Kongeveien skiller seg ut som en klar vinner.  Det var derfor gledelig å overrekke prisen for Akershus beste turrute til Kongeveien, som er skiltet og tilrettelagt av Fet historielag og Styrk, i samarbeid med grunneiere og kommunen. Med dette oppfordrer vi alle innbyggere i Akershus til å benytte anledningen i høst til å oppleve Kongeveien, som er fylkets beste turrute eller noen av de mange andre fine turene i ditt nabolag.

 

 

Universell utforming

Akershus fylkeskommune ønsker at flest mulig kan bruke kollektivtransporten og at skolebygg, tannklinikker og andre fylkeskommunale bygg fungerer godt for alle elever, pasienter og ansatte. Enten det gjelder varige eller midlertidige funksjonsnedsettelser, synlige eller usynlige.

Universell utforming handler om å gi alle mennesker mulighet til å bruke tjenester og få den informasjonen de trenger.  Alle, uavhengig av livsfase og funksjonsnivå skal oppleve å være inkludert med mulighet til samfunnsdeltakelse.

Det er ikke slik at universell utforming er en løsning ved siden av, eller en spesialløsning. Ideen med universell utforming er at hovedløsningen er brukervennlig for alle, slik at det ikke er behov for spesialløsninger.  Derfor er universell utforming smart, det gjør det enklere og bedre for alle, uavhengig av livsfase eller funksjonsnivå.

Akershus fylkeskommune bruker store beløp til investeringer og drift hvert eneste år. Vi investerer i skoler og veier og tilbyr en rekke tjenester innen undervisning, samferdsel og kultur. Fylkeskommunen er dessuten en aktiv aktør i utvikling og samarbeid på en rekke områder i hele regionen. Vi legger stor vekt på at krav om god tilgjengelighet og tilrettelegging for alle brukergrupper skal innarbeides i, og ligge til grunn for de tjenester fylkeskommunen gir og har ansvar for.

Akershus fylkeskommune har i 2018 jobbet aktivt med universell utforming. Det er etablert ressurspersoner i de enkelte fagavdelingene, og nettverk bestående av ressurspersonene og representanter fra foretak i nær tilknytning til fylkeskommunen.

Det jobbes på flere fagområder, som for eksempel innen kultur, frivillighet og folkehelse. Blant annet var representanter fra 12 kommuner, fylkesmannen og Akershus fylkeskommune nylig på studietur til Telemark for å se på universell utforming av sentrumsnære turveier. Og i samarbeid med kommunene er det i sommer gjort en kartlegging av tilgjengelighet for syns- og bevegelseshemmede på 7 mil med turveier i Akershus.

Avslutning av oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn

Det har vært avdekket uverdige forhold i form av overgrep og omsorgssvikt overfor barn som har hatt sin oppvekst på barnehjem, spesialskoler og ungdomshjem i Norge.  

Et nasjonalt kartleggingsutvalg (Befringutvalget) dokumenterte at det gjennom mange tiår hadde vært kritikkverdige forhold i barnevernsinstitusjoner og spesialskoler. Det ble dokumentert svikt i alle ledd som skulle sørge for at barn og ungdom fikk en trygg oppvekst. På dette grunnlag vedtok Akershus fylkesting i 2011 å opprette en fylkeskommunal oppreisningsordning for personer som har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep mens de var plassert av det kommunale barnevernet i Akershus i perioden 01.01.1980 til 31.12.2003.

Akershus fylkeskommune og de fire samarbeidskommunene Asker, Bærum, Ski og Oppegård ønsket med oppreisningsordningen å ta et moralsk ansvar for å gi en uforbeholden unnskyldning til personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt mens de var plassert av barnevernet. Oppreisningsutvalget har gjennom behandlingen av søknadene erfart at det har skjedd alvorlige overgrep og omsorgssvikt i hele den perioden oppreisningsordningen gjaldt for. For svært mange har den vanskelige oppveksten fått sosiale og helsemessige konsekvenser senere i livet.

Oppreisningsutvalget har behandlet søknadene fortløpende, og alle sakene er nå behandlet. 126 personer er tilkjent oppreisning. Av disse har 55 personer fått oppreisning på grunnlag av seksuelle overgrep, grov psykisk eller fysisk vold eller gjentatte overgrep, mens 29 personer har fått oppreisning for andre overgrep. 42 personer er tilkjent oppreisning på grunn av omsorgssvikt. Det er tilkjent oppreisningsbeløp på i alt kr 48 935 000. Fylkeskommunen har dekket om lag 2/3 av dette beløpet, mens om lag 1/3 er dekket av de fire tilsluttede kommunene.

Mange søkere har gitt uttrykk for at det å få en oppreisning oppleves som en anerkjennelse av en vanskelig barndom og senere voksenliv, og at det offentlige med dette tar et ansvar for urett som har skjedd. Flere har gitt uttrykk for at det å bli trodd og få en unnskyldning fra det offentlige er viktigere enn pengebeløpet de har mottatt. Samtidig har flere av dem som har fått avslag, gitt uttrykk for at de har opplevd det som svært urimelig, og at de føler seg urettferdig behandlet igjen.

