Fv 33 skal utbedres!

Det har vært en spennende debatt om fv. 33 i Oppland Arbeiderblad. Det tolker jeg som et utrykk for at viktig å utbedre vegen. Siden det sikkert ikke er alle som har samme gleden av å lese samferdselsplaner kan jeg opplyse om at Akershus vil utbedre vegen. På tross av manglende vedlikehold og fokus fra tidligere regjeringer, da denne vegen var statlig, har Akershus satt trykk på dette når vegen ble fylkeskommunal i 2010. Målet er at Stortinget skal behandle dette til høsten.

Fv. 33 mellom Minnesund og Oppland grense er generelt i dårlig forfatning. Vegen er

strekningsvis smal og svingete. Bredden på vegen er stedvis nede mellom 5-6 m, og en del av
strekningen har kun ett felt. Strekningen forbi Byrudberga er vurdert å være mest kritisk. Bratt
terreng, sammen med dårlig drenering, har bidratt til at vegkroppen heller utover mot Mjøsa.
Situasjonen har medført store setninger i vegbanen og dype sprekker i asfaltdekket.

Fylkestinget har vedtatt at utbyggingen av Fv. 33 Byrudberga skal delfinansieres med bompenger. Innkrevingen skjer gjennom en utvidelse av den allerede vedtatte bompengeordningen for Fv. 33 Skreifjella – Totenvika. Det legges til grunn at utbyggingen vil kunne skje i 2017-2019 med ferdigstillelse sent i 2019. Ved åpning av Fv. 33 Byrudberga tunnel, forutsettes det at den gjennomsnittlige taksten i bomstasjonen på fylkesgrensen økes til om lag 43 kroner i 2017-kroner. Aktuelle tiltak på strekningen er planlagt finansiert med fylkesvegmidler, skredsikringsmidler fra staten og bompenger.

Arbeid med reguleringsplan for strekningen ved Byrudberga er ferdig, men dette gjelder ikke Skreikampen.  For Skreikampen foreligger det forprosjekt. Foreløpig anslått kostnad for tunnelen er om lag 170 millioner kroner, men det må gjøres mer planarbeid før den strekningen skal utbedres.

 

Ja til jernbane Gøteborg - Oslo

I 2029 er det hundre år siden jernbanen sto ferdig mellom Oslo og Gøteborg. Nesten 100 år etter er det viktig å få mer gods på bane over grensa og få fortgang i utbygging til dobbeltspor fra Øxnered til Kornsjø. Jeg ønsker mer oppmerksomhet rundt den grensekryssende transporten. Det er mange som tror at arbeidspendling og eksport er størst via Øresund, men det er faktisk via Norge og Svinesund. Dette på tross av en jernbane som ikke er konkurransedyktig.

Jernbaneforbindelsen mellom Oslo og Göteborg har eksistert siden 1879, og har siden åpningen vært benyttet til frakt både av gods og passasjerer. Strekningen var helt opp til vår tid et sentralt ledd i et gjennomgående togtilbud mellom hovedstedene Oslo og København. Dessuten ble det fraktet betydelige godsmengder mellom Sverige og Norge, men også til og fra kontinentet. Selv om det har skjedd forbedringer i jernbanens kapasitet og infrastruktur har dette ikke kunnet forhindre trafikkmessig nedgang i forhold til veitransport de senere år. I særlig grad gjelder dette for grenseoverskridende godstransport på bane, som har falt betydelig.

Godstransport på jernbanen ligger på mange måter brakk. Derfor må vi utvikle dette på nytt. Biltransporten er ekstremt billig, og mye av godset som skal inn i landet har Oslo-området og Alnabru som destinasjon. Da blir det for korte avstander til å konkurrere med lastebilen. Løsningen kan være en kombinasjon av kombitransport, industrigods, transport for skognæringen og å ta del i internasjonale transportstrømmer.

I 2007 ble antall reiser mellom Oslo og Gøteborg anslått til 1,2 – 1,5 millioner på̊ årsbasis. Markedsandeler for de enkelte transportmidler var angitt til 10‐15 % for tog, 10 % for fly, 15‐30 % for buss og 55‐65 % for personbil. I 2015 ble E6 fullført med 4‐felt på̊ hele strekningen. Dette har resultert i flere bussavganger og kortere reisetid både for buss og bil. Personbil bruker 3 timer eller mindre, mens fly Oslo lufthavn ‐ Göteborg Landvetter tar 55 minutter.

