Elevene som forsvinner

For å redusere frafallet i videregående opplæring kreves helhetlig og systematisk arbeid. Fullført videregående opplæring er avgjørende for å få til en vellykket inngang og senere karriere i arbeidslivet. Bestått videregående opplæring har også stor betydning for en aktiv deltakelse i samfunnslivet.

KrF ønsker at den videregående opplæringen skal være preget av kvalitet og tilpassing og at undervisningen må gis av kvalifiserte lærere som kan støtte og motivere elevene. I Norge er det relativt mange unge som begynner på videregående opplæring som ikke fullfører. I gjennomsnitt fullfører 70 prosent av elevene i videregående opplæring på normert tid i OECD-landene, tilsvarende tall for Norge er 57 prosent. Etter to år øker gjennomføringsgraden til 85 prosent i gjennomsnitt for OECD og til 72 prosent i Norge. De norske tallene blir relativt sett enda bedre når også voksne som fullfører videregående opplæring trekkes inn i sammenlikningen.

Vi vet mye om hvem som ikke fullfører: Frafallet er klart størst innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Nesten tre av ti elever som starter på videregående kurs innenfor yrkesfag slutter underveis i utdanningsløpet. Det er også store forskjeller i frafall mellom ulike program i yrkesfagene. Jenter fullfører i større grad enn gutter, og majoritetsungdom klarer seg bedre enn minoritetsungdom.

Personer som ikke har fullført videregående har gjennomsnittlig lavere inntekt, høyere arbeidsledighet og benytter seg oftere av offentlige stønader og trygd enn de som har fullført. Senter for økonomisk forskning har beregnet at samfunnet vil spare mellom 5,4 og 8,8 milliarder kroner årlig hvis andelen som fullfører økes fra 70 til 80 prosent.

Det finnes ingen revolusjonerende enkelttiltak for å forhindre frafall. Langt viktigere er fokusering og bevisstgjøring, og ikke minst helhet og systematikk. Drop-out-problematikken må først og fremst forebygges på grunnskolenivå, blant annet ved å sikre basisferdigheter i de viktigste fagene.

Relevans og motivasjon er nøkkelfaktorer for å oppnå gode resultater og for å unngå at elever dropper ut av skolen. Vi har derfor forslag om mer praktisk, relevant og yrkesrettet tilnærming i teoretiske fag som matematikk, norsk og engelsk. Det utredes hvordan eksamen i de teoretiske fagene kan tilpasses den yrkesrettede opplæringen.

Det er viktig at det legges vekt på å ta vare på hele mennesket, også det psykososiale, som er viktig for trivsel på skolen. Vi har derfor styrket skolehelsetjenesten på videregående med 10 millioner årlig. Dette kan også gjøres ved å ansette flere miljøarbeidere som kan hjelpe elever som ikke finner seg til rette i den videregående skolen. I den forbindelse har man i årets budsjettarbeid fremmet forslag om økt tilskuddet til miljøarbeidere med ytterligere 3 millioner kroner årlig. Det vurderes også om en del av disse midlene kan brukes til et mindre forsøk med skolepsykolog. 

For dem som ønsker å lese mer om dette vil jeg anbefale RB som har tatt opp dette: http://www.rb.no/meninger/ledere/article7020136.ece