Universell utforming

Akershus fylkeskommune ønsker at flest mulig kan bruke kollektivtransporten og at skolebygg, tannklinikker og andre fylkeskommunale bygg fungerer godt for alle elever, pasienter og ansatte. Enten det gjelder varige eller midlertidige funksjonsnedsettelser, synlige eller usynlige.

Universell utforming handler om å gi alle mennesker mulighet til å bruke tjenester og få den informasjonen de trenger.  Alle, uavhengig av livsfase og funksjonsnivå skal oppleve å være inkludert med mulighet til samfunnsdeltakelse.

Det er ikke slik at universell utforming er en løsning ved siden av, eller en spesialløsning. Ideen med universell utforming er at hovedløsningen er brukervennlig for alle, slik at det ikke er behov for spesialløsninger.  Derfor er universell utforming smart, det gjør det enklere og bedre for alle, uavhengig av livsfase eller funksjonsnivå.

Akershus fylkeskommune bruker store beløp til investeringer og drift hvert eneste år. Vi investerer i skoler og veier og tilbyr en rekke tjenester innen undervisning, samferdsel og kultur. Fylkeskommunen er dessuten en aktiv aktør i utvikling og samarbeid på en rekke områder i hele regionen. Vi legger stor vekt på at krav om god tilgjengelighet og tilrettelegging for alle brukergrupper skal innarbeides i, og ligge til grunn for de tjenester fylkeskommunen gir og har ansvar for.

Akershus fylkeskommune har i 2018 jobbet aktivt med universell utforming. Det er etablert ressurspersoner i de enkelte fagavdelingene, og nettverk bestående av ressurspersonene og representanter fra foretak i nær tilknytning til fylkeskommunen.

Det jobbes på flere fagområder, som for eksempel innen kultur, frivillighet og folkehelse. Blant annet var representanter fra 12 kommuner, fylkesmannen og Akershus fylkeskommune nylig på studietur til Telemark for å se på universell utforming av sentrumsnære turveier. Og i samarbeid med kommunene er det i sommer gjort en kartlegging av tilgjengelighet for syns- og bevegelseshemmede på 7 mil med turveier i Akershus.

Avslutning av oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn

Det har vært avdekket uverdige forhold i form av overgrep og omsorgssvikt overfor barn som har hatt sin oppvekst på barnehjem, spesialskoler og ungdomshjem i Norge.  

Et nasjonalt kartleggingsutvalg (Befringutvalget) dokumenterte at det gjennom mange tiår hadde vært kritikkverdige forhold i barnevernsinstitusjoner og spesialskoler. Det ble dokumentert svikt i alle ledd som skulle sørge for at barn og ungdom fikk en trygg oppvekst. På dette grunnlag vedtok Akershus fylkesting i 2011 å opprette en fylkeskommunal oppreisningsordning for personer som har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep mens de var plassert av det kommunale barnevernet i Akershus i perioden 01.01.1980 til 31.12.2003.

Akershus fylkeskommune og de fire samarbeidskommunene Asker, Bærum, Ski og Oppegård ønsket med oppreisningsordningen å ta et moralsk ansvar for å gi en uforbeholden unnskyldning til personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt mens de var plassert av barnevernet. Oppreisningsutvalget har gjennom behandlingen av søknadene erfart at det har skjedd alvorlige overgrep og omsorgssvikt i hele den perioden oppreisningsordningen gjaldt for. For svært mange har den vanskelige oppveksten fått sosiale og helsemessige konsekvenser senere i livet.

Oppreisningsutvalget har behandlet søknadene fortløpende, og alle sakene er nå behandlet. 126 personer er tilkjent oppreisning. Av disse har 55 personer fått oppreisning på grunnlag av seksuelle overgrep, grov psykisk eller fysisk vold eller gjentatte overgrep, mens 29 personer har fått oppreisning for andre overgrep. 42 personer er tilkjent oppreisning på grunn av omsorgssvikt. Det er tilkjent oppreisningsbeløp på i alt kr 48 935 000. Fylkeskommunen har dekket om lag 2/3 av dette beløpet, mens om lag 1/3 er dekket av de fire tilsluttede kommunene.

Mange søkere har gitt uttrykk for at det å få en oppreisning oppleves som en anerkjennelse av en vanskelig barndom og senere voksenliv, og at det offentlige med dette tar et ansvar for urett som har skjedd. Flere har gitt uttrykk for at det å bli trodd og få en unnskyldning fra det offentlige er viktigere enn pengebeløpet de har mottatt. Samtidig har flere av dem som har fått avslag, gitt uttrykk for at de har opplevd det som svært urimelig, og at de føler seg urettferdig behandlet igjen.