Togtilbudet er en ren forlengelse av IC Oslo – Halden, med reisetider på̊ mellom 3:39 ‐ 4:00, og selv om antallet daglige avganger har økt fra 3 til 4 er det ingen ting i forhold til buss. Reise med buss har i dag inntil 23 avganger per døgn i en retning og går på̊ 3:20‐3:40. Det er svært sjelden et at folk velger tog når det ikke er konkurransedyktig.

Det er totalt sett et betydelig antall reiser på̊ strekningen. Toget har allerede i dag et marked for underveisreiser, men for endepunktsreiser mellom Oslo og Göteborg kreves en vesentlig reduksjon i reisetid for å ta større markedsandeler. Vi bør satse videre på toget. Alternativet er enda mer tungtrafikk og privatbiler.

Velkommen til skolestart

I dag er det skolestart for de videregående skolene i Akershus. Vi ønsker 23000 nye og gamle elever vel møtt til et nytt skoleår!

I dag var det ekstra gledelig å ønske alle nye elever på Lillestrøm videregående skole hjertelig velkommen til skolestart og Akershusskolen. Det er starten på tre viktige år, både gjennom skolearbeid og det sosiale. De neste tre årene skal dere få mange nye venner og bekjentskaper. Alle vil komme i en klasse med mange nye ansikter, og kanskje noe kjente. Grip muligheten de første ukene med å bli kjent med hverandre.

 Vær åpen for at andre er forskjellig enn deg selv. Vi har alle ulik bakgrunn, ulikt utseende, og ulike interesser. Ikke la ulikhetene stoppe deg fra å finne en venn for livet. Folk er forskjellige, og man skal behandle alle med like stor respekt.

De neste tre årene vil elevene kjenne at nivået på læringen vil bli høyere. De blir kanskje nødt til å legge ned mer tid i skolearbeidet enn man har gjort tidligere. Se viktigheten i selvdisiplin, og lag gode rutiner for hvordan man jobber med oppgaver og innleveringer. Karakterene dine vil være det viktigste de har, når man skal søke videre utdanning eller jobb.

Det vil dukke opp mange spennende og nye muligheter i årene som kommer. Få muligheten til å stemme, ta førerkort og ikke minst russetid. Det er mange ting i livet som vil rope om oppmerksomheten din. Det er mange valg som man skal ta stilling til. Tenk deg alltid godt om før du tar en avgjørelse.

Akershus fylkeskommune er landets aller største skoleeier på videregående nivå med over 22 000 elever. Vi har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger. Elever og lærlingers kompetanse har førsteprioritet. Det er få saker som engasjerer mer enn skolesaker. Vi tar dine forventninger og drømmer på alvor. Det er viktig at hver enkelt elev føler seg sett. Skolen skal inspirere og motivere fra første dag og vi skal hjelpe hver og en til å strekke seg litt lenger.

Resultatene i Akershusskolen er gode. 85,4 prosent fullførte og besto videregående opplæring i fjor. Det er godt over landsgjennomsnittet. På Lillestrøm videregående skole fullførte og bestod 90 prosent av elevene i fjor – det er veldig bra! En viktig jobb er å få flere elever til å gjennomføre yrkesfag.

Vår oppgave som skoleeier er å gi faglig støtte og gode rammebetingelser for skoleutvikling. Akershus gir gode muligheter og inspirasjon til å jobbe med skole- og undervisningsutvikling, både for dagens og framtidens videregående opplæring.

Jeg ønsker alle elever lykke til og bruk mulighetene!

Felles personnummer i Norden!

Det er viktig å bygge ned grensehindre. Vi har gått foran i Norden, blant annet med passfrihet, men det er fortsatt noe som gjenstår. Det burde kunne innføres et system for felles nordisk personnummer.