Det har skjedd store forandringer og forbedringer innenfor barnevernet de siste tiårene både med hensyn til kompetanse og ressurser for øvrig. Erfaringen viser at barn under barnevernets ansvar likevel kan bli utsatt for overgrep eller andre kritikkverdige forhold. Vi vil derfor understreke betydningen av at det også i fremtiden vises årvåkenhet med hensyn til systemsvikt, kompetanse og holdninger hos de som settes til å ha ansvar for barnevernsbarn.

Tilsynsapparatet har en viktig rolle i å avdekke kritikkverdige forhold og å bidra til en positiv utvikling både for det enkelte barn og barnevernstiltakene generelt. Vi håper at erfaringene fra oppreisningsordningen i Akershus kan bidra til en videre positiv utvikling av barnevernet.

http://www.akershus.no/nyheter/?article_id=206252

Billigere å reise kollektivt for barn og unge

Nå blir det billigere å reise kollektivt for barn og unge!  Akershus fylkesting foreslår nå sammen med Oslo kommune at barn kan reise gratis fram til de er seks år, og barnebilletten varer til man er 18 år. Det skal være enkelt og billig å reise kollektivt og KrF vil særlig prioritere barn og unge. Endringen vil tre i kraft rundt januar/februar 2019.

Det er gledelig med en bred politisk oppslutning om at vi skal prioritere lavere priser til barn og unge.  Bedre kollektivtilbud og lave priser har medført at antall kollektivreiser i Oslo og Akershus har økt med over femti prosent de siste ti åra. Dette ønsker vi at skal fortsette.

Med dette forslaget kan ungdom kan reise med barnebillett til man er 18 år på enkeltbilletter, mens tidligere ble man «voksen» når man ble 16 år. Ungdom mellom 16 og 19 kan i dag kjøpe billett med ungdomsrabatt på 7-dagers billett og 30-dagersbillett. Når barnebilletten, som gjelder alle billettslag, nå utvides til 18 år dekker det en stor del av gruppa som i dag kjøper ungdomskort. De vil nå også kunne kjøpe enkeltbilletter til halv pris, der de i dag kun får rabatt på periodebillett.

Elever i videregående skole som bor mer enn 6 km fra skolen har rett til fri skoleskyss. De får da et skoleskysskort, men dette varer bare til klokken 16 og kan derfor ikke brukes til reise til fritidsaktiviteter på kvelden eller i helgene. Mange ungdommer kjøper derfor ungdomskort i tillegg. Dette er unødvendig, og vi har gjennom de siste årene fått flere saker og utredninger på hvordan man kan finne en løsning på dette. Vi har tidligere foreslått at ungdom kunne få kjøpe en tilleggsbillett til skolekortet, og fylkeskommunen har blant annet utredet om det kunne være en mulig løsning at ungdom med rett til skoleskyss kan velge mellom gratis skolekoret eller et billigere ungdomskort.

Dette har vi dessverre ikke funnet noen god løsning på, men dette blir en av de tingene KrF ønsker å se på når det det skal lages nytt takst- og sonesystem for kollektivtrafikken i den nye Viken, det vil si Akershus, Buskerud og Østfold. Akershus Fylkesting har også anmodet fellesnemnda for Viken om å særlig vurdere lave priser for ungdom sett i sammenheng med ordning for skoleskyss når nytt takst- og sonesystem for kollektivtrafikken skal utformes.

Velkommen til Akershusskolen!

Jeg ønsker alle elever i den videregående skolen hjertelig velkommen til skolestart. Dette er viktige år, både gjennom skolearbeid og det sosiale for dere alle. Og spesielt til dere som er nye: De neste tre årene skal dere få mange nye venner og bekjentskaper. Alle vil komme i en klasse med mange nye ansikter, og kanskje noe kjente. Grip muligheten de første ukene med å bli kjent med hverandre.

Akershus fylkeskommune er landets aller største skoleeier på videregående nivå med over 22 000 elever. Vi har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger. Elever og lærlingers kompetanse har førsteprioritet. Resultatene i Akershusskolen er gode, og blant de beste i landet. 86,5 prosent fullførte og besto videregående opplæring i fjor.

Vår oppgave som skoleeier er å gi faglig støtte og gode rammebetingelser for skoleutvikling og undervisningsutvikling, både for dagens og framtidens videregående opplæring. Vi ønsker å ta elevene forventninger og drømmer på alvor. Det er viktig at hver enkelt elev føler seg sett. Skolen skal inspirere og motivere fra første dag og vi skal hjelpe hver og en til å strekke seg litt lenger. For å få gode resultater kreves det innsats av oss som skoleeier, av skolen, men også av deg som elev.