Det har skjedd store forandringer og forbedringer innenfor barnevernet de siste tiårene både med hensyn til kompetanse og ressurser for øvrig. Erfaringen viser at barn under barnevernets ansvar likevel kan bli utsatt for overgrep eller andre kritikkverdige forhold. Vi vil derfor understreke betydningen av at det også i fremtiden vises årvåkenhet med hensyn til systemsvikt, kompetanse og holdninger hos de som settes til å ha ansvar for barnevernsbarn.

Tilsynsapparatet har en viktig rolle i å avdekke kritikkverdige forhold og å bidra til en positiv utvikling både for det enkelte barn og barnevernstiltakene generelt. Vi håper at erfaringene fra oppreisningsordningen i Akershus kan bidra til en videre positiv utvikling av barnevernet.

http://www.akershus.no/nyheter/?article_id=206252

Billigere å reise kollektivt for barn og unge

Nå blir det billigere å reise kollektivt for barn og unge!  Akershus fylkesting foreslår nå sammen med Oslo kommune at barn kan reise gratis fram til de er seks år, og barnebilletten varer til man er 18 år. Det skal være enkelt og billig å reise kollektivt og KrF vil særlig prioritere barn og unge. Endringen vil tre i kraft rundt januar/februar 2019.

Det er gledelig med en bred politisk oppslutning om at vi skal prioritere lavere priser til barn og unge.  Bedre kollektivtilbud og lave priser har medført at antall kollektivreiser i Oslo og Akershus har økt med over femti prosent de siste ti åra. Dette ønsker vi at skal fortsette.

Med dette forslaget kan ungdom kan reise med barnebillett til man er 18 år på enkeltbilletter, mens tidligere ble man «voksen» når man ble 16 år. Ungdom mellom 16 og 19 kan i dag kjøpe billett med ungdomsrabatt på 7-dagers billett og 30-dagersbillett. Når barnebilletten, som gjelder alle billettslag, nå utvides til 18 år dekker det en stor del av gruppa som i dag kjøper ungdomskort. De vil nå også kunne kjøpe enkeltbilletter til halv pris, der de i dag kun får rabatt på periodebillett.

Elever i videregående skole som bor mer enn 6 km fra skolen har rett til fri skoleskyss. De får da et skoleskysskort, men dette varer bare til klokken 16 og kan derfor ikke brukes til reise til fritidsaktiviteter på kvelden eller i helgene. Mange ungdommer kjøper derfor ungdomskort i tillegg. Dette er unødvendig, og vi har gjennom de siste årene fått flere saker og utredninger på hvordan man kan finne en løsning på dette. Vi har tidligere foreslått at ungdom kunne få kjøpe en tilleggsbillett til skolekortet, og fylkeskommunen har blant annet utredet om det kunne være en mulig løsning at ungdom med rett til skoleskyss kan velge mellom gratis skolekoret eller et billigere ungdomskort.

Dette har vi dessverre ikke funnet noen god løsning på, men dette blir en av de tingene KrF ønsker å se på når det det skal lages nytt takst- og sonesystem for kollektivtrafikken i den nye Viken, det vil si Akershus, Buskerud og Østfold. Akershus Fylkesting har også anmodet fellesnemnda for Viken om å særlig vurdere lave priser for ungdom sett i sammenheng med ordning for skoleskyss når nytt takst- og sonesystem for kollektivtrafikken skal utformes.

Velkommen til Akershusskolen!

Jeg ønsker alle elever i den videregående skolen hjertelig velkommen til skolestart. Dette er viktige år, både gjennom skolearbeid og det sosiale for dere alle. Og spesielt til dere som er nye: De neste tre årene skal dere få mange nye venner og bekjentskaper. Alle vil komme i en klasse med mange nye ansikter, og kanskje noe kjente. Grip muligheten de første ukene med å bli kjent med hverandre.

Akershus fylkeskommune er landets aller største skoleeier på videregående nivå med over 22 000 elever. Vi har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger. Elever og lærlingers kompetanse har førsteprioritet. Resultatene i Akershusskolen er gode, og blant de beste i landet. 86,5 prosent fullførte og besto videregående opplæring i fjor.

Vår oppgave som skoleeier er å gi faglig støtte og gode rammebetingelser for skoleutvikling og undervisningsutvikling, både for dagens og framtidens videregående opplæring. Vi ønsker å ta elevene forventninger og drømmer på alvor. Det er viktig at hver enkelt elev føler seg sett. Skolen skal inspirere og motivere fra første dag og vi skal hjelpe hver og en til å strekke seg litt lenger. For å få gode resultater kreves det innsats av oss som skoleeier, av skolen, men også av deg som elev.