Vi trenger stadig oftere personnummer i ulike sammenhenger. Det merker vi når vi flytter over grensene. Skal vi ha jobb, åpne bankkonto eller registrere adresse må vi ha et personnummer i landet vi kommer til. Personnummer er et klassisk eksempel på enkle hindre med besværlige konsekvenser for den enkelte som vil flytte mellom nordiske land. Spørsmålet er hvem som skal bytte og til hva. Norge har fødselsdato pluss fem tall, Sverige har fire siste siffer.

Tildeling av personnummer er først og fremst en praktisk ordning for personidentifisering, ikke et spørsmål om statsborgerskap eller oppholdstillatelse. Alt bør derfor ligge til rette for at vi sammen kan finne frem til en mer smidig og mindre byråkratisk og kostbar ordning enn dagens. Noen lands personnummersystemer må snart byttes ut. Løsningen er å innføre fellesnordiske personnumre.

Hvis man ikke går inn for et felles system for personnummer. Bør man vurdere en felles elektronisk ID og et bedre system for utveksling av det som går inn under nasjonale grunndata (eksempelvis folkeregisteret). E-identifikasjon benyttes allerede, blant annet som legitimasjon i form av kodebrikken til banken og koder som gir adgang til offentlige tjenester.

E-ID kan være en nøkkel til banktjenester, arbeid, studier og handel over grensene, og kan forholdsvis enkelt tilpasses til å gjelde i hele Norden dersom den politiske viljen er tilstede. Et felles system for personidentifikasjon vil kunne være rimeligere både å utvikle og drifte og ikke minst det vil også komme innbyggerne til gode.

 

Smarte planer

I dag hadde jeg gleden av å åpne workshop om "low-carbon logistics planning". Målet er å bidra til bærekraftig transport i storbyregioner gjennom å begrense utslipp og trafikktrengsel.

Oslo og Akershus har felles areal- og transportplan og vi vil se på hvordan man kan utvikle og forbedre transportplanleggingen for alle transportformer, og å tette gapet mellom transport- og arealplanlegging. https://www.interregeurope.eu/smart-mr

For den som vil vite hva man sier på en slik åpning har sjansen nå:

 

"It is nice to welcome you to our wonderful region. We are a fast growing region with several urban areas with regional cities. Eight out of ten live in urban areas in Akershus.

The growth in population and urban areas demand a good strategy for development of the region. In 2014 Oslo and Akershus signed the joint plan for land use and transport planning. We are now working to fulfil the goals of the plan, but as you know changes and development in land use and transport planning takes time.

Akershus and Oslo have recently agreed on a new differentiated payment for vehicles in the tollring. The payment system will both be based on environmental differential tolls and rush hour peaks. Therefore, the tollring will be a restricting measure, not only a financial instrument.

The electric cars is still going free, but in 2019 the electric cars will also pay a moderate toll. However, hydrogen fuel cell cars will still pass the tollring  free.

Our region is in the front to introduce hydrogen fuel cells cars. Akershus County Council has an ambition to make the County an enviromental pioneer. Together with Oslo County we have invested approximately a quarter of the about 400 million Norwegian kroner that have been invested in hydrogen technology in Eastern Norway.

State and regional schemes have given electric and zero-emission vehicles access to the public transportation traffic lane, giving them bypass traffic at far better mobility and free parking and charging.

To reach the goals in our plan, we are dependent on the municipalities, both in their land use plans, and introducing restrictive measures, for example restrictions on parking. The County has developed mobility analysis in cooperation with the municipalities to promote a united understanding of the need for a change towards a greener future.

We are very happy to have interregional cooperation as we do in projects like this. We find that the exchange of experiences is very useful to find good practices to implement in our region.  I hope you will have a productive workshop and a lovely and smart stay!"

 

God sommer!

Nå nærmer det seg omsider sommer. Godt er det. Lyse sommerkvelder er en fin tid. Til høsten braker det løs, da er det stortingsvalg. 

Befolkningen i Akershus fortsetter å vokse mer enn for landet samlet. Vekst er positivt og vitner om en region som er i utvikling. På den annen side gir veksten utfordringer med økt press på arealbruk, økt transportbehov og behov for utbygging av offentlige tjenester. Oslo- og Akershusregionen hadde en befolkningsøkning på ca. 18 200 personer.

