Jeg mener at mer av godstrafikken må flyttes til sjøen slik at veinettet avlastes og miljøet spares for store utslipp fra veitrafikk.
Av hensyn til miljø og sikkerhet på veiene må det legges til rette for at en større andel av godstransporten kan overføres fra vei til sjø. 23 døde i møte med godstransport på veiene i fjor.
Den lange kystlinjen i Norge gjør at det ligger svært godt til rette for sjøtransport.Staten må bidra til at havnene utvikles til effektive logistikkknutepunkter. Økt vegtrafikk medfører miljøutfordringer. Transport av gods på sjøen er et svært miljøvennlig alternativ.
Dette er også et ønske regjeringen har gitt uttrykk for i Soria Moria-erklæringen og i Nasjonal Transportplan, men vi er langt fra målet og regjeringen er alt for passive. Hva er egentlig regjeringens strategi for å øke andelen sjøtransport på bekostning av vei? Jeg mener at havneavgiftene bare øker med den konsekvens at godstransporten ikke flyttes fra vei til sjø.
lørdag 31. juli 2010
fredag 30. juli 2010
Bedre kvalitet på vann i Akershus
Akershus fylkesting har nylig vedtatt planene for bedre vannkvalitet regionen. Målet med vannforvaltningsplaner er å bedre vannkvaliteten. Planene gjelder for alle regioner i landet, og i den første runden er Bunnefjorden tatt med. Planen å sikre vannmiljøet for fremtiden.
Det nye vannløftet for vannmiljøet i Norge følger blant annet av EUs vanndirektiv. Planene er nå utarbeidet av Fylkesmannen, i tett dialog med berørte kommuner som er i Akershus. Fra i år har fylkeskommuner overtatt rollen som vannregionmyndighet i landets 11 vannregioner, og får derfor ansvaret for å samordne gjennomføringen av planene. Ansvaret for å følge opp planene ligger derimot hos mange ulike sektorer og myndigheter som skal bruke sitt lovverk og sine virkemidler for å jobbe mot et felles mål.
I Ski og Enebakk har de gjennom sitt MORSA-prosjekt, gått foran. Det har vi lært mye av. Det som er bra med vannforvaltningsplanene er at alle aktørene samles for nettopp å sikre bedre vannkvalitet. Og det er klart det vil koste for kommuner og huseiere, men det blir bedre for miljøet- og dermed også oss alle.
Det er ikke bare hus- og hytteeiere som kan få en dyr regning som resultat av vannplanene. Også bøndene i distriktet kan få merarbeid. De vil få pålegg om å slutte med jordbearbeiding om høsten og redusere bruken av fosfor i gjødslingen av jorden,
Det nye vannløftet for vannmiljøet i Norge følger blant annet av EUs vanndirektiv. Planene er nå utarbeidet av Fylkesmannen, i tett dialog med berørte kommuner som er i Akershus. Fra i år har fylkeskommuner overtatt rollen som vannregionmyndighet i landets 11 vannregioner, og får derfor ansvaret for å samordne gjennomføringen av planene. Ansvaret for å følge opp planene ligger derimot hos mange ulike sektorer og myndigheter som skal bruke sitt lovverk og sine virkemidler for å jobbe mot et felles mål.
I Ski og Enebakk har de gjennom sitt MORSA-prosjekt, gått foran. Det har vi lært mye av. Det som er bra med vannforvaltningsplanene er at alle aktørene samles for nettopp å sikre bedre vannkvalitet. Og det er klart det vil koste for kommuner og huseiere, men det blir bedre for miljøet- og dermed også oss alle.
Det er ikke bare hus- og hytteeiere som kan få en dyr regning som resultat av vannplanene. Også bøndene i distriktet kan få merarbeid. De vil få pålegg om å slutte med jordbearbeiding om høsten og redusere bruken av fosfor i gjødslingen av jorden,
torsdag 29. juli 2010
Styrket skolehelsetjeneste
Akershus har gode erfaringer med styrket skolehelsetjeneste.De videregående skolene i Akershus har kommet godt i gang med å styrke skolehelsetjenesten, med økte åpningstider og bedre tilgjengelighet for elevene.