De neste årene vil man kjenne at nivået på læringen vil bli høyere. Elever blir kanskje nødt til å legge ned mer tid i skolearbeidet enn du har gjort tidligere. Se viktigheten i selvdisiplin, og lag gode rutiner for hvordan du jobber med oppgaver og innleveringer. Kompetansen du får ved å være til sted på skolen, sammen med karakterene dine, vil være det viktigste du har når du skal søke videre utdanning eller jobb.

Det vil dukke opp mange spennende og nye muligheter i årene som kommer. Få muligheten til å stemme, ta førerkort og russetid. Det er mange ting i livet som vil rope om oppmerksomheten din. Det er mange valg som man skal ta stilling til. Hvis du bruker litt tid på å tenke og gjøre gode valg, slipper du å bruke mye tid på ting som er nytteløst. Tiden dere får på videregående skole gir dere grunnlaget for et yrke, få en jobb eller videre studier. Her får dere «trene» på et framtidig yrke eller videre studier. Så bruk tiden din godt, og la dette være starten på noe flott for fremtiden.

Vi er alle viktige bidragsytere for å skape et godt miljø på skolen – for god læring og trivsel for alle. Vi lærer best sammen med andre, - og når vi er aktive og engasjert i det vi holder på med. Så vær til stede på skolen, vær aktiv, spør, ta kontakt og bry deg! Jeg ønsker dere alle lykke til og bruk mulighetene!

Når jernbanen krysser grenser

Utbygging av infrastruktur er et virkemiddel for å utvide dagens bo- og arbeidsmarkedsregioner. Strekningen Oslo – Gøteborg er særlig viktig for en helhetlig jernbaneforbindelse til kontinentet, og vil bidra til regional utvikling på tvers av grensen mellom Norge og Sverige.  Vi trenger et tettere samarbeid for å styrke vår konkurransekraft globalt sett.

Vi har ambisiøse klimaplaner om utslippsreduksjon med tidsfrister satt mellom 2020 og 2050, men for å oppnå disse målsettingene kreves det tiltak for å møte den økende trafikkmengden som forventes. Satsing på jernbane er et betydelig klimatiltak. Veitransport er og vil fortsatt være, om ikke noe gjøres, den viktigste bidragsyteren til luftforurensning.

Fraværet at høyhastighets jernbane mellom Norge og Sverige har ført til at jernbanen gradvis har tapt i konkurransen med veitransport, særlig på strekningen Oslo-Gøteborg. Et eksempel på dette er at et godstog i dag bruker dobbelt så lang tid på denne strekningen. En bil ferdes i dag i gjennomsnitt 30 kilometer i timen raskere enn toget. Daglig passerer i gjennomsnitt 2500 lastebiler og 50 000 personer grensen mellom Norge og Sverige langs landeveien.

Det er derfor på tide å få på plass et mer forpliktende og konkret samarbeid mellom Norge og Sverige på nasjonalt nivå. Det trengs en koordinert planlegging og et grensekryssende utredningsarbeid. Det er positivt at jernbanedirektoratet har fått oppdrag å utarbeide en konseptvalgutredning (KVU) om Kongsvingerbanen. Men det må ikke bli en unnskyldning for ikke å opprettholde trykket på strekningen Oslo-Gøteborg. Begge disse strekningene er viktige for grensekryssende jernbane

Jeg er glad for de store jernbaneambisjonene man har nedfelt i Nasjonal transportplan for perioden frem mot 2029. Vi var mange som ble skuffet over at fremdriften er noe redusert i Jernbanedirektoratets handlingsprogram som ble lagt frem i juli. Jeg er likevel glad for at ambisjonen om utbygging av InterCity ligger fast. Og dersom vi skal få gode togforbindelser fra Oslo gjennom Akershus og Østfold mot Sverige og Gøteborg, er utbyggingstrinnene til Fredrikstad, Sarpsborg og Halden nødvendige første skritt.

Jeg savner imidlertid mer forpliktende ambisjoner for en god jernbaneforbindelse mot Gøteborg. I NTP fremgår det at InterCity-utbyggingen skal til Halden skal være ferdigstilt i 2034. Norske og svenske myndigheter bør definere en tidsplan for når en god jernbaneforbindelse Oslo – Gøteborg skal stå ferdig.

Videre forventer jeg at Stortingets flertallsmerknad om en KVU/åtgärdsvalsstudie for grensekryssende gods i samarbeid mellom norske og svenske myndigheter følges opp. Det går i dag svært mange lastebiler daglig over Svinesund og jernbanen er i realiteten ikke et alternativ for mange passasjerer da bussen gjerne er raskere, går oftere og er billigere. Da er det krevende å skulle vente til etter 2034 med tiltak. Det er derfor nødvendig at norske og svenske myndigheter sammen setter seg ned og vurderer hvilke tiltak som på kortere sikt kan gjennomføres for at jernbanen skal bli et mer attraktivt alternativ på strekningen.