Bedriftsforbundets dag

Nylig hadde jeg gleden av å ønske Bedriftsforbundet til Bedriftsforbundets dag på Eidsvoll. Det er sikkert ikke mange som er klar over at fri næringsetablering var viktig for 200 år siden. Så det er med andre ord ikke et dumt valg å markere nettopp Bedriftsforbundets dag på Eidsvoll.

Norge var i 1813/1814 ruinert økonomisk av krigene fra 1807. Tusener døde av sult og Det var hungersrelaterte sykdommer. Enkelte steder ble kjøpmenn mishandlet i opptøyer og sammenstøt. Gjennomsnittlig levealder 35-40 år. Et Økonomisk system som begunstiget de velhavende. Ikke næringsfrihet. Laugstvang. Staten delte ut monopoler til dem som støttet den og drev selv de store industrianleggene, som f.eks Blaafarveverket og Kongsberg gruver. Bergen var landets største by

Ved inngangen til 1814 var Norge en del av et danskstyrt enevelde. Ett år senere var Norge blitt en egen stat, i en løs union med Sverige, og med Europas mest demokratiske forfatning. Grunnloven i 1814 dannet et viktig grunnlag for den enestående utviklingen Norge har gjennomgått de siste 200 årene: Fra et lutfattig, krigsherjet land i Europas utkant til verdens rikeste (etter Luxembourg). Norge har høyere BNP enn Sverige, selv uten oljen. Praktisk talt null arbeidsløshet. Norge topper også FNs liste over beste land å bo i.

Norge er i dag et høykompetent naturressursland med verdens høyeste inntektsnivå per innbygger. Naturressurser og kompetanse er to hovedfaktorer som er særlig viktige for næringsutvikling og økonomisk velstand. Norge har et konkurransefortrinn gjennom rike natur- og energiressurser. Kompetansen har vi måttet utvikle selv, gjennom erfaring, utdanning forskning og innovasjon. Særlig på forskning og innovasjon har vi et stort potensiale til hevde oss bedre internasjonalt.       

«Den norske modellen» antas gjerne å medvirke til høy produktivitet i norsk arbeidsliv. Betydningen av flate strukturer, gode samarbeidsrelasjoner og effektiv bruk av ansattes kompetanse er godt tilpasset et kunnskapsbasert næringsliv.

Sentralt i Norge står samarbeidet mellom næringsliv, nærings- og arbeidslivsorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner og det offentlige. Næringslivets organisasjoner, som Bedriftsforbundet, har en viktig rolle å spille, og særlig Bedriftsforbundets fokus på småbedriftenes vilkår.

Akershus fylkeskommune arbeider for å nå sine mål i et partnerskap med kommuner, statlig forvaltning, næringsliv, organisasjoner og utdannings- og forskningsinstitusjoner. Vi har som næringspolitisk mål et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Innsatsområder er:

• Innovasjon

• Entreprenørskap

• Internasjonal profilering

Hovedstadsregionen har høyt potensial for verdiskaping. Regionen står sterkt i norsk sammenheng, men internasjonalt kommer regionen relativt dårligere ut. Regionen scorer lavere på internasjonale innovasjonsmålinger enn potensialet tilsier og dårligere enn sammenlignbare storbyregioner i Nord-Europa.

Det er behov for bedre nettverk mellom forskningsmiljøer og bedrifter i regionen. Det er høy etableringsfrekvens i regionen, men svært få har internasjonale ambisjoner. Behovet for risikovillig kapital i tidlig fase er stort i hovedstadsregionen. Regionen mangler «regional kapital» slik andre større byregioner i Norge har.

Fylkeskommunen bruker 4 millioner kroner i året på finansiering av etablererveiledningstjenesten i Akershus. Målet er å bidra til levedyktige etableringer gjennom veiledning og kurs. Dette tilbudet er for enkeltetablerere og småbedrifter.

Akershus fylkeskommune jobber for å oppnå høyest mulig gjennomføringsgrad innen videregående opplæring. Andelen fullført og bestått var på drøyt 82 prosent i 2013. Fylkeskommunen har også fokus på fagopplæring. Overgangen fra skole og ut i lære er en av de største utfordringene for fylkeskommunen.