Fylkestinget har tidligere vedtatt at fylkeskommunen skal samarbeide med kommunene for å styrke skolehelsetjenesten ved de videregående skolene, og har siden 2008 bevilget 10 millioner kroner hvert år til dette. Fylkeskommunen har inngått avtaler med kommunene om kjøp av skolehelsetjeneste.
Elevene uttrykker stor tilfredshet med tilbudet. De fleste skolene synes styrkingen av tilbudet har innfridd forventningene, og mener at skolehelsetilbudet er et viktig supplement til skolens generelle arbeid mot frafall.
Fylkestinget har tidligere vedtatt at fylkeskommunen skal samarbeide med kommunene for å styrke skolehelsetjenesten ved de videregående skolene, og har siden 2008 bevilget 10 millioner kroner hvert år til dette. Fylkeskommunen har inngått avtaler med kommunene om kjøp av skolehelsetjeneste.
Elevene uttrykker stor tilfredshet med tilbudet. De fleste skolene synes styrkingen av tilbudet har innfridd forventningene, og mener at skolehelsetilbudet er et viktig supplement til skolens generelle arbeid mot frafall.
Etiketter:
Akershus,
elever,
helse,
skole,
videregående skole
onsdag 28. juli 2010
Akershus vokser
I ØB 26. juli er Pål Jensen opptatt av om det å utbedre veiene i fylket vårt er god miljøpolitikk. Jeg mener at på grunn av kraftig befolkningsveksten er det nødvendig å både utbedre vegene og få til bedre kollektivkapasitet.
Jensen er redd for at å utbedre ny E18 vestover vil gi 60 prosent mer bilkapasitet. Da kan jeg berolige om at ny vegløsning ikke er ferdig utredet. Jeg regner med at øverste leder for Statens vegvesen vil finne gode løsninger sammen med folkevalgte for å møte regionens fremtidige transportbehov og ‐utfordringer.
Det er også viktig å presisere at det er bussen og ikke toget som er størst innenfor kollektivtrafikken. Jeg vil også advare mot å være mer katolsk enn paven ved å være mot omlegging av for eks. Fv 152 og uten om Ski sentrum da det kan bety bedre kapasitet.
Jensen er redd for at å utbedre ny E18 vestover vil gi 60 prosent mer bilkapasitet. Da kan jeg berolige om at ny vegløsning ikke er ferdig utredet. Jeg regner med at øverste leder for Statens vegvesen vil finne gode løsninger sammen med folkevalgte for å møte regionens fremtidige transportbehov og ‐utfordringer.
Det er også viktig å presisere at det er bussen og ikke toget som er størst innenfor kollektivtrafikken. Jeg vil også advare mot å være mer katolsk enn paven ved å være mot omlegging av for eks. Fv 152 og uten om Ski sentrum da det kan bety bedre kapasitet.
tirsdag 27. juli 2010
Stor forskjell i reiselivstøtte
En undersøkelse utført av Horwath Consulting viser at Nordland får over seks ganger så mye i offentlig støtte til reiselivsbransjen som det Akershus får.
Akershus faller mellom to stoler, for det prioriteres ofte penger til Oslo og til Regions-Norge. Vi får lite midler fra regjeringen til å bruke på reiseliv
En undersøkelse utført av Horwath Consulting, på oppdrag fra Innovasjon Norge, om Norsk hotellnæring tyder på at Akershus og Vestfold er de to fylkene som i 2007 mottok minst pengebevilgninger fra det offentlige.
Akershus mottok 14,8 millioner kroner, mens Nordland ligger på topp og fikk bevilget noe over 90 millioner kroner.
Akershus faller mellom to stoler, for det prioriteres ofte penger til Oslo og til Regions-Norge. Vi får lite midler fra regjeringen til å bruke på reiseliv
En undersøkelse utført av Horwath Consulting, på oppdrag fra Innovasjon Norge, om Norsk hotellnæring tyder på at Akershus og Vestfold er de to fylkene som i 2007 mottok minst pengebevilgninger fra det offentlige.
