Samarbeid om fylkesveg 33

Nylig hadde jeg gleden av å være med på å etablere "Vegforum Fylkesveg 33 Akershus/Oppland" for den søndre delen av fylkesvei 33. Målet er å sikre helhetlig utbygging av vegen som går gjennom Oppland og Akershus.

Sammen med Oppland har vi tatt initiativ til å etablere et vegforum på tvers av grensene. Målet med vegforumet er at vi i fellesskap mellom Akershus og Oppland skal stå sammen for å få til helhetlig utbygging.  Etter at vegen ble overført fra staten til fylkene i 2010 har vegen fått større politisk oppmerksomhet.

Fylkesveg 33 er under utbygging i Totenvika. Utbyggingen av strekningen Johnsrud – Langsletta på 1, 8 kilometer startet i fjor. Og i juli 2014 markerte Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen siste sprengning i Falkentunnelen. Når denne delstrekningen er ferdig til sommeren, starter utbyggingen videre nordover til Totenvika kirke.

I 2012 fikk Akershus og Oppland i fellesskap utarbeidet en mulighetsstudie for hele veiens lengde fra Bjørgo i Valdres til Minnesund. Oppland er godt i gang, men det er viktig å få en bedre og sikrere veg også på Akerhussiden.

I Akershus er så langt planene klare for utbygging av 1,5 kilometer med tunnel gjennom Byrudberga sør for Feiring. Reguleringsplanen er godkjent av Eidsvoll kommune, staten har bevilget 57 millioner kroner i rassikringsmidler og Akershus fylkeskommune har satt av 125 millioner kroner fordelt på årene 2016 og 2017. Resten er det enighet om å bompengefinansiere.

Vi ønsker å vurdere å få til en utbygging med tunnel også gjennom Skreiberga. Da vil prislappen på Akershus alene komme over 400 millioner kroner. Det vil derfor også vi bli et spørsmål om hvor mye man kan belaste befolkningen med bompenger. Vi vil derfor jobbe for mer statlig finansiering slik at ikke bompengeandelen blir for høy. Det er jo et paradoks at det er fylkene som nå retter opp fortidens synder fra statens side for manglende prioritering og vedlikehold.

Follomesterskap for ungdomsbedrifter

I dag hadde jeg den stor glede å åpne det andre Follomesterskapet for ungdomsbedrifter. Ungdomsbedrift handler om kunnskaper og ferdigheter, om å lære og samarbeide, men også om å bruke kreativitet, om å ha det gøy og om å konkurrere.

Fjorårets arrangement ble en stor suksess. Folloregionen og ikke minst næringslivet i Follo har satt Ungt entreprenørskap høyt på sin dagsorden. Fylkeskommunen er glad for å kunne være en samarbeidspartner og  jeg tror dette arbeidet lover bra for fremtidig nyskaping og vekst i Follo.

Follomesterskapets mål er at Follo skal bli den beste region på Ungdomsbedrifter. Det er et ambisiøst mål, men like fullt mulig. Ikke minst på grunn av det arbeidet som legges ned i Follomesterskapet, og fra næringslivets sterke engasjement. Jeg vil berømme Follo Næringsråd som har tatt initiativet til Follomesterskapet og som også gjennom andre entreprenørskapstiltak hjelper ungdommene til å forberede seg i konkurransen.  Ungdomsbedriftene i Follo har gjennom høsten hatt tilbud om å delta på Kick-off, Grunderidol og har fått hjelp fra mentorer i næringslivet. 

Folloskolene vant i 2013 fylkesmesterskapets hovedpris, nemlig årets Ungdomsbedrift, i konkurranse med 175 andre ungdomsbedrifter i fylket, i tillegg til 9 andre priser. Og ikke minst tok de en sterk 2. pris i Ungdomsbedrifts NM. Til historien hører også at ungdomsbedriften som vant 2. prisen i NM både hadde to mentorer fra næringslivet i Follo,  og fikk hjelp fra næringslivet til å utvikle en prototype.  Også i 2013 er disse tiltakene videreført, slik at flere ungdomsbedrifter har fått produsert flere prototyper her i Follo.  Folloregionen  utmerker seg i Akershus som den eneste regionen hvor alle de videregående skolene har aktivitet innen Ungdomsbedrift.  Nasjonalt ligger Frogn videregående skole på 3. Plass når det gjelder entreprenørskapsaktiviteter totalt. Dette er veldig bra.

I 2013 var det hele 28 000 unge som var engasjert i Ungt Entreprenørskap sine aktiviteter, en økning på 5000 elever fra 2012. Akershus har både flest elever og størst aktivitet blant fylkene, og har de siste to årene vunnet flest priser i NM for ungdomsbedrifter.  I NM i fjor var det Ski bedriften ProSleeve som tok en sterk 2. plass som årets Ungdomsbedrift. I tillegg fikk Akershus 3 førstepriser, 3 andrepriser og 2 tredjepriser.  3 av disse prisene gikk til videregående skoler i Follo. 2 lærere på Mailand vg. fikk også den nasjonale prisen som årets entreprenørskapslærere.

