God påske!

Jeg ønsker med dette alle lesere av bloggen en god påske! Håper at man får en fin påsketid om det er i byen eller på fjellet.Håper at alle får en fin uke med mye sol og glede.

Vi kommer tilbake med flere innlegg etter den stille uken!

Ha en god høytid!

Narkotikaforbyggende skoleinnsats

Akershus fylkeskommune har et ansvar for å sikre at de videregående skolene i fylket er rusfrie arenaer. Mandag 18 mars vedtok fylkestinget i Akershus å formalisere samarbeidet med politiet, og åpne for bruk av hund i narkotikaforebyggende arbeid i skolen. 

Bakgrunn for denne saken er et enstemmig stortingsvedtak av 10. mai 2012: «Stortinget ber regjeringen presisere overfor politiet at det må innhentes skriftlig samtykke fra elever før det gjennomføres evt. personverninngripende narkotikaaksjoner ved skolene

Ved gjennomføring av forebyggende tiltak med bruk av narkotikahund må det sørges for god informasjon og dialog om at forebyggende besøk skal foregå innenfor reglene som gjelder for dette, og adskilles strengt fra ransaking av elever og deres eiendeler hvor loven krever skjellig grunn til mistanke. Det forutsettes at samme rettsikkerhet gjelder for elever som for alle andre.

Stortinget ber regjeringen sikre at politiet har adgang til å gjennomføre tiltak med bruk av narkotikahund, herunder skoler. Stortinget henstiller til regjerningen å sikre at det etableres flere narkotikaekvipasjer til bruk for politiet.»

Akershus fylkeskommune ønsker derfor å følge opp Stortinget ved å inngå et forpliktende samarbeid med politidistriktene i Akershus med mål om å:

• Tydeliggjøre skolens og politiets holdninger til narkotika

• Øke bevisstheten rundt konsekvensene ved bruk av narkotika

• Bidra til at elevene forstår at bruk alltid er forbundet med risiko.

Flere videregående skoler ønsker at aksjoner av denne typen gjennomføres som en del av holdningsskapende arbeid i skolen, og som forebyggende tiltak i arbeidet for en rusfri skole. Det er et ønske at skolene skal være fri for narkotika og at alle skal føle seg trygge og respektert. Forskrift om ordensreglement i Akershus understreker at skolene skal være rusfrie arenaer.

I Asker og Bærum har det lenge vært et tett samarbeid mellom politiet, kommunen og skolene. Gjennom samarbeidet avdekkes noe narkotikabruk ved skolene, og elevene selv melder til politiet om narkobruk på skolene. Politiet i Asker og Bærum har i flere år gjennomført narkotika-markeringer ved de videregående skolene i regionen.

På enkelte skoler står det i skolereglementet at man må påregne at politiet foretar narkotikamarkering ved skolen i skoletiden. Politiet har understreket at markeringene skal være frivillige, og er ment som forebyggende. Markeringene har blitt gjennomført med narkotikahund på en skånsom måte og med tydelig informasjon i forkant om hva politiet vil foreta seg.

Samarbeid om forskning og innovasjon

Akershus Fylkeskommune vil ha et tettere samarbeid mellom forskningsmiljøene og næringsutvikling i vår region. Målet er økt verdiskaping i næringslivet og en konkurransedyktig region. For å lykkes må vi samarbeide for å utvikle et sterkt og allsidig næringsliv. Campus Ås kan være en slik drivkraft for innovasjon i næringslivet.

Campus Ås består av en rekke ledende forskningsinstitusjoner innenfor landbruk. Ved samlokaliseringen av Norges Veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet på Ås skal det investeres flere milliarder kroner. Det er ledende biologisk forskning innenfor en rekke ulike sektorer: landbruk, havbruk, miljøfysikk, naturforvaltning og matteknologi kan gi innovasjon i form av nye produkter og løsninger fra Campus Ås. Forskningen i Ås-miljøet representerer store utviklingsmuligheter for næringslivet og kan gi grunnlag for nye internasjonale virksomheter.

Akershus fylkeskommune har derfor i samarbeid med Ås kommune og forskningsmiljøene på Campus Ås påbegynt en satsing for å bidra til at en større del av innovasjons- og verdiskapingspotensialet blir utløst. Fylkesutvalget vedtok 4. februar 2013 en tildeling til Ås miljøet på 4,6 millioner for få frem flere ideer med utgangspunkter i forskning som kan bli nye bedrifter med internasjonalt konkurransedyktige produkter. I tillegg tildeler Akershus og Oslo midler til forskning til miljøet på Ås. I 2012 ble det tildelt kr 15 millioner over tre år til forskningsmiljøet på Ås gjennom regionalt forskningsfond for Oslo og Akershus.