Akershus mottok 14,8 millioner kroner, mens Nordland ligger på topp og fikk bevilget noe over 90 millioner kroner.
mandag 26. juli 2010
Barnas beste må være fokus
Jeg mener det bør innføres en maksimaltid for barn i barnehage tilsvarende arbeidsmiljølovens bestemmelser for voksne i arbeidslivet. Som voksne har vi rett til fastsatt arbeidstid, men for barn finnes det få retningslinjer. Jeg mener at også barn trenger minimumsrettigheter.
I den anledning har KrF-byråd i Bergen, Filip Rygg, ment at barn bør ikke være mer enn ni timer i barnehagen daglig. Dette mener Sps Else Marie Stuenæs er for rigid og gammeldags og utfordrer Akershus KrF. Jeg er glad for engasjement om denne saken og kanskje er det unødvendig å sette en maksgrense per dag, men jeg tror derimot at det er lurt å innføres en maksimaltid for barn i barnehage tilsvarende arbeidsmiljølovens bestemmelser for voksne.
Et slikt forslag vil ikke påvirke åpningstidene til barnehagene, og slok at de må stenge tidligere. Det er ønskelig med et fleksibelt system for barnehagene, men at det er barnets beste som bør være i fokus.
For mange foreldre et det et press fra arbeidslivet til å jobbe mer og i tilegg er slik mange barnehagene konkurrerer om barna, og reklamerer med lengre åpningstider. Det fører til at barna blir lengre i barnehagen - i enkelte barnehager opptil elleve timer. Når en toåring sover 12 timer om natten, og er 11 timer i barnehagen, blir det ikke mye tid sammen med foreldrene. Jeg mener at man barn har det bra i barnehagen, men at de fleste ikke har godt av å være for lenge i barnehagen.
Jeg tror at mange foreldre opplever at det er vanskelig å få tid nok til å være sammen med barn sine og finne en god balanse mellom arbeidsliv og familieliv. Vi må derfor gjøre hverdagen enklere for foreldre. Et annet godt forslag vil være å innføre en fleksibel foreldrepermisjon på 68 uker som kan benyttes innen barnet fyller 10 år. Permisjonen deles fritt, med unntak av 10 uker som er forbeholdt mor og 10 uker som er forbeholdt far. Det kan være en løsning for mange foreldre som sliter med tidsklemma.
I Akershus fylke er det mange som reiser langt for å komme seg på jobb. Det gjør at samspillet mellom jobb, kollektivreise og barnehage må fungere godt for foreldrene og at man kan stole på at man kommer frem i tide. Dette jobbes det med kontinuerlig med slik at både foreldre og alle andre kan reise kollektivt. Til beste for de reisende, miljøet og barna våre.
I den anledning har KrF-byråd i Bergen, Filip Rygg, ment at barn bør ikke være mer enn ni timer i barnehagen daglig. Dette mener Sps Else Marie Stuenæs er for rigid og gammeldags og utfordrer Akershus KrF. Jeg er glad for engasjement om denne saken og kanskje er det unødvendig å sette en maksgrense per dag, men jeg tror derimot at det er lurt å innføres en maksimaltid for barn i barnehage tilsvarende arbeidsmiljølovens bestemmelser for voksne.
Et slikt forslag vil ikke påvirke åpningstidene til barnehagene, og slok at de må stenge tidligere. Det er ønskelig med et fleksibelt system for barnehagene, men at det er barnets beste som bør være i fokus.
For mange foreldre et det et press fra arbeidslivet til å jobbe mer og i tilegg er slik mange barnehagene konkurrerer om barna, og reklamerer med lengre åpningstider. Det fører til at barna blir lengre i barnehagen - i enkelte barnehager opptil elleve timer. Når en toåring sover 12 timer om natten, og er 11 timer i barnehagen, blir det ikke mye tid sammen med foreldrene. Jeg mener at man barn har det bra i barnehagen, men at de fleste ikke har godt av å være for lenge i barnehagen.