De neste årene vil man kjenne at nivået på læringen vil bli høyere. Elever blir kanskje nødt til å legge ned mer tid i skolearbeidet enn du har gjort tidligere. Se viktigheten i selvdisiplin, og lag gode rutiner for hvordan du jobber med oppgaver og innleveringer. Kompetansen du får ved å være til sted på skolen, sammen med karakterene dine, vil være det viktigste du har når du skal søke videre utdanning eller jobb.

Det vil dukke opp mange spennende og nye muligheter i årene som kommer. Få muligheten til å stemme, ta førerkort og russetid. Det er mange ting i livet som vil rope om oppmerksomheten din. Det er mange valg som man skal ta stilling til. Hvis du bruker litt tid på å tenke og gjøre gode valg, slipper du å bruke mye tid på ting som er nytteløst. Tiden dere får på videregående skole gir dere grunnlaget for et yrke, få en jobb eller videre studier. Her får dere «trene» på et framtidig yrke eller videre studier. Så bruk tiden din godt, og la dette være starten på noe flott for fremtiden.

Vi er alle viktige bidragsytere for å skape et godt miljø på skolen – for god læring og trivsel for alle. Vi lærer best sammen med andre, - og når vi er aktive og engasjert i det vi holder på med. Så vær til stede på skolen, vær aktiv, spør, ta kontakt og bry deg! Jeg ønsker dere alle lykke til og bruk mulighetene!

Når jernbanen krysser grenser

Utbygging av infrastruktur er et virkemiddel for å utvide dagens bo- og arbeidsmarkedsregioner. Strekningen Oslo – Gøteborg er særlig viktig for en helhetlig jernbaneforbindelse til kontinentet, og vil bidra til regional utvikling på tvers av grensen mellom Norge og Sverige.  Vi trenger et tettere samarbeid for å styrke vår konkurransekraft globalt sett.

Vi har ambisiøse klimaplaner om utslippsreduksjon med tidsfrister satt mellom 2020 og 2050, men for å oppnå disse målsettingene kreves det tiltak for å møte den økende trafikkmengden som forventes. Satsing på jernbane er et betydelig klimatiltak. Veitransport er og vil fortsatt være, om ikke noe gjøres, den viktigste bidragsyteren til luftforurensning.

Fraværet at høyhastighets jernbane mellom Norge og Sverige har ført til at jernbanen gradvis har tapt i konkurransen med veitransport, særlig på strekningen Oslo-Gøteborg. Et eksempel på dette er at et godstog i dag bruker dobbelt så lang tid på denne strekningen. En bil ferdes i dag i gjennomsnitt 30 kilometer i timen raskere enn toget. Daglig passerer i gjennomsnitt 2500 lastebiler og 50 000 personer grensen mellom Norge og Sverige langs landeveien.

Det er derfor på tide å få på plass et mer forpliktende og konkret samarbeid mellom Norge og Sverige på nasjonalt nivå. Det trengs en koordinert planlegging og et grensekryssende utredningsarbeid. Det er positivt at jernbanedirektoratet har fått oppdrag å utarbeide en konseptvalgutredning (KVU) om Kongsvingerbanen. Men det må ikke bli en unnskyldning for ikke å opprettholde trykket på strekningen Oslo-Gøteborg. Begge disse strekningene er viktige for grensekryssende jernbane

Jeg er glad for de store jernbaneambisjonene man har nedfelt i Nasjonal transportplan for perioden frem mot 2029. Vi var mange som ble skuffet over at fremdriften er noe redusert i Jernbanedirektoratets handlingsprogram som ble lagt frem i juli. Jeg er likevel glad for at ambisjonen om utbygging av InterCity ligger fast. Og dersom vi skal få gode togforbindelser fra Oslo gjennom Akershus og Østfold mot Sverige og Gøteborg, er utbyggingstrinnene til Fredrikstad, Sarpsborg og Halden nødvendige første skritt.

Jeg savner imidlertid mer forpliktende ambisjoner for en god jernbaneforbindelse mot Gøteborg. I NTP fremgår det at InterCity-utbyggingen skal til Halden skal være ferdigstilt i 2034. Norske og svenske myndigheter bør definere en tidsplan for når en god jernbaneforbindelse Oslo – Gøteborg skal stå ferdig.

Videre forventer jeg at Stortingets flertallsmerknad om en KVU/åtgärdsvalsstudie for grensekryssende gods i samarbeid mellom norske og svenske myndigheter følges opp. Det går i dag svært mange lastebiler daglig over Svinesund og jernbanen er i realiteten ikke et alternativ for mange passasjerer da bussen gjerne er raskere, går oftere og er billigere. Da er det krevende å skulle vente til etter 2034 med tiltak. Det er derfor nødvendig at norske og svenske myndigheter sammen setter seg ned og vurderer hvilke tiltak som på kortere sikt kan gjennomføres for at jernbanen skal bli et mer attraktivt alternativ på strekningen.