Bedriftsforbundets næringspolitiske program trekker frem flere av de samme utfordringene og innsatsområdene som gjelder for fylkeskommunen. Det er en styrke at man i Norge i all hovedsak er enige om de store linjene.

Grenseoverskridende samarbeid

Nylig ønsket jeg velkommen til første møte om mulighetene for grenseoverskridende samarbeid i EUs program Interreg Svergie-Norge. 

Vi står nå foran den tredje programperioden hvor Akershus deltar. Akershus har deltatt i Interreg Sverige-Norge siden 2000. I første programperiode begrenset til den delen av Romerike som ligger øst for Glomma og i andre periode fikk vi med hele Romerikeregionen.

De ca. 3 kilometerne med svenskegrense ved Setskog, og som gjør Akershus til et grensefylke, har vært veldig nyttige for oss. Interreg-programmene har gjort oss i stand til styrket innsats i utviklingsprosjekter som har vært viktige for vår region. Og ikke minst: Interreg har åpnet mulighet for samarbeid med nabofylkene i Sverige på en helt annen måte enn ellers ville skjedd. Värmland har mye som gjør regionen til en attraktiv samarbeidspartner: et universitet med høy kompetanse på viktige områder, internasjonalt konkurransedyktige næringsmiljøer og aktive offentlige aktører både på regionalt og lokalt nivå.

I tillegg til å styrke vårt samarbeid mot svenske naboregioner har deltakelsen i Indre Skandinavia også bidratt til mer kontakt og samarbeid mellom Akershus og Hedmark, som også har oppgaven som programsekretariat på norsk side. Samarbeidet mellom Hedmark og Akershus har vært godt i etablering av prosjekter.

I programperioden som vi har bak oss har det vært gjennomført prosjekter med mange ulike temaer innen fornybar energi, informasjonsteknologi, kompetanseutvikling, samferdsel, utdanning og idrett for å nevne noen. Mange av disse prosjektene har gitt et verdifullt bidrag til arbeidet med regional utvikling i vår region.  Det er et paradoks at vi får mer penger til utvikling av vår region fra EU enn fra den norske stat.

Det har vært gjennomført en omfattende prosess for å få plass et nytt program som reflekterer regionens utfordringer. Som vi også har opplevd ved starten av foregående programperioder, har også oppstarten av 2014-20 programmet blitt sterkt forsinket. Første utlysning er bebudet først i februar neste år.

 Det nye programmet er basert på følgende hovedsatsingsområde:

• Smart vekst – økonomi basert på kunnskap og innovasjon

• Bærekraftig vekst – ressurseffektiv, miljøvennlig og konkurransekraftig økonomi

• Vekst for alle – stimulere til høy sysselsetting med sosial og regional utjevning.

Jeg tror at de valgte innsatsområdene for det nye Sverige-Norge programmet er i god overenstemmelse med de prioriterte områdene for utviklingsarbeidet i Akershus og Romerike.  Jeg håper aktørene som er representert på dette møtet vil finne at programmet blir et nyttig verktøy for eget utviklingsarbeid og at vi kan se frem mot mange gode resultatet av dette samarbeidet.

 

Aksepterer ikke en stille omkamp

I dag har vi et tydelig utspill i Aftenposten om at vi ikke aksepterer en stille omkamp om regionnivået. Stortinget har tydelig sagt at de ønsker en regionreform og da må det følges opp.

Fylkesmanen har ansvaret for å kjøre prosessen med kommunereformen, men det  som nå legges fram av planer for prosessen videre på fylkesmannens møter med ledelsen i kommuner og fylkeskommuner gjør sentrumspartiene provosert.

Da Jan Tore Sanner onsdag la sist uke fram sine forventninger til kommunereformen i Oslo og Akershus på fylkesmannens konferanse om kommunereformen var det liten tvil om hva han mente: Vi bør ende opp med 4 kommuner i Akershus. Og får vi det så kan alle disse fire kommunen få "Oslo-modellen" -dvs få overført de oppgavene som i dag ligger hos fylkeskommunen. Regionnivået ble ikke nevt med et ord.