Forventet befolknings- og arbeidsplassvekst både i Oslo og Akershus tilsier at det vil være et betydelig økt transportbehov i framtiden. Samtidig skal både veinettet og kollektivtrafikken oppleves trygt og tilgjengelig for alle trafikantgrupper. Målet er at veksten i persontransport skal løses med økt gang-, sykkel- og kollektivandel.

Det er utfordrende å planlegge framtidens transportløsninger. Teknologisk utvikling byr på stadig nye løsninger, og noen utfordringer for den samlede transportavviklingen. Førerløse biler er realisert og nye former for bildeling vokser fram. Det meste av billetter og bestillinger skjer på nettet og via mobilen. Ser man disse trendene i sammenheng kan det dannes et bilde av en framtid der transportløsningene er individuelt tilpasset den enkeltes behov, samtidig som kollektive reisemidler er det foretrukne valget.

Akershus er landets største skoleeier innen videregående opplæring med 22 800 elevplasser.  Fram mot 2030 er det beregnet et behov for ca. 4 800 nye elevplasser. Utbygging av nye skoleanlegg ses i sammenheng med vekst i kommunene, trafikale knutepunkt, by- og tettstedsutvikling og mulighet for samarbeid med kompetansemiljøer som universitetet i Ås og forskningsmiljøene på Fornebu og Kjeller.

Den videregående opplæring skal dekke behovet for økt antall elevplasser, og skal møte framtidens behov for kvalifisert arbeidskraft. Næringsstrukturen har endret seg i regionen, og det stilles stadig større krav om høyere utdanning. Samtidig er det behov for flere med fagbrev, og et stadig mindre behov for ufaglærte. I denne forbindelse er den største utfordringen at for få gjennomfører videregående fagutdanning. I framtidig struktur for skolene, vektlegges en balanse mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsløp, og det må skapes en struktur som er faglig sterk, samtidig som den er fleksibel og endringsdyktig.

Skal Akershus møte denne vesten er det viktig å få til et godt samspill mellom stat, fylke og kommune.

Hilsen til Elevorganisasjonen i Akershus

Tidligere i denne måned hadde jeg gleden av å møte Elevorganisasjonen i Akershus. Her følger min hilsen til dem:

"Akershus fylkeskommune er svært opptatt av ungdommene våre. Fremtiden til det norske samfunn avhenger av den innsatsen dere skal gjøre.

Det er en stor glede å se hvor godt våre ungdommer lykkes. Samtidig er ambisjonene våre enda større. Elevene i Akershus lykkes i dag best i landet, og vi har vedtatt at vi skal strekke oss enda litt lengre, og har satt mål om at vi skal bli best i Norden.

Etter å ha sjekket nettsidene til Elevorganisasjonen ser jeg at vi har noe ambisiøst felles. Og dere som er litt yngre oss er enda mer ambisøse. Jeg ser at dere har et mål om at vi skal ha verdens beste skole – på deres premisser. Dette lover bra for fremtiden. Vi trenger å ha ambisiøse mål som driver oss fremover hvis vi skal kunne bevare og videreutvikle det norske samfunnet.

Det er alltid spennende å være sammen med ungdom. Dere gjør en viktig innsats for fellesskapet og er et viktig talerør både opp mot oss politikere, men også overfor alle de flotte medarbeiderne som står på hver dag for dere i klasserom og administrasjon. Arbeidet deres skjer på mange arenaer, i elevråd, fylkeslag og i sentralleddet.

I tillegg til at dette er svært viktig for utviklingen av Nordens beste – eller skulle jeg tørre å si – verdens beste – skole. Vi trenger deres synspunkter og innspill for å lykkes.

Dessuten har jeg lyst til å si at dere som har valgt å engasjere dere og bruke tid på organsisasjonsarbeid får mange hyggelige effekter selv også. Dere treffer andre ambisøse og forhåpentligvis hyggelige andre unge. Dere får masse erfaring i forhandlinger og å finne løsninger i fellesskap. Dere lærer litt om hva som gir resultater og hva som ikke fungerer like godt. Dette er kompetanse jeg er sikker på at dere vil få stor glede og nytte av videre i livet."