Økt grensehandel

Grensehandelen på dagsturer til utlandet, økte med 4 prosent fra 2017 til 2018. Nordmenn handlet for 15,1 milliarder kroner. Dette er 589 millioner kroner mer enn i foregående firekvartalsperiode. Sett fra Akershus er det ingen tvil om at avgiftsøkningen har gjort at en allerede voksende grensehandel skyter ytterligere fart.

For ordens skyld det er ikke negativt at man handler over grensen. Det er med på å bygge ned grenser og er med på å styrke forholdet mellom Sverige og Norge. Når det er for store forskjeller mellom norske og svenske avgifter blir det et problem.  Økt grensehandel med brus og godteri gir mer hamstring og økt konsum, og undergraver arbeidet med å redusere sukkerinntaket.

Å redusere overforbruk av sukker er et viktig helsepolitisk mål. Dessverre er det slik at differensiering av avgiften på alkoholfri drikke ikke vil redusere grensehandelen og hamstringskjøpene, det vil derimot lavere avgift gjøre. Satsen er blitt for høy, og skaper uønsket adferd. Det kan virke tilforlatelig å innrette avgiften slik at den differensieres etter sukkerinnhold, men i Danmark og Finland har ikke dette hatt noen som helst innvirkning på forbruksmønsteret. Vi må ta læring av deres erfaring, og lytte til hva bransjen selv sier om hva som skal til for at arbeidet med sukkerreduksjon skal kunne gjenopptas med full kraft.

Nå tvinges bransjen til å fokusere på volumer ut i markedet, for å sikre lønnsomheten. Uforutsigbarhet og svekket lønnsomhet i norsk produksjon gir rask og til dels irreversibel skade, i form av permitteringer og tapte investeringer. I Akershus berøres faktisk mange hundre arbeidsplasser i produksjon, og tilsvarende i handelen. 

Budsjettavtalens vedtak om å øke avgiftene med hhv 42 og 83% var ikke basert på noen utredning. Nå vet vi mer om konsekvensene, og det forplikter. På samme måte må man ha en kunnskapsbasert tilnærming til effekten av differensiering, jamfør erfaringen fra nære naboland.

Vi trenger at vi tar den fysiske grensehandelen på alvor og aksepterer at den veksten er et problem man må se nærmere på.

 

Landbruksfylke Akershus

Akershus er et av landets viktigste jordbruksfylker. Akershus fylkeskommune er opptatt av bondens ve og vel, og at rammevilkårene skal ligge godt til rette for et bærekraftig landbruk også i framtiden.

Det blir i disse dager utarbeidet en landbruks- og matmelding etter politisk bestilling fra de folkevalgte i Akershus fylkeskommune. Meldingen er et kunnskapsgrunnlag som vil hjelpe oss å fatte veloverveide beslutninger når vi behandler saker som angår trygg mat og dyrkbar mark.

Vi har ansvar for de kommende generasjoner, og når det kommer til akkurat bonden kan vi i Akershus legge vilkårene godt til rette også for fremtidens bonde: vi har tre videregående skoler med naturbrukslinje - som er et fylkeskommunalt ansvar, og vi har også Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) innenfor egne grenser. Vi har bidratt solid i de siste årene for å jobbe fram et innovasjonsmiljø knyttet til universitetet. I tillegg støtter vi opp om arbeidet med rekruttering og kompetanseheving for den voksne bonden – gjennom kursvirksomhet hos Hvam Agroutvikling.

Hvert år leverer Akershus fylkeskommune innspill til jordbruksoppgjøret, og hvert år inviterer vi landbrukets næringsorganisasjoner til å komme med sine innspill. Vi har tradisjon for å være lydhøre for disse innspillene.

Vi er opptatt av den dyrkbare jorden. Regional plan for areal og transport har sterke føringer om fortetting rundt knutepunkter – altså at man bygger ut i allerede utbygde områder, og i minst mulig grad bygger ned dyrkbar mark. Akershus fylkeskommune har et spesielt ansvar for vannområdene, og vi har god dialog med næringen for å finnen konstruktive løsninger rundt avrenning til vassdrag.

Akershus blir sammenslått med Østfold og Buskerud, og skifter navn til Viken i 2020. Landbruket i det nye storfylket blir ikke mindre viktig, og oppgavene til den nye fylkeskommunen knyttet til landbruk blir kan hende mye større.