Denne satsingen skal bidra til at det kan skapes flere bedrifter som kan hevde seg på det internasjonale markedet med utgangspunkt i forskningen på Ås, og at flere bedrifter velger å flytte til Ås, og bli en del av dette kunnskapsmiljøet. Formålet er at bidra til videreutvikling av miljøet som en motor for næringsutvikling i Follo.

Midtrekkverk på fylkesveger

Trafikksikkerhet er en svært viktig del av samferdselspolitikken. De fleste trafikkulykker i Akershus skjer på fylkesvegene. Den dominerende ulykkestypen for drepte og hardt skadde er møteulykker, deretter utforkjøringsulykker. Tiltak som midtrekkverk er derfor fornuftig og har god effekt for å nå målet om 0 drepte i vegtrafikken i Akershus.

Forskning viser at mulighetene for å overleve en frontkollisjon øker vesentlig i hastigheter under 70 km/t. På bestilling fra Akershus fylkeskommune er det derfor blitt laget rapporten "Mulighetsstudie - Midtrekkverk og forsterket midtmerking på fylkesveger i Akershus" av Trafikkseksjonen i vegavdeling Akershus, Statens vegvesen. Den tar for seg fylkesveger som kan være aktuelle for midtrekkverk og forsterket midtmerking.

Utvelgelseskriteriet er at vegen har stor trafikk og dermed stor risiko for møteulykker og utforkjøringsulykker. På veger med mer enn 6000 kjøretøy i døgnet og fartsgrense over 70 km/t er det ønskelig med midtrekkverk for å unngå møteulykker. Med midtrekkverk blir det også færre utforkjøringsulykker. Dessverre er det ingen fylkesveger i Akershus, der en kan bygge midtrekkverk uten å utvide vegen i bredden. Det vil derfor være store kostnader knyttet til å bygge midtrekkverk på fylkesveger. Akershus har 52,5 km med fylkesveg med mer enn 6000 kjøretøy i døgnet. Det vil koste nærmere en milliard kroner, dersom det skal bygges midtrekkverk. Enda mer, dersom en samtidig skal gi gående og syklende et eget tilbud.

Et alternativ til å bygge midtrekkverk er å forsterke midtmerkingen, det vil si å merke opp ekstra bred gul stripe og legge inn profilering. Det gir ingen fysisk hindring mot møteulykker, men bidrar til lavere risiko. Det er heller ingen av de aktuelle vegene som uten videre har tilstrekkelig vegbredde til. Det er da lagt til grunn et breddebehov for forsterket midtmerking på 8,5 m fra skulderkant til skulderkant og 10,5 m for å anlegge fysisk midtdeler. Selv bred forsterket midtmerking vil ved dette breddekravet som regel kreve en utvidelse på 1 – 1,5 m på de fleste strekninger, der dette kunne være et aktuelt tiltak. Slike mindre utvidelser kan fort bli nesten like kostbare som noe ekstra bredde, på grunn av nødvendig omlegging av vegens drenering, nærhet til konstruksjoner med mer. Med tanke på kostnadene for forsterket midtmerking er det derfor ofte bedre å utvide noe mer dersom dette gir mulighet for å anlegge fysisk midtdeler med en gang.

På de 21 undersøkte strekningene har det i perioden 2007-2011 inntruffet 54 utforkjøring og møteulykker med i alt 80 skadde personer. Strekningene er på til sammen 52,5 km. Det er gledelig nok kun en dødsulykke, ingen meget alvorlig skadde og 11 alvorlig skadde. De resterende 68 personene er kun lettere skadd. De anslåtte totalkostnadene dersom alle skulle utbedres ligger på kroner 935 millioner. Dette utgjør i snitt kroner 17,8 millioner per km veg.

KrF mener at anleggelse av midtrekkverk bør prioriteres, der risikoen for møte- og utforkjøringsulykker er høy og faren for gjentakelser er tilsvarende. Ulykkestettheten varierer mye på de undersøkte strekningene, og det er naturlig å vektlegge dette i prioriteringen slik at velger de viktigste områdene først.