Vi stiller oss undrende til til at regjeringen velger å la fylkesmannsembedet, et ikke folkevalgt organ gjennomføre en demokratisk reform. Det virker som at her skal det slås sammen koste hva det koste vil, uten at det er avklart hvilke oppgaver de i ulike nivåene skal løse. Oppgaver og struktur henger sammen.

Det er også svært overraskende at Sanner i møte med ordførerne og ledelsen i fylkeskommunen velger å snakke ned plansamarbeidet i Oslo og Akershus, og nærmest omtaler det som en trussel mot kommunereformen, i frykt for at det skal bli vellykket. Plansamarbeidet er vårt viktigste verktøy for en helhetlig areal- og transportplanlegging i og rundt hovedstaden, uavhengig av kommunegrensene.

Etter forslag fra Venstre har Stortinget slått fast at vi også i framtida skal ha tre forvaltningsnivåer; Kommune, region og stat. - Vi forventer en god prosess på hvilke oppgaver som skal løses av kommunene, regionnivået og staten. Det er opplagt at det ikke bare skal flyttes oppgaver fra dagens fylkeskommune til de nye kommunene, men også fra staten til de nye regionene og kommunene.

Det departementet og fylkesmannen presenterer nå ser mistenkelig ut som en stille omkamp om regionnivået. Det vil vi ikke akseptere. Det kan godt tenktes at man ender opp med 4 kommuner i Akershus. Men når ministeren både tegner kart på forhånd og fordeler oppgavene på forhold så virker dette mer som en ren skrivebordsøvelse enn at han har respekt for prosessen.

Målet denne forvaltningsreformen er mer ansvar og flere oppgaver til kommunene, nærmere der folk bor. Denne reformen gjelder også staten og statens oppgaver,  ikke bare kommunegrenser. Blir det ikke reell overføring av oppgaver også fra staten til både kommuner og regioner vil denne reformen i realiteten bli en sterkere sentralisering.  Da har regjeringen ført Stortinget bak lyset.

Denne bloggen er skrevet sammen med Solveig Schytz fra Venstre som leder i hovedutvalg for plan, næring og miljø i Akershus Fylkeskommune.

Se også oppslag i dagens Aftenposten.

Etterlengtet oppstart

Nylig var det en etterlengtet oppstart av fagskoleutdanning innfor logistikk og transportfag. Gardermoen-området er et stort nedslagsfelt for logistikk- og transportbedrifter i Norge. Disse bedriftene har lenge savnet et tilbud for oppdatering og oppgradering av sine ansatte samt øke muligheten for å rekruttere og beholde medarbeidere, blant annet for å bli mer konkurransedyktige innen sitt fagfelt. Fagskoleutdanningen er ment å svare på bransjens etterspørsel av kompetanse.

Øvre Romerike Utvikling tok i fjor høst initiativ til et møte med aktuelle bedrifter og organisasjoner samt Akershus fylkeskommune og Fagskolen Innlandet på Gjøvik, med mål å få i gang en høyere utdanning innen logistikk og transport i regionen.

Nå ser vi resultatet av dette samarbeidet. Onsdag 3. september startet første samling for 28 motiverte studenter. Noen nettopp ferdige med fagbrev, andre «gamle» i gamet, men sugne på mer og oppdatert kompetanse. Akershus fylkeskommune står som arrangør, med Fagskolen Innlandet som tilbyder. Samlingene er lokalisert til Jessheim videregående skole, som er stolte over å ha fått nok et studium knyttet til sin portefølje.

Fagskoleutdanning er en tertiærutdanning på lik linje med høyskoler. Det som skiller fagskole fra høyskole, er at det er en praktisk rettet videreutdanning der en knytter teori til praksis, men som hovedsakelig mangler den forskningsbaserte delen en høyskole har. Ved gjennomføring og bestått studium ved Fagskolen Innlandet får du tittelen fagskoleingeniør. Dette er en offentlig godkjent utdanning og kan være en god karrierevei for bl.a. operatører, lagerarbeidere og annen type fagarbeidere innen virksomheter som spedisjon, transport, varehandel, grossisthandel, offentlige virksomheter og eventuelt annen industri.

Denne utdanningen er basert på en etterspørsel fra næringen og utviklet gjennom et samarbeid mellom fagskole, næringen og regionen. Nettopp dette elementet av regional utvikling er fylkeskommunen stolt av å stå bak.