Samarbeidet mellom fylkeskommunen og Ungt Entreprenørskap har bidratt til at flere tusen barn og unge har fått større kjennskap til sitt lokalmiljø og fått lære om bedriftsetableringer. Ungdomsbedrift- konseptet står sterkt i de videregående skolene og Ungdomsbedrift er også foreningens flaggskip. Men for at elevene skal ha maksimal utbytte er samarbeidet både med lokalmiljøet og næringslivet viktig.

I Follo er dette samarbeidet godt utviklet. Follo Næringsråd har sørget for at det har blitt erfaringsutveksling på tvers av generasjoner, bransjer, offentlig og privat sektor. Ikke minst har næringslivet i Follo blitt kjent og synliggjort for ungdommene og skoleverket.

Forskning viser at «Ungdomsbedriftselever vet hvordan de skal sette ideer ut i livet, og at de gjør noe med dem». Disse elevene velger i større grad å satse på grundervirksomhet og søker seg også oftere til jobber med lederansvar.

Follomesterskapet bidrar til at Ungdomsbedriftene i Follo får konkurrere seg imellom. Alle som deltar i konkurransen får konkrete og gode tilbakemeldinger på hva de må forbedre. Dette er viktig for å hevde seg i den videre konkurransen i fylket og nasjonalt. 

Studentrabatt for alle

Fra 1. februar innfører Ruter studentrabatt for alle studenter, ikke bare for de som studerer i Oslo og Akershus.

Besøkende som studerer andre steder i landet og er på besøk i Oslo, samt ungdom fra Akershus og Oslo som studerer i Bergen, Trondheim eller i utlandet og er hjemom på besøk må i dag betalefull pris hos Ruter. Dette i motsetning til de som studerer ved institusjoner i Oslo og Akershus som får 40 prosent studentrabatt på ordinær voksenpris.

Nå utvides denne prosentrabatten imidlertid til å gjelde alle studenter hvis studier kvalifiserer til støtte fra Lånekassen, samme hvor deres studiested er. Akershus KrFs fremmet forslag om dette i budsjettarbeidet nå i høst og fikk raskt støtte fra V, H og Frp til at Ruter bør vurdere dette. Dette fulgte Ruter opp og fra 1. februar i år gis det studentrabatt for alle studenter, ikke bare for de som studerer i Oslo og Akershus.

KrF har lenge ønsket å gjøre noe med dette. Samferdselsdepartementet gir kun støtte til å dekke studentrabatten for studenter i Oslo og Akershus. Ekstra støtte til andre studenter må derfor betales av egen lomme. Det er snakk om større summer enn de andre fylkene i landet siden Ruter står for 60 prosent av det totale kollektivtilbudet i Norge.  Etter at vår nye sone- og billettstruktur endelig er godt på plass var tiden omsider inne.

Dette er en svært god nyhet som vil komme studentene til gode. Dette har vært en urettferdig forskjellsbehandling og vi er glade for at endelig får gjort noe med det. Rabatten gjelder studenter, lærlinger og kandidater som er omfattet av opplæringsloven og er en prosentvis rabatt på voksen pris frem til de fyller 30 år.

Godt nytt år!

Nå er det snart 2014. Et årsskifte gir alltid anledning til refleksjon. Jeg tror jeg leste det i Aftenposten at "evnen til å sette i gang nye begynnelser er menneskets adelsmerke" uttalte filosof Einar Øverenget.

2013 har vært et travelt år, men jeg sitter igjen med mange gode minner. Det er mange flere jeg skulle ha drukket mer kaffe med. Med andre ord mitt nyttårsforsett i 2014 er mer kaffe med venner og kjente.

Jeg ønsker dere alle mine venner et riktig godt nytt år!

Nå er det snart jul

 

 

De beste ønsker til dere alle om en god jul og godt nytt år!

Kulturelt fyrtårn og opplevelsesarena

Eidsvoll Verk har store muligheter som en opplevelsesarena for kunst, kultur, historie og friluftsliv. Dette ikke bare for Eidsvoll og Akershus, men for hele Norge. Det er nesten ingen i Norge som ikke har hørt om Eidsvoll.

Akershus fylkeskommune skal sammen med Eidsvoll kommune og Mathiesen Eidsvold Værk ANS utvikle Eidsvoll Verk til en opplevelsesarena. Dette vedtok Fylkestinget i sitt møte desember og det skal bevilges 750 000 kr årlig i perioden 2014-2017.