Vi trenger dyktige fagarbeidere

Akershus trenger mange dyktige fagarbeidere og i et moderne arbeidsliv er vi helt avhengig av hverandre. Vi lever av hverandres arbeid og vi lever i et samfunn med enorme teknologiske endringer. Samfunnet har stor bruk for den kompetansen som fagarbeidere og svenner  har tilegnet seg.

Nylig hadde jeg gleden av tale ved utdeling av fag- og svennebrev i Akershus. Vi er et fylke med mange talenter og høy kompetanse. Noen har læretid med 2 år i skole og i 2 år som lærling i en bedrift, mens noen av dere har tatt fagbrev eller svennebrev som praksiskandidat. Det vil si at dere har fått dokumentert allsidig praksis i faget, avlagt teorieksamen og gått opp til fag- eller svenneprøve.

Akershus fylkeskommune har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger i videregående opplæring. Elevenes læring og trivsel har førsteprioritet. En grunnleggende ide er å gi best mulig vilkår for mest mulig læring til alle elever og lærlinger. Vi er stolte over at fler enn  1650 praksiskandidater og lærlinger besto fag- eller svenneprøven i 2012.

Akershus har en lang tradisjon for fagopplæring og vi er fremst når det gjelder å formidle søkere til læreplass. Dette får vi til gjennom et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, opplæringskontorene og yrkesopplæringsnemnda.

Det er mange som har hjulpet dem på veien. Hvert år er det mange ildsjeler som legger ned en stor innsats for å skaffe bransjene dyktige og yrkesstolte kandidater. Det er blant annet lærere på skolene, veiledere og instruktørene i lærebedriftene, opplæringskontorene og ansatte i fylkeskommunen.

I 2012 ble det avlagt hele 1763 fag- og svenneprøver i Akershus og hele 94 % av kandidatene bestod. Dette er svært gode resultater. Stadig flere tar prøven som praksiskandidat. Av 775 som avla prøve som praksiskandidat så er det er ganske fantastisk at blant dere så besto hele 95 % fag eller svenneprøven. Vi viser at vi har mange gode lærebedrifter i Akershus og godt motiverte lærlinger.

Det er en krevende prosess som ligger bak. Det er hardt arbeid, og slik bør det også være. Likevel; gleden og stoltheten – når man omsider lykkes viser at det var verdt innsatsen. Jeg vil derfor gratulere alle dere nye svenner og fagarbeidere med prestasjonene og ønske lykke til videre i deres karriere om det blir som fagarbeider eller at dere går videre og tar høyere utdanning.

Mer fossilfritt drivstoff i Akershus

Utslipp fra transport utgjør hoveddelen av klimautslippene i Akershus og transportandelen har vært voksende i mange år. Derfor har fylkeskommunen prioritert arbeidet med å redusere transportbehovet ved å fremme tettstedsutvikling, øke kollektivtransportandelen, og fra 2003 å fremme bruk av fossilfrie drivstoff.

De siste år har Akershus fylkeskommune bidratt til at Oslo og Akershus har Europas best utbygde ladeinfrastruktur, også for hurtigladning. Det er gitt vesentlige bidrag til realisering av Hydrogenveien i hovedstadsområdet, og vår region er nå internasjonalt ledende også for bruk av hydrogen til transport. Dette åpner mulighet for tidlig innfasing av hydrogenbiler i Norge, men dette vil kreve infrastrukturutbygging før 2020, og betydelig statlig innsats.

Akershus fylkeskommunen har så langt avsatt, etter forslag fra KrF og V, H og Frp ,rundt 80 mill. kroner på tidlig innfasing av elektromobilitet, og det er i ferd med å legge strategi fram til 2025, for utvikling av transport basert på fossilfrie drivstoff. Vi er i god dialog med Transnova i dette arbeidet, men vi savner et tyngre statlig engasjement. Dette vil være nødvendig for å gjennomføre den storstilte endringsoperasjonen som kreves for å stoppe all bruk av fossile energibærere i transportsektoren.

Samferdselsdepartementet har i den anledning bedt om innspill til norske synspunkter om EU-strategi for infrastrukturutbygging av alternative drivstoff .  Akershus fylkeskommune vurderer Europakommisjonens forslag Clean Power for Transport Package for lavutslipps- og fossilfrie drivstoff, som et viktig og nødvendig skritt for å løse utfordringene med utfasing av fossilbaserte drivstoff, og vil høsten 2013 arrangere en internasjonal transportkonferanse med strategien som et viktig tema.