Jeg tror at mange foreldre opplever at det er vanskelig å få tid nok til å være sammen med barn sine og finne en god balanse mellom arbeidsliv og familieliv. Vi må derfor gjøre hverdagen enklere for foreldre. Et annet godt forslag vil være å innføre en fleksibel foreldrepermisjon på 68 uker som kan benyttes innen barnet fyller 10 år. Permisjonen deles fritt, med unntak av 10 uker som er forbeholdt mor og 10 uker som er forbeholdt far. Det kan være en løsning for mange foreldre som sliter med tidsklemma.
I Akershus fylke er det mange som reiser langt for å komme seg på jobb. Det gjør at samspillet mellom jobb, kollektivreise og barnehage må fungere godt for foreldrene og at man kan stole på at man kommer frem i tide. Dette jobbes det med kontinuerlig med slik at både foreldre og alle andre kan reise kollektivt. Til beste for de reisende, miljøet og barna våre.
Etiketter:
Akershus,
barn og unge,
barnehager,
kollektiv,
miljø
søndag 25. juli 2010
Bedre helse for elevene
Skolehelsetjenesten ved de videregående skolene i Akershus har i de siste årene blitt styrket med 10 millioner årlig. Evalueringen i Akershus viser gode erfaringer med styrket skolehelsetjeneste. De videregående skolene i Akershus har kommet godt i gang med å styrke skolehelsetjenesten, med økte åpningstider og bedre tilgjengelighet for elevene.
Den videregående skole er viktig oppholdssted og en arbeidsplass for elevene i viktige ungdomsår hvor også elevenes helse er viktig. Skolehelsetjenesten har en viktig rolle for elevene og de ansatte i skolehelsetjenesten utfører et viktig arbeid og hjelper mange elver i skolehverdagen. Likevel øker utfordringene knyttet til ungdommers helse. Forskningen på feltet viser en økning av psykiske problemer og lidelser blant ungdom, og andelen av ungdommer som dropper ut av videregående skole har med tiden økt i omfang.
For å imøtekomme disse utfordringene ønsker KrF sammen med V, H og Frp å styrke skolehelsetjenesten i de videregående skoler gjennom et samarbeid med kommunene og bevilger derfor 10 millioner årlig. Fylkestinget har siden 2008 bevilget 10 millioner kroner hvert år til dette. Fylkeskommunen har inngått avtaler med kommunene om kjøp av skolehelsetjeneste.
Elevene uttrykker stor tilfredshet med tilbudet. De fleste skolene synes styrkingen av tilbudet har innfridd forventningene, og mener at skolehelsetilbudet er et viktig supplement til skolens generelle arbeid mot frafall.
av Åse Røisland, fylkestingsrepresentant og Lars Salvesen, gruppeleder Akershus KrF
Den videregående skole er viktig oppholdssted og en arbeidsplass for elevene i viktige ungdomsår hvor også elevenes helse er viktig. Skolehelsetjenesten har en viktig rolle for elevene og de ansatte i skolehelsetjenesten utfører et viktig arbeid og hjelper mange elver i skolehverdagen. Likevel øker utfordringene knyttet til ungdommers helse. Forskningen på feltet viser en økning av psykiske problemer og lidelser blant ungdom, og andelen av ungdommer som dropper ut av videregående skole har med tiden økt i omfang.
For å imøtekomme disse utfordringene ønsker KrF sammen med V, H og Frp å styrke skolehelsetjenesten i de videregående skoler gjennom et samarbeid med kommunene og bevilger derfor 10 millioner årlig. Fylkestinget har siden 2008 bevilget 10 millioner kroner hvert år til dette. Fylkeskommunen har inngått avtaler med kommunene om kjøp av skolehelsetjeneste.
Elevene uttrykker stor tilfredshet med tilbudet. De fleste skolene synes styrkingen av tilbudet har innfridd forventningene, og mener at skolehelsetilbudet er et viktig supplement til skolens generelle arbeid mot frafall.
av Åse Røisland, fylkestingsrepresentant og Lars Salvesen, gruppeleder Akershus KrF
Etiketter:
Akershus,
elver,
helse,
skole,
videregående skole
Abonner på:
Kommentarer (Atom)