Eidsvoll verk er en av fylkeskommunens satsing på kulturelle fyrtårn. Gjennom partnerskapsavtalen skal det opprettes et prosjektbasert driftsselskap som skal utvikle og drive Mago B og Traktorstallen. Selskapet skal også utvikle reiselivsdestinasjonen, initiere aktiviteter og samordne tilbudene på Eidsvoll verk.

Prosjektet evalueres etter 4 år med den hensikt å avklare hvorvidt prosjektet har de forutsetninger som er nødvendige for å videreføre en permanent drift. Det er derfor viktig at både folk og aktører kjenner sin besøkelsestid.  

Opplevelsesarenaen Eidsvoll verk kan også få en internasjonal dimensjon ved å sette kunst og kultur inn i en sammenheng der det er fokus på menneskerettigheter, demokrati og ytringsfrihet. Verdiene er sentrale ved feiringen av Grunnlovsjubileet og blir videreført gjennom satsingen i partnerskapsavtalen.

Forventningene til det som skal skje på Eidsvoll Verk fram mot og etter grunnlovsjubileet vil kunne mobilisere mye folk og få stor oppmerksomhet. Utviklingen av Eidsvoll verk som opplevelsesarena og kulturelt fyrtårn kan derfor få stor betydning for kulturlivet og næringslivet lokalt.

Gjennom gode planer og godt arbeid kan Eidsvoll Verk sammen Eidsvollsbygningen fungere som kulturelt fyrtårn også etter denne prøveperioden.

 

Elevene som forsvinner

For å redusere frafallet i videregående opplæring kreves helhetlig og systematisk arbeid. Fullført videregående opplæring er avgjørende for å få til en vellykket inngang og senere karriere i arbeidslivet. Bestått videregående opplæring har også stor betydning for en aktiv deltakelse i samfunnslivet.

KrF ønsker at den videregående opplæringen skal være preget av kvalitet og tilpassing og at undervisningen må gis av kvalifiserte lærere som kan støtte og motivere elevene. I Norge er det relativt mange unge som begynner på videregående opplæring som ikke fullfører. I gjennomsnitt fullfører 70 prosent av elevene i videregående opplæring på normert tid i OECD-landene, tilsvarende tall for Norge er 57 prosent. Etter to år øker gjennomføringsgraden til 85 prosent i gjennomsnitt for OECD og til 72 prosent i Norge. De norske tallene blir relativt sett enda bedre når også voksne som fullfører videregående opplæring trekkes inn i sammenlikningen.

Vi vet mye om hvem som ikke fullfører: Frafallet er klart størst innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Nesten tre av ti elever som starter på videregående kurs innenfor yrkesfag slutter underveis i utdanningsløpet. Det er også store forskjeller i frafall mellom ulike program i yrkesfagene. Jenter fullfører i større grad enn gutter, og majoritetsungdom klarer seg bedre enn minoritetsungdom.

Personer som ikke har fullført videregående har gjennomsnittlig lavere inntekt, høyere arbeidsledighet og benytter seg oftere av offentlige stønader og trygd enn de som har fullført. Senter for økonomisk forskning har beregnet at samfunnet vil spare mellom 5,4 og 8,8 milliarder kroner årlig hvis andelen som fullfører økes fra 70 til 80 prosent.

Det finnes ingen revolusjonerende enkelttiltak for å forhindre frafall. Langt viktigere er fokusering og bevisstgjøring, og ikke minst helhet og systematikk. Drop-out-problematikken må først og fremst forebygges på grunnskolenivå, blant annet ved å sikre basisferdigheter i de viktigste fagene.

Relevans og motivasjon er nøkkelfaktorer for å oppnå gode resultater og for å unngå at elever dropper ut av skolen. Vi har derfor forslag om mer praktisk, relevant og yrkesrettet tilnærming i teoretiske fag som matematikk, norsk og engelsk. Det utredes hvordan eksamen i de teoretiske fagene kan tilpasses den yrkesrettede opplæringen.

Det er viktig at det legges vekt på å ta vare på hele mennesket, også det psykososiale, som er viktig for trivsel på skolen. Vi har derfor styrket skolehelsetjenesten på videregående med 10 millioner årlig. Dette kan også gjøres ved å ansette flere miljøarbeidere som kan hjelpe elever som ikke finner seg til rette i den videregående skolen. I den forbindelse har man i årets budsjettarbeid fremmet forslag om økt tilskuddet til miljøarbeidere med ytterligere 3 millioner kroner årlig. Det vurderes også om en del av disse midlene kan brukes til et mindre forsøk med skolepsykolog. 

For dem som ønsker å lese mer om dette vil jeg anbefale RB som har tatt opp dette: http://www.rb.no/meninger/ledere/article7020136.ece