Jeg støtter EU-kommisjonens forslag i ”Clean Power for Transport Package” om at nasjonalstatene må forplikte seg til å videreutvikle dagens infrastruktur for elektrisitet og hydrogen. Det ville være svært uheldig om myndighetene ikke gir tilstrekkelig støtte til videre drift og utvikling av hydrogenstasjonsnettet på Østlandet.

I overskuelig framtid vil være nødvendig å basere seg på infrastruktur for flere drivstoffalternativer; for Akershus vil dette i tillegg til flytende, biobasert drivstoff i hovedsak være infrastruktur for hydrogen, elektrisitet og biometan i kollektivtransport. I hovedstadsområdet vurderer fylkeskommunen følgende satsing som avgjørende:

- Sikring av hydrogenstasjonsdrift og utvikling av infrastruktur for Østlandet for å følge utvikling av hydrogenbilparken.

- Utvikling av hydrogenbilflåter for bedrifter og offentlige virksomheter de neste fem år.

- Videre satsing på regional ladeinfrastruktur med vekt på hurtigladeløsninger og økt satsing på nasjonal ladeinfrastruktur for å øke elbilenes rekkevidde.

- Tilrettelegging for lading av plug-in hybridbiler for å muliggjøre rask innfasing.

Norge bør vektlegge et mål om minst mulig miljøbelastning ved bruk av energikilder til transport, og at størst mulig energieffektivitet etterstrebes. Det vil være en fordel å forplikte nasjonalstatene både for elektrisitet og hydrogen. Dette vil kunne bidra til både økonomisk vekst og ikke minst det vil være bra for miljøet.

Halv InterCity i NTP

Regjeringen har i dag presentert sin plan for InterCity-utbyggingen. Regjeringen lover at dobbeltspor til Hamar, Fredrikstad og Tønsberg skal stå klart i 2023. Samtidig tilkjennegir den en «ambisjon» om å fullføre arbeidet i det ytre triangelet til Halden, Lillehammer og Skien - innen 2030. Dobbeltspor i indre triangel er bra, men ikke nok.

Det er først når dobbeltsporet går helt fra Lillehammer til svenskegrensa at vi kan flytte mer gods fra vei til bane, og det er først med dobbeltspor også mellom Oslo og Skien at Østlandet er knyttet sammen til ett arbeidsmarked.

Jeg tror at full InterCity-utbygging til Halden, Lillehammer, Skien innen 2025 er mulig og mener at dette bør bli en valgkampsak. Bakgrunnen for dette er at InterCity-triangelet er kjernen i en velfungerende jernbane, både for hele Østlandet og for langdistansetogene som binder landsdelene sammen.  Det er bra at vi endelig har fått forståelse for viktigheten av å satse på jernbane på Østlandsområdet, for å hindre kollaps i transportsystemet, dempe presset i boligmarkedet og skape ny næringsutvikling i distriktene.  

Det er derfor positivt med forpliktende plan for første del av utbyggingen, men det som nå blir avgjørende er at vi får like klare forpliktelser for utbyggingen av ytre triangel, som vil strekke seg inn i neste NTP-periode.  I 2012 garanterte samferdselsministeren at det våren 2013 skulle settes en dato for når InterCity-triangelet skulle stå ferdig. Dagens signaler tyder på at man løper fra dette løftet. er ikke konsekvent og forutsigbar. Det er det motsatte norsk jernbane trenger. Det må settes klare tidsfrister for fremtidige prosjekter

Samferdselsminister Arnstad har tidligere sagt at penger ikke er alt innen for samferdsel. Det har hun nok rett i. Togsatsingen i Norge er og har vært for stykkevis og delt. Jernbaneverket sier at utbyggingen kan gjennomføres på 10 år fra utbyggingsvedtak fattes. Det er avgjørende at det settes en klar sluttdato for utbygging av dobbeltspor i hele triangelet. Like viktig er at det sikres forutsigbar finansiering gjennom hele perioden.

Det er også et spørsmål om hvordan et slikt prosjekt skal organiseres. Erfaring viser at skal vi sikre rask og effektiv utbygging må vi organisere oss annerledes enn det tilfellet er for ordinære samferdselsprosjekter. Det kan være at gjennomføring av et så stort og kompleks prosjekt som InterCity bør organiseres som et statlig utbyggingsselskap som får ansvar for hele utbyggingen.

Det har i den senere tid kommet flere togutredninger på løpende bånd. Vi har kunnskap for å bygge framtidas togtilbud, men problemet har vært pengene og politiske prioriteringer. La oss håpe at dette